Oppbyggelse

Kristi himmelfartsdag er helligdag i Norge. Den markeres 40 dager etter påske. Det var på denne dag Jesus fór opp til himmelen da han sto på Oljeberget i Jerusalem. På samme måte skal Jesus komme tilbake til Jorden.

Jesus kom fra Himmelen til jorden for å sone hele menneskeslektens syndebyrde. 40 dager etter sin oppstandelse første påskedag var Jesus sammen med disiplene oppe på Oljeberget. Da spurte disiplene om når Jesus kommer tilbake, men de fikk ikke noe svar. Kun et løfte om kraft til å være hans vitner helt til jordens ende.

Da skjedde det. Den oppstandne Jesus fór opp. Han vendte tilbake til den himmelske verden som seierherre over syndens makt. Han er de troendes yppersteprest der.

Apostlenes fjerninger (1, 8-12 forteller at Jesus skal komme tilbake.

«De som nå var kommet sammen, spurte ham og sa: Herre, er det på den tiden du vil gjenreise riket for Israel? Han sa til dem: Det er ikke deres sak å vite tider eller timer som Faderen har fastsatt av sin egen makt.

Men dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende. Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på, og en sky tok ham bort fra øynene deres. Mens de sto der og stirret opp mot himmelen idet han fór bort, se, da sto to menn i hvite klær hos dem, og de sa: Galileiske menn! Hvorfor står dere og ser opp mot himmelen? Denne Jesus, som er tatt opp fra dere til himmelen, skal komme igjen på samme måten som dere så ham fare opp til himmelen! De vendte da tilbake til Jerusalem fra det berget som blir kalt Oljeberget og ligger nær ved Jerusalem, en sabbatsreise derfra.»

(FOTO-MINNER): Det var alltid hyggelig å komme til skolen i Láhpoluoppal. Det var en offentlig samisk grunnskole i Kautokeino kommune. Skolen ble dessverre nedlagt i 2012. Skolens rektor var Kirsten Susanne Logje.

(GAMLE BILDER): Finnmarkssekretær O.J. Rivrud (t.h.) og predikant Magnar Trøen i Indremisjonsselskapet. Bildet er tatt på hurtigruten på 1960-tallet.

På hurtigruten var det mulig å få kjøpt aviser. Alt fra Lofotposten i Svolvær til Aftenposten i Oslo. Avisene var ikke de helt ferskeste, men det ferskeste man kunne få på den tiden. Helt ferske aviser kom først med kortbaneflyplassene. I gamle dager pleide folk å stikke innom hurtigruta og kjøpe avis og kanskje en kopp kaffe. For emisærer reisende med Guds ord til folket var hurtigruten et nyttig fremkomstmiddel. (Foto: Willy Gryting)

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «Se, Gud er min frelse! Jeg er trygg og frykter ikke. For Herren Herren er min styrke og lovsang. Han ble meg til frelse.» Jes 12:2

Sann tro og sjelefred hviler på én eneste grunn: Forsoningen i Jesus Kristus.

Sjelefienden vil at dette skal være skjult for oss. Djevelen er tilfreds når han får holde oss fast i mørket og vi søker etter fred i «vårt eget hjerte». Det kan føre oss inn i stor «opplevelsestrelldom ». Hver gang vi da kjenner oss vel til mote fordi vi «lykkes» som kristne, eller kjenner på gode følelser, da tenker vi at alt står bra til. Men ellers, når de «onde dagene» kommer, da rakner alt sammen.

Men Gud er underets Gud. Han sprengte mørkets makt og har lagt en grunnvoll som holder. Sann sjelefred kan bare bygges på «nåden i Guds hjerte». Du skal få regne med det som Skriften sier om Stedfortrederen Jesus og den frelse som Han har ordnet med. Jesus er klippen som holder i liv og død.

«Kom, sannhets Ånd, og vitne giv at Jesus Kristus er vårt liv, så vi av intet annet vet enn Ham vår sjel til salighet!» (Sb 36:1). Fra denne grunn har all sann lovsang sitt utspring – selv i anfektelses mørke.

Artikkelen er fra bladet Lov og Evangelium

(NYTT): Russlands president Vladimir Putin (68) har signert en lov som gjør at han har mulighet til å beholde makten frem til 2036 dersom han vinner de neste to valgene.

I de nye konstitusjonelle endringer legger man vekt på at Russlands lover står over internasjonale normer. De forbyr ekteskap mellom likekjønnede. Tro på Gud blir også nevnt som en kjerneverdi.

Det var 1. juli i fjor en avstemning i Russland om de konstitusjonelle endringene. Den fikk støtte av nesten 78 prosent av dem som stemte. Oppslutningen var på 68 prosent. Saken er godkjent av politikerne og er nå signert av Vladimir Putin.

Av Willy Gryting

(BREVET): Da  jeg bodde i Mehamn, kjøpte jeg en ny Jawa CZ 125. Den hadde stått til utstilling i butikken til Sverre Holmvik i to år, så jeg fikk den til redusert pris. 2.500 kroner. Jeg hadde førerkort for bil, som den gangen gav meg rett til å kjøre motorsykkel inntil 125 ccm.    

En gang jeg var på tur til Kiberg, fikk jeg en punktering på et av hjulene rundt én kilometer før Vestre Jakobselv, som ligger 17 kilometer fra Vadsø. Det nyttet ikke å lappe slangen for ventilen var revet løs. Jeg måtte da skyve sykkelen frem til sentrum. Der gikk jeg inn på en bensinstasjon i håp om å finne en passende slange. Det hadde de ikke, men ekspeditøren ringte til Vadsø for å få tak i en for meg. Det klarte han faktisk, men hadde problem med å få forretningen til å sende den med bussen til Vestre Jakobselv. Da hørte jeg ham bak skranken si i telefonen:

«Men kan du ikke hjelpe en mann i nøden da?»

Og hjelp fikk jeg. Slangen kom med bussen. Jeg fikk den på og kom meg videre etter et par timer.

Denne hendelsen har jeg ikke glemt selv om det er over 45 år siden. Og ekspeditøren som hjalp meg, var Steinar Harila. Han er nå pensjonist, men er fremdeles en aktiv forkynner som driver et utstrakt hjelpearbeid til Russland og Israel. Uendelige mange barn i disse landene har nytt godt av hans hjelpearbeide. Ikke minst i Russland hvor utallige gatebarn har fått et hjem og fått høre evangeliet. Du kan lese mer om arbeidet og stiftelsens hans, og se bilder på nettsiden www.helprussia.no. Her kan du blant annet også å lese:

«Den 28. november 2014 ble Steinar Harila slått til æresridder av ”The imperial Order of Saint Stanislas”. Dette på grunn av hans enorme veldedighetsarbeide for menneskeheten i Russland, Øst-Europa og Israel. Vi gratulerer Steinar Harila med utmerkelsen».

Dette hjelpearbeidet hans får meg til å tenke på  hendelsen i Vestre Jakobselv på slutten av 60-tallet.

«Kan du ikke hjelpe en mann i nøden da?»

Så mange, mange flere enn jeg har nytt godt av hjelp fra en mannen med et varmt hjerte.

Alt stort begynner i det små. Her begynte det kanskje med en motorsykkelslange til en ung ungdomsarbeider fra Gjerstad som også ønsket å være i Guds tjeneste i Finnmark.   

Av Finn Indrebø

(KOMMENTAR): Det viser seg at Den norske kirke ikke har bruk for prester som er bundet i sin samvittighet til Guds ord og den evangelisk-lutherske bekjennelse. For når det gjelder samarbeid med kvinnelige prester, likestillingsideologi og likekjønnet såkalt ekteskap, da er det meget trange kår for dem som ut fra Guds ord og sin samvittighet sier nei til det og holder fast på det i sin bekjennelse. Altså med andre ord: Den som tar Guds bud og formaninger alvorlig, har store vanskeligheter i Den norske kirke.

Det som jeg vil streke under i denne forbindelse, er at dere, unge menn, som Gud har kalt til å være prester, dere må ikke si nei til prestekallet, men ta en solid presteutdannelse og så se hvor Herren vil bruke dere. Dette kommer til å bli meget utfordrende, og det kan være at dere må velge å leve i enslig stand eller ha et annet yrke ved siden av, så dere kan forsvare utgiftene som dere har. Men kallet til tjeneste i Guds rike er det verd. Men regn ikke med for mye støtte fra dem som bekjenner troen eller andre, regn kun med Gud – at Han vil gi dere det dere trenger for å leve.

Og så vet jeg, ut fra egen erfaring, at det å ha rett lære ut fra Guds ord og bekjennelsen, altså ha det teoretiske i orden, enda så viktig det er, så er det ikke nok. Det avgjørende er ditt personlige hjerteforhold til Jesus, hvor Han spør deg hver dag ut fra Ordet: Elsker du meg? Har du meg kjær? Elsker du meg mer enn disse?

Når en i sin daglige omvendelse sier ja til Jesus, da blankpusser en alltid kallet hver dag. Det er da Herren velsigner deg i den tjeneste Han setter deg inn i. Og så lærer Han oss at uten Ham kan en ingen ting gjøre i Guds rike.

Det kan også være at du ingen talerstol får, og mange kristne er redd for å forsvare deg, fordi de vil være med i det gode laget, der ingen kampånd rår. Det blir smertefullt for deg å oppleve det, men slik har det dessverre vært i kirkehistorien. Derfor ønsker jeg deg som Gud kaller til tjeneste i sitt rike: Lykke til, og vær frimodig på Ordets vegne. Og så går det godt an å synge: «Hvor Gud meg fører, går jeg glad; Han, ikke jeg, skal råde. Jeg kaller alle tider hva min Gud meg sender, nåde. Han fører meg dog like hjem, så går jeg alltid trøstig frem og på Hans hjerte liter.»

Av Päivi Räsänen, riksdagsmedlem for Kristdemokraterna

(FACEBOOK-KOMMENTAR): Jeg undrer meg over de feilaktige og forvrengte påstander om mine synspunkter inkludert i Riksadvokatens pressemelding av 29.4. Aktor har hatt mer enn et halvt år på å fordype seg i forundersøkelsesmaterialet, forhørstranskripsjoner og mine endelige uttalelser. Det seneste forhøret fant sted i august 2020. Innen den tilgjengelige tiden kunne man håpe på presise og faktiske begrunnelser for tiltalen.

Ifølge en påtalemelding, er mitt syn at «homoseksuelle heller ikke er skapt av Gud som heteroseksuelle». Det har jeg ikke i noen sammenheng sagt. Jeg har mange ganger understreket at alle mennesker er skapt i Guds bilde og har samme menneskeverd og menneskerettigheter. I avsnittet som påtalemyndigheten refererer til, ble det talt om Bibelens skapelsesberetning. Om det sa jeg: «Gud skapte ikke opprinnelig mennesket til å være homoseksuell. Han skapte det heteroseksuelt. Han skapte mann og kvinne og mente ekteskap mellom de to.»

I motsetning til hva aktor hevder, kalte jeg ikke i Stillers diskusjonsprogram homoseksualitet for en genetisk degenerasjon eller en genetisk arv som forårsaker sykdom. Tvert imot avviste jeg i diskusjonsprogrammet tankespillet som redaktøren foreslo om homoseksualitet som genetisk egenskap ved å si at de aller nyeste studiene har vist at en potensiell genetisk arv i homoseksualitet er liten.

I tillegg hevder aktor at jeg har uttrykt en nedsettende oppfatning om homoseksuelle hvor homoseksualitet er skam og synd. Mitt spesifikke spørsmål i meldingen på sosiale medier var: «Hvordan passer kirkens læregrunnlag, Bibelen, sammen med en ideologi, hvor skam og synd løftes opp som et emne for stolthet?» Ordene «synd» og «skam» er ikke rettet mot en personrelatert egenskap, men til ideen og ideologien bak Pride-arrangementet. I forhørene la jeg mange ganger vekt på at ifølge bibelversene jeg hadde tatt med som et bildevedlegg, er skam og synd knyttet til menneskelige handlinger, ikke egenskap.

I en forespørsel om et forhør angående Maria Veitola-programmet ble det opprinnelig påstått at jeg hadde kommet med uttalelser som i det hele tatt ikke ble funnet i programmet. Likevel beordret riksadvokaten at det skulle gjennomføres et forhør med den offentlige begrunnelse at «programmet skulle etterforskes minutt for minutt». Da disse falske påstandene ikke ble funnet, har aktor funnet opp mer. Tiltale blir dog ikke reist for dette programmet på grunn av at handlingen er ringe, men likevel anklager aktor min uttalelse som nedverdigende for homoseksuelle. Siden jeg ikke kan forsvare dette i retten, er det grunn til å rette beskyldningen offentlig.

Ifølge riksadvokaten har jeg fornedrende for homoseksuelle sagt at «homoseksualitet er en seksuell forvrengning». Slik har jeg ikke sagt i programmet. Jeg sa følgende: «Jeg tror at også på seksualitetens område er vi på mange måter forvrengte, og her tilregner jeg meg selv med.» Om nødvendig kan jeg sende en undertegnet transkribering fra programmet.

Uunngåelig reiser spørsmålet seg i mitt sinn om det bak pressemeldingen ligger mangel på religiøs leseferdighet, bevisst forvrengning eller en målrettet bestrebelse for å modifisere den generelle opinionen?

Oversettelse av Heljä Norberg

Se også tidligere nyhetssak

Av Olav Berg Lyngmo

(KRONIKK): Predikanten John Olai Elvebakk (1912 – 14. august – 1984) ble født i Duorga/Snubba i Evenes, og døde på sin 72-årsdag.

John Olai Elvebakk forlot oss så altfor tidlig etter vår måte å tenke på. Vi har menneskers tanker og tenker at han ikke fikk fullført sin tjeneste! På linje med hans predikende likemenn den gang hadde han fortsatt mye å utføre i evangeliets tjeneste, slik apostelen skriver:

«Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans åpenbarelse og hans rike; 2 Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! 3 For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, 4 og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. 5 Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» (2Tim 4,1-5).

Elvabakk var samisktalende og fikk derfor en spesiell kontakt med sitt eget folk. Han ble den siste predikanten i sitt slag her på nordsiden av Herjangsfjorden som kunne bruke samisk som «sjelespråk» i private samtaler. Derfor trekker jeg ham frem. Språket her døde ut for flere tiår siden. Jeg husker ham som liten gutt fra den tiden det ennå var rester av språket her i indre Ofoten.

Den læstadianske vekkelse kom med flyttsamer fra Sverige til Vassdal (Bjerkvik) og Gratangsbotn i 1848. Elvebakk kjente godt historien om vekkelsens komme til disse trakter. Han var selv et barn av den. Vekkelsen holdt seg innenfor den samisktalende befolkning i vel 20 år, før den spredte seg til de norsktalende.

John Olai Elvebakk hadde spesielle nådegaver og egenskaper. Han var en klok og belest mann som alle kunne omgås med. Han satte sine spor med sin visdom på forskjellige steder, uten å markedsføre seg selv!  Som døperen Johannes viste han til Kristus: «Se der Guds Lam, som bærer verdens synd!»

En av Elvebakks sterke egenskaper var at han skilte mellom sak og person. Han kunne møte alle selv om de kunne være uenige i sak. Han var en fredsstifter! Han hadde en omgjengelig personlighet og kunne være slagferdig og spøkefull.

Sammen med sine predikebrødre talte han Guds Ord som «lov og evangelium», og med Kristi sinnelag. «La dette sinn være i dere, som òg var i Kristus Jesus». (Fil.2,5).

Han leste Skriften og lærefedrenes prekener. Og kirkehistorien satte han stor pris på! Alt dette ble til velsignelse for dem som hørte hans prekener.

Nådens orden – Ordo Salutis

Nådens orden var og er et kjent begrep i læstadianismen.  Også i gammel tid var dette kjent i lutherske kirker ⁽¹⁾.

Elvebakk la ut Skriften og nådens orden med varme og kjærlighet. Også hvis det var prester til stede. Det var ikke hans oppgave å hogge av grener eller rydde ugress! (Mark. 9,38f. og Matt. 13,28f.) Ikke vrede eller hårde ord kan oppvekke noe menneske. Det er bare utleggelsen av Guds Ord og Guds Ånd som kan virke til oppvekkelse, og som kan overbevise et menneske! ⁽²⁾.

Eller som predikanten Henry Johansen (1928–2018, trespråklig) i Tana brukte å si til seg selv og andre: «Vi har ikke med stokker og steiner å gjøre, men med levende menneskesjeler!»

Med sitt morsmål i grensetrakter

Med sin samiske etnisitet rakk John Olai Elvebakk lenger enn mange andre. Da det samiske språket ennå var levende, brukte han sitt morsmål til å formane, trøste og oppmuntre! Han ønsket at tilhørerne skulle tenke på nådetiden!  Elvebakk var en tjener og et redskap i Guds menighet, slik apostelen Paulus skriver: «Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem dere kom til troen, og det etter som Herren gav enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst!» (1 Kor 3,5–6).

Det er alltid morsmålet som klinger best for et menneske! Når prekenen var slutt i samlingen, gikk Elvebakk nedover i salen for å få nærkontakt med sitt folk. Ordet om syndenes forlatelse i Jesu navn og blod var og er vandringsstaven. (1.Johs.1,4f.) Kanskje var det noen som hadde behov for en nærmere samtale med Elvebakk som sjelesørger?

Flere steder i Finnmark snakket han gjerne samisk i private samtaler. Det fikk jeg selv oppleve. Selv snakket han en nordsamisk dialekt. Den som bruktes i grensetraktene i Nordre-Nordland og Sør-Troms og over grensen på svensk side. (Sápmi har ingen grenser). I Tana møtte han samisktalende fra finsk side av grensen, og i en begravelse i Ofoten møtte han venner som snakket lulesamisk. Jeg ble imponert over Elvebakks kunnskaper «over dialektgrenser», og den store kontaktflaten han dermed hadde. Dette var til stor velsignelse i Guds rikes arbeid!

Han var en god rådgiver for mange. Jeg fikk også gode råd hos ham de ganger vi møttes i Finnmark. Rådene holder fortsatt! Det var og er viktig å huske at prester og predikanter bare er Herrens tjenere i forsamlingen. Ikke herskere! Så er det da også menighetens oppgave etter Luthers lære å følge med om det som tales er i samsvar med Guds Ord! (1.Pet.4,10–11). Menighetens tjenere (predikantene) planlegger utsendingsreiser med Guds Ord til de forskjellige steder. Når de har gjort sitt arbeid ferdig med reiseruten, blir det å spørre forsamlingen, av den grunn at det er forsamlingen som er den bærende kraft.

Med støtte i Luthers skrifter er forsamlingen/menigheten meget sentral i læstadianismen:

 «Om noen vil finne Kristus, må han først finne menigheten. Hvordan kan vi vite hvor Kristus og hans tro er, om vi ikke vet hvor hans troende er? Og den som vil vite noe om Kristus, får ikke tro på seg selv og heller ikke med sin egen fornuft bygge en bro til himmelen, men han må gå til menigheten for der å søke og spørre». … «Nå er ikke menigheten et tre eller en sten, men en flokk troende mennesker, dem skal man holde seg til og se til hvordan de tror, lever og lærer, de har sikkert Kristus i sin midte. For utenfor den kristne kirke er der ingen sannhet, ingen Kristus og ingen frelse». (Martin Luther, Kirkepostillen, juledag, ev.pr., WA. 10, I, 1, 140). ⁽³⁾

Det står skrevet:
«… Og Herren la hver dag dem som lot sig frelse, til menigheten.»
Apg. 2,47.

«I tro under himmelens skyer
har slektene høstet og sådd!
Og til våre bygder og byer,
har vekkelsens tideverv nådd!
Se nå er tiden inne, vend om,
vend om til Gud, gi rom for
Herren Kristus og tro hans
gledes bud! – Se, ennå er frelse,
se ennå er frelse, for alle som
angrer og tror!»

Prestjord i Bjerkvik, 2018.
Olav Berg Lyngmo

---

(1) Eksempler på dette er boken «Steingrunnen» av Bo Giertz
(1942), og «Ordets tjeneste» av Gabriel Skagestad (1934).

(2) Luthers katekisme, forklaringen til tredje trosartikkel!

(3) Fra boken «Veien fra syndens nød til Guds Fred» av:
Professor, dr.theol. & philos. Uuras Saarnivaara (1908–1998).
Til grunn for den norske boken er: «Tie synnin hädästä Jumalan
Rauhaan», 2. opplag, Lappeenranta, 1968.
Henvisningene WA og EA sikter til Weimarutgaven og
Erlangenutgaven av Luthers verker.
Norsk utgave: ISBN 82-531-7085-8.

Fjernsynsprogrammet Ilden fra Sinai – den læstadianske vekkelse på Nordkalotten kan sees på NRK.

Rundt omkrig i Jerusalem kan man se mange små drueklaser som dannes på vinrankene. (Foto: Heljä Norberg)