Oppbyggelse
Héctor Gutiérrez: – Jesu gjenkomst er nært forestående
Av Ingar Gangås
(21.03.2022): Jeg er helt og fullt overbevist om at nå haster det veldig med å forkynne evangeliet. Jesu gjenkomst er nært forestående. Det kan det ikke være noen som helst tvil om.
Tegnene som er foreskrevet oss i Bibelen er utrolig klare, noe har allerede gått i oppfyllelse og mye skjer nå rett for øynene på oss. Alt det som hender er nøyaktig beskrevet på forhånd i Guds ord. Det er alarmerende at de kristne er så sløve. Bare budskapet om Jesus kan frelse fra den evige fortapelse. Derfor må alle få høre evangeliet – og det snart.
Det er en engasjert Héctor Gutiérres (44) som sier dette. Han er fra Arequipa i Peru, og ble en kristen for to år siden. Héctor har vært en ivrig sjakkspiller siden han ble bitt av basillen som 28-åring. Han deltok i flere turneringer, og drømmen var å få komme til USA eller Europa for å konkurrere. Men nå har livet tatt en ny vending, og han er fornøyd med å undervise ungdommer i sjakk, samtidig med at han får vitne for dem om Jesus.
– Hvordan ble du en kristen, Héctor?
Det var evangelist Damián Heredia som første gang stanset ved det lille salgsbordet mitt og fortalte meg om Jesus. Han gav meg en liten andaktsbok i lommeformat og lurte på om jeg likte å lese. Det var boken «Bibelske skatter» av Martin Luther. Damián besøkte meg flere ganger på vei til og fra noe han kalte «Såmannens kontor», like i nærheten. Ikke lenge etter tok jeg imot invitasjonen og ble med ham dit for å lære mer. Jeg fikk en Bibel av ham. Jeg merket med én gang at Guds ord virket på meg. Bibelen var som en magnet. Jeg «måtte» bare lese, mer og mer. Gatesalget fikk bare vente i en periode, for jeg kunne ikke annet enn å lese, sent og tidlig var jeg oppslukt av alt det nye i Ordet. Det fikk ikke hjelpe at inntektene uteble, og at det ble mindre penger å kjøpe mat for. Jeg merket nesten ikke at jeg var sulten, for den ånd-elige tørsten var så sterk.
Det første jeg forsto var at jeg var en fortapt synder, men når jeg leste om at Gud elsket syndere så høyt at han hadde gitt sin enbårne Sønn til frelse for slike, da må jeg si at jeg undret meg storlig. Kunne det være sant? At jeg var elsket av Jesus. Til slutt fikk jeg gripe ordet fra Joh 3:16, og senere fikk jeg hvile i Jesu ord i Joh 10:27-28: «Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg. Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet går fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd». Alt ble forandret, jeg kan ikke sette ord på hvor glad jeg ble.
Den som har møtt Héctor kan ikke unngå å legge merke til hans glød og vitnetrang. Salget blir stadig avbrutt av at folk stopper opp for en prat og ikke bare for å handle.
– Det er mange som lytter når jeg vitner om hva Jesus har gjort i mitt liv, forteller Héctor. – Det er mye nød ute blant folk, og de lengter etter noe å tro på.
Bare i løpet av den tiden vi var ute i Peru nå i februar-mars, kom Héctor flere ganger til samlingene på kontoret med nye som ville høre mer.
Da jeg kom for å ta noen bilder til dette intervjuet, var det den store Bibelen hans, oppslått øverst på salgsbordet, som jeg først la merke til. Den leser han i når han ikke har kunder. Og fra den deler han ut skriftord som har blitt gode for ham.
– Jeg har så uendelig mye å takke Jesus for, sier Héctor. Tenk at Gud ikke har forkastet meg, og at han stadig tar seg av meg! Og han fortsetter: Glem ikke å sende en takk til misjonsvennene i Norge for all støtten de har gitt til utgivelse av oppbyggelige bøker – ikke minst «Husandaktsboken» og «Veiledning til fred» av Rosenius. Disse bøkene har vært til utrolig stor hjelp for meg og mange andre.
Artikkelen er fra bladet Lov og Evangelium 2022 – Nr 03
Gi budskapet om Bibelen og Israel videre
(LEDER I KARMEL): Paulus kommer med et viktig ord til Timoteus… «og det du har hørt av meg i mange vidners nærvær, overgi det til trofaste mennesker som er dugelige til også å lære andre.» (2. Tim. 2, 2) Dette er en viktig formaning i en tid med sekularisering, avkristning, ugudelighet, jødehat og fiendskap med Israel.
Som kristne Israel-venner er det nødvendig at man bringer videre det man har lest i Bibelen og hørt fra Israel-venner som for eksempel Karmels grunnlegger Per Faye-Hansen, Arthur Berg og Thoralf Gilbrant. Det må fortelles til nye generasjoner. Man må ikke forsømme å tale om Bibelen og Israel.
Motto for KARMEL har alltid vært «For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille før dets rettferdighet går frem som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.» (Jesaja 62, 1). Det har KARMEL alltid forsøkt å få frem.
Det er store ting som må fortelles videre. Nå ser man at Gud mirakuløst fører sitt jødiske folk etter 2000 år diasporaen tilbake til Eretz Israel. I staten Israel er det gamle hebraiske språket blitt levende. Fikentreet er et bilde på Israel. Faktum er at fikentreet Israel har begynt å blomstre slik Jesus taler om. (Luk. 21, 29–31). Fikenfrukten på staten Israel er for eksempel nasjonalforsamling, forsvar, sykehus, veier og databrikken fra Israel som nå er i mange datamaskiner over hele verden.
Man lever i den tid hvor Gud har tatt seg ut et folk av hedninger for sitt navn – den kristne skare. Men når dette har skjedd, vil Gud vende tilbake og bygge opp igjen Davds falne hytte for at resten av menneskene skal søke Herren. Dette taler Apostlenes gjerninger 15, 14–17 klart om. Og man ser det i dag.
Når verden nå vender seg mot jøder på Tempelplassen i Jerusalem, i Judea, Samaria og Gaza, skal man vite at Bibelen sier at dette er Israels land. Man må som kristne sionister fortelle at jødefolket har fått et evig skjøte på landet. Abraham kjøpte Makpela-hulen i Hebron, David kjøpte Tempelplassen fra Efron og Josef ble begravd i Sikem i jord som var kjøpt av Jakob. Bibelen er vitne om disse skjøter.
Jødefolket inntar nå sitt land. Når palestina-arabere og all jordens nasjoner vil dele opp Israels land, er det intet mindre enn Satan som står bak. Den onde vil ødelegge Israel og forhindre at Messias kommer tilbake. Men her vil den onde aldri lykkes for Gud vil selv gripe inn som Han har gjort så mange ganger før.
Kristne har et oppdrag og kall til å forsvare Israel, selv om Putin, Biden, Støre, kirker, menigheter, organisasjoner og mange, mange andre har hjerte for å gi jødenes land til palestina-araberne. Det er ikke Guds vilje. For forløsningen av Israel har begynt, og Gud bringer sitt jordiske eiendomsfolk til Israel.
Så vet man at menigheten snart skal rykkes bort. Antikrist og en trengselstid forestår før Messias kommer og oppretter riket for Israel – tusenårsriket. Det er store ting.
For kristne er jøden Jesus frelser, forbilde og mester. Fortell videre det evangelium som Paulus forkynte. Det skaper også vennskap til landet Israel og jødefolket. Mange har gjennom sin kristne tro og bibellesning fått et hjerte for Israel.
Det kan være på sin plass å minne om KARMELs sang:
«FOR BIBELEN OG ISRAEL» er Karmels motto og det er vel. De hører sammen som «ja» og «amen» fra Herren selv.
I Sjømannskirken ved Karmels fot, som Gud i nåde oss overlot, vi stadig peker, mens landet preker og gir oss mot.
For Herren gjenreiser riket nu for Israel etter lang tids gru. Messias-resten og Konge-presten, ser du dem du.
Bring det budskap du har hørt og lært, videre til nye mennesker som igjen kan gi det videre.
V.N.
Ledeartikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
Møteuke på Finnmarksvidda
Fra 24. til 29. mai hadde predikant Odd Eivind Høyvik i Lys Over land møter på Finnmarksvidda. Jan Tore Olsen i Misjon Sarepta var med som taler denne uka.
Møtene ble holdt i Láhpoluoppal kapell, Máze bo- og servicesenter og i Den Lutherske kirke i Kautokeino (Kvitkirka). Dette var og base for oppholdet. Det var også flere husmøter.
–Det var et hektisk program, men med hjelp fra tolker og møteledere ble dert veldig greit, skriver Odd Eivind Høyvik i en e-post.
Han retter stor takk til stor takk til Anders M. Sokki, Klemet J. O. Hætta, Johan Nils Eira, Inga Marit Ellen Sara, Ellen Kari Anti Sara og Lars Johan Wasara.
God respons
–Det er fint er det når folk i tilbakemeldinger spør om når vi kommer igjen. Da kjenner en på takknemlighet over å får være en del av dette. Og når de takker for at Guds ord enda en gang ble forkynt for dem, ber vi Herren om at ordet om Jesus, vår Frelser, Guds sønn, kongenes konge og synderes venn ble til mat for sjelene, skriver Odd Eivind Høyvik.
Programmet for uka var slik:
- Tirsdag 24.: Husmøte i Kautokeino kl. 18.00
- Onsdag 25.: Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 12.00
- Onsdag 25.: Husmøte i Kautokeino kl. 18.00
- Torsdag 26.: Møte i Láhpoluppal kapell kl. 11.00
- Torsdag 26.: Møte i Máze Bo- og servicesenter kl. 14.00
- Torsdag 26.: Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 17.00
- Torsdag 26.: Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 19.00
- Fredag 27.: Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 12.00
- Lørdag 28.: Møte i Láhpoluppal kapell kl. 12.00
- Lørdag 28.: Husmøte i Máze kl. 16.00
- Søndag 29.: Møte i Máze Bo- og servicesenter kl. 11.00
PINSE: «Dere skal få kraft»
Av Axel Remme
(OPPBYGGELSE): Høytidene tar oss med til hovedbegivenhetene i den kristne tro. De fører oss tilbake til sentralhendingene i det bibelske budskap. Til selve avgjørelsenes øyeblikk da grunnvollen for kristendommen ble gjennomført og ferdiggjort. Disse fundamentale tidspunkt og hendinger er det vi minnes årlig ved hver høytid. Slik også med pinsen.
Den viser oss den himmel-sendte forutsetning for at budskapet om Frelserens komme, Hans soningsgjerning, død og oppstandelse kunne bli mottatt og brakt videre ut over verden: Guds Ånds utgytelse på pinsefestens dag i Jerusalem. Da skjedde oppfyllelsen av dette løfte: «Men dere skal få kraft». (Apg 1,8) Og den kristne kirke ble født. Her stod dens vugge. Og herfra Jerusalem gikk evangeliet om Frelsen ved Jesus Kristus, ut over verden.
Spørsmålet om å få og ha nok kraft har man vært opptatt med i lang tid. Det er brukt både til å true og lokke med. For det er en forutsetning for liv, lys og virksomhet. Har man ikke oppmerksomheten på kraftbehovet, kan det fort gå galt for samfunnet og livsvilkårene. Mye av vår eksistens er avhengig av kraft.
Men det gjelder ikke kun på det profane plan. Den kraft Jesus lover, er Den Hellige Ånd. Han, Guds Ånd, er vi totalt avhengig av for vår åndelige eksistens. Uten Ham kan vi verken høre Guds ord rett, komme til tro eller ta imot Guds frelse. Åndens kraft trenger vi også for å kunne bære Åndens frukter og arbeide i Guds rike, i hjem, menighet og misjon.
Og det var nettopp kallet til å være Hans vitner Jesus føyde dette løftet til. Kraften skulle de få slik: «idet Den Hellige Ånd kommer over dere». Og med dette løftet fulgte oppdraget: «Og dere skal være mine vitner». I den orden det er gitt, kan vi vel dra den slutning, at Gud allerede før Han gir oppdraget, ordner med forutsetningen for å kunne ta det på seg. Han er på forskudd med hjelpen til å realisere kallsoppdraget. Som en salme minner om: «Herre, gi hva du befaler og befal så hva du vil».
Styrken til å følge Guds kall hentes ikke innenfra, men kommer ovenfra. «Kraft» (dynamis) er et ord som i særlig grad brukes om Guds Ånd. Disiplene opplevde at den kom overveldende, som en fylde og med mektig styrke fra Den Hellige Ånd. Av samme kilde kommer Guds kraft til sine i dag. Og for samme formål gis den, til misjon og vitne-tjeneste.
Pinsefestens dag i Jerusalem gjentas ikke på samme måte. Men var den særskilte manifestasjon av Jesu løfte om å sende talsmannen. Han er kommet til Guds menighet for å være hos den alltid, og i alle som tror på Jesus Kristus og lyder Ham. Han, «sannhetens Ånd», forkynner, styrker, åpenbarer, overbeviser, inspirerer og veileder. Og evangeliet skal ikke begrenses til ett folk eller ett sted, men det skal ut til alle mennesker, «like til jordens ende.»
Jesus sa dette til en disippelflokk som da var opptatt med et annet stort spørsmål: Israels suverenitet, frigjøring og uavhengighet. De håpet nok på at befrielse fra romeråket skulle skje snart og ved Jesus. Men det var Hans rike det nå gjaldt. Og deres nære og viktigste behov: Den Hellige Ånds utrustning med kraft. Tanker, ønsker og prioriteringer vi har, må iblant avvises eller utsettes for noe viktigere: Guds plan for menneskers frelse.
Jesus gir pinseløfte til sine disipler for alle tider. Han vil at enhver skal være rustet og rede til å bringe vitnesbyrdet om Ham og Hans frelse til nær og fjern. Og forutsetningene for det er ordnet og gitt. Ikke minst ved dette løfte: «Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner». Da blir det god pinse, både for en selv og for andre!
Guddoms åpenbarer
Guddoms åpenbarer,
Bibelens sanne tolk.
Himmel-sendt forklarer
for alle jordens folk.
Led oss inn i Skriftens ord
så vi sanner, ser og tror.
Talsmann fra det høye,
belys, utdyp, avslør,
så vi med tros øye
ser det som oss frigjør:
Sannheten med salt og prakt,
Kristus Jesus har oss brakt.
Hellig Ånd veilede
så Ordets lys og røst,
kan vise klart den glede
vi har i frelsens trøst.
Kom sannhets taler sterk
og gjør i oss ditt verk!
Axel Remme
Kom med din vekkelse, Herre!
Kom med din vekkelse, Herre!
så vi kan høre ditt ord.
Synden oss blender så færre
frelses fra vantroens spor.
Vekk opp det søvntunge sinnet,
driv bort alt usselt og smått.
La dine ord stå i minnet,
kun det er edelt og godt!
Kom med din vekkelse, Herre!
avslør alt verdslig bedrag.
Du som er lyset, oss lære
det som er Gud til behag.
Her er vi stadig i fare,
synden på lur ved vår dør.
Vokt oss for listige snare.
Frelser, til redskap oss gjør!
Kom med din vekkelse, Herre!
send Åndens ny-skapermakt.
La hjerte, tanke seg nære
av Ordets visdom og kraft.
Kalle og rense og danne,
fyll opp og bruk våre kar,
Jesus, så livet kan sanne
troen på frelsen vi har.
Axel Remme
Konfirmasjon i Elvebakken læstadianske menighet
Lørdag 28. mai var det konfirmasjonsgudstjeneste med åtte konfirmanter i Elvebakken læstadianske menighet i Alta. Undervisninga startet i slutten av september 2021 og har stort sett foregått to timer i uka.
–Vi bruker Luthers lille katekisme som grunnlag i undervisninga, i tillegg til Bibelen, samt innbyrdes samtaler om troslivet og viktigheten av å kjenne Jesus Kristus som vår frelser og leve i samfunn med ham, forteller konfirmantlærer Torbjørn Thomassen.
Bisp Bjarne blant barn!
Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEHISTORIE): Slik var overskriften i avisen Fremover 6. mai 1971. Bjarne O. Weider var den siste bibeltro biskop i Sør-Hålogaland, i tiden 1969 til 1982. I avisteksten ble det opplyst at bispevisitasen ble innledet dagen før med skolegudstjenester i Ankenes kirke. Biskopen snakket med elevene i kirken om de syv bønner i Fader vår, og om de ti bud og andre ting fra kristendomskunnskapen. Medvirkende var prestene Sverre Kjerpeseth og Arne Ørstavik. Utenfor kirken gikk samtalen videre mellom biskop og elever. Der ble det sunget «Gud signe vårt dyre fedreland».
Det står skrevet i Alterboken av 1920, skriftsteder som ble lest da en mannlig prest i gammel tid ble vigslet til biskop.
Den første lesning var fra Paulus` brev til Titus:
«For en tilsynsmann må være ulastelig som Guds husholder, ikke egenrådig, ikke bråsint, ikke drikkfeldig, ikke voldsom, ikke lysten etter ussel vinning. 8 Han må være gjestfri, glad i det gode, sindig, rettferdig, hellig, avholdende. 9 Han må holde fast ved det troverdige ord i samsvar med læren, slik at han kan være i stand til både å formane ut fra den sunne lære, og til å gjendrive dem som sier imot». Titus 1,7-9.
«Så gi da akt på dere selv og på hele hjorden, som den Hellige Ånd har satt dere til tilsynsmenn for, for at dere skulle vokte Guds menighet, som han vant sig ved sitt eget blod! 29 Jeg vet at etter min bortgang skal det komme glupende ulver inn blant dere, som ikke skåner hjorden; 30 ja, blant dere selv skal det fremstå menn som fører falsk tale for å lokke disiplene etter sig. 31 Våk derfor! Kom i hu at jeg i tre år, natt og dag, ikke holdt opp med å formane hver eneste en med tårer. 32 Og nå overgir jeg dere til Gud og hans nådes ord, han som er mektig til å oppbygge dere og gi dere arv sammen med alle dem som er blitt helliget». Apg 20,28-32.
«De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbaret. 2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte, 3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden. 4 Og når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans». 1 Pet 5,1-4.
Finnmark Indremisjon innbyr til pinsestevne
Morgenbønn på toget fra Jerusalem til Tel Aviv
Av Vidar Norberg
–Hver morgen er det morgenbønn på hurtigtoget fra Jerusalem til Tel Aviv. Alle vet hvilken vogn man samles i, forteller en ung jødisk mann til KARMEL ISRAEL-NYTT
Det er ganske fullt i togvognen, nesten som i en synagoge på Israels helligste dag yom kippur. Folk pakker ut sine «bønneremmer» i sort lær. De tuller dem rundt armen, rundt langfingeren og på hånden. Slik oppfyller religiøse jødiske menn Moseloven fra 5. Mosebok 6, 8: «Du skal binde dem som et tegn på din hånd, de skal være en minneseddel på din panne.»
De fleste som har møtt frem til morgenbønnen på hurtigtoget, har tatt med seg et bønnesjal som er vanlig under jødiske bønner. I jødedommen er det mange bønner som leses fra bønneboken Siddur. De fleste menn har den med seg. Noen har også bønneboken på sin smarttelefon, for dette er en moderne tid. Men Moseloven er den samme. Smarttelefon er imidlertid ikke tillatt brukt på sabbaten og helligdager.
Det var ingen kvinner i togkupeen. Alle er innforstått med at dette er jødisk bønn hvor menn og kvinner sitter adskilt og ber adskilt.
Denne togturen startet 7.39 på morgenen. Før toget kjørte inn til Tel Aviv 8.10, var de fleste begynt å pakke ned bønnesakene og klar til arbeid og gjøremål i Tel Aviv, byen som aldri sover.
Artikkelen er fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
E-post: karmelin@netvision.net.il
KONGEN MIN ER JESUS
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Leirer en fin måte å drive barne- og ungdomsarbeid på. På leirsteder rundt i landet samles barn og unge til leir. Glade og jublende kommer de med sine pakkenelliker fra forskjellige steder. De har fått høre om leirene på misjonsmøter og i sine klubber.
Barna er forskjellige både av utseende og måten å være på. Noen er store og lager litt mer liv i leiren enn andre som er mer stille og sjenerte.
En leir har gjerne et motto med en gjenomgangssang. Så er det vanlig at det er en leirsjef og leirhjelpere som passer på. Alt skal foregå med en viss form for orden og stil.
På en barneleir var vi og hadde det veldig kjekt. Barna hadde det gøy og lekte sammen. Litt støy ble det, men det fikk vi tåle.
Mottoet for denne leiren var: JESUS ER KONGEN MIN. Leirsangen var den kjente sangen: Jesus er kongen min, Guds barn jeg er.
Barna hadde laget hver sine bokstaver til mottoet. De stilte seg opp og sang leirsangen av hjertens lyst.
Det var andakt på samlingene, som hadde tema om Jesus som kongen. Barna fulgte med på det som ble fortalt fra Bibelen. Noen bibelvers lærte de utenat.
På slutten av leiren hadde vi misjonsmøte der også noen av foreldrene var til stede. Barna stod framme og sang og leste vers fra Bibelen. Da var det en gutt som rakte opp hånda. Hva er det? Leirsjefen så på ham med streng mine. Var det skøyerstreker han ville finne på? Nei, han var alvorlig i blikket og spurte om han kunne få gjøre litt om på ordene. Leirsjefen var ikke sikker på det. «Det er ikke noe tull, altså!» sa han med sine troskyldige øyne. Leirsjefen ga ham lov til det.
Gutten gikk fram og flyttet om på ordene. Da stod det: KONGEN MIN ER JESUS. Leirsjefen fikk tårer i øynene. For et vitnesbyrd fra en gutt på 11 år! Han mente det.
Da Jesus hadde ridd inn i Jerusalem, var det noen barn som hyllet Ham som konge. De sang: «Hosianna, Davids Sønn!» (Matt.21,15). Jesus tok dem i forsvar når de skriftlærde ville hysje dem ned.
Så godt det er å høre barnesangen om Jesus som kongen vår. Er Han din konge?
JESUS ER KONGEN MIN
Jesus er kongen min, Guds barn jeg er,
Og om jeg ringe er, har Han meg kjær.
Han tok meg i sin favn, døpte meg i sitt navn.
Jesus er kongen min, Guds barn jeg er.
Jesus er kongen min, mektig og god,
Jeg er Hans eiendom, kjøpt med Hans blod.
Hender og føtter små, allting skal Jesus få.
Jesus er kongen min, mektig og god.
Jesus er kongen min, kjemper med meg.
Mot alle fiender på livets vei.
Alltid Han sterkest er, fyrsten for Herrens hær.
Jesus er kongen min, kjemper med meg.
Jesus er kongen min, Ham vil jeg tro,
Hos Ham i herlighet skal jeg får bo,
Dele Hans rikes glans, for jeg er evig Hans.
Jesus er kongen min, Ham vil jeg tro.
Jesus er kongen min. Si, er Han din?
Alle skal kjenne Ham, Frelseren min.
Hedningebarn også med oss til Ham skal gå.
Jesus er kongen min. Si, er Han din.
(Anna Jonassen)