• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Oppbyggelse

Hjem til koronafrykt og politisk uro i Bolivia

30. desember 2020 By Redaksjonen

Rebeca Vera reiste fra Bibelskolen på Fossnes til koronafrykt og politisk uro i Bolivia. (Foto: Lov og Evangelium)

Av Ingar Gangås

(MISJONSBREVET): – Jeg lager kaker som jeg selger. Og det går jo ikke så aller verst. Det er Rebeca Vera som svarer slik når Lov og Evangelium spør henne om hvordan det var å komme tilbake til Bolivia etter året ved Bibelskolen på Fossnes.

Hun var elev ved vår- og høstsemesteret i 2019. Hun måtte si opp en stilling i økonomiavdelingen i et større firma da hun bestemte seg for å reise til Norge, og hun var nok ikke helt forberedt på at det kunne bli arbeidsledighet da hun returnerte, selv om hun fryktet at det kunne skje.

Marit og undertegnede var i Sucre da Rebeca returnerte fra bibelskoleåret, før jul i 2019. Hun hadde da hatt en lang flytur fra Torp (Sandefjord) via Amsterdam, Panama, Lima og Santa Cruz (sør i Bolivia) før hun omsider var framme i Sucre, der Lekmannsmisjonen og «Såmannen» har sitt senter for litteraturarbeidet.

Bønnesvar

Med 65 kilo innsjekket flybagasje, pluss to store kolli med håndbagasje, var det en sliten Rebeca som ble gjenforent med sin familie, etter å ha tilbakelagt en reise som tok nesten 40 timer!

Den som er vant til å reise vet at det vanligvis er en fri kvote på inntil 23 kilo innsjekket bagasje og 12 kilo håndbagasje ved slike utenlandsreiser.

– Du skjønner det, forteller Rebeca, det må ha skjedd et under. Jeg ville jo så gjerne ha med meg hjem alt det jeg hadde fått av klær og andre ting mens jeg var i Norge. Men det ble endring på reiseruten rett før jeg skulle dra fra Norge og mye kluss med å bestille ekstra kvote med bagasje. Så jeg hadde ingen annen mulighet enn å betale overvekt da jeg kom til flyplassen.

Reidar Heian var med meg til Torp denne morgenen for å forklare situasjonen og hjelpe meg dersom det skulle oppstå problemer.

– Jeg fikk sjokk da jeg kom til skranken og hørte hvor dyrt det ville bli. Men funksjonæren måtte ringe til Amsterdam først for å kunne ordne det derfra. Han ringte flere ganger. Men der var det ingen som svarte.

Køen av reisende vokste mens jeg ventet spent på utfallet. Etter en god stund sa han plutselig: «Nei, dette har jeg ikke tid til. Du får bare ta det med deg alt sammen uten å betale noe ekstra», og så sjekket han inn alt helt fram til Sucre. – Du må tro jeg var glad da!

Ved matbordet. (Foto Lov og Evangelium)

Stille og tankefull

Det var en tankefull Rebeca som var tilbake hos mor og far, søsken og tantebarn, etter det første og lengste oppholdet hun noensinne hadde hatt hjemmefra.

Hun er blitt så stille, kommenterte hennes mor til oss, et par dager senere. – Før var hun så mye mer livlig og pratsom.

Jeg tenkte med meg selv: Det er umulig å være uberørt. Kontrastene mellom Norge og Bolivia er så store. Naturen er annerledes, skikkene og tradisjonene er veldig ulike, og ikke minst: fattigdommen er så mye, mye større i fjellandet Bolivia enn i Norge.

Hele gatelivet bærer preg av det. Og i Sucre larmer det rundt deg hele tiden. Eksosen kan svi i øynene, spesielt i rushtiden når bussene beveger seg sakte i kø opp de mange bakkene i byen.

Når vinden tar tak, virvles støvet opp, spesielt i utkantene, der asfalten og sementen ikke rekker lenger… Hun kom fra frisk luft på Fossnes, med skog og grønne plener. Med ett var alt forandret og tilbake til det gamle. Jo, det er ikke rart at en kan bli tankefull og innesluttet.

Stillhet og ro

Rebeca dro til bibelskolen for å lære Jesus bedre å kjenne. Arbeidet i hjemlandet hadde krevd henne helt og fullt, med lange dager, nesten aldri fri, og uten noen gang å ha hatt ferie. Stor arbeidsledighet gav arbeidsgiverne frihet til å utnytte situasjonen.

I Norge fikk hun stille stunder som hun aldri før hadde hatt. Selv om det norske språket var et hinder når hun skulle kommunisere med andre, så har hun i ettertid fortalt at hun muligens forsto og fikk med seg mer enn det de andre, og kanskje også lærerne visste og var klar over. Og hun fikk også anledning til å lese i Bibelen og gode bibelkommentarer på sitt eget språk, spansk, ved siden av.

Arbeidsledig

Tilbake i hjemlandet skulle det altså vise seg at det var umulig å få arbeid. Den urolige politiske situasjonen etter presidentvalget rett før hun kom hjem igjen, hadde skapt mye usikkerhet og stor arbeidsledighet.

Verst var all utryggheten med veiblokkeringer og voldelige sammenstøt. Da den forrige presidenten måtte «rømme» fra landet på grunn av valgfusk og beskyldninger om å ha «beskyttet» narkotikahandelen, tilspisset situasjonen seg.

Måltid i Bolivia. (Foto: Lov og Evangelium)

Strenge tiltak

Så kom koronapandemien. Marit og undertegnede rakk å komme oss til Norge bare en liten uke før det meste var nedstengt og det ikke gikk fly lenger.

Våre nasjonale medarbeidere fortalte oss senere at koronapandemien snudde opp ned på alt. Det fra før fattige landet ble hardt rammet, målt i antall døde pr. innbygger, et av de verste i hele verden. Fortsatt er mange i karantene og avstengt fra kontakt med andre.

– De aller fattigste, de som lever av å selge varer på gata, lider mest under alle forbudene og restriksjonene. Og de er også blant dem som først smittes, forteller Rebeca.

Foreldrene flytter fra byen

Foreldrene til Rebeca, Graciela og Joel, hadde akkurat kjøpt seg tomt i utkanten av Sucre by da alle vanskelighetene tårnet seg opp. De har lenge ønsket å få sitt eget husvære. Drømmen er at hele storfamilien kan bo der. Foreløpig er det bare ei tomt med mur rundt, to porter ut mot gata og et lite hjørnerom innenfor.

Nå har foreldrene og den yngste sønnen flyttet dit. Fra den ene jernporten ut mot gata har Graciela åpnet en liten «butikk», der hun selger de mest nødvendige husholdningsartikler. «Butikk» høres nesten for flott ut for oss, vi som tenker norsk. For det er enkle saker. De bor i det samme rommet som huser butikken, og de har ordnet seg sengeplass på en «hems» av tykke planker i bakkant av rommet.

Rebeca er det ikke plass til foreløpig, så nå bor hun hos den eldste søsteren med familie, inntil videre. De er sju personer fra før, men én person ekstra er det alltids husrom for her ute!

Joel er som nevnt tidligere i bladet, ansatt som evangelist og quechuamedarbeider i «Såmannen». Han og kona Graciela har seks barn sammen, i tillegg til ei jente som døde bare tre år gammel. Rebeca er nest yngst. Yngstemann har et veldig sjeldent syndrom, noe de er helt åpne om. Alle er svært glade i ham, ikke minst Rebeca, som fortalte flere ganger under oppholdet i Norge at hun savnet ham mye.

Joel holder for tiden på med en oversettelse av «Den lille husandaktsboken» (Korte dagbetraktelser) fra spansk til quechuaspråket. Og han ønsker å nå ut med evangeliet i dette nye området. Flere av dem som bor her er innflyttere som kommer fra samme landsby som ham selv.

Stor gjestfrihet

Men tilbake til tiden før vi reiste fra Bolivia… Marit og jeg ble da bedt ut til «familietomta» på middag en dag. Rebeca viste vei og fulgte oss fra byen. Vi måtte ta to forskjellige busser. Og da den siste aldri kom, måtte vi til slutt «praye» en drosje de siste kilometerene.

De hadde forberedt oss på at det var veldig provisorisk, uten innlagt vann og strøm. Det var som de hadde sagt, veldig enkelt, og mer som å komme på landet, men hjertevarmen og gjestfriheten var det ingen ting å si på!

– Ved å bo her kan vi spare husleie og heller legge det i byggematerialer, forteller Joel.

– Og butikken kan kanskje spe på økonomien den også, skyter Graciela inn.

Tilflytningsområde
Vi benker oss rundt et plastikkbord som er innkjøpt for anledningen. I det vi tar plass, sier Joel:

– Jeg hadde aldri trodd at det var Rebeca som kom til å gå på bibelskole. Han ser bort på henne, og fortsetter noe tankefull: Hun hadde så bra inntekt sammenlignet med mange andre, og var alltid omgitt av venner. Vi kan ikke legge skjul på at vi var litt engstelige for henne.

Vendt mot henne fortsetter han: – Tenk om du, Rebeca, kunne hjelpe meg med å nå ut til barna her med evangeliet! Og etter et lite opphold kommer det lavmælt:

– Men vi er helt avhengige av deres forbønn i Norge. Kampen her er så hard. Det er ikke lett å være ung i et samfunn som vårt. Vil dere være med å be for oss? Glem ikke å be for min store familie!

I tillegg til sine seks barn har Graciela og Joel fått 11 barnebarn etter hvert, de eldste av dem er allerede universitetsstudenter.

– Det er mye nød, det gjelder også blant mine egne. Ekteskapsproblemer, skilsmisse og samboerskap er en del av hverdagen her ute. Det har også satt sine spor hos oss. Jeg vet egentlig ikke hvor mye de har sett av evangeliet. Alle er med på møter, men det gir jo ingen garanti.

Rebeca er for det meste taus og bare hører på når faren forteller dette. Kanskje tumler tankene omkring hennes nye livssituasjon: Å selge kjeks og kaker som hun nå baker på storesøsterens kjøkken, for å tjene til livets opphold. Det var kanskje ikke det hun så for seg skulle bli situasjonen ved å komme hjem igjen.

Grytene på ovnen. (Foto: Lov og Evangelium)

Telefonsamtaler

Vi har stadig kontakt på telefonen. Joel forteller at han er redd for sløvhet, nå som de ikke kan samles regelmessig til møter slik som før. I denne koronatiden er det så lett å komme på avstand.

– Jeg kjenner det godt på meg selv nå. Da det ble forbudt å samles til møter, gikk det ikke lenge før trangen til å gå å høre minket. Samtidig var det så lett å bli opptatt av alt det jordiske.

Politisk uro
Nødropet der utefra sendes videre til deg som leser dette. Vil du være med og be om at den politiske situasjonen må bli mer stabil framover? Det var som nevnt valg i oktober 2019. Da den sittende presidenten forlot landet, var det mange kristne som var lettet. Presidentens sosialistiske parti hadde riktignok gjort en god del bra for de fattige på landsbygda, nye veier mellom de store byene var blitt bygd og skoler og universitet for indianerbefolkningen reist, men den marxist-leninistiske ideologien skremte mange. Landets økonomi var skakkjørt. Økonomisk utroskap har alltid vært et problem i Bolivia. I tillegg tynget de store utenlandslånene.

Så fulgte en interimsperiode med en kvinnelig president fra høyresiden. Hun bekjente seg som en evangelisk kristen, og noe av det første hun gjorde var blant annet å gjenåpne landet for jøder. Men så kom koronabølgen. Økonomien gikk fra vondt til verre.

Det ble holdt nyvalg i oktober 2020. Til manges overraskelse vant den forrige presidentens parti fram på nytt. Propagandaen om at det ikke var blitt noe bedre i løpet av interimsåret, hadde nådd inn.

Nå er mange spent på hvordan dette vil ende. Vil liberaliseringen bare fortsette, med rett til å leve homofilt, eller rettere sagt: med frihet på de fleste områder til å leve akkurat som en selv vil? Vil det fortsatt være frihet for de kristne? Hva med arbeidsledigheten? Kommer det snart en økonomisk kollaps? Spørsmålene er mange.

Snart Jesu gjenkomst?

Vær med å be om at det fortsatt må være åpent for misjonsarbeid i landet! Fremfor alt trenger vi å be om at oppvåkningen som nå har startet ved «Såmannens» arbeid, gjennom spredning av Roseniuslitteratur og forkynnelse ved evangelistene, må føre til en dyptgripende vekkelse. Måtte også de unge bli berørt, slik at de kan bli satt i brann og bli sjelevinnere.

I følge evangelistene haster det nå med bibelundervisning, så de kristne kan bli rotfestet til å tåle en eventuell forfølgelse. I skrivende stund er de godt i gang med byggingen av møtelokale og et enkelt opplæringssenter i landsbyen Pampa Aceituno utenfor Sucre.

Det er ennå såtid. Men snart kan det være for sent. Det kan skje raskere enn vi tenker…

Noen i familie Vera. (Foto: Lov og Evanngelium)

Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium som utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon (NLL).

Filed Under: Oppbyggelse

De første samisk-norske gudstjenester i Ofoten

30. desember 2020 By Redaksjonen

På bildet, som er tatt i Bjerkvik, er de tilreisende fra Kautokeino. Fra venstre: Inga Vars Hætta, Ellen Susanne Palojärvi Hermansen, Per Anders Turi, Ingvald Mortensen, Berit Turi Mortensen, Alf Isak Keskitalo og Anders Mikkelsen Sokki. Foran fra venstre: Klemet Johansen Hætta og Klemet Hermansen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): For om lag 50 år siden fikk noen av de eldre samisktalende i Ofoten og Sør-Troms oppleve de første samisk-norske gudstjenester i nærområdet. Den gamle norske og den samiske 1920-liturgien er bygget opp på samme måte, og kan forrettes parallelt der det er behov. Slik gjøres det fortsatt i Kautokeino! Nevnte gudstjenester i Ofoten var først og fremst beregnet på tilflyttede reindriftsutøvere fra Finnmark. Den gang hadde fornorskningsprosessen allerede ødelagt morsmålet for de aller fleste fastboende samer i Ofoten-området. 

Jeg kjenner i dag bare to personer i Bjerkvik som har tatt vare på språket hjemmefra. Den yngste av dem, knapt 70 år, hadde samisk som dagligspråk i oppveksten sammen med sin mor og mormor. Da fornorskningsprosessen var på sitt verste, valgte mange foreldre å snakke en dårlig norsk hjemme med sine barn. Det dårlige norske språket preget mange av barna hele livet. Foreldrene snakket mest samisk seg imellom, for at barna ikke skulle forstå. Slik ble det samiske språket «avlivet» utenfor de samiske kjerneområder. På slutten av 1960-tallet og begynnelsen av 70-årene var jeg sommerstid landpostbud i Vassdalen, og fikk der god kontakt med folket. De eldste snakket samisk med mye innblanding av norske ord. Det kunne derfor være lett for norsktalende å få med seg sammenhengen. Litt etter litt gikk restene av samisk språk i graven med de gamle!

Som liten husker jeg en eldre samisktalende kvinne (Elen Andersen 1878–1970) som brukte å besøke oss. Jeg ble fascinert av hennes språk og klesdrakt. Hun gikk i den samekofta (gákti) som nå igjen er i bruk av noen i Ofoten og Sør-Troms og over grensen på svensk side. Hun hadde i yngre år vært gjeter hos min oldefar (1849–1935). 

Prost Asbjørn Flokkmann i Lyngen 1969–1978. (Foto: Olav Berg Lygmo)

Det var prost Asbjørn Flokkmann (1908–1992) i Lyngen som først så det som sin oppgave å besøke utflyttede reindriftsutøvere fra Finnmark, bosatt i Ofoten-området. Også domprost Erik Schytte-Blix (1921–1984) fra Tromsø hadde slike gudstjenestebesøk. Det ble etter hvert holdt gudstjenester i Kjeldebotn, Kvitfors, Bjerkvik og noen andre steder. Flokkmann brukte å si det slik: «Samisk språk er ikke lært over natten!»

Etter en samisk-norsk gudstjeneste i Kvitfors ble de tilreisende fra Kautokeino innbudt på kirkekaffe hos Halgerd og Kåre Lyngmo i Evensmark. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Oppbyggelse

Stengte veier, men veien til Jesus er åpen

30. desember 2020 By Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(OPPBYGGELSE): Stengte veier er ofte noe som møter mennesker. Det var jul på 1970-tallet. Vi hadde bakt pepperkaker med mandel og skulle fra Mehamn til Kjøllefjord for å feire et par juledager hos mine besteforeldre som bodde i øverste etasje på den gamle telegrafen. Men det var litt fokk, og det var nok. Vi kom ikke lenger enn til bommen. Vi måtte ringe rikstelefon til Kjøllefjord og fortelle at veien er stengt.

En av de kanskje best kjente veier som i år var stengt til julehøytiden, var veien mellom Jerusalem og Betlehem. Hvert år har de gamle kirkesamfunn en prosesjon på denne strekningen på julaftens formiddag. I år staset koronapandemien toget. Det var fjernsynsoverføringer av prester som messet på midnattsgudstjenesten, men det var alt. Rart var det. For til Det hellige land strømmer alltid pilegrimer både til jul og påske og resten av året. Men ikke nå. Antallet turister er redusert fra rundt 4,5 millioner turister i 2019 til nærmest null på grunn av koronapandemien.

Kanskje kan denne koronapandemien som herjer verden, føre til at man blir litt mindre opptatt av glitter, julegrana, julebord, julegavene og alt det materielle og rituelle som preger julen for så mange. Kanskje kan nedstengte veier føre til at man stanser opp og tenker på det som er julens budskap, at Guds Sønn ble født av jomfru Maria i Davids stad Betlehem, som forutsagt i Bibelen (Jes. 7, 14; Jes. 9, 6 og Mika 5,1)

Jesusbarnet, som ble svøpt og lagt i en krybbe, kom ned til vår arme jord for å frelse hele mennneskeheten. Han kom for å ta den straff mennesket skulle hatt for sin synd. Den lille bibel i Joh. 3, 16 forklarer hva denne jomfrufødselen betyr: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Dette er julegaven fra Gud. Evig liv og salighet.

Veien til Jesus er ikke stengt, selv om alle veier i hele verden eller i ditt liv skulle være stengt. Man kan bekjenne sine synder for Jesus og be om å få bli Hans barn. Så forlater Han oss syndene og renser oss fra all urettferdighet. «Dersom vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han forlater oss syndene og renser oss fra all urettferdighet.» (1. Joh. 1, 9). Den største julegaven er å få alt i Jesus (Rom. 8, 32). Det er dette som er «Glade jul, Hellige jul». Hører du kallet fra Gud, så la det ikke gå deg forbi. (Hebreerne 3, 7 og 15; Job 33,14)

Fødselsgrotten i Betlehem hvor Jesus ifølge tradisjone ble født. (Foto: Vidar Norberg)

Juletur

I dette koronaens år ble det ikke juletur til Jesu fødeby Betlehem for å lage reportasjer. Heller ikke til Betestadammen i Jerusalem. Det var muligens her ved Vaskervollen at den vantro kong Akas fikk høre Immanuel-profetien om Jesus av Esaias i år 736 f.Kr.: «… Se en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel» (Es. 7, 14). Det er Jesus som ble født i Betlehem.

Men man kan gå opp på Jerusalems høyder, skue over Betlehemsmarkene og tenke på englekorets sang om denne lovede frelseren, slik det står skrevet i juleevangeliet i Lukas 2, 8–14.

«Og det var nogen hyrder der på stedet, som var ute på marken og holdt nattevakt over sin hjord. Og se, en Herrens engel stod for dem, og Herrens herlighet lyste om dem, og de blev meget forferdet. Og engelen sa til dem: Forferdes ikke! for se, jeg forkynner eder en stor glede, som skal vederfares alt folket! Eder er idag en frelser født, som er Kristus, Herren, i Davids stad. Og dette skal I ha til tegn: I skal finne et barn svøpt, liggende i en krybbe. Og straks var det hos engelen en himmelsk hærskare, som lovet Gud og sa: Ære være Gud i det høieste, og fred på jorden, i mennesker Hans velbehag!» 

Og ved Nordkyns bredder kan man synge med Landstad:

«Her ute kulde Er nu og dypen sne, Guds himler fulle Av stjerner dog å se; For oss optendes En deilig nådes sol, Guds åsyn vendes Til Oss fra himlens pol; Når all ting endes, Vi der skal holde jul.»

Artikkelen er fra Menighetsblad Kjøllefjord og Lebesby menigheter.

Veien over hyrdemarkene til Betlehem, Davids stad. (Foto: Vidar Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

JULEKVAD: Gud har Sønnen til oss sendt

29. desember 2020 By Redaksjonen

Julesnø på Geilo og Halligskarvet. (Foto: Jostein Sandsmark)

Gledens budskap atter ringes:
Håpets under har alt hendt!
Trøsten må til alle bringes:
Gud har Sønnen til oss sendt!
Frelseren er kommet nær,
født på jord, tok bolig her.

Himmel-bud forkynner dette:
Frelse, glede, fred på jord.
Villig skal vi det berette,
varselet ved engleord:
Kristus født i Davids stad.
Hyrder så Ham og tilba.

La den tale deg òg lede,
til å bryte opp og gå
troens steg for å tilbede
Ham, og visshet, samfunn få.
Jesus vil den høytid helst,
at du kommer og blir frelst!

Axel Remme

Inngangen til Fødselskirken i Betlehem. (Foto: Vidar Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

Samisk NT – i gammel oversettelse, med nyeste rettskrivning kom i 2016

28. desember 2020 By Redaksjonen

Klemet J.O.Hætta fra Masi, tolk, Torkild Masvie, biskop i Den lutherske kirke i Norge, Oslo, og Anne Margrethe Turi Gaup, Kautokeino. Boken ble benyttet på gudstjeneste i Alta. (Arkivfoto: Olav Bergg Lyngmo)

Av Olav Berg Lyngmo

(KOMMENTAR): Den samiske Bibelen, både GT og NT kom ut første gang i 1895. Ordstillingen kan best sammenlignes med den norske oversettelsen av 1930, eller eldre. Den ble utgitt av Norges Samemisjon, den gang Norsk Finnemisjon.

Denne gamle samiske oversettelsen av Nytestamentet og Salmenes bok med ny rettskrivning fra 2016 ble besørget av folk som har røtter i Kautokeino, og med samisk morsmål. Disse er naturlig nok oppvokst med den gamle oversettelsen. Nyere samiske oversettelser virker fremmed for de fleste gammeltroende i Kautokeino.

Det er et fantastisk dugnadsarbeid som er gjort av frivillige medarbeidere. 
Uten deres bidrag hadde den gamle samiske bibeloversettelsen gått tapt!

På førstesiden i boken står det: Min Hearrámet ja Beastámet Jesus Kristusa Ođđa Testamentá ja Sálmmaid girji (Vår Herre og  [vår] Frelser Jesu Kristi Nye Testamente og Salmenes bok).

Boke er gitt ut på forlaget Sámi biibbal, Guovdageaidnu. ISBN 978-82-998823-0-9

Filed Under: Oppbyggelse

God jul med Finnmarkshilsen

24. desember 2020 By Redaksjonen

Julen feires fordi Jesus ble født i Davids stad Betlehem. Han er verdens frelser. Det gir julefred i heim og sinn over hele verden. Les Axel Remmes julepreken i oppbyggelsesspalten. Bildet er tatt en kald vinterdag på riksvei E45 mellom Heammogieddi og Guhkesluokta. Stedet ligger like ved Kautokeino-elva. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Bilder, Oppbyggelse

JULEPREKEN: Jesus var født i Betlehem – Herren i Davids by

24. desember 2020 By Redaksjonen

Betlehemsmarkene mellom Har Homa i Jerusalem og Beit Sahour i Betlehem.

Av Axel Remme

Matt. 2, 1.  Luk. 2, 11.

(JULEPREKEN): Når det spesielt store fortelles, hører en gjerne om hvor og når det skjedde, hvordan eller for hvem. Budskapet om Jesu Kristi fødsel i verden er presist og tydelig om dette. Og kilden er den aller beste, Bibelen, de profetiske og evangeliske skrifter. For «hele Skriften er innåndet av Gud.» (2.Tim. 3,16.) I beretningene om Jesu fødsel kommer både sted, tidspunkt og tidsvitner tydelig frem.

Jesus var født i Betlehem, beretter Matteus og Lukas. Men Hans fødselssted ble også meddelt ved profeten Mika (5,1). Og tiden var under den romerske okkupasjon av Jødeland, da keiser Augustus hersket, «den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.»

Byen Betlehem som betyr «Brødhus, ligger 7  kilometer sør for Jerusalem, 777 moh., men den ligger 1267 mot Dødehavet. Her var kong Davids barndomshjem, og Betlehem kalles i Bibelen Davids stad.

I tillegg til disse historiske fakta om sted og tidspunkt har vi den himmelske beskjed ved «en Herrens engel» som plutselig «stod hos noen gjetere der på stedet» med dette budskap: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.» De som fikk budskapet når det skjedde, var altså noen hyrder på nattevakt utenfor Betlehem.

Når vi feirer Jesu fødselsfest, er budskapet om hvem Jesus er og hvorfor Han kom, viktigere enn noe annet. Julens evangelium forkynner også dette tydelig. Han som vi minnes, ble født i Betlehem i en stall, er «Messias, Herren», «en frelser». Det var Guds egen forkynnelse da Han ble født. Den ble bekreftet og belyst ved ordene glede, fred og velbehag av en «himmelsk hærskare, som lovpriste Gud» slik: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.»

Vi gjør vel i å tenke grundig på hvem og hva vi minnes i denne høytiden. Det er ikke kun syner og himmellys og englesang. Alt det mektige og skjønne hyrdene opplevde på sin nattevakt utenfor Betlehem. Enda mer minnes vi åpenbaringen om at Guds Messias kom til verden. Guds Sønn, «født av en kvinne». Han kom «i menneskers skikkelse». Ja, det er Hans komme, Hans fødsel på jord vi minnes.

En tradisjon sier at hyrdene på Betlehemsmarkene oppholdt seg sammen med sine sauer i grotter i ly for kulde og kanskje ville dyr. Dette er en grotte som er pusset opp som et minne om betlehemsnatten da Jesus ble født.

Og da skal vi først og fremst være opptatt med hvem Han er. Svaret er gitt oss fra himmelen. Det ble sunget over Betlehemsmarken fødselsnatten: Han «er Kristus (Messias) Herren». Den disippel som er blitt kalt «inderlighetens apostel», og som vel har sett dypest inn i inkarnasjonens under, skrev slik om Jesus i sitt evangelium: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» (Joh.1,1–2 og v.14a)

Den samme apostel skrev også dette om hvem Jesus var i sitt første brev: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – » (1.Joh.1,1–2).

Jesu opphav, Far, kilde, er Gud. Han kommer fra Gud og er Gud. «Ordet var Gud». Han og Faderen, «er ett». Fra sin høye stand, ga Han «avkall på det å være Gud lik», kom «i menneskers liknelse» og «tok en tjeners skikkelse på seg». Han fornedret seg helt til korsets død. Og er «det Guds Lam som bærer verdens synd». Verdens frelser, Kristus, Herren.

Israel, det jødiske folk, Jerusalem og særlig Betlehem, er ord og navn som ikke minst julefeiringen påminner om. De bibelske beretninger om Jesus er historisk knyttet til dette land og folk, og disse byer. Bibelen bærer oss til løfteslandet og Guds eiendomsfolk», ikke minst i julehøytiden.

Underlig at vi så lite er opplært og så lite har latt oss lære å kjenne og elske jødefolket. Det folk som Jesus ættet fra som menneske og kom til verden ved. Og som vi har fått Guds åpenbaring og Hans ord ved. Men hver julehøytid leser vi om og minnes, at Hans menneskelige/jordiske opprinnelse er fra Davids hus og ætt. «Mennesket, Kristus Jesus», født i Betlehem av en jødisk jomfru, Maria. Kristus-troende burde ikke bare holde oppe gode juletradisjoner, men erkjenne sterkere bånd og kjærlighet til dette folk og land, og med stor takknemlighet til Gud for dem!

Englekirken i Betlehem er bygget for å minnes englene som sang da Jesus ble født.

Jesus er den Herre Krist

Den sannhet har vi fast og visst,
at Jesus er den Herre Krist
profeter så vil komme.
Han er Isais rot og skudd,
Guds frelse ifra synd og brudd,
gjør både fri og fromme.

Det finnes intet større stort
enn det som her av Gud er gjort:
seg selv ved Sønnen sendte.
I tjenerskikkelsen Han kom.
Den ene, sanne, rene som
oss rette vei kan vende.

For Han har helt gjort opp vår sak.
Forsoningsverket er lagt bak
og fred med Gud alt ordnet.
Det er kun ett nå handler om,
at det hos deg er plass og rom
som Jesus Kristus fordrer!

Axel Remme

Fødselskirken i Betlehem. (Alle foto: Vidar Norberg)

Filed Under: Oppbyggelse

JUL 2020: På sporet av de vise men

24. desember 2020 By Redaksjonen

Steinene til venstre i bildet, er steiner i Fasael-tårnet som Herodes den store bygde. Det sto igjen etter at romerne ødela byen i år 70. Her kan de vise menn ha vært. Kanskje var det i dette området kong Herodes innkalte dem til hemmelig møte om Jesus.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem): De vise menn fra Østerland kom til Jerusalem og spurte hvor er den jødenes konge som nå er født. Da kong Herodes hørte det, innkalte han de vise menn til et hemmelig møte for å få vite om tiden da stjernen hadde vist seg. Det var den som varslet Jesu fødsel. Herodes ville drepe Jesus.

Matteus starter sitt juleevangelium med de vise menn som kom til Jerusalem. Det var inngangsporten for de vise menn til Betlehem.

I dag er det ingen som vet hvor i Jerusalem de vise menn var da de besøkte Jerusalem for 2000 år siden. Men det finnes fortsatt rester av gamle monumentale byggverk hvor det kan tenkes at de vise menn har vært. Kanskje kom de til et av de tre store tårn som Herodes bygde. Et av dem står fremdeles. Det ligger like innenfor Jaffaporten, nesten rett ovenfor Christ Church og ved Politistasjonen i Gamlebyen.

Caroline Shapiro er direktør for den internasjonale informasjonsavdelingen ved Davids Tårn Museum i Jerusalem. Hun peker på et høyt tårn av store romerske steiner.

–Det er Fasael-tårnet. Dette tårnet kan de vise menn ha sett. Her kan de ha vært.

Herodes den store bygde tre store tårn i Jerusalem. Et tårn het Fasael-tårnet etter hans bror, et annet het Mariamne etter hans kone og et het Hippicus etter hans trofaste venn, skriver Zev Vilnay i sin «Israel Guide».

–Historieskriveren Josefus forteller at Herodes’ palass var bygget ved de tre tårn. Vi er ikke i tvil om at dette er området. Man har ikke funnet fundamentet etter selve palasset, men vegger som må ha vært i et palass, sier Shapiro.

I utgravningene av Kishle mener Shapiro at man finner Herodes’ saler. De skal være en del av utstillingen på Davids Tårn Museum, ved Jaffaporten.

Til venstre går veien inn gjennom Jaffaporten. Like innenfor finner man Fasael-tårnet fra Herodes den stores tid. I det området kan de vise menn ha vært. Murene på bildet ble bygget opp av det ottomanske riket. (Foto: Vidar Norberg)

De vise menn

Romerne ødela Jerusalem i år 70. Murene rundt Jerusalem er bygd opp igjen under det ottomanske imperiet som varte fra 1517 til 1917.

Det er benyttet «små» steiner, som ikke kan sammenlignes med de monumentale «kampesteinene» til Herodes. De har til og med fått hugget inn en liten ramme som vitner om at Herodes den store var en mektig og forfengelig bygningsmann.

Caroline Shapiro går foran på murens høyder og viser vei.

–Det dere ser, er Fasael-tårnet. Steinene er store og har ramme. De vise menn kan ha sett dette tårn. Jesus har nok sett de tre tårn når Han kom senere til Jerusalem, forteller Shapiro.

Fra de høye murene ser man langt ned. Til bunnen. Det er trolig den samme grunnflaten som da de vise menn kom til Jerusalem for å finne den jødenes konge som var født

Mellom disse gamle ottomanske murene ligger restene av Herodes’ badebasseng. Selve bassenget var her da de vise menn kom til Jerusalem.

Et basseng

Herodes bygget også et svømmebasseng i dette området. Det er hugget inn i fjell. Vannuttaket har man også funnet. De brede trappene som førte ned i det luksuriøse bassenget, står der den dag i dag. Men murene rundt er det ottomanerne som har bygget opp igjen. Dette utendørsbassenget var nok også her da de vise menn kom. Om de så det, vet ingen.

Området ved tårnene er 350 meter langt og 150 meter bredt. Der var mange rom og parkanlegg.

–Det var et nok utmerket område for et hemmelig møte. Om jeg var kong Herodes, skulle jeg invitert de vise menn til et hemmelig møte her, sier Nikki Goldstein Strassmann.

Hun er guide og har i sin portefølje denne kristne delen av David Citadel som sin spesialitet. Kristne som kommer til stedet, kan bestille en egen guidet tur i disse områdene og få med seg historien.

  –Venter dere turister hit?

–Ja, vi venter at turistene vil komme. Det er ikke noe bedre sted å komme til. Dette er veien inntil Jerusalem by, sier Caroline Shapiro.

Dette er veggen av Fasael-tårnet (t.h.) som ble bygget av Herodes rundt år 20 f.Kr. Det kan både de vise menn og Jesus ha sett. Veggen øverst er bygget av tyrkernes Suleyman den store i 1537.

En annen vei

Etter møtet med Herodes fortsatte de vise menn mot Betlehem. De vise menn fulgte en stjerne, og de fant huset i Betlehem med Maria og Jesus.

Matteus 2, 11 forteller:

«Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra.»

I en drøm ble de vise menn varslet om at de ikke skulle dra tilbake til Herodes. De tok en annen vei hjem. Det er en annen historie som Bibelen ikke sier noe om.

I de samme områdene som Herodes’ tårn har man funnet Kishle. Noen mener at de eldste murene må ha vært i et palass, muligens Herodes’ palass. Ingen vet om det var her Herodes innbød de vise menn til hemmelig møte for å vite om tiden da stjernen hadde vist seg. (Foto: Oded Antman)

Filed Under: Oppbyggelse

LYNGMOs FOTO-MINNER: Klokken kimer

24. desember 2020 By Redaksjonen

Kirketjener Klemet Johansen Hætta (1915–1998) ringer med kirkeklokken i Láhpoluoppal. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Oppbyggelse

Familieturen til Israel ble stanset av korona

23. desember 2020 By Redaksjonen

I mange år har Karmel hatt familieturer til Israel. I år ble den stanset av koronapandemien.

Av John Skåland

(Julebrev): I 1997 var min kone Reidun på en reiseledertur i Israel. På denne turen ble de presentert et helt nytt hotell i Eilat: Hotell Nova. Min kone opplevde dette hotellet som et godt konsept ikke minst for barnefamilier. Attraktive leiligheter hvor man kunne ordne mat selv, samtidig med muligheter for servering fra hotellet.  Grei beliggenhet i rolig strøk og gode bademuligheter både for små og store.

Samtidig hadde jeg i lengre tid hatt en ide om å starte opp med alternative Israel-turer i forhold til de tradisjonelle rundreise-gruppene. Tanken var å fange opp familier og andre som reiser til Syden for avslapping og litt opplevelser. Hvorfor ikke reise til Israel i stedet for de tradisjonelle sydenreisemålene?

Umiddelbart gikk jeg i gang med å lage et oppsett for turen. I hovedsak gikk det ut på å legge en tur til høstferien i Norge, og bruke fem–seks dager på rundreise, med avslutning på opptil en uke på hotell Nova i Eilat. I Eilat var alle i utgangspunktet fri, men vi har alltid et omfattende sosialt tilbud slik at alle som vil, kan være med på aktiviteter som gruppen har. Dette har vist seg å være spesielt viktig for folk som reiser alene. Et par kvelder hadde vi også samlinger på hotellet. Rundreisen bestod alltid av Jerusalem, men vekslet litt mellom Galilea, Samaria eller andre aktuelle steder. En målsetting var også at turen skulle være så rimelig som mulig slik at også barnefamilier kunne være med. Turen skulle også være tilrettelagt for ikke-kristne, selv om mål og fokus var Bibelens profetiske oppfyllelse i landet Israel.

Menachem Gilboa på Ariel Hotell sammen med Reidun og John Skåland.

Samaria

Derfor var rundtur i Samaria ofte en del av turen, og da overnatting på Hotell Eshel Hashomron i Ariel. Med Motti Isaak som guide i skuddsikker buss ble det mange unike opplevelser.  På en av turene hadde vi militær eskorte til Sebastia, og da var situasjonen så spent at soldatene måtte avfyre sjokkgranat mot pågående arabere. For noen av deltakerne var nok dette en litt skremmende opplevelse.

For mange av deltakerne ble også hotellet i Ariel som et hjem. Den spesielle atmosfæren som Menachem Gilboa og Tuvia Gelbard har etablert der, er helt unik. Å være her midt i det bibelske Israel er en viktig del av turens innhold.

Jerusalem

I Jerusalem er det mulighet til å se de tradisjonelle stedene, men det legges også opp til mye fritid hvor den enkelte kan besøke sine favorittsteder.

Her har vi som oftest besøk av Karmels redaktør Vidar Norberg som holder et foredrag om den aktuelle situasjonen i landet sett fra Sions berg og ut fra Bibelen. Ofte har vi vært hjemme hos ham og kona Heljä og fått den flotteste servering av det gode landet har å tilby. Da er leiligheten fylt til randen slik at både kroker og terrasser er overfylt.

Eilat

På de fleste turene har vi to overnattinger i Tiberias. Forskjellige steder blir besøkt, ofte med en del variasjon fra tur til tur.

Etter en lang busstur fra Tiberias gjennom Jordandalen og via Ein Gedi og et bad i Dødehavet, kommer vi som regel til middag på kvelden i hotell Nova, Eilat. De som har vært med før, føler dette som en herlig avslutning – nesten som å komme hjem.  Avslappende dager i en herlig og stabil varme som ofte ligger mellom 30–40 grader på denne tiden. Det er fridager her, men mange tar turer på kameler, til fjelltopper, til Petra i Jordan, Rødehavet m.m. Jeg tror alle opplever dagene i Eilat som en herlig og avslappende ferie etter rundturen i landet.

Så har det vært viktig at alle som vil, får være med på mer uorganiserte turer. Det kan være at vi avtaler at de som vil, møtes klokken 19 for en byvandring. Dette har vi fått svært gode tilbakemeldinger på – at vi dermed blir et sammensveist turfølge.

I alle disse årene har svært mange vært med på de fleste turene. Ofte blir ikke turene annonsert, fordi de er fullbooket umiddelbart. For det meste har det vært folk fra Sør-Vest-landet, og helst fra kommunene Lund og Sokndal. Mange av oss er blitt venner for livet og har samlinger også ellers i året.

11 turer

Totalt er det blitt 11 Karmel-turer av denne typen. Cirka 600 mennesker har vært med som deltakere. Det er å håpe at pandemien som ryster verden, etter hvert vil stilne av slik at det igjen blir en mulighet å arrangere disse populære familieturene.




–Gode åndelige samlinger

Siv og Rune Steinberg.

Siv og Rune Steinberg fra Hauge i Dalane har vært med mange ganger på familieturen med sin familie. De er selv sju stykker, men har i tillegg hatt med foreldre og søsken. De forteller:

–Første tur var vi bare oss to, men etter hvert som vi fikk barn, var både Samuel (tre år ) og tvillingene Aron og Joel (ett år) med. I 2012 hadde vi også med minstemann Jeremiah som da var to år.

–Turene er svært godt tilrettelagt for alle aldersgrupper, og som en rød tråd er det gode samholdet som oppstår i gruppa umiddelbart. Gode åndelige samlinger, samtaler og alt det Israel har å tilby av bibelhistorie, menneskene, klimaet osv. Ikke minst besøkene hos nybyggerne i Samaria har vært verdifullt.

–Uken i Eilat har vært balsam for enhver viking fra det kalde nord. Varmt, krystallklart badevann, koraller i alle slags farger og dykking/snorkling i Rødehavet har vært en stor opplevelse for oss alle. Turene har vært en stor velsignelse for vår familie, og vi ser tilbake på dem med stor glede og ønsker oss tilbake igjen.




–Fikk kjærlighet til Israel

John Skåland og Thorgny Omdahl i Karmel-bussen.

Annbjørg og Thorgny Omdahl fra Sokndal i Rogaland har vært med på mange av Karmels familieturer sammen med hele storfamilien, barn og barnebarn. Annbjørg forteller:

–Thorgny hadde i flere år ønsket at vi skulle reise til Israel, men jeg var tilbakeholdende. Men tur ble det, og på Oljeberget ble jeg grepet av en sterk atmosfære. Jeg forsto at jeg med ett hadde fått en sterk kjærlighet til jødene og Israel. Jeg bestemte meg for at fra nå av vil jeg være et talerør for jødenes sak, forteller Annbjørg.

Annbjørg Omdahl.

–Det ble veldig viktig for oss å la våre barn, svigerbarn og barnebarn få opplevelsen med en tur til Israel.

Omdahl forteller at det var Karmel-turene som gjorde det mulig for hele familien å komme til Israel, og alle fra den minste til den eldste er blitt glade i jødene og Israel.

–Gjennom Karmel-turene har vi i tillegg fått en helt ny vennekrets. Det vi har fått oppleve i Israel, er noe stort og dyrebart for oss, forteller Omdahl.

Thorgny legger til:

–Turene har en sterk inkluderende familieprofil som har omsorg for hele mennesket.  Fokuset på profetiene og Bibelen og dets konkrete oppfyllelse i landet Israel er unikt. Høydepunkter har vært besøkene hjemme hos Heljä og Vidar Norberg med foredrag om «siste nytt fra Sions berg» samt en enestående servering i hjemmet deres.

Thorgny har også satt stor pris på turene i Samaria med Motti Isaak.

–Motti omgir seg med en autoritet, trygghet og djervhet som jeg aldri har sett, avslutter Thorgny.

Reidun og John Skåland sammen med Motti Isaak i Samaria.

Filed Under: Oppbyggelse

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 102
  • Gå til side 103
  • Gå til side 104
  • Gå til side 105
  • Gå til side 106
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 155
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no