Oppbyggelse

Av Axel Remme

Matt. 2, 1.  Luk. 2, 11.

(JULEPREKEN): Når det spesielt store fortelles, hører en gjerne om hvor og når det skjedde, hvordan eller for hvem. Budskapet om Jesu Kristi fødsel i verden er presist og tydelig om dette. Og kilden er den aller beste, Bibelen, de profetiske og evangeliske skrifter. For «hele Skriften er innåndet av Gud.» (2.Tim. 3,16.) I beretningene om Jesu fødsel kommer både sted, tidspunkt og tidsvitner tydelig frem.

Jesus var født i Betlehem, beretter Matteus og Lukas. Men Hans fødselssted ble også meddelt ved profeten Mika (5,1). Og tiden var under den romerske okkupasjon av Jødeland, da keiser Augustus hersket, «den tid Kvirinius var landshøvding i Syria.»

Byen Betlehem som betyr «Brødhus, ligger 7  kilometer sør for Jerusalem, 777 moh., men den ligger 1267 mot Dødehavet. Her var kong Davids barndomshjem, og Betlehem kalles i Bibelen Davids stad.

I tillegg til disse historiske fakta om sted og tidspunkt har vi den himmelske beskjed ved «en Herrens engel» som plutselig «stod hos noen gjetere der på stedet» med dette budskap: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.» De som fikk budskapet når det skjedde, var altså noen hyrder på nattevakt utenfor Betlehem.

Når vi feirer Jesu fødselsfest, er budskapet om hvem Jesus er og hvorfor Han kom, viktigere enn noe annet. Julens evangelium forkynner også dette tydelig. Han som vi minnes, ble født i Betlehem i en stall, er «Messias, Herren», «en frelser». Det var Guds egen forkynnelse da Han ble født. Den ble bekreftet og belyst ved ordene glede, fred og velbehag av en «himmelsk hærskare, som lovpriste Gud» slik: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag.»

Vi gjør vel i å tenke grundig på hvem og hva vi minnes i denne høytiden. Det er ikke kun syner og himmellys og englesang. Alt det mektige og skjønne hyrdene opplevde på sin nattevakt utenfor Betlehem. Enda mer minnes vi åpenbaringen om at Guds Messias kom til verden. Guds Sønn, «født av en kvinne». Han kom «i menneskers skikkelse». Ja, det er Hans komme, Hans fødsel på jord vi minnes.

Og da skal vi først og fremst være opptatt med hvem Han er. Svaret er gitt oss fra himmelen. Det ble sunget over Betlehemsmarken fødselsnatten: Han «er Kristus (Messias) Herren». Den disippel som er blitt kalt «inderlighetens apostel», og som vel har sett dypest inn i inkarnasjonens under, skrev slik om Jesus i sitt evangelium: «I begynnelsen var Ordet, og Ordet var hos Gud, og Ordet var Gud.» «Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss.» (Joh.1,1–2 og v.14a)

Den samme apostel skrev også dette om hvem Jesus var i sitt første brev: «Det som var fra begynnelsen, det som vi har hørt, det som vi har sett med våre øyne, det som vi betraktet og våre hender rørte ved, om livets Ord – og livet ble åpenbart, og vi har sett det og vitner og forkynner dere livet, det evige, som var hos Faderen og ble åpenbart for oss – » (1.Joh.1,1–2).

Jesu opphav, Far, kilde, er Gud. Han kommer fra Gud og er Gud. «Ordet var Gud». Han og Faderen, «er ett». Fra sin høye stand, ga Han «avkall på det å være Gud lik», kom «i menneskers liknelse» og «tok en tjeners skikkelse på seg». Han fornedret seg helt til korsets død. Og er «det Guds Lam som bærer verdens synd». Verdens frelser, Kristus, Herren.

Israel, det jødiske folk, Jerusalem og særlig Betlehem, er ord og navn som ikke minst julefeiringen påminner om. De bibelske beretninger om Jesus er historisk knyttet til dette land og folk, og disse byer. Bibelen bærer oss til løfteslandet og Guds eiendomsfolk», ikke minst i julehøytiden.

Underlig at vi så lite er opplært og så lite har latt oss lære å kjenne og elske jødefolket. Det folk som Jesus ættet fra som menneske og kom til verden ved. Og som vi har fått Guds åpenbaring og Hans ord ved. Men hver julehøytid leser vi om og minnes, at Hans menneskelige/jordiske opprinnelse er fra Davids hus og ætt. «Mennesket, Kristus Jesus», født i Betlehem av en jødisk jomfru, Maria. Kristus-troende burde ikke bare holde oppe gode juletradisjoner, men erkjenne sterkere bånd og kjærlighet til dette folk og land, og med stor takknemlighet til Gud for dem!

---

Jesus er den Herre Krist

Den sannhet har vi fast og visst,
at Jesus er den Herre Krist
profeter så vil komme.
Han er Isais rot og skudd,
Guds frelse ifra synd og brudd,
gjør både fri og fromme.

Det finnes intet større stort
enn det som her av Gud er gjort:
seg selv ved Sønnen sendte.
I tjenerskikkelsen Han kom.
Den ene, sanne, rene som
oss rette vei kan vende.

For Han har helt gjort opp vår sak.
Forsoningsverket er lagt bak
og fred med Gud alt ordnet.
Det er kun ett nå handler om,
at det hos deg er plass og rom
som Jesus Kristus fordrer!

Axel Remme

Av Vidar Norberg

(Jerusalem): De vise menn fra Østerland kom til Jerusalem og spurte hvor er den jødenes konge som nå er født. Da kong Herodes hørte det, innkalte han de vise menn til et hemmelig møte for å få vite om tiden da stjernen hadde vist seg. Det var den som varslet Jesu fødsel. Herodes ville drepe Jesus.

Matteus starter sitt juleevangelium med de vise menn som kom til Jerusalem. Det var inngangsporten for de vise menn til Betlehem.

I dag er det ingen som vet hvor i Jerusalem de vise menn var da de besøkte Jerusalem for 2000 år siden. Men det finnes fortsatt rester av gamle monumentale byggverk hvor det kan tenkes at de vise menn har vært. Kanskje kom de til et av de tre store tårn som Herodes bygde. Et av dem står fremdeles. Det ligger like innenfor Jaffaporten, nesten rett ovenfor Christ Church og ved Politistasjonen i Gamlebyen.

Caroline Shapiro er direktør for den internasjonale informasjonsavdelingen ved Davids Tårn Museum i Jerusalem. Hun peker på et høyt tårn av store romerske steiner.

–Det er Fasael-tårnet. Dette tårnet kan de vise menn ha sett. Her kan de ha vært.

Herodes den store bygde tre store tårn i Jerusalem. Et tårn het Fasael-tårnet etter hans bror, et annet het Mariamne etter hans kone og et het Hippicus etter hans trofaste venn, skriver Zev Vilnay i sin «Israel Guide».

–Historieskriveren Josefus forteller at Herodes’ palass var bygget ved de tre tårn. Vi er ikke i tvil om at dette er området. Man har ikke funnet fundamentet etter selve palasset, men vegger som må ha vært i et palass, sier Shapiro.

I utgravningene av Kishle mener Shapiro at man finner Herodes’ saler. De skal være en del av utstillingen på Davids Tårn Museum, ved Jaffaporten.

De vise menn

Romerne ødela Jerusalem i år 70. Murene rundt Jerusalem er bygd opp igjen under det ottomanske imperiet som varte fra 1517 til 1917.

Det er benyttet «små» steiner, som ikke kan sammenlignes med de monumentale «kampesteinene» til Herodes. De har til og med fått hugget inn en liten ramme som vitner om at Herodes den store var en mektig og forfengelig bygningsmann.

Caroline Shapiro går foran på murens høyder og viser vei.

–Det dere ser, er Fasael-tårnet. Steinene er store og har ramme. De vise menn kan ha sett dette tårn. Jesus har nok sett de tre tårn når Han kom senere til Jerusalem, forteller Shapiro.

Fra de høye murene ser man langt ned. Til bunnen. Det er trolig den samme grunnflaten som da de vise menn kom til Jerusalem for å finne den jødenes konge som var født

Et basseng

Herodes bygget også et svømmebasseng i dette området. Det er hugget inn i fjell. Vannuttaket har man også funnet. De brede trappene som førte ned i det luksuriøse bassenget, står der den dag i dag. Men murene rundt er det ottomanerne som har bygget opp igjen. Dette utendørsbassenget var nok også her da de vise menn kom. Om de så det, vet ingen.

Området ved tårnene er 350 meter langt og 150 meter bredt. Der var mange rom og parkanlegg.

–Det var et nok utmerket område for et hemmelig møte. Om jeg var kong Herodes, skulle jeg invitert de vise menn til et hemmelig møte her, sier Nikki Goldstein Strassmann.

Hun er guide og har i sin portefølje denne kristne delen av David Citadel som sin spesialitet. Kristne som kommer til stedet, kan bestille en egen guidet tur i disse områdene og få med seg historien.

  –Venter dere turister hit?

–Ja, vi venter at turistene vil komme. Det er ikke noe bedre sted å komme til. Dette er veien inntil Jerusalem by, sier Caroline Shapiro.

En annen vei

Etter møtet med Herodes fortsatte de vise menn mot Betlehem. De vise menn fulgte en stjerne, og de fant huset i Betlehem med Maria og Jesus.

Matteus 2, 11 forteller:

«Og de gikk inn i huset og så barnet med Maria, dets mor, og de falt ned og tilbad det, og oplot sine gjemmer og bar frem gaver til det: gull og røkelse og myrra.»

I en drøm ble de vise menn varslet om at de ikke skulle dra tilbake til Herodes. De tok en annen vei hjem. Det er en annen historie som Bibelen ikke sier noe om.

Av John Skåland

(Julebrev): I 1997 var min kone Reidun på en reiseledertur i Israel. På denne turen ble de presentert et helt nytt hotell i Eilat: Hotell Nova. Min kone opplevde dette hotellet som et godt konsept ikke minst for barnefamilier. Attraktive leiligheter hvor man kunne ordne mat selv, samtidig med muligheter for servering fra hotellet.  Grei beliggenhet i rolig strøk og gode bademuligheter både for små og store.

Samtidig hadde jeg i lengre tid hatt en ide om å starte opp med alternative Israel-turer i forhold til de tradisjonelle rundreise-gruppene. Tanken var å fange opp familier og andre som reiser til Syden for avslapping og litt opplevelser. Hvorfor ikke reise til Israel i stedet for de tradisjonelle sydenreisemålene?

Umiddelbart gikk jeg i gang med å lage et oppsett for turen. I hovedsak gikk det ut på å legge en tur til høstferien i Norge, og bruke fem–seks dager på rundreise, med avslutning på opptil en uke på hotell Nova i Eilat. I Eilat var alle i utgangspunktet fri, men vi har alltid et omfattende sosialt tilbud slik at alle som vil, kan være med på aktiviteter som gruppen har. Dette har vist seg å være spesielt viktig for folk som reiser alene. Et par kvelder hadde vi også samlinger på hotellet. Rundreisen bestod alltid av Jerusalem, men vekslet litt mellom Galilea, Samaria eller andre aktuelle steder. En målsetting var også at turen skulle være så rimelig som mulig slik at også barnefamilier kunne være med. Turen skulle også være tilrettelagt for ikke-kristne, selv om mål og fokus var Bibelens profetiske oppfyllelse i landet Israel.

Samaria

Derfor var rundtur i Samaria ofte en del av turen, og da overnatting på Hotell Eshel Hashomron i Ariel. Med Motti Isaak som guide i skuddsikker buss ble det mange unike opplevelser.  På en av turene hadde vi militær eskorte til Sebastia, og da var situasjonen så spent at soldatene måtte avfyre sjokkgranat mot pågående arabere. For noen av deltakerne var nok dette en litt skremmende opplevelse.

For mange av deltakerne ble også hotellet i Ariel som et hjem. Den spesielle atmosfæren som Menachem Gilboa og Tuvia Gelbard har etablert der, er helt unik. Å være her midt i det bibelske Israel er en viktig del av turens innhold.

Jerusalem

I Jerusalem er det mulighet til å se de tradisjonelle stedene, men det legges også opp til mye fritid hvor den enkelte kan besøke sine favorittsteder.

Her har vi som oftest besøk av Karmels redaktør Vidar Norberg som holder et foredrag om den aktuelle situasjonen i landet sett fra Sions berg og ut fra Bibelen. Ofte har vi vært hjemme hos ham og kona Heljä og fått den flotteste servering av det gode landet har å tilby. Da er leiligheten fylt til randen slik at både kroker og terrasser er overfylt.

Eilat

På de fleste turene har vi to overnattinger i Tiberias. Forskjellige steder blir besøkt, ofte med en del variasjon fra tur til tur.

Etter en lang busstur fra Tiberias gjennom Jordandalen og via Ein Gedi og et bad i Dødehavet, kommer vi som regel til middag på kvelden i hotell Nova, Eilat. De som har vært med før, føler dette som en herlig avslutning – nesten som å komme hjem.  Avslappende dager i en herlig og stabil varme som ofte ligger mellom 30–40 grader på denne tiden. Det er fridager her, men mange tar turer på kameler, til fjelltopper, til Petra i Jordan, Rødehavet m.m. Jeg tror alle opplever dagene i Eilat som en herlig og avslappende ferie etter rundturen i landet.

Så har det vært viktig at alle som vil, får være med på mer uorganiserte turer. Det kan være at vi avtaler at de som vil, møtes klokken 19 for en byvandring. Dette har vi fått svært gode tilbakemeldinger på – at vi dermed blir et sammensveist turfølge.

I alle disse årene har svært mange vært med på de fleste turene. Ofte blir ikke turene annonsert, fordi de er fullbooket umiddelbart. For det meste har det vært folk fra Sør-Vest-landet, og helst fra kommunene Lund og Sokndal. Mange av oss er blitt venner for livet og har samlinger også ellers i året.

11 turer

Totalt er det blitt 11 Karmel-turer av denne typen. Cirka 600 mennesker har vært med som deltakere. Det er å håpe at pandemien som ryster verden, etter hvert vil stilne av slik at det igjen blir en mulighet å arrangere disse populære familieturene.

---

---

---

–Gode åndelige samlinger

Siv og Rune Steinberg fra Hauge i Dalane har vært med mange ganger på familieturen med sin familie. De er selv sju stykker, men har i tillegg hatt med foreldre og søsken. De forteller:

–Første tur var vi bare oss to, men etter hvert som vi fikk barn, var både Samuel (tre år ) og tvillingene Aron og Joel (ett år) med. I 2012 hadde vi også med minstemann Jeremiah som da var to år.

–Turene er svært godt tilrettelagt for alle aldersgrupper, og som en rød tråd er det gode samholdet som oppstår i gruppa umiddelbart. Gode åndelige samlinger, samtaler og alt det Israel har å tilby av bibelhistorie, menneskene, klimaet osv. Ikke minst besøkene hos nybyggerne i Samaria har vært verdifullt.

–Uken i Eilat har vært balsam for enhver viking fra det kalde nord. Varmt, krystallklart badevann, koraller i alle slags farger og dykking/snorkling i Rødehavet har vært en stor opplevelse for oss alle. Turene har vært en stor velsignelse for vår familie, og vi ser tilbake på dem med stor glede og ønsker oss tilbake igjen.

---

---

---

–Fikk kjærlighet til Israel

Annbjørg og Thorgny Omdahl fra Sokndal i Rogaland har vært med på mange av Karmels familieturer sammen med hele storfamilien, barn og barnebarn. Annbjørg forteller:

–Thorgny hadde i flere år ønsket at vi skulle reise til Israel, men jeg var tilbakeholdende. Men tur ble det, og på Oljeberget ble jeg grepet av en sterk atmosfære. Jeg forsto at jeg med ett hadde fått en sterk kjærlighet til jødene og Israel. Jeg bestemte meg for at fra nå av vil jeg være et talerør for jødenes sak, forteller Annbjørg.

–Det ble veldig viktig for oss å la våre barn, svigerbarn og barnebarn få opplevelsen med en tur til Israel.

Omdahl forteller at det var Karmel-turene som gjorde det mulig for hele familien å komme til Israel, og alle fra den minste til den eldste er blitt glade i jødene og Israel.

–Gjennom Karmel-turene har vi i tillegg fått en helt ny vennekrets. Det vi har fått oppleve i Israel, er noe stort og dyrebart for oss, forteller Omdahl.

Thorgny legger til:

–Turene har en sterk inkluderende familieprofil som har omsorg for hele mennesket.  Fokuset på profetiene og Bibelen og dets konkrete oppfyllelse i landet Israel er unikt. Høydepunkter har vært besøkene hjemme hos Heljä og Vidar Norberg med foredrag om «siste nytt fra Sions berg» samt en enestående servering i hjemmet deres.

Thorgny har også satt stor pris på turene i Samaria med Motti Isaak.

–Motti omgir seg med en autoritet, trygghet og djervhet som jeg aldri har sett, avslutter Thorgny.

Av Vidar Norberg

(NYTT – Jerusalem, 22.12.2020): Kristne hentet tirsdag sine juletrær ved Jaffaporten i Jerusalem. Det er en julebusk som har sine røtter i en stor blomsterpotte. 

Det er Jerusalem kommune og Jødisk Nasjonalfond (JNF) som har pleid å dele ut gratis juletre. I tidligere år var det overskuddshogst fra skogene til JNF med ganske store trær. De har også hatt en egen juletreskog i Israel.

Utdelingen av gratis juletrær startet klokken ni. Ikke lenge etter kunne man se folk komme med grønne busker i blomsterpotter langs den nye, moderne, jødiske handlegaten Mamilla.

–Hvor foregår utdelingen av juletrær?

–Den begynte klokken ni og er over. Bilen med trær har alt kjørt, sa Eli Thomas opprinnelig fra Libanon, men nå bosatt i Israel.

–Jeg skal ha juletreet i mitt hjem, sa Eli og holdt opp treet for fotografering.

Alt i bibelsk tid var Libanon berømt for sine store og vakre sedertrær. Kong Salomo fikk trær fra Libanon for å bygge templet.

–Savner du Libanons sedertrær?

–Nå er det vanskelige tider i Libanon, sa Eli Thomas og fortsetter innover fra Jaffaporten mot Jerusalems gamleby. Han kommer neppe til Libanon med det første.

Han virker oppriktig glad for å ha sikret seg et lite juletre til sitt hjem. Han er en kristen og tilhører Den maronittiske kirke.

Gratis juletre

–Hvert år får vi juletre i Jerusalem. De er gratis. Nå skal jeg ta treet hjem og pynte det. Jeg synes det er et fint tre, sier skredder Michel Makari.

Han er pensjonist, men har sin butikk i i St. George-gaten innenfor Jaffaporten.

–Jeg har også et lite juletre inne på skredderverkstedet, forteller Makari og smiler.

Det står pyntet inne i butikken.

Han tilhører Den romersk-katolske kirke og er født i Jerusalem.

Ung familie

En ung familie med far, mor og tre barn står også innenfor Jaffaporten etter å ha skaffet seg en stor blomsterpotte med juletre. Det er nok flere her å snakke med som har litt julestemning. Oppe i en sidegate har et par butikker satt opp store nisser som er blåst opp med luft. I en liten «makolet», kolonialhandel, bar ekspeditrisen ut en stor nissemann. Hun selger julepynt og julesnop også. Familien finner veien inn, og det er nok glede over et slikt tilbud som vel hører til de mer sjeldne i Jerusalem.

Skal man finne julepynt, må man til den sekulære byen Tel Aviv ved Middelhavet, Jesu by Nasaret med mange kristne eller til Jesu fødeby i Betlehem. Men den er kontrollert av Den palestina-arabiske selvstyremyndighet, og dit er det vanskelig å komme, spesielt i disse korona-tider.

Jødene feirer ikke julehøytiden. Men de er glade i å pynte sine løvhytter til løvhyttefesten. Da får man kjøpt glitter og stas i store mengder. Vinterstid er hanukka den store jødiske lysfesten. Jødene tenner lys i åtte dager og spiser fete retter og kaker.

Ben Yehuda

Når man vandrer ut av Jaffaporten og til den berømte handlegaten Ben Yehuda, forsvinner juletrestemningen. I disse koronatider uten turister forsøker israelerne å skape trivsel. Langs den berømte Jaffagaten, opp Ben Yehudas handlegate, er det mange musikere og gjøglere som spiller og synger for folk. Israelerne savner turistene. Det merkes når over fire millioner turister i løpet av et år er borte fra gatene.

På denne dag sto det skrevet i Jerusalem Post at ingen utlendinger får komme inn i landet. Israelerne som kommer inn, må sitte i karantene på grunn av korona.

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Ola Røkke ble født 13.02.1900 i Skatval i Stjørdal kommune. Han var sokneprest i Rennebu 1926, Grong 1939,  Melhus 1957–1968. Røkke døde 10. oktober 1989. Han ble begravet i Melhus.

Om Ola Røkke står det i jubileumsheftet for Honningsvåg kirke:

«Sokneprest Ola Røkke ble den 10. juni 1943 avsatt av nazistene for «samfunnsskadelig virksomhet». Røkke ble senere utvist fra Nord-Trøndelag og gjorde tjeneste i Nordkapp i 1943–44, mens Odd Lothe var forvist. Røkke gjorde en god innsats under evakueringen i 1944».

I Honningsvåg ble det sagt at «Honningsvåg kirke står fortsatt, takket være sokneprest Ola Røkke. Han sørget for at kirken ikke ble satt fyr på».

(KRISTEN TRO OG TANKE): Før julefreden senket seg over land og folk, var det tradisjon å bake kaker. Helst sju sorter slik at man kunne ha det godt og trivelig i jula. De sju slag har egentlig sin opprinnelse fra Bibelens fortelling om det gode land i 5. Mosebok 8.

De sju sorter som er beskrevet i Bibelen, er hvete, bygg, vintrær, fikentrær, granatepletrær, oljetrær og honning (kanskje dadler). I Norge har man ikke alle disse slag. Men julekaker er også godt. Siden noen nok kjente til de sju slag fra Bibelen, var nok de sju slag kaker en slags metafor for det gode i det høye nord.

De sju slag i Norge kan nok variere noe. Mens lefsa står høyst i kurs i Nord-Norge, er kransekaken populær i Sør-Norge.

–Hva som egentlig er de sju slagene, strides selv de lærde om. Fra gammelt av ble disse regnet som de sju, skriver Opplysningskontoret for Meieriprodukter og kommer med følgende liste over de sju slag i Norge: sandkaker, pepperkaker, fattigmann, goro, berlinerkranser, krumkaker og serinakaker.

Noen vil nok si at både smultringer, pleskener, bordstabler og jødekaker burde vært med. Jødekaker er kanskje det eneste navnet med forbindelse til Israel.

Historien om sju sorter handler om da det jødiske folk etter utgangen av Egypt og 40 års ørkenvandring skulle innta det hellige land Israel. Gud formante folket om å holde Herrens bud når de kom inn i Eretz (landet) Israel. Da skulle de få leve og bli tallrike. Det skulle gå dem vel. Slik lydder Guds formaning gjennom profeten Moses.

«Når Herren din Gud fører deg inn i et godt land, et land med rennende bekker, med kilder og dype vann, som veller fram i dalene og på fjellene, et land med hvete og bygg og vintrær og fikentrær og granatepletrær, et land med oljetrær og honning, et land hvor du ikke skal ete ditt brød i armod, hvor du ikke skal mangle noe, et land hvor steinene er jern, og hvor du kan hogge ut kobber av fjellene, og når du så eter og blir mett og lover Herren din Gud for det gode landet Han har gitt deg, da vokt deg for å glemme Herren din Gud, så du ikke tar vare på Hans bud og Hans forskrifter og Hans lover, som jeg pålegger deg i dag.»

I et land som bugner av kaker og mat, er det kanskje av og til blitt for mye av de gode kakene og for lite av Herrens bud, slik det står i formaningen i 5. Mosebok 8, 1:

«Alle de bud jeg gir deg i dag, skal dere akte vel på å holde…»

Det viktigste bud til menneskeheten kunngjorde englene da Jesus ble født på julenatten i Davids stad, Betlehem.

«…Frykt ikke! For se jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by.»

 Av Axel Remme

(PREKEN): 3. søndag. i adventstiden: Matt. 11, 2–10. (Botens adventssøndag)

Her ser vi det troen fremfor noe er opptatt med, nemlig det å ha visshet om hvem Jesus er.

Det er troens sak nr. 1. Den må være trygg på sannheten om Jesus. Troen slår seg aldri til ro med usikkerhet om hvem Han er. Alt beror på dette, om jeg kan holde fast på at Jesus er den Han sa seg å være. Derfor sendte Johannes dette spørsmål til Ham: «Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?» Slik spør en Kristus-troende om det viktigste.

Den som tror, trenger iblant ny bekreftelse, endog på de mest essensielle spørsmål vedrørende Jesus. Det er verken vantro eller tvil, men den kjempende tros livsytring, som selv den mest klarsynte og bibelkyndige kan måtte etterspørre.

Her var det den ensomme, lidende Jesus-troende som spurte slik. «Er du den…?» Kan jeg holde fast på det? Og si til meg selv, det som jeg har vitnet om for så mange: «Se der Guds Lam som bærer verdens synd.» Det er ikke tvilens, men troens spørsmål vi hører her. Og det er heller ikke den vankelmodige eller veike tro, som spør slik. Men den tro som reflekterer, som kjemper, som anfektes, som undres og grunner.

Å eie det rette svar på spørsmålet om Jesus Messias, verdens frelser, er det som gir, bygger og bevarer troen. Vissheten om det, styrker tilliten til hele Skriften. Den troende er stadig opptatt med spørsmålet om Jesu guddom og Hans løfter.

Døperen tenkte på det profetiske ord når han spurte slik. «Den som skal komme», vitnet både Moses, Salmene og profetene om. Det er Ham troen dveler ved, regner med og venter på. Hvem Han er, det er Kristus-troen opptatt med. «Den som kommer» kan en bl.a. lese om i Salme 96,13; 118,26 og Dan.7,13. Så Johannes var i Skriften med sin tro og tanke når han spurte slik.

Den som tror, går til Jesus med dette grunnleggende spørsmål. Johannes kunne ikke komme selv. Men han sendte «bud med sine disipler og spurte Ham». Han var ikke i tvil om hvem han måtte spørre om dette og henvendte seg til den rette. Det ble gjort ved andres hjelp. 

Dette minner oss om at vi kan gå til Jesus for andre. Vi kan være budbringere, hjelpere og be for dem. Johannes’ disipler brakte budet. Dermed tok de omsorgs- og sjelesørgeransvar. Deres oppgave var ikke å gi svaret, men å formidle det. Svarene på trosspørsmålene må vi få hos Jesus. Ved Hans ord, som vi skal bringe videre. Ikke ved egne tanker og meninger. Her er aktuell veiledning. Våre trosspørsmål må gis rett adresse. Svarene må hentes hos Den Allvitende, det vil si i Bibelens ord. Det skal ikke være menneskers tanker eller tidsriktige meninger.

Den vantroende vender seg andre veier enn til Skriften med slike spørsmål. Men den troende går til Jesus, til Hans ord. Han vet hvem som er autoriteten. Derfor spør han Jesus og hører på Ham. Feilen og faren i dagens teologiske situasjon og debatt er at en så lite spør etter og bruker Herrens ord når en søker å få klarhet i hva en skal tro og mene. Enten det gjelder guddommen, Hans hellige bud, frelsen og de mange forhold i livet, som f.eks. ekteskap, abort, homofili, penger, offer og ansvar for Guds rike med m.m. I stedet unngår en å vende seg til eller å vise til Guds ord, men fortier eller bortforklarer det. En vil helst ikke høre referert hva Bibelen sier og formaner oss til. Men den som vender seg til Jesus, får de sanne svar og den rette hjelp. Det er troens tegn og handling, som fører til lys og trøst.

Det var da «Johannes i fengslet fikk høre om Messias’ gjerninger», han måtte spørre Ham nærmere om dette. At dette førte til et slikt initiativ, kan virke underlig. Men uvirksomheten og tilsidesettelsen i fengslets ensomhet gjorde at hans sjelstilstand var en blanding av skuffelse og utålmodighet. Jesu virkemåte svarte kanskje ikke helt til det bilde Han bar på av Messias’ gjerninger. (Matt.3,12) Hvor ble det av dommen over de onde myndigheter som hersket i landet? Og hva med det synlige Guds herredømme?

Våre tanker om hvordan Jesus burde handle, kan også for oss bli en prøve. Vi kjenner godt spørsmålet: «Hvorfor skulle dette skje?» «Hvor er Guds kjærlighet og makt nå?» «Hvordan kunne Den Allmektige la disse onde ting hende?» Ofte når en opplever noe tungt og smertelig, spør en slik. Eller når en hører om Jesu gjerninger andre steder: «Hvorfor skjer ikke disse store og gode ting også hos oss?» Vi har da bedt om det og ventet på det så lenge.

Jesu svar på troens spørsmål om Messias. 

«Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser.» Jesus svarte altså at de skulle fortelle det som skjedde ved Ham, de mektige gjerninger og tegn. Disse ville døperen kjenne igjen fra det som var talt om Messias, bl.a. hos profeten Jesaia. (11,2; 35,5–6; 61,1)

Lukas beretter at da Johannes’ disipler kom med hans spørsmål, «nettopp da helbredet Jesus mange for sykdommer og plager og onde ånder, og til mange blinde ga Han synet.» Likeså minte Jesus om, at «evangeliet forkyntes for fattige.» «Fattige» er her ikke minst  slike som føler på sitt store åndelige behov og sin mangel. Nå ble de ikke forbigått som før, men regnet med og fikk høre gledens budskap. Det svaret døperen trengte å få, var altså det de så skjedde ved Jesus.

«Vi husker Han sa en gang: De gjerninger jeg gjør, vitner om meg». Med sine stadige undergjerninger bekreftet Jesus sin guddomsmakt. 

Han svarte dem altså ikke med taushet eller med bebreidelser, men viste til følgene av sin virksomhet. Døperen skulle kjenne Ham på fruktene, både forkynnelsen og gjerningene.

Dette stadfester at de sanne svar på åndelige spørsmål har vi i Guds ord og i forkynnelsen av Jesu liv og gjerning. Vi skal fortelle videre om Hans undergjerninger og bringe Hans ord. Det er ikke slik at noen kan bli rett åndelig orientert om Ham uten å høre og ta imot Hans ord. «Visdom til frelse» ligger i troen på Jesus Kristus, Hans ord og gjerning. Ved å meddele og ta imot det blir vi åndelig opplyst. Her er hemmeligheten til den åndelige forstand.

«Gå og fortell», var Jesu beskjed til døperens disipler. Det var som en minimisjonsbefaling. En ordre fra Herren selv. Den gjelder også i dag. For det er fremdeles noen som trenger dette svaret. Søstre og brødre som har mistet «troens klare blikk på Jesus» og strever med spørsmål. Mange er blitt alene og opplever at ensomheten tynger. De trenger noen som ber for seg og sammen med seg. Mennesker som kan bringer deres behov frem for Jesus i forbønn. Noen har ikke mulighet til å komme til den kristne forsamling, slik mange har det. «Gå og fortell», sa Jesus.

Døperen Johannes var det særlige Guds sendebud, som profeten Malaki (3,1) forkynte skulle komme og bane vei for Messias. Han som var sendt av Gud for å være «budbærer» for Jesus, trengte nå at noen bar budet fra Jesus til seg. Det viser at også den sterke og erfarne i troen kan måtte be om hjelp til å få lys, veiledning og trøst.

Det er advent. Den tiden budskapet om Jesu komme ofte lyder. Han som vi snart skal minnes, kom til verden, Guds Sønn, skal komme igjen. Fortsatt gjelder det løftet fra Ham som Han avsluttet åpenbaringen, Skriften, Bibelen med: «Se, jeg kommer snart!»  

Vi skal vente Jesu komme,
dette håp Han sine ga.
Tiden snart kan være omme,
gjør deg rede, som Han sa!

Mens vi venter må vi være
i Guds lys og kjærlighet,
styrket, ledet av den lære
som kun Ham til frelse vet.

Mens vi venter skal vi holde
fast ved hele Skriftens ord.
Tillitsfullt la hender folde,
be, bekjenne hvem vi tror.

Mens vi venter må vi virke,
arbeidsmarken ferdig står.
Mange savnes i Guds kirke.
Vær du en som til dem går.

Mens vi venter, våk og vinne
over syndens lumske makt.
Jesus kommer! La Ham finne
oss beredt i bryllups drakt.

Axel Remme.
(Inspirasjon/tilskyndelse ved
Judas’ brev v. 20–21)