Oppbyggelse
Historien om en menneskefisker
Av Willy Gryting
(BREV): Jeg var så heldig at jeg fikk være en del sammen med ham, mest som barn, og litt som tenåring og voksen. Vi kalte ham bare for far. Han het Emil Bakken og bodde på Nesverk, som lå i Holt kommune. Nå Tvedestrand.
Det var ikke mer enn fire mil dit fra Gryting i Gjerstad hvor jeg vokste opp, så det hendte at jeg var der, både alene og sammen med mamma og pappa. En gang mens jeg var der, døde mormor på en nokså dramatisk måte. Den opplevelsen jeg da hadde som fireåring, kommer jeg aldri til å glemme. Hun var da bare 66 år. Morfar og hun var nesten like gamle, så han ble forholdsvis tidlig enkemann. Han var også glad i å reise og var ofte på besøk i Gjerstad hos oss. Da han var hos oss, holdt han alltid husandakt, og mens han leste i den store Bibelen, fikk jeg holde brillehuset. Jeg fikk være med ham på fisketurer både i skogstjern og i bekken som rant gjennom grenda. Vi kalte det elva. Særlig når vi fiska i bekken, var han veldig nøye med å gå forsiktig på kanten, så det ikke skulle riste i torva. Fisken må ikke se deg, sa han.
Og han var flink til å fiske. Vi brukte mest makk, så før vi skulle på fisketur, måtte vi en tur bak utedoen og grave.
Far reiste ut på seilskute som 14-åring, og han hadde mye dramatisk å fortelle fra den tiden. Både forlis og overfall i en fremmed havneby. Da han avsluttet sjølivet, begynte han som maler, og både min far og andre gikk i lære hos ham. Også jeg opplevde å stå i stige på husveggen sammen med ham og få noen gode råd om malerteknikk. Som pensjonist begynte han å lage modellskuter. Noen så store at de ble brukt i kirker. Han var så ivrig at han kunne holde på til langt på natt. En gang ble han intervjuet på lokalradioen av Julius Haugen om modellskutebyggingen og sjølivet.
Sommeren 1965 reiste jeg første gang til Finnmark for å være arbeider for Indremisjonsselskapet, og det ble mindre kontakt med morfar. Han hadde også fått seg en venninne som han reiste mye sammen med. Noen få ganger traff jeg ham hjemme hos mine foreldre, men da var det ingen husandakter.
I 1969 fikk Elin og jeg vårt første barn. Vi bodde da i Mehamn. Den samme våren fortalte familien min at morfar var blitt så forandret. Hva som var skjedd, fikk jeg ikke så mye forklaring på, men jeg forstod at han måtte ha opplevd en åndelig fornyelse. Han snakket nesten bare om Jesus, fortalte de.
Den sommeren ville vi reise til Gjerstad. Vi hadde nemlig bestemt at vår datter Hanne Liv skulle bli døpt i Gjerstad kirke. Jeg regnet da med at jeg kom til å treffe morfar igjen, og jeg gledet meg veldig til det. Hanne Liv ble døpt søndag 3. august. I dåpsselskapet hjemme hos mine foreldre på Gryting den dagen var morfar også der.
Med tanke på de husandaktene han hadde hatt hjemme hos oss da jeg var liten, fikk jeg lyst til å spørre om han vil holde en andakt i dåpsselskapet. Og det var han mer enn villig til. Jeg husker ikke noe av det han sa, men det jeg husker fra den gangen, for omkring 51 år siden, var at jeg ble så grepet at jeg gikk ut på gangen og brast i gråt. Så sterkt ble det for meg, det som Jesus hadde gjort for og med morfar. Dagen etter fikk jeg også, uten å vite det, oppleve min siste fisketur med ham i pram på Simonstadvannet. Vi reiste snart nordover igjen, og samme høsten flyttet vi til Hammerfest, hvor jeg skulle begynne i en ny stilling for Indremisjonsselskapet.
Ikke lenge etterpå fikk vi høre at Emil var blitt syk. Han hadde fått kreft og var innlagt på Aust-Agder sentralsykehus. Under to måneder senere døde han.
Jeg fikk ikke anledning til å møte ham mer før han døde. Men ble fortalt at han vitnet om Jesus på sykehuset.
Morfar var glad i å fiske mens han levde. Han avsluttet livet som menneskefisker.
«Hvad er dette for en» i dagens Norge
Av Jørgen Høgetveit
(OPPBYGGELSE): I Bibelen hos Markus kapittel 4, vers 36 ff avslutter kapittelet slik: «Og de lot folket fare, og tok Ham med sig i båten som Han var; men også andre båter var i følge med Ham. Og det kom en sterk stormvind, og bølgene slo inn i båten, så at den holdt på å fylles. Og Han lå og sov bak i båten på en hodepute; og de vekket Ham og sa til Ham: Mester! bryr du dig ikke om at vi går under? Og Han stod op og truet vinden, og til sjøen sa Han: Ti, vær stille! Og vinden la sig, og det blev blikkstille. Og Han sa til dem: Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro? Og de blev storlig forferdet, og sa til hverandre: Hvad er dette for en, som både vinden og sjøen er lydige?»
Apostlene hadde allerede vandret sammen med Jesus en stund – sett Ham helbrede – som også Norge har gjort i lange tider. Land og folk. De hadde hørt Ham tale med myndighet – fått lignelsene utlagt og merket kraften i Hans Ord og virkning i folket. Så gikk de i båten, og Jesus la seg bak i båten på ei pute og sovnet. Det blåste opp – kraftig – ja, en stormvind, og sjøen slo inn i båten som holdt på å fylles. Kanskje ikke rart at de ble redde – og her ligger Jesus og sover og merker ingenting? Hvorfor vekker de Ham? Kunne Han ikke bare sove videre – når Han midt i uværet likevel sov. Men, nei, de søkte Ham, vekket Ham. Hvorfor? Det måtte være noe i dypet – en gnist av tro – som sa dem at Han hadde hjelpen. Men hvordan – det visste de ikke – bare noen anklagende ord hadde de til Ham da Han våknet: «Mester. Bryr du deg ikke om at vi går under?»
Likevel. Han står opp og truer sjøen. Hva i all verden driver Han på med? Taler til sjøen! Han sier endog: «Ti og vær still» – og av alle ting: «Og vinden la seg.» Erkjennelsens øyeblikk var der fremdeles ikke: «…de blev storlig forferdet» – og spør «Hvad er dette for en,–.» Ja, dette gikk langt over deres forstand. Men de så jo hva de så og hørte hva de hørte – så eventyr var og er det ikke – for både apostlene og «andre båter var ifølge».
De fikk hjelp og en passende korreks: «Hvorfor er I så redde? Hvorledes kan I være så vantro?» De hadde jo Jesus om bord: Himmelens og Jordens skaper og opprettholder – hele historikken fra fødsel, omskjærelsen, Simeon i Tempelet og dåpen i Jordan. De visste det vel?
Det tok tid og mange nederlag og opplevelser sammen med Jesus før de skjønte: Hvad dette var for en. Dette var en nyttig «skoletime» også om en ting til, og det var at Jesus var Ordet med Ordets makt: Han truet vinden og sa til sjøen «Ti og vær still.» Slik kan det også i dag bli stille under og med Ordets makt. Det har skjedd mange ganger i vår historie. Fedrene forteller om det.
Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no.
Underviser om et tredje kjønn – mot Stortingets vedtak
Av Lisbeth Hoskuldsen
(PDK – 13.03.2020): Ekteparet Ingelinn Lossius-Skeie og Erik Skeie valgte å holde barna hjemme fra skolen torsdag og fredag etter at sønnen på ni år kom hjem og fortalte at læreren hadde undervist klassen om et tredje kjønn, «hen».
–I norsk lovgivning har vi bare to kjønn og vi ønsker ikke at barna skal lære radikal kjønnsideologi i skolen, sier Lossius-Skeie som er første vara til Stortinget og styremedlem i Partiet De Kristne Agder.
–Stortinget har sagt nei til et tredje juridisk kjønn. «Hen» er henlagt. Hvorfor undervises barna da at det finnes et tredje kjønn, spør Lossius-Skeie.
Onsdag denne uken kom sønnen på ni år hjem fra skolen og fortalte at de hadde sittet i sirkel: «Det var helt forferdelig! De sa at det ikke fantes bare hun og han, men hen, og at gutter og jenter, det er bare utseende!»
–Dette utsagnet peker mot «født i feil kropp» og dette er stygt å si til et barn, understreker Lossius-Skeie.
For å markere at de er imot at barna undervises i radikal kjønnsideologi og om et tredje kjønn, mot Stortingets vedtak, valgte de å ta barna ut av skolen og ba rektor ved skolen komme med en forklaring og en beklagelse. Men det kom ingen beklagelse. Rektor ved Tingsaker skole, Roy Slettene, viser til Kunnskapsløftet 2020 hvor det i naturfag står at det skal være: «…samtale om likheter og forskjeller mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.»
Rektor skriver i sitt svar til ekteparet at han støtter lærernes vurdering med hensyn til det som er undervist, og mener dette er i tråd med læreplanverket.
–Ønsker man endringer på det, så må dette taes opp som en politisk sak på nasjonalt nivå, skriver han.
–Hva skal vi som foreldre gjøre når rektor sier vi må ta saken opp politisk, en sak som allerede er vedtatt i Stortinget, sier Lossius-Skeie.
Hun har bedt om et møte med rektor og ledelsen ved skolen, et møte som blir førstkommende mandag.
–Det er viktig at vi som foreldre reagerer når undervisningen er slik at barna vil ta skade av den, sier Lossius-Skeie.
Hun får mye støtte på facebook og har også mottatt telefoner fra foreldre som er glade for at hun og mannen tar opp saken.
Artikkelen er fra Partiet De Kristne
Dåp hjemme, i kirken eller lavvo?
Av Olav Berg Lyngmo
(KRONIKK): En prestemann ringte en gang fra Sør-Norge og hadde et «vanskelig» spørsmål. Et ungt par fra Finnmark hadde oppsøkt presten der sør for å få barnet hjemmedøpt. Paret ønsket å følge den tradisjonen de hadde i Sápmi, nemlig å ha dåp hjemme. Den presten hadde ikke hørt om hjemmedåp. – «Mener du velsignelse, altså en slags dåp uten vann?» spurte presten! – Jeg måtte forklare ham at hjemmedåp på ingen måte er å betrakte som nøddåp. En kristen dåp er den samme, uansett hvor den blir forrettet, enten det er i kirken, i hjemmet eller ute i en lavvo (sametelt) på Finnmarksvidda! Et år var det visstnok over 70 prosent hjemmedåp i Kautokeino.
Hjemmedåp forrettes av prest, klokker, predikant eller en annen som bekjenner seg til den evangelisk-lutherske tro. Liturgier for gudstjenester og kasualia i Kautokeino er godt kjent fra Alterboken av 1920, og kan samkjøres både på samisk og norsk. Det har vært vanlig med dåpsstadfestelse i kirken i etterkant. Det vil si at foreldre tar barnet med til kirken for å få dåpen stadfestet. Men mange har i den senere tid i nord forlatt Dnk på grunn av liberalteologien, og har derfor latt være å stadfeste i en gudstjeneste. Foreldre har jo dåpsvitner fra hjemmedåp, og i tillegg velges faddere. Flere frittstående forsamlinger med tidligere tilknytning til Dnk har nå egen kirkebokføring. I løpet av flere tiår har det vist seg at flere hjemmedåp ikke er blitt stadfestet. Dersom den døpte ikke har fått sin dåp stadfestet, blir en eventuell konfirmasjon regnet som stadfestelse. – (Om kirkebokføring av hjemmedåp etter at fødselsregistrene forsvant fra Den norske kirkes prestekontor, kan det vises til Rundskriv F-38-92 av 10. april 1992. Saks nr. 91/765 KiA fra KUF. Fisknes og Rafoss).
Samling – lohkan utenom det vanlige!
Det er alltid en glede å komme ut til mange familier i forskjellige sammenhenger. (Unntaket er selvsagt å komme med et dødsbudskap). Det kan være med storfamilien til stede. Oldingen, litt yngre folk, ungdommer og barn. Hovedspråket er samisk. Derfor er det vanligvis en tolk til stede! I en slik sammenheng kunne det bli mer enn dåp. Det begynte gjerne med salmesang, dåpspreken, dåp og salmesang. Deretter ble det forrettet «nattverd hos syke» for den gamle eller de gamle i huset. I nevnte liturgi kommer absolusjonen (tilsigelsen av syndenes forlatelse) først (1Kor 11,28), og deretter nattverd.
Etter hvert som tiden har gått, blir det færre prester av «den gamle skole» som kjenner Alterboken av 1920. Høymesseliturgien ble egentlig «ulovlig» fra 1. søndag i advent 1977. Makthaverne i Dnk klarte ikke å få overtaket på flere av de konservative menigheter i Nord-Troms og Finnmark. Den nye liturgien av 1977 var heller ikke blitt oversatt til samisk over natten. Biskop Arvid H. Nergård ble biskop etterpå, i 1979. Under et av hans mange besøk sa han at «dere kan beholde Alterboken av 1920 i 200 år!» – Fortsatt er sistnevnte alterbok i bruk i noen kretser. Det kommer vikarprester nordover som er fremmed for de gamle ordninger. De skal kanskje forrette soknebud/nattverd hos eldre som kjenner Den gamle norske kirke. Men vikarpresten forretter nattverd uten foregående absolusjon! Presten vet jo ikke bedre. Han kjenner ikke kirkehistorien og miljøet. Og når stedets faste prest kommer tilbake, blir han kontaktet av sine gamle soknebarn med følgende utsagn: «Jeg skulle gjerne hatt nattverd! Det som vikaren forrettet her, var fremmed for meg!» – Slik skjer fremmedgjøringen etter hvert som presteskapet fjerner seg fra det gamle.
En gang etter en slik «lohkan utenom det vanlige» oppsto det et problem som de minste satte stor pris på! Prestens bil var ikke den beste farkost. Det ble helt umulig å komme opp en bakke. Hva med slep og hjelp fra 8–10 kjørerein? – Nei, de hjelpsomme venner hadde en bedre løsning. De rullet ut gamle scooter belter i bakken, slik at problemet ble løst. Mange gode og kjære minner fra år i Kautokeino.
Valg i Israel
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): For eller mot Benjamin Netanyahu. Det er valgkampens hovedsak akkurat nå. Det var også hovedsak i den forrige valgkampen. Det har vært fire valg på to år. Netanyahu sitter fortsatt som statsminister. Det har han gjort sammenhengende i 12 år.
Den tidligere generalen Benny Gantz i Blått og hvitt kastes nå hit og dit av politiske brottsjøer. Flere har rømt skuta. Hverken general Moshe Ya’alon i Telem-partiet eller utenriksminister Gabi Ashkenazi blir med videre. Mindre «generaler» har forsvunnet etter at Gantz brøt sitt løfte om ikke å samarbeide med Netanyahu, men ble med i Netanyahu-regjeringen likevel. Gantz er i ferd med å lide politisk forlis, men i israelsk politikk skal man være forsiktig med å spå. Der kan det politiske hav like gjerne bli blikke stille.
Gideon Sa’ar er både en gammel politisk traver og en nykommer på sentrumhøyresiden som satser på å slå ut Netanyahu. Det klarte han ikke i Likud-partiet. I mange år var han med i Netanyahus Likud-parti, uten å få de store posisjoner. Nå har han fått seg både ny kone og nytt parti som han kaller «Nytt håp». Det nye håpet er nå å bli statsminister. Han har klart å lokke flere med seg, blant annet tidligere minister Zeev Elkin og den gamle politikeren Benny Begin. Han er kjent for å slutte når det ikke går hans vei.
På høyresiden står Naftali Bennett med partiet Yamina. Han anser seg selv som statsministerkandidat. Men partiet har aldri fått nok stemmer til å være i nærheten av en slik posisjon. Nå har Bezalel Smotrich i Nasjonal union rømt Yamina og gått sammen med høyrepartiet Otzma Yehudit i Hebron. Sistnevnte skal ifølge forlydender i pressen ha skjedd etter råd fra Netanyahu i håp om at høyresidens stemmer ikke skal gå til spille fordi partiene alene trolig ikke kommer inn i Knesset.
Det har vært et politisk tøvær nå foran valget den 23. mars. Venstresiden i israelsk politikk har forsøkt å forene seg uten å lykkes. Merav Michaeli vant nominasjonsvalget i Arbeiderpartiet med rundt 70 prosent. Oppmuntret av sterke meningsmålinger avslo hun et samarbeid med Tel Avivs borgermester Ron Huldai som tidligerre dannet sitt eget venstreparti (Israelernes parti) for å fjerne Netanyahu. Han trakk seg plutselig fra valgkampen om en plass i Knesset. Også andre politiske friere ble avvist av den nye prinsessen i Arbeiderpartiet. En av årsakene var at Michaeli ville følge resultatet fra nominasjonsvalget. Normalen i dag er at mektige partieiere deler ut posisjoner til sine venner med ambisjoner.
Den arabiske felleslisten er også splittet opp, og de frykter at deres stilling som ett av de største partiene skal ta slutt etter valget. Netanyahu, som man nok kan kalle for en politisk ringrev – med positivt fortegn – har snudd seg om og fått med seg den arabiske rektoren Nael Zoabi på den urealistiske 39. plassen. Netanyahu sa at araberne er lei av at stemmene blir kastet bort på partier i opposisjonen, altså de arabiske partier. Han vil gjøre noe for araberne. Dette er en politikk som også de gamle sionistene i Israel sto for, men de ble så ofte besvart med terror og krig istedenfor vennskap.
Det hender at en gammel spådom av den berømte og nå avdøde rabbineren Kadori trekkes frem. Han sa angivelig at når det blir to statsministerkandidater som begge heter Benjamin som ikke klarer å danne regjering, så nærmer Messias seg. Ved forrige valg var det nettopp Benjamin «Benny» Gantz mot Benjamin Netanyahu. Det samarbeidet sprakk. Nå er det nyvalg igjen.
På toppen av alle rokeringene er det folk som hopper inn og ut og mellom partiene. Det er som når man velger fotballag. Det gjelder å få inn de beste spillere som kan skåre politisk. Det har de seneste år vært store utskiftninger av politikere i Knesset.
Om noen venter på den store leder nå, så kan det nok bli en skuffelse. Saken er at i Israel skjer ting ofte på tross av, ikke på grunn av. For eksempel når man er svakest i en krig, men får den største seier. Da får man ofte et hint om at det er en annen som griper inn når det trenges. Man må regne med at det er en som våker over sitt folk, av og til det gode og av og til det tunge.
Jødefolket er Guds utvalgte eiendomsfolk. En dag kommer jødenes konge Messias til Oljeberget med tusenårsriket for Israel. Da skal Israel bli et lys for nasjonene. Forberedelsene er alt i gang. Det ser man både i frafallet fra den judeokristne arv, uro i folkehavet, men også i gjenoppbyggingen av Davids falne hytte og det blomstrende fikentreet, Israel (Lukas. 21, 27–31 og Ap.gj. 15, 14–17).
«Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem…» (Sak. 8, 3–6).
–Det kommer, vær du trygg!
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il
LYNGMOs FOTO-MINNER: Det gamle bedehuset
Israelske F-15 eskorterte amerikanske B-52-bombefly over bibelsk landskap på Samarias fjell
(BIBELENS LAND): Israelske F-15-jagerfly eskorterte to amerikanske B-52-bombefly over israelsk luftrom søndag den 7. mars 2021. USA flytter fly og andre styrker inn og ut av regionen med jevne mellomrom.
Den amerikanske sentralkommandoen CENTCOM sa at den israelske operasjonen var ment å «avskrekke og forsikre venner og allierte om USAs forpliktelser i regionen». De to flyene kom fra Kypros og var på vei til en annen base. De ble først eskortert av britiske jagerfly over Middelhavet før Israel eskorterte dem øst i sju minutter. CENTCOM sa at dette var den fjerde utplasseringen av slike fly hittil i år.
Generaldirektør Yigal Dilmoni i Yesha-rådet skrev på sin Facebook at flere byer i Samaria kunne ses i bildet.
–Under flyets nese er byene Silo og Shvut Rachel og den bibelske byen Silo hvor sammenkomstens telt sto. Man ser også byen Eli. Og under bombeflyets venstre ving (t.v.) er byen Givat Harel og lokale bønders vingårder. Under F-15 lengst til venstre er landsbyen Sinjil. Mellom de to F-15 til venstre er byen Maaleh Levona. Bak dem kan man se Rehelim og Nofei Nehemia, siterte Arutz 7.
LYNGMOs FOTO-MINNER: – Diakon på Finnmarksvidda
«En ganske liten stund igjen»
Av Ingar Gangås
(OPPBYGGELSE): «For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer Han som komme skal, og Han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Heb 10:37–39
Jesus kom i «tidens fylde» og ble verdens frelser. Det skjedde akkurat slik Gud hadde forutsagt og bestemt, da tiden var inne for det. Jesu komme til jord kan ikke bortforklares eller benektes, både steds- og tidsangivelse er godt bevitnet. Ja, hele tidsregningen er innrettet etter Ham som er himmelens og jordens Herre.
Sant er det også at Han kommer til oss gjennom sitt Ord når vi leser og hører det. Det kan en hel skare av troende bevitne. Og like sikkert er det at Han skal komme igjen slik som Han har sagt. Men det er skremmende hvor lite vi tenker på det og regner med det.
Forventningen om at Jesus skal komme igjen er liten og snart fraværende hos oss. I vekkelsesfattige tider snakkes det lite om himmelen. I vår første tid som misjonærer i Bolivia fikk vi ofte spørsmål om Jesu gjenkomst og om det som skal skje etter dette livet.
Når kommer Jesus igjen, og hva med himmelen? Hvordan kan jeg komme dit? Kan du fortelle meg mer om hvordan det blir? Og hvordan skal jeg få med meg flere dit?
Det er tankevekkende at vi kristne i Norge er så lite opptatt av himmelen. Vi har blitt mer jordvendte og så lite himmelvendte. Det er stor fare på ferde. For Jesus kommer snart. Han kommer brått og uventet.
Ennå er det bare en ganske liten stund, sier Hebreerbrevets forfatter. Hans komme er nært forestående.
Det er sikkert at Jesus kommer igjen. Bibelen sier det. Hva mennesket tror og mener om den sak, betyr mindre. For det Gud har sagt, står ved lag. Mennesket derimot, er lite å stole på, sier Skriften: «Ja, sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid» (Jes 40:7b–8).
Det er to utganger på livet. Bibelen taler sant. Det er en himmel å vinne og en fortapelse å unnfly.
Mange tror og lever som om Jesus ikke kommer. Det har gått så lang tid siden det ble sagt at Han kommer, så det er ingen ting å frykte. Han kommer nok ikke. Men den eneste grunnen til at Jesus venter med å komme, er at Han vil at «huset skal bli fullt», og at så mange som mulig skal ta imot Ham til frelse. Derfor venter Han i langmodighet.
Men Han kommer. Guds barn skal rykkes opp med Ham:
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord. Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna» (1Tes 4:16–5:3).
Det er mange som unndrar seg og går fortapt. Du må ikke være blant dem, men komme i et rett forhold til Jesus her i tiden, før det blir for sent. Du lærer Jesus å kjenne gjennom Ordet. Troen kommer ved å høre og ta imot ordet om Jesus. «Men den rettferdige av tro skal leve», sier Guds ord.
– Men hva skal jeg tro og hvem skal jeg tro på? sier mange. Det er så mange forskjellige røster i dag.
– Du skal tro på Bibelen. Der møter du Jesus fra Nasaret, Bibelens Jesus. Ham kan du tro på, for Han er Sannheten og den eneste du kan ha tillit til. Han er den mest tillitvekkende person som noen gang har levd. Når du lærer Ham å kjenne, møter du en person som vet alt om deg, og som elsket deg så høyt at Han gav sitt liv for å frelse deg. Å tro på Ham er det samme som å fatte tillit til Ham. Det skjer ved at du kapitulerer og innrømmer sannheten om deg selv – og tar imot Jesus slik at Han får flytte inn hos deg.
Dette er ikke noe mindre enn å gå over fra død til liv, sier Jesus:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5:24).
Jesus sammenligner det å komme til troen med å gå inn gjennom den trange port. Det er mange, sier Jesus, som ikke finner den. Et annet sted sier Han at det er som å gå gjennom et nåløye. Med det vil Han ha sagt at det er umulig for mennesket å bli frelst dersom det vil ha med noe av sitt eget. Det er redningsløst fortapt i seg selv. Når mange unndrar seg og går fortapt, er det fordi de ikke vil «miste seg selv».
«Jesus sa det slik: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det» (Luk 9:23–24).
Lykkelig er den som har mistet troen på seg selv og alt sitt lovstrev og som har funnet livet i Jesus, Guds Sønn. Han får alt uforskyldt av bare nåde, både til frelse og til vandringen med Jesus.
– Men vi er ikke av dem som unndrar oss, fortsetter denne teksten, men av dem som tror til sjelens frelse. Ja, måtte det være sant om deg og meg!
La oss bruke Guds ord flittig i denne tid – og ta vare på vennesamfunnet – så vi ikke blir stående uten olje på lampen når Jesus kommer!
Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium
Bladet utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. www.nll.no