Oppbyggelse

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Bildet ble tatt etter en gudstjeneste ca. 1991, og viser en del av gudstjenestedeltakerne. Det er cirka. 75 kilometer mellom hovedkirken i Kautokeino og østover til Šuoššjávre kapell. Tømmerkapellet ligger så vidt innenfor kommunegrensen til Karasjok. På lik linje med Beaivvašgieddi kapell, betjenes også Šuoššjávre av prestene i Karasjok og Kautokeino. Byggverket er i tømmer og har 75 plasser. Kapellet ble reist i 1968 i samarbeid mellom Norges Samemisjon, Karasjok og Kautokeino kommuner. Først i 1976 ble det mulig å kjøre med bil direkte over vidda mellom kirkestedene Karasjok og Kautokeino. Tidligere måtte man kjøre via Alta og Lakselv. Takk til venner og kjente i Alta, Karasjok og flere steder i Kautokeino kommune, som har hjulpet med å skrive de riktige personnavn.

1: Inga Ravdna Rasmusdatter Utsi Lango.
2: Anders Johansen Sara, kirketolk, (1926-2015).
3: Mikkel Skum.
4: Hvem?
5: Gunhild Eriksen.
6: Ellen Maria Andersdatter Gaup Eriksen, kirketjener, (1955-2020).
7: Aslak Henrik Lango.
8: Raiko Berit Eira.
9: Anne Marie Sara.
10: Marit M Gaup Sara
11: Lise Eira, datter til nr. 8.
12: Oldebarn til nr. 9.

Det er en viktig nettside der man kan finne oversikt over døde. Men ikke alle kommuner har denne siden oppdatert:
https://www.slektogdata.no/gravminner/finn-en-grav

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Høytiden gir påminnelse om det som er fundamentet og bærekraften for den kristne tro. Kristendommen hviler på påskens budskap. Ordet om Jesu Kristi forsoning og oppstandelse er både grunnvoll og innhold. Denne basis og tanke representerer et så særskilt budskap, at det ikke finnes maken til det i noen annen religion. Derfor kan det heller ikke forenes med noen annen tro uten å bli usant og vrangt.

Formen for gudserkjennelse og gudsbegrep finnes i all religiøs tro. Felles er dessuten skyldfølelse og tanken om oppgjør og offer. Bønn hører også med i den verdensvide mangfoldige gudsdyrkelse. Men bare påskens enestående evangelium er budskap om den Gud-sendte stedfortreder som tar på seg alle menneskers skyld til oppgjør overfor Gud.

Sentralt i kristentroen er Jesu liv og gjerning. «Han er «utgått fra Gud» (Joh.16,27), «tok en tjenerskikkelse på seg» (Fil.2,7), «ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger» (Jes.53,5), «døde for våre synder» (1.Kor.15,3) «og oppreist til vår rettferdiggjørelse» (Rom. 4,25). Denne hovedsak gjelder Guds åpenbaring til menneskene, gitt ved Bibelen, Den Hellige Skrift, som ikke bare har, men er Guds ord!

Skriften taler strengt om å holde fast på grunnlaget for menneskets frelse. Verken fromme tanker, gode gjerninger eller store opplevelser kan settes i stedet for Kristi evangelium. (Gal.1,8–9) Hans verk, som ble fullbrakt ved korsdøden på Golgata og bekreftet av Gud ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde, er den eneste gjerning for vår frelse som har Guds sanksjon.

Religionene forkynner at menneskenes forhold til Gud ordnes ved selvytelsens stadige gjerninger og offer. Kristendommens budskap er at Guds Sønn ble sendt til verden for å gjøre og gi alt det som måtte til for vår frelse. Ved Ham ble grunnlaget lagt for den nåde og fred fra Gud som evangeliet forkynner. Det som kreves, er gjort. Og det som vi trenger, er tilbudt uforskyldt og for intet ved troen på Jesus Kristus.

Påskefeiringen står ikke i forhold til dens veldige budskap og betydning. Det gjelder jo den avgjørende begivenheten om frelsen for menneskeheten. Fullførelsen av Guds eget frelsesverk i verden, som ble kronet med Jesu seier over døden. Dette er grunnlaget for troen på syndenes forlatelse og evig liv i Guds samfunn. La oss derfor med takk og glede holde «påske for Herren»! Han som har fridd oss fra våre synder med sitt blod og gitt oss det evige livs håp!

Kristus er min frelser

Kristus er min Frelser. Jeg er glad og fri,
levende av døde gjort.
Nå er jeg Guds barn og lykkelig fordi,
syndebyrden er tatt bort.

:/: Av nåde er jeg frelst, ved tro. :/:
Ikke av meg selv, Guds gave kun det er.
Av nåde er jeg frelst, ved tro.

Ikke noe strev kan hjelpe deg til fred,
selv om du gjør alt du kan.
Den som frelses vil, må bøye hjertets kne
for sin Gud og frelsermann.

:/: Av nåde blir du frelst, ved tro. :/:
Ikke av deg selv, Guds gave kun det er.
Av nåde blir du frelst, ved tro.

Gud er rik på miskunn, som det skrevet står.
Ingen synder støtes ut.
Om din synd er stor, du større nåde får
når du vender om og tror.

:/: Tro, og du skal nåde få. :/:
Kom i dag til Jesus, kom med all din synd.
Tro, og du skal nåde få.

Axel Remme

Av Vidar Norberg

Jerusalem (26.03.2021): Korona stanset ikke de jødiske påskeforberedelsene til minne om utgangen av Egypt for 3500 år siden.

Moseloven påbyr det jødiske folk å rense sine hjem og sitt land for all mat som er gjæret. Det er en nitidig prosess, men den går med liv og lyst fordi det handler om å oppfylle det gamle bibelske påbud.

Det er vanskelig å fjerne absolutt alt av melprodukter som er gjæret. Derfor selger staten Israel alle slike produkter til en araber eller ikke-jøde. Til og med Israels president signerte et papir som gav den sefardiske sjefrabbineren Shlomo Moshe Amer ansvaret for at alle gjærprodukter blir solgt. Etter påske kjøper jødene gjærproduktene tilbake.

I israelske butikker har man en litt annen løsning for å oppfylle påbudet om å rense landet for det som er syret. Der dekkes alle hyller til over varer som har mel. De selges ikke under påskehøytiden.

Det største praktiske arbeid for å kvitte seg med gjærproduktene skjer nok i tusenvis av religiøse hjem over hele Israel. Akkurat som folk i Norge før i tiden hadde julevask og påskevask, tar jødene sin rundvask før påske. Det som ikke er spist av gjærprodukter, kastes. For at barna skal forstå nødvendigheten av dette går foreldre og barn i religiøse hjem gjennom huset før påsken starter. Kanskje har foreldre gjemt en liten brødbit. Brødbitene, pastaen og det som har gjær, tar folk med seg og går til offentlige steder hvor det brennes. Det er et skue i seg selv. Jerusalem kommune har satt opp konteinere rundt omkring. Ilden brenner. Røyken fra gammelt brød, havregryn og alt melete stiger til værs. Det gjør også bønner fra ortodokse jøder som følger påbudet om å rense sine hjem. I år sørget Jerusalems borgermester Moshe Lion for at det gikk ekstra søppelbiler forbi frem til torsdag slik at folk fikk kaste alt de ville. Gratis. For landet skal være renset og rent på de usyrede brøds høytid.

Rundt omkring i Jerusalem var det mange unge menn som hadde stilt seg opp med store tanker på størrelse med et oljefat for å rense kopper, kar og bestikk til påske. Kjøkkenutstyret senkes ned i kokende vann som varmes opp med gass. Når det kommer opp av vannet, er det kosher for påske. Dette er også en hyggelig sak som mange religiøse jøder benytter seg av. Til tross for koronapandemien så var folk ute med munnbind og holdt litt avstand og ventet på at påskevasken skulle bli avsluttet.

Matza-brød

Da jødene gikk ut av Egyptens land, måtte de ta sine deigtrau med seg i all hast. Brødet var ikke ferdig gjæret. Og når folket markerer dette skal Israel være renset for slikt.

Noe må jødene spise istedenfor det daglige brød, pizza og spagetti.  Løsningen er usyret brød, som ved utgangen fra Egypt. Det er strenge regler for slik brød. Selve prosessen fra melet tilsettes vann til det er stekt må ikke ta mer enn 18 minutter. Etter denne tid starter gjæringsprosessen og brødet blir syret.

De aller fleste jøder kjøper usyret brød i butikkene. Det kalles for matza-børd. Brødet er produsert i store bakerifabrikker. Det er store tynne flagg som er tørre som en kapteinkjeks. Det selges i pakker og esker alt etter hvor meget man trenger til familien. Selv om brødet er knusktørt, er det mange som setter pris på avvekslingen i påsken.

I hjemmebakeriet Chaba i Ussishkin-gaten 60 i Jerusalem bakes brødet nesten på gammelmåten. For å kunne bake slikt brød må man tidlig i kornhøsten ta av mel som lagres spesielt slik at gjæringsprosessen ikke kommer i gang. I Israel er denne brødtypen kjent som matza shmura. Det er mange sterke menn som lager deigen, knar den og gjennomhuller den slik at klappkaka er klart til å stekes fort på ovnsplaten. Det pakkes tre brød i plastpose og papirpose som selges for rundt 110 shekel. Det er vel Israels dyreste brød, men det er kanskje det brødet som minner mest om brødet jødefolket spiste da de gikk ut av Egypten. Dette er høytidsbrød til sedermåltidet.

Uansett hvordan matza-børdet er bakt, så brukes det under det såkalte ordensmåltidet eller sedermåltidet. Der gjennomgår jødene Bibelens påskefortelling. Den skal være så levende at når måltidet er over har alle fått følelsen av å ha gått ut av Egypten under Mose og Guds ledelse.

Israel har ganske god kontroll over koronapandemien. I år kan i alt 20 personer samles til påskemåltid i hjemmene. Og det blir nok for mange ett av årets høydepunkter. Forberedelsene er gjort. Påskemåltidet er lørdag kveld den 27. mars 2021.

Påsken i Bibelen

Påbudet om å holde de usyrede brøds høytid står skrevet i 2. Mosebok 12, 15–20:

«I sju dager skal dere ete usyret brød. Straks på den første dagen skal dere ha all surdeig bort fra deres hus. Hver den som eter syret brød fra den første til den sjuende dagen, han skal utryddes av Israel. På den første dagen skal dere holde en hellig samling, og likeså på den sjuende dagen en hellig samling. Disse dagene skal dere ikke gjøre noe arbeid, bare den mat som hver av dere trenger, skal dere lage til. Dere skal holde de usyrede brøds høytid, for nettopp på denne dagen førte jeg deres hærer ut av landet Egypt. Derfor skal det være en evig forskrift for dere å holde denne dagen, slekt etter slekt. I den første måned, om kvelden på den fjortende dagen i måneden, skal dere ete usyret brød. Det skal dere gjøre helt til om kvelden på den tjueførste dagen i samme måned. I sju dager skal det ikke finnes surdeig i deres hus. Hver den som eter syret brød, han skal utryddes av Israels menighet, enten han er en fremmed eller innfødt i landet. Dere må ikke ete noe som er syret, i alle deres bosteder skal dere ete usyret brød.»

Påbudet er gjentatt bade I 2. Mosebok 13, 6–8:

«I sju dager skal du ete usyret brød, og på den sjuende dagen skald et være høytid for Herren. Usyret brød skal du ete alle disse sju dager. Det skal ikke finnes syret brød hos deg, og ikke surdeig innenfor dine grenser. Denne samme dagen skal du si til din sønn: Dette er til minne om det Herren gjorde for meg da jeg drog ut av Egypt.»

5. Mosebok 16, 3 sier:

«Du skal ikke ete syret brød til det. I sju dager skal du ete usyret brød til det, trengselsbrød – for i hast drog du ut av landet Egypt – for at du alle ditt livs dager skal komme i hu den dagen du gikk ut av landet Egypt.»

I Det nye testamentet er surdeig et bilde på synd (1. Kor. 5, 6–7)

Av Vidar Norberg

(NYTT): To ganger i året kommer ekspertene for å se til at den 2000 år gamle Vestmuren er i god stand.

I et normalår uten korona er det 12 millioner mennesker som besøker stedet. Koronapandemien fører til at det ikke er mange som kommer til Vestmuren. Det er også en mulighet til å arbeide med Vestmuren.

Det er eksperter fra Vestmurens stiftelse og Israels antikkmyndighet (IAA) som står for vedlikehold under oppsyn av blant annet Vestmurens sjefrabbiner Shmuel Rabinowitz.

–Det er en naturlig forvitring i de 2000 år gamle steinene. Vi forsøker å styrke dem. Vi har identitetskort over hver eneste stein og følger nøye med. Våre seneste undersøkelser viste at det ytre lag på flere steiner trengte behandling. Vi borer ikke i steinene. Vi lager en fugemasse av kalkstein som sprøytes inn i sprekkene. Når det er tørt, er sprekken reparert. Dette er den beste metoden for å redde steinen og det beste forsvar mot forvitring av verdens viktigste steiner, sa konservator Yossi Vaknin i Israels antikkmyndighet i en pressemelding.

Det er ikke bare mennesker som kommer til Vestmuren.

–Vestmuren er en økologisk del av landskapet med sitt unike miljø. Mange planter har slått rot i Vestmurens steiner, blant annet kapers og bulmeurt. I tillegg er det mange fugler som hekker i muren, blant annet tårnsvaler og duer. I vårt arbeid legger vi vekt på at området har en unik flora og fauna. Vi tar også vare på økosystemet samtidig som vi ivaretar steinene. Vi vil forsikre oss om at Vestmuren vil forbli sterk i minst ytterligere 2000 år, sa Vaknin.

Av Knut Einar Norberg

(NYTT): Likud er fremdeles Israels største parti etter valget i 2021, det fjerde på under to år. Men det er usikkert hvorvidt statsminister Benjamin Netanyahus parti kan klare å danne en flertallskoalisjon med 61 plasser i Knesset.

Det endelige valgresultatet vil la vente på seg fordi det er mange forhåndsstemmer som ennå ikke er talt opp.

Valgdeltakelsen i Israel var på 67,2 prosent, og det var en nedgang på 4,3 prosent siden mars i fjor da deltakelsen var på 71,5 prosent. Gårsdagens valg hadde den laveste deltakelsen av de fire valgene de siste to årene.

Statsminister Binyamin Netanyahu kastet ikke bort tiden valgkvelden selv om resultatet ikke var som ønsket. Koalisjonsblokken hans som består av Likud, Shas, United Torah Judaism og Det religiøse sionistpartiet kan potensielt få nok til å kunne danne koalisjon dersom de får med seg Yamina og Naftali Bennett. Jerusalem Post melder at statsminister Netanyahu allerede har begynt å snakke sammen med koalisjonspartnere for hvordan de kan sy sammen en koalisjon.

Av Sara Rivai

(BLOGG): Normalt skulle det være valg i Israel hvert fjerde år. Men de seneste gangene har det vært vanskelig å danne regjering, og vi må ikke bli forundret om det blir valg nummer fem.

Denne gang er valget under koronatider og bare noen dager før pesach, den jødiske påsken. På grunn av korona og for å unnvike at mye folk er sammen er det denne gang flere skoler og klasserom som er åpnet for å avgi stemmer.

Jeg gikk og stemte på «bet chinuch» utdanningsinstitusjonen «Adam skole» i Katamon i 29. november-gaten, hvor også statsminister Benjamin Netanyahu bruker å stemme. Var der i 14-tiden. Det var ikke mye folk inne, så det gikk fort å stemme.

Det bruker å være flere aktivister fra ulike partier utenfor skolen, men denne gang var det ikke så mange som det bruker.

Ellers er stemningen på valgdagen ganske festlig. Israelerne er blitt vant til at det ofte er valg. En del synes det er ok, mens en del er trøtte av det.

De fleste som jeg snakket med, sier at det er på tide at Messias kommer. Jeg stemte på Likud og Benjamin Netanyahu. Tror og synes fremdeles at han er den beste og blir til Messias kommer.

Jeg liker også Betzalel Smotrich som er leder for Det nasjonalreligiøse partiet og bor i Samaria. Jeg håper virkelig at hans parti klarer å komme inn i Knesset.

Jeg bruker å reise på valgvaken til Likud i Tel Aviv, men i år blir det ikke.

Ja, hva skal man si. Det er ikke lett å få regjering i den situasjon vi nå befinner oss i.  Med Herrens hjelp blir det bra, som man sier på slutten av hagada (påskefortellingen).

«Beshana haba beyerushalim habnuja» – Neste år i det oppbygde Jerusalem. Med Messias som konge.

Av Vidar Norberg

«Brev fra Jerusalem – 23.03.2021): Rak Netanyahu er et hebraisk uttrykk som benyttes av israelere som stemmer på statsministeren. Rak Netanyahu betyr «bare Netanyahu». Når valgkampen er på sitt heteste, er det bare et argument som gjelder for Netanyahus tilhengere. Bare Netanyahu. Da er det ikke mer å si. Alt er sagt.

Like sikkert som det er valg i Israel, like sikkert er det at professor Abraham Diskin ved Det hebraiske universitet i Jerusalem blir intervjuet om valget. Nå rett før valgdagen mente han at det mest sannsynlige er at Netanyahu får flest stemmer og er i stand til å danne regjering igjen.

Den venstrevridde avisen Haaretz har i flere år gjort det de kan for å felle Netanyahu som har vært statsminister i 11 sammenhengende år. På valgdagen var avisen full av kritiske kommentarer. Men deres første scenario var at Netanyahu-blokken vinner.

I ni måneder har anarkister, homofile og sinte og misfornøyde mennesker på venstresiden demonstrert etter sabbaten på lørdagskvelder utenfor statsministerens residens i Jerusalem, mange med svarte flagg, homofiles og andre flagg. Gater har vært sperret av politiet med vannkanon på lur. Det toppet seg søndag før valget med en marsj fra Knesset til Paris square. Arrangøren påsto at det var 50.000 som deltok. Jerusalem Post skrev at offisielle kilder sa halvparten. Selv om protestteltleiren nær statsministerens residens nå er fjernet, sier leder Amir Haskel til Haaretz at han vil gå tilbake og teltleiren vil bli gjenoppbygget dersom Netanyhu fortsetter som statsminister. De har ikke gitt opp håpet om en arabisk vår i Israel, uansett hva folkeflertallet stemmer for.

–Dersom de ikke fjerner sine telt og stopper protestene etter valget, så vil de vise at de forakter demokrati og alt det står for i Den jødiske stat, skrev dr. Colin L Leci fra Jerusalem i Jerusalem Post den 22. mars.

En ung religiøs mor gikk med sine to døtre forbi teltleiren mot Netanyahu. Hun fikk tilbud om en ansiktsmaske mot Netanyahu. Hun sa ikke noe, bare hastet høflig forbi. Like bak henne fikk en mann tilbud om munnbind.

–Rak Bibi, svarte han.

–Fint, sa den politiske motstanderen i forfjamselsen over uttalelsen ved protestleiren.

Den religiøse mor og hennes to døtre syntes det var god underholdning og måtte litt diskret snu seg for å se hvem som våget å si det de kanskje ikke selv turte si.

Det er 6.578.084 stemmeberettigede israelere som kan legge sin stemme i 13.685 stemmelokaler på denne fridagen. 750 av stemmestedene er for folk som er syke eller i karantene på grunn av koronasmitte, skrev Jerusalem Post.

Haaretz fortalte at det er 14 partier som har mer enn én prosents støtte fra folk. Avisen mener at bare åtte av dem kommer inn i nasjonalforsamlingen Knesset hvor det kreves 3,25 prosent av stemmene for å komme inn. Stemmene til de andre småpartiene blir omtalt som bortkastede og er ofte et tap for høyresiden og Netanyahus mulige eller ofte umulige koalisjonspartnere. Derfor har han angivelig selv hjulpet til for å smi sammen små grupperinger til litt større enheter som for eksempel partiet til den unge rabbiner Bezalel Smotrich i Det religiøse sionistpartiet.

Nesten ved alle de seneste valgene har det dukket opp nye småkonger som vil ha makten. Den best kjente av dem er kanskje den en gang så høyt respekterte generalen Benny Gantz som nesten vant og siden brøt sitt løfte og gikk med Netanyahu for å bekjempe korona. Ifølge analytikerne vil han få sin harde straff når stemmene er talte.

En som har fremstått som et stigende kongsemne, er Gideon Sa’ar. Han gikk mot Netanyahu og så takk seg fra Likud. Nå har han både ny kone og nytt parti som han kaller «Nytt håp», men ifølge meningsmålingene er håpet dalende.

Yair Lapid i partiet Yesh Atid har lenge stått frem som et kongsemne. Han er sekulær, men det har ofte vist seg vanskelig å styre uten de religiøse partiene Shas og Det forente partiet for Tora og jødedom.

På et av Jerusalems store posters har Likud-partiet hengt opp et bilde av Netanyahu og Lapid som er gjort til hovedmotstander. Budskapet fra Netanyahu er at han er en erfaren statsmann. Han snakker med verdens statsledere og ordner opp. Under ham er det blitt fred med arabiske land og kampen mot koronapandemien går frem. 70 år er heller ingen alder for en israelsk politiker. Moses var rundt 80 år da han med Guds hjelp ledet jødefolket ut av Egypt.

Etter 2000 år med mange forfølgelser og ydmykelser i diasporaen kom det jødiske folk hjem til Israel. Det er et land hvor jødefolket kan forsvare seg selv. Og er det krig, så står folket sammen som én, men er det fred er diskusjonen høylytt og meningene mange. Jødene ønsker stabilitet, flere billigere boliger, bedre offentlige tjenester og rimelig mat. Shekelen er sterk, og Netanyahu har fått mye av æren. Ikke minst fra vanlige folk som stemmer på ham.

Det var ved forrige valg en snutt på sosiale medier fra Yair Lapids valgkamp. Han bøyde seg ned og spurte en smilende småpike.

–Hvem vil du stemme på da, Amalia?

–For Bibi, sa piken.

Oy for Bibi…, sa Lapid smilende.

Lapid tok det kongelig. Fjernsynskjendisen er en folkelig mann.

Israels president Reuven Rivlin skrev et brev som ble stort slått opp på førstesiden i Jerusalem på valgdagen.

–I dag går det israelske folk til valgurnene for femte gang siden jeg ble tatt i ed som president. Og etter valget vil jeg for sjette gang – og muligens for sjuende gang avgjøre hvem som får oppdraget med å danne regjering.

–I sin 73-årige selvstendighet har ikke staten Israel hatt slik en politisk krise som det vi nå har. Jeg har ennå ikke fullført mine sju år som president i staten Israel, og jeg er alt på samme nivå som president Chaim Herzog som tjente i over ti år. I løpet av de årene gikk staten Israel til valg tre ganger og president Herzog ble fire ganger bedt om å utpeke hvem som skulle utforme regjeringen, skrev Rivlin .

Han fortalte at han igjen vil samle Knessets representanter for å høre hvem som skal få oppdraget med å danne ny regjering.

–Med alle vansker i den pågående situasjon, så er Knesset-valget spiret i vårt demokrati. Fire valg på to år tærer på tilliten til den demokratiske prosess, men bare dere kan influere. Det er ingen annen vei, sa Rivlin da han kom for å stemme.

Den politiske striden minner kanskje litt Moses’ ørkenvandring da Kora gjorde opprør mot sin fetter (2. Mos. 6, 21) for å ta over lederskapet. Straffen var at marken revnet og slukte Koras barn (4. Mos. 16). Det har i bibelhistorien vært opprør mot David. Etter kong Salamo ble Israel og Juda delt. Striden gjaldt hardere skatter og avgifter. Det hører med til saken at det var Guds vilje at det skulle gå slik.

«I kappens fold rystes loddet, men avgjørelsen kommer alltid fra Herren» (Salomos ordspråk 16, 33).

Det er som Predikeren 1, 9 sier: Det er intet nytt under solen.

Men folk venter i spenning på om det blir en ny statsminister etter valget.

Av Finn Indrebø

(KOMMENTAR): Det sies fra statistikker at det er for få barnefødsler i Norge til at vi kan være et bærekraftig folk. Dette har vi i «Ja til livet» forsøkt å gi uttrykk for ved våre arrangementer helt siden 1970-tallet.

Men det som gjør meg oppbragt når statistikker framfører sine tall om barnefødsler, er at det så å si aldri sies at det siste året var det vel 11.000 fosterdrap her i landet. Det hadde jo gjort et bra hopp i barnefødsler om disse hadde fått lov til å leve. Men så har vi slått dem i hjel med lovens godkjennelse, og det er til og med de som vil forlenge de 12 ukene til 22 uker.

Når tid vil det gå opp for oss at Gud har skapt disse små og gitt dem livet? Han har samtidig gitt oss budet «Du skal ikke slå i hjel». Når vi slår i hjel de som skal komme etter oss, så er vi et egoistisk, barnefiendtlig folk, og må bære den straff som følger med det.

Da må vi være glade for innvandrerne som kommer og overtar etter oss, fordi vi selv valgte å slå i hjel våre egne. På den måten har vi kuttet Gud og hans bud bort og ikke brydd oss om det han har sagt. Skjønner vi ikke ennå at vi må omvende oss og bli et folk som tar imot våre egne, til ære for Ham som gav oss dem?