Oppbyggelse

Av Sara Rivai

(NYTT): Den gamle, tyske Schneller-bygningen i Jerusalem, som en gang rommet industri, barnehjem og luthersk kirkesal, skal nå bli til museum for Israels menigheter fra hele verden.

Den tysk-sveitsiske lutherske misjonæren Johann Ludwig Schneller kjøpte i 1855 eiendommen i bydelen Geula i Jerusalem av en arabisk mann fra Lifta. Schneller fikk støtte fra tyske protestanter og drusiske bønder i Libanon. Byggingen pågikk fra rundt 1854 til 1900-tallet. Det store komplekset med et gotisk klokketårn ble brukt som barnehjem for arabiske og jødiske gutter, noen kom fra Syria.

Et stort bygg i Jerusalem

Schneller-bygget var det første i landet som ble bygget med teglstein på 2000 år. Leiren ble tatt fra en vannkilde ved Motza. Arkitekturen er i europeisk stil. Man finner her flate tak som man trenger treverk for å lage. Tre har ikke vært i landet siden mamelukkisk tid. Fra 1300-tallet til 1900-tallet brukte man ikke treverk i bygg. Da korsfarerne kom til landet, fant de ikke tre. Tyskerne førte en del tre og tegl fra Europa til Israel.

Tyskerne som var i landet på Schnellers tid, var ikke direkte sionistiske, men de lot en stor del av bygget bli brukt av landets industri. En tid ble det heist naziflagg i komplekset. Da britene overtok mandatmakten, utviste de tyskerne i landet til andre tyske kolonier fordi de samarbeidet med nazistene. I 1948 tok den israelske staten over stedet. I noen år var det en militærbase.

Nytt liv for Schneller-bygget

Dette bygget er stort og gammelt, men blir ikke revet. Det skal forvandles og renoveres for å bli et museum som heter «Kehillot Israel» som betyr Israels menigheter. Det skal fortelle om jødiske trossamfunn i Israel og fra hele verden over ulike perioder. Det er samme modell som på diasporamuseet i Tel Aviv.

I 2016 var det en konferanse om hva som skal gjøres med Schneller-plassen. Der kom ideen om å renovere den mektige bygningen og gjøre den til et museum og studiesenter. Tyskeren Uwe Gräbe som tilhører Schneller-organisasjonen, var også med på møtet.

–Det er ikke mer noe barnehjem i Israel, og jeg er glad om det kan bli brukt til noe jødisk, akkurat her som det ikke var noen pro-jødisk plass. Dette er mitt ønske.

Han snakket også på hebraisk, noe som gjorde at folk på stedet ble rørt.

Prosjektet koster 50 millioner dollar og vil stå klart 2023–24, kom det frem på en pressetur som ble arrangert av Regjeringens pressekontor (GPO). Talere var direktør Hanan Benayah i Kehillot Yisrael Institute, viseordfører Fleur Hassan-Nahoum i Jerusalem og meddirektør Eddie Jabobs i Berenbaum-Jacobs Associates som har designet Beit Hakehillot. 

Norsk fortelling om sabbaten

Museet over jødiske menigheter tar utgangspunktet i det hebraiske alfabetet når de presenterer jødisk tanker og lære. Bokstaven shin (s) står for sabbat. Bokstavens form er som et sabbatsbord på museet. Det introduseres av en historie fra en norsk journalist som på 1800-tallet  kom til Thessaloniki i Grekenland som var en av Europas travleste havner. Men den var tom.

–Men hvor er alle? Dette skulle være den travleste havnen, sa journalisten.

Tolken bekreftet at det er den travleste havn, men sa at i dag er alle i synagogene. Det er sabbat.    

–Kan du ikke høre sangen?

Den norske journalisten sa at aldri hadde han sett folk gladere enn på sabbatsdagen.

Gamle bygg i Jerusalem

Frem til i dag finnes det flere hus og bygg som ble satt opp av tyskerne, blant annet i Emek Refaim i Jerusalem. Denne bydelen kalles for Moshe Germanit eller den tyske kolonien. Karmels hus Bet Norveiga (Norges hus) ligger ikke langt unna.

Det var flere arkitekter som bygde i Jerusalem. En av de mest kjente er Conrad Schick.

På Schneller-området er det gjort arkeologiske funn som er 2000 år gamle funn, både fra den hellenistiske og romerske perioden. Blant annet er det funnet en vinpresse, mange potteskår og vannsystem.

Fant kirkens alter

I år 2010 ble det oppdaget en trekiste som sto i skrotet i det som en gang var kirkesalen til den lutherske kirken som av soldater var brukt til basketball. Der var det et alter, skrev journalist Nir Hasson i avisen Haaretz i 2010.

Hasson skrev videre at i 1939 utviste britene tyskerne fra Palestina, inkludert prestene. Israels forsvar overtok området i 1948. Tre år senere fikk Det lutherske verdensforbund 48 timer på seg til å fjerne alle saker. Kirkens folk demonterte kirkeklokken, vinduer og orgel, men etterlot seg alteret som var for tungt til å fjernes på så kort varsel. Det ble istedenfor bygget en kiste rundt det. Slik sto alteret i 60 år. Men alteret fra kristent ritualbruk kunne ikke bli stående siden området var øremerket til ultraortodoks bruk. Det ble derfor heist opp, tatt ut av den opprinnelige kirken og ført opp til Augusta Viktoria kirke på Oljeberget.

–Dette var helt klart en lykkelig slutt, sa viseordfører Naomi Tsur i Jerusalem i 2010.

Artikkelen er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

Karmelin@netvision.net.il

(NYTT – FRELSESARMEEN): I 2020 fant Frelsesarmeen 61 savnede personer. Svært mange av sakene Frelsesarmeen blir bedt om å hjelpe til i, gjelder adoptivbarn som ønsker å finne sine biologiske foreldre. Ifølge adoptivloven har alle som har fylt 18 år rett til å få opplysninger fra Statsforvalteren/Bufdir.

– Adoptivbarn har rett til å få innsyn og informasjon om hvem de biologiske foreldrene er. Dette er den første ledetråden vi har, når vi skal lete etter foreldre eller etterkommere. I noen saker opplever vi å finne flere ukjente familiemedlemmer. Det er mye følelser og givende arbeid å finne for eksempel ukjente søsken og bringe familier sammen, forteller Kenneth Juel Stavik ved Frelsesarmeens ettersøkelseskontor.

Ettersøkelseskontoret får også henvendelser fra mennesker som har flyttet mye, og av ulike årsaker har mistet kontakten med familien over tid.

– I tillegg hender det at vi blir kontaktet av advokater i forbindelse med arvesaker, hvor vi hjelper til med å finne ukjente arvinger. Vi opplever også å bli kontaktet av eldre som ønsker å gjenoppta kontakt med noen som betydde mye for dem i ung alder, som en barndomsvenn eller ungdomskjæreste, sier Stavik.

Varsomt og utfordrende arrbeid

I arbeidet legges det vekt på å trå varsomt. Noen av sakene kan være sensitive, og involvere høy grad av dype følelser – på godt og vondt.

– Det er flott når gleden er stor både hos den som søker og hos den som er funnet. Men vi går varsomt frem, fordi vi vet at ikke alle ønsker å bli funnet, og noen ønsker ikke kontakt av ulike personlige årsaker. Dette handler om menneskelige historier og skjebner. Vi lar de vi finner bestemme om de ønsker kontakt med den eller de som søkte etter dem. Men vi opplever at i de fleste tilfeller er dette ønskelig, forteller Juel Stavik.

Frelsesarmeen har flere ettersøkelseskontorer verden over, noe som kan være en fordel i saker hvor det søkes etter personer i utlandet.

– Å finne personer i utlandet er nok de vanskeligste sakene. Personvern står sterkt både i Norge og i utlandet. Vi lærer oss metoder for hvordan bruke informasjon som allerede er offentlig tilgjengelig, og vet hvor vi skal lete. Vi går alltid ut ifra noe håndfast før vi kontakter folk, og dette krever både nøyaktighet og et øye for detaljer, forteller Juel Stavik.

Lange tradisjoner

Siden Frelsesarmeen i Norge begynte med sitt ettersøkelsesarbeid i 1897 har de funnet fram til 58 546 personer. De aller fleste sakene handler om familiegjenforening i en eller annen form.

– Arbeidet vårt slutter når kontakt er opprettet. Det er gledelig å kunne bidra til at mennesker blir gjenforent. Vi får ofte både takk og positive tilbakemeldinger i etterkant. Det setter vi alltid pris på, det varmer å få et lite nyss om at vi kan krysse ut en sak som svært vellykket, smiler Juel Stavik.

Fakta

• Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid har eksistert siden 1897
• Finnes i flere land og har samarbeid med Frelsesarmeens kontorer i over 130 land
• Tar kun oppdrag for personer over 18 år
• Ved søk etter biologisk far må farskapet vært erkjent eller bekreftet ved dom
• Utenfor Skandinavia kan en ikke søke etter fedre hvor foreldrene ikke har levd i et ekteskap
• Tar ikke saker som gjelder bortadopterte barn/søsken eller arv utland
• Har en oppklaringsprosent på rundt 90 proset i saker de tar

Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino avholdes fra den 2. til 28. februar. Årets vinterstevne blir denne gang annerledes enn tidligere på grunn av koronapandemien og smitteverntiltak. Men Norges Samemisjon ønsker likevel å forkynne Guds ord som før. Derfor har de lagt opp til samlinger i offentlige hus for å etterfølge de gjeldende smittevern tiltak, går det frem av Samemisjonens nettside.

Tema for årets vinterstevne er Jesu ord i Johannes 10:14: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg.»

–Har du blitt kjent med Jesus og kjenner Han deg? Husk at Jesus venter på deg, skriver Norges Samemisjon.

Predikanter og tolker under stevnet er Roald Gundersen, Tor Magne Haraldseid, Lars Nessa, Leif Halsos, Odd Eivind Høyvik, Klemet J. O. Hætta, Anders M. Sokki, Nils Borge Teigen, Ole Andreas Meling, Jan Tore Olsen og Even Ydstebø.

---

MØTELISTE FOR VINTERSTEVNET

2.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
3.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
3.2. Kl. 18.00 Mieron grendehus
4.2. Kl. 12.00 Máze kirke
4.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
5.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
5.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
6.2. Kl. 10.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
6.2. Kl. 14.00 Máze kirke
7.2.Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell
7.2.Kl. 11.00 Máze kirkegudstjeneste
7.2.Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino

8.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
9.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
10.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
10.2. Kl. 18.00 Máze kirke
11.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
11.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
12.2. Kl. 12.00 Máze kirke
12.2. Kl. 18.00 Lutherske kirke Kautokeino
13.2. Kl. 12.00 Láhpoluobbal kapell
13.2. Kl. 17.00 Mieron grendehus
14.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirke gudstjeneste
14.2. Kl. 11.00 Šuoššjávri kirke
14.2. Kl. 17.00 Maze kirke

VINTERSTEVNE
i Kautokeino 2.–28.2.2021
18.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
19.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
19.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
20.2. Kl. 12.00 Jotka fjellstue
20.2. Kl. 17.00 Máze kirke
21.2. Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell gudstjeneste
21.2. Kl. 11.00Lutherske kirke Kautokeino
21.2. Kl. 17.00Mieron grendehus

26.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
27.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
27.2. Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino
28.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
28.2. Kl. 11.00 Máze kirke

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Salig er den som leser og de som hører det profetiske ord og tar vare på det som der står skrevet. For tiden er nær.» Åp 1:3

Apostelen var bortvist til øya Patmos. De andre apostlene var døde for flere år siden – som martyrer under den store forfølgelsen av de kristne.

Da hadde Johannes et veldig syn, hvor han fikk se inn i det som skulle skje i fremtiden. Bortrykket i Ånden hørte han en veldig røst som av en basun. Han fikk beskjed om å skrive – under Guds åpenbaring og inspirasjon – det siste som skulle med i Bibelen.

Røsten var Guds, som bruset av vannmasser. Synet var overveldende, en skikkelse med øyne som ildslue og et ansikt som solen når den skinner i all sin kraft steg fram for ham, i hånden hadde Han et skarpt tveegget sverd.

Skikkelsen er Jesus Kristus, det troverdige vitne (1:5). Har du lært Ham å kjenne, som Han som «elsker oss og løste oss fra våre synder med sitt blod»? (1:5). Han skal snart, hastig og uventet, komme med skyene. Alle mennesker skal se Ham. Ikke et eneste menneske på denne jorden kan gjemme seg for Ham på den dagen.

Salig er den som leser Guds ord for å ta vare på det, som hører det med hjertet for å ta det til seg og tro på det!

Vær derfor beredt, dere også! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke tenker. (Mat 24:44)

Artikkelen er hetet fra bladet Lov og Evangelium.

Bladet utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. www.nll.no

Av John Skåland

(KOMMENTAR): I disse dager kappes folk om å fortelle hvor katastrofal presidentperiode som ligger bak oss de siste fire år. Etter at så si samtlige medier i fire jamfulle år har rakket ned på Trump, vist bilder av ham i ufordelaktige øyeblikk, fortsetter de nå, etter valget, å latterliggjøre ham på det groveste. Ikke bare i aviser, jeg har møtt dette på politikammer, i rådhus, i kristne forsamlingshus og overalt i samfunnet. En unison fordømmelse av en mann som oppførte seg litt annerledes enn det vi var vant med. Han vågde til og med å sette journalistene på plass! Det er egentlig rart at han ikke er blitt sykemeldt!

Var han feilfri? Nei, langt ifra. Han var en sjelden utgave av en person som hadde meningers mot, men også fødselskraft til å sette i verk det han ville. Men kanskje han også var en slags menneskelig «bølle» som raljerte som han ville til de fornemmes og andres forferdelse.

Fikk han noe gjort? Før koronapandemien i februar 2020 var den amerikanske økonomien på høygir. Det gikk meget bra i USA. Utenriks fikk han utført utrolige saker som andre presidenter før ham hadde diskutert og jabbet om i tiår. Han bare utførte det: Han tok kontakt med Nord-Korea, han rystet verdensorganisasjoner som etter mange år var blitt noen gedigne byråkratiske pengesluk nesten uten gjennomføringsevne, han tok et helt nødvendig oppgjør med atomavtalen med Iran, han flyttet USAs ambassade til Jerusalem, noe som har adskillig større betydning enn folk flest er klar over. Han fikk inn gode folk i Høyesterett, kuttet støtte til liberale abortklinikker. Han trakk også USA ut av den hykleriske klimaavtalen fra Paris. Og han gjorde mye mer…

USA har fått ny president. Joe Biden. En mann som medier har fremstilt som Gud selv. Bilder av en smilende gammel bestefar, ofte med foldede hender og en fin utstråling. Slik skal en president være.

Også mange kristne i Norge, som har støttet Trump, er nå blitt «omvendt» og slakter Trump. Og man kan skjønne dette når Trump i medier får skylden for det meste som er galt.

Men hvorfor er det så inderlig stille blant de fleste kristne som støtter Biden, når nå den nye presidenten på sin første ordinære arbeidsdag, signerer en presidentordre som gir støtte til de liberale abortklinikker. Dette må altså være noe meget viktig for ham. Vi visste jo at det var dette han stod for, men det betyr tydeligvis ikke så mye nå for tiden, at millioner av barn i mors liv blir myrdet både her i landet, i USA og verden ellers. Og dette er bare begynnelsen på en ny periode i USA og verden. Verdens ledere uttaler seg i medier at nå skal det bli godt – men mon tro om vi ikke går inn i tider hvor synden skal få enda friere spillerom – til forbannelse for menneskene.

Men verden er og blir blind. Man må gjerne ha motsatte meninger om Trump, det er forståelig. Men en våken person burde ha lært seg å skjelne mellom den unisone fordømmelsen av de krefter som er for Gud, for Israel, mot abort fordi Bibelen er mot abort – og de på den andre siden som ser så suppesøte ut, men som i praksis går inn for en politikk som tekkes denne verden.

Jeg tror at denne fire-årige Trump-perioden, sammen med pandemien, er et kraftig varsel til menneskene på denne jorden. Kombinasjonen av disse to burde føre til at man blir rystet opp fra søvnen, og at man har fått en mulighet til også å våkne opp fra den store søvnen som preger de fleste mennesker når det gjelder jødene og landet Israel. Det handler til syvende og sist om omvendelse fra synden og en erkjennelse av at Bibelen hadde rett! Og erkjenner vi dette og setter oss inn i Guds Ord, VET vi at tiden for Jesu komme i lufthimmelen og bortrykkelsen av de troende er meget, meget nær.

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Sommerstid treffer man flyttsamer fra Kautokeino mange steder ved kysten. De har sommerboplasser fra Skaidi, Kvalsund og Hammerfest i nord, til Balsfjord i sør. De har flyttet med reinflokkene mellom vidda og kysten i generasjoner. Dette skapte den naturlige kontakten med Den luthersk-læstadianske gruppen (Lyngenretningen), som hovedsakelig finnes i Nord-Troms og Vest-Finnmark.

I den tiden prost Asbjørn Flokkmann var sokneprest i Lyngen, i tiden 1964 til 1978, var det i mange år samisk-norske kirkehelger på Lyngseidet. Slike stevner var gjerne i siste halvdel av juli. Dit kunne det komme samer fra hele Sápmi. Det hendte at høymessen ble sendt over NRK. Viktor Andersson var fra NRK.

Flokkmann skapte god kontakt mellom de forskjellige samefamilier ved kysten. Han hadde også kontakt med utflyttede reindriftsutøvere både på Saltfjellet, Ballangen og Bardu. På Kvitfors, Bjerkvik og andre steder hadde han samisk-norske gudstjenester. 

Skibotn ble også et samlingspunkt for Lyngenretningen.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(20.01.2021): Det hender enkelte år at Jerusalem får en vinter med snø. I år ble ikke stort annet enn noen haglbyger. De tinte nesten like fort som de kom. Den som var snar med kamera, rakk å forevige de hvite kuler.

Det har vært noen kalde dager med regn og snø på Hermon-fjellet. Det ble antydet frost i nordlige dalsøkk. Men til Jerusalem nådde ikke minusgradene, til tross for vel en uke med kjølige luftstrømmer.

Nedbør er kjærkommet i et tørt land som Israel. Ynet, som er nettstedet til Israels største avis Yediot Aharonot, meldte torsdag 21. januar at Genesaretsjøen steg med over fem centimeter under regnet i Nord-Israel. Det manglet bare 21 centimeter på full vannstand, som er 209,745 meter over havet. 

Jødene er vant til å be om regn. De starter vanligvis med sine bønner om regn etter at løvhyttefesten er over om høsten. Jødefolket vet at de er avhengige av Gud for å få regn til markens grøde. Det var en oppdagelse de gjorde da de reiste fra Egypt til det lovede land Eretz Israel med Moses som leder.

«For det landet du kommer inn i og skal ta i eie, er ikke som landet Egypt, som dere drog ut fra. Der sådde du en utsæd, og så måtte du bruke foten når du vannet jorden – som i en kjøkkenhage. Men det landet dere drar over til og skal innta, er et land med fjell og daler, som drikker vann av himmelens regn. Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.»(5. Mos 11, 8–12)

De lærde forklarer at i Egypt var det bare å bruke foten og lage en lite bekk fra Nilen til kjøkkenhagen. Derfor ble Nilen en avgud for egypterne. I Israel er det himmelens regn som vanner jorden. Da må folk be til Gud om regn, og slik holder de seg nær til Ham.

I Jobs bok fortelles det om hvordan Gud sender regn.

«Han drar vanndråper opp til seg, og av tåken siler regnet ned.»(Job. 36, 27) «Han sier til snøen: Fall til jorden – likeså til skyllregnet, sitt sterke skyllregn.»(Job. 37, 6)

Hagl og snø er også ett av Herrens våpen.

«Har du vært i forrådskamrene for snøen? Har du sett forrådshusene for hagl, det som jeg har oppspart til trengselens tid, til kampens og krigens dag?»(Job 38, 22–23)

Det er en kjent sak at snø og kulde har vært med på å gi seier og tap for flere konger og feltherrer.