Oppbyggelse

Av Lisbeth Hoskuldsen

(PDK – 13.03.2020): Ekteparet Ingelinn Lossius-Skeie og Erik Skeie valgte å holde barna hjemme fra skolen torsdag og fredag etter at sønnen på ni år kom hjem og fortalte at læreren hadde undervist klassen om et tredje kjønn, «hen».

–I norsk lovgivning har vi bare to kjønn og vi ønsker ikke at barna skal lære radikal kjønnsideologi i skolen, sier Lossius-Skeie som er første vara til Stortinget og styremedlem i Partiet De Kristne Agder.

–Stortinget har sagt nei til et tredje juridisk kjønn. «Hen» er henlagt. Hvorfor undervises barna da at det finnes et tredje kjønn, spør Lossius-Skeie.

Onsdag denne uken kom sønnen på ni år hjem fra skolen og fortalte at de hadde sittet i sirkel: «Det var helt forferdelig! De sa at det ikke fantes bare hun og han, men hen, og at gutter og jenter, det er bare utseende!»

–Dette utsagnet peker mot «født i feil kropp» og dette er stygt å si til et barn, understreker Lossius-Skeie.

For å markere at de er imot at barna undervises i radikal kjønnsideologi og om et tredje kjønn, mot Stortingets vedtak, valgte de å ta barna ut av skolen og ba rektor ved skolen komme med en forklaring og en beklagelse. Men det kom ingen beklagelse. Rektor ved Tingsaker skole, Roy Slettene, viser til Kunnskapsløftet 2020 hvor det i naturfag står at det skal være: «…samtale om likheter og forskjeller mellom kjønnene, om kjønnsidentitet og om menneskets reproduksjon.»

Rektor skriver i sitt svar til ekteparet at han støtter lærernes vurdering med hensyn til det som er undervist, og mener dette er i tråd med læreplanverket.

–Ønsker man endringer på det, så må dette taes opp som en politisk sak på nasjonalt nivå, skriver han.

–Hva skal vi som foreldre gjøre når rektor sier vi må ta saken opp politisk, en sak som allerede er vedtatt i Stortinget, sier Lossius-Skeie.

Hun har bedt om et møte med rektor og ledelsen ved skolen, et møte som blir førstkommende mandag.

–Det er viktig at vi som foreldre reagerer når undervisningen er slik at barna vil ta skade av den, sier Lossius-Skeie.

Hun får mye støtte på facebook og har også mottatt telefoner fra foreldre som er glade for at hun og mannen tar opp saken.

Artikkelen er fra Partiet De Kristne

Av Olav Berg Lyngmo

(KRONIKK): En prestemann ringte en gang fra Sør-Norge og hadde et «vanskelig» spørsmål. Et ungt par fra Finnmark hadde oppsøkt presten der sør for å få barnet hjemmedøpt. Paret ønsket å følge den tradisjonen de hadde i Sápmi, nemlig å ha dåp hjemme. Den presten hadde ikke hørt om hjemmedåp. – «Mener du velsignelse, altså en slags dåp uten vann?» spurte presten! – Jeg måtte forklare ham at hjemmedåp på ingen måte er å betrakte som nøddåp. En kristen dåp er den samme, uansett hvor den blir forrettet, enten det er i kirken, i hjemmet eller ute i en lavvo (sametelt) på Finnmarksvidda! Et år var det visstnok over 70 prosent hjemmedåp i Kautokeino.

Hjemmedåp forrettes av prest, klokker, predikant eller en annen som bekjenner seg til den evangelisk-lutherske tro. Liturgier for gudstjenester og kasualia i Kautokeino er godt kjent fra Alterboken av 1920, og kan samkjøres både på samisk og norsk. Det har vært vanlig med dåpsstadfestelse i kirken i etterkant. Det vil si at foreldre tar barnet med til kirken for å få dåpen stadfestet. Men mange har i den senere tid i nord forlatt Dnk på grunn av liberalteologien, og har derfor latt være å stadfeste i en gudstjeneste. Foreldre har jo dåpsvitner fra hjemmedåp, og i tillegg velges faddere. Flere frittstående forsamlinger med tidligere tilknytning til Dnk har nå egen kirkebokføring. I løpet av flere tiår har det vist seg at flere hjemmedåp ikke er blitt stadfestet. Dersom den døpte ikke har fått sin dåp stadfestet, blir en eventuell konfirmasjon regnet som stadfestelse. – (Om kirkebokføring av hjemmedåp etter at fødselsregistrene forsvant fra Den norske kirkes prestekontor, kan det vises til Rundskriv F-38-92 av 10. april 1992. Saks nr. 91/765 KiA fra KUF. Fisknes og Rafoss).

Samling – lohkan utenom det vanlige!

Det er alltid en glede å komme ut til mange familier i forskjellige sammenhenger. (Unntaket er selvsagt å komme med et dødsbudskap). Det kan være med storfamilien til stede. Oldingen, litt yngre folk, ungdommer og barn. Hovedspråket er samisk. Derfor er det vanligvis en tolk til stede! I en slik sammenheng kunne det bli mer enn dåp. Det begynte gjerne med salmesang, dåpspreken, dåp og salmesang. Deretter ble det forrettet «nattverd hos syke» for den gamle eller de gamle i huset. I nevnte liturgi kommer absolusjonen (tilsigelsen av syndenes forlatelse) først (1Kor 11,28), og deretter nattverd.

Etter hvert som tiden har gått, blir det færre prester av «den gamle skole» som kjenner Alterboken av 1920. Høymesseliturgien ble egentlig «ulovlig» fra 1. søndag i advent 1977. Makthaverne i Dnk klarte ikke å få overtaket på flere av de konservative menigheter i Nord-Troms og Finnmark. Den nye liturgien av 1977 var heller ikke blitt oversatt til samisk over natten. Biskop Arvid H. Nergård ble biskop etterpå, i 1979. Under et av hans mange besøk sa han at «dere kan beholde Alterboken av 1920 i 200 år!» – Fortsatt er sistnevnte alterbok i bruk i noen kretser. Det kommer vikarprester nordover som er fremmed for de gamle ordninger. De skal kanskje forrette soknebud/nattverd hos eldre som kjenner Den gamle norske kirke. Men vikarpresten forretter nattverd uten foregående absolusjon! Presten vet jo ikke bedre. Han kjenner ikke kirkehistorien og miljøet. Og når stedets faste prest kommer tilbake, blir han kontaktet av sine gamle soknebarn med følgende utsagn: «Jeg skulle gjerne hatt nattverd! Det som vikaren forrettet her, var fremmed for meg!» – Slik skjer fremmedgjøringen etter hvert som presteskapet fjerner seg fra det gamle.

En gang etter en slik «lohkan utenom det vanlige» oppsto det et problem som de minste satte stor pris på! Prestens bil var ikke den beste farkost. Det ble helt umulig å komme opp en bakke. Hva med slep og hjelp fra 8–10 kjørerein? – Nei, de hjelpsomme venner hadde en bedre løsning. De rullet ut gamle scooter belter i bakken, slik at problemet ble løst. Mange gode og kjære minner fra år i Kautokeino.

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): For eller mot Benjamin Netanyahu. Det er valgkampens hovedsak akkurat nå. Det var også hovedsak i den forrige valgkampen. Det har vært fire valg på to år. Netanyahu sitter fortsatt som statsminister. Det har han gjort sammenhengende i 12 år.

Den tidligere generalen Benny Gantz i Blått og hvitt kastes nå hit og dit av politiske brottsjøer. Flere har rømt skuta. Hverken general Moshe Ya’alon i Telem-partiet eller utenriksminister Gabi Ashkenazi blir med videre. Mindre «generaler» har forsvunnet etter at Gantz brøt sitt løfte om ikke å samarbeide med Netanyahu, men ble med i Netanyahu-regjeringen likevel. Gantz er i ferd med å lide politisk forlis, men i israelsk politikk skal man være forsiktig med å spå. Der kan det politiske hav like gjerne bli blikke stille.

Gideon Sa’ar er både en gammel politisk traver og en nykommer på sentrumhøyresiden som satser på å slå ut Netanyahu. Det klarte han ikke i Likud-partiet. I mange år var han med i Netanyahus Likud-parti, uten å få de store posisjoner. Nå har han fått seg både ny kone og nytt parti som han kaller «Nytt håp». Det nye håpet er nå å bli statsminister. Han har klart å lokke flere med seg, blant annet tidligere minister Zeev Elkin og den gamle politikeren Benny Begin. Han er kjent for å slutte når det ikke går hans vei.

På høyresiden står Naftali Bennett med partiet Yamina. Han anser seg selv som statsministerkandidat. Men partiet har aldri fått nok stemmer til å være i nærheten av en slik posisjon. Nå har Bezalel Smotrich i Nasjonal union rømt Yamina og gått sammen med høyrepartiet Otzma Yehudit i Hebron. Sistnevnte skal ifølge forlydender i pressen ha skjedd etter råd fra Netanyahu i håp om at høyresidens stemmer ikke skal gå til spille fordi partiene alene trolig ikke kommer inn i Knesset.

Det har vært et politisk tøvær nå foran valget den 23. mars. Venstresiden i israelsk politikk har forsøkt å forene seg uten å lykkes. Merav Michaeli vant nominasjonsvalget i Arbeiderpartiet med rundt 70 prosent. Oppmuntret av sterke meningsmålinger avslo hun et samarbeid med Tel Avivs borgermester Ron Huldai  som tidligerre dannet sitt eget venstreparti (Israelernes parti) for å fjerne Netanyahu. Han trakk seg plutselig fra valgkampen om en plass i Knesset. Også andre politiske friere ble avvist av den nye prinsessen i Arbeiderpartiet. En av årsakene var at Michaeli ville følge resultatet fra nominasjonsvalget. Normalen i dag er at mektige partieiere deler ut posisjoner til sine venner med ambisjoner.

Den arabiske felleslisten er også splittet opp, og de frykter at deres stilling som ett av de største partiene skal ta slutt etter valget. Netanyahu, som man nok kan kalle for en politisk ringrev – med positivt fortegn – har snudd seg om og fått med seg den arabiske rektoren Nael Zoabi på den urealistiske 39. plassen. Netanyahu sa at araberne er lei av at stemmene blir kastet bort på partier i opposisjonen, altså de arabiske partier. Han vil gjøre noe for araberne. Dette er en politikk som også de gamle sionistene i Israel sto for, men de ble så ofte besvart med terror og krig istedenfor vennskap.

Det hender at en gammel spådom av den berømte og nå avdøde rabbineren Kadori trekkes frem. Han sa angivelig at når det blir to statsministerkandidater som begge heter Benjamin som ikke klarer å danne regjering, så nærmer Messias seg. Ved forrige valg var det nettopp Benjamin «Benny» Gantz  mot Benjamin Netanyahu. Det samarbeidet sprakk. Nå er det nyvalg igjen.

På toppen av alle rokeringene er det folk som hopper inn og ut og mellom partiene. Det er som når man velger fotballag. Det gjelder å få inn de beste spillere som kan skåre politisk. Det har de seneste år vært store utskiftninger av politikere i Knesset.

Om noen venter på den store leder nå, så kan det nok bli en skuffelse. Saken er at i Israel skjer ting ofte på tross av, ikke på grunn av. For eksempel når man er svakest i en krig, men får den største seier. Da får man ofte et hint om at det er en annen som griper inn når det trenges. Man må regne med at det er en som våker over sitt folk, av og til det gode og av og til det tunge.

Jødefolket er Guds utvalgte eiendomsfolk. En dag kommer jødenes konge Messias til Oljeberget med tusenårsriket for Israel. Da skal Israel bli et lys for nasjonene. Forberedelsene er alt i gang. Det ser man både i frafallet fra den judeokristne arv, uro i folkehavet, men også i gjenoppbyggingen av Davids falne hytte og det blomstrende fikentreet, Israel (Lukas. 21, 27–31 og Ap.gj. 15, 14–17).

«Så sier Herren: Jeg vender tilbake til Sion og vil bo i Jerusalem…» (Sak. 8, 3–6).  

–Det kommer, vær du trygg!

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

(BIBELENS LAND): Israelske F-15-jagerfly eskorterte to amerikanske B-52-bombefly over israelsk luftrom søndag den 7. mars 2021. USA flytter fly og andre styrker inn og ut av regionen med jevne mellomrom.

Den amerikanske sentralkommandoen CENTCOM sa at den israelske operasjonen var ment å «avskrekke og forsikre venner og allierte om USAs forpliktelser i regionen». De to flyene kom fra Kypros og var på vei til en annen base. De ble først eskortert av britiske jagerfly over Middelhavet før Israel eskorterte dem øst i sju minutter. CENTCOM sa at dette var den fjerde utplasseringen av slike fly hittil i år.

Generaldirektør Yigal Dilmoni i Yesha-rådet skrev på sin Facebook at flere byer i Samaria kunne ses i bildet.

–Under flyets nese er byene Silo og Shvut Rachel og den bibelske byen Silo hvor sammenkomstens telt sto. Man ser også byen Eli. Og under bombeflyets venstre ving (t.v.) er byen Givat Harel og lokale bønders vingårder. Under F-15 lengst til venstre er landsbyen Sinjil. Mellom de to F-15 til venstre er byen Maaleh Levona. Bak dem kan man se Rehelim og Nofei Nehemia, siterte Arutz 7.

Av Ingar Gangås

(OPPBYGGELSE): «For ennå er det bare en ganske liten stund igjen, så kommer Han som komme skal, og Han skal ikke dryge. Men den rettferdige av tro, skal leve. Og dersom han unndrar seg, har min sjel ikke behag i ham. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse.» Heb 10:37–39

Jesus kom i «tidens fylde» og ble verdens frelser. Det skjedde akkurat slik Gud hadde forutsagt og bestemt, da tiden var inne for det. Jesu komme til jord kan ikke bortforklares eller benektes, både steds- og tidsangivelse er godt bevitnet. Ja, hele tidsregningen er innrettet etter Ham som er himmelens og jordens Herre.

Sant er det også at Han kommer til oss gjennom sitt Ord når vi leser og hører det. Det kan en hel skare av troende bevitne. Og like sikkert er det at Han skal komme igjen slik som Han har sagt. Men det er skremmende hvor lite vi tenker på det og regner med det.

Forventningen om at Jesus skal komme igjen er liten og snart fraværende hos oss. I vekkelsesfattige tider snakkes det lite om himmelen. I vår første tid som misjonærer i Bolivia fikk vi ofte spørsmål om Jesu gjenkomst og om det som skal skje etter dette livet.

Når kommer Jesus igjen, og hva med himmelen? Hvordan kan jeg komme dit? Kan du fortelle meg mer om hvordan det blir? Og hvordan skal jeg få med meg flere dit?

Det er tankevekkende at vi kristne i Norge er så lite opptatt av himmelen. Vi har blitt mer jordvendte og så lite himmelvendte. Det er stor fare på ferde. For Jesus kommer snart. Han kommer brått og uventet.
Ennå er det bare en ganske liten stund, sier Hebreerbrevets forfatter. Hans komme er nært forestående.

Det er sikkert at Jesus kommer igjen. Bibelen sier det. Hva mennesket tror og mener om den sak, betyr mindre. For det Gud har sagt, står ved lag. Mennesket derimot, er lite å stole på, sier Skriften: «Ja, sannelig, folket er gress. Gresset blir tørt, blomsten visner. Men vår Guds ord står fast til evig tid» (Jes 40:7b–8).

Det er to utganger på livet. Bibelen taler sant. Det er en himmel å vinne og en fortapelse å unnfly.

Mange tror og lever som om Jesus ikke kommer. Det har gått så lang tid siden det ble sagt at Han kommer, så det er ingen ting å frykte. Han kommer nok ikke. Men den eneste grunnen til at Jesus venter med å komme, er at Han vil at «huset skal bli fullt», og at så mange som mulig skal ta imot Ham til frelse. Derfor venter Han i langmodighet.

Men Han kommer. Guds barn skal rykkes opp med Ham:
«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord. Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! – da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna» (1Tes 4:16–5:3).

Det er mange som unndrar seg og går fortapt. Du må ikke være blant dem, men komme i et rett forhold til Jesus her i tiden, før det blir for sent. Du lærer Jesus å kjenne gjennom Ordet. Troen kommer ved å høre og ta imot ordet om Jesus. «Men den rettferdige av tro skal leve», sier Guds ord.

– Men hva skal jeg tro og hvem skal jeg tro på? sier mange. Det er så mange forskjellige røster i dag.

– Du skal tro på Bibelen. Der møter du Jesus fra Nasaret, Bibelens Jesus. Ham kan du tro på, for Han er Sannheten og den eneste du kan ha tillit til. Han er den mest tillitvekkende person som noen gang har levd. Når du lærer Ham å kjenne, møter du en person som vet alt om deg, og som elsket deg så høyt at Han gav sitt liv for å frelse deg. Å tro på Ham er det samme som å fatte tillit til Ham. Det skjer ved at du kapitulerer og innrømmer sannheten om deg selv – og tar imot Jesus slik at Han får flytte inn hos deg.

Dette er ikke noe mindre enn å gå over fra død til liv, sier Jesus:
«Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som hører mitt ord og tror Ham som har sendt meg, han har evig liv. Han kommer ikke til dom, men er gått over fra døden til livet» (Joh 5:24).

Jesus sammenligner det å komme til troen med å gå inn gjennom den trange port. Det er mange, sier Jesus, som ikke finner den. Et annet sted sier Han at det er som å gå gjennom et nåløye. Med det vil Han ha sagt at det er umulig for mennesket å bli frelst dersom det vil ha med noe av sitt eget. Det er redningsløst fortapt i seg selv. Når mange unndrar seg og går fortapt, er det fordi de ikke vil «miste seg selv».

«Jesus sa det slik: «Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv og hver dag ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det» (Luk 9:23–24).

Lykkelig er den som har mistet troen på seg selv og alt sitt lovstrev og som har funnet livet i Jesus, Guds Sønn. Han får alt uforskyldt av bare nåde, både til frelse og til vandringen med Jesus.

– Men vi er ikke av dem som unndrar oss, fortsetter denne teksten, men av dem som tror til sjelens frelse. Ja, måtte det være sant om deg og meg!
La oss bruke Guds ord flittig i denne tid – og ta vare på vennesamfunnet – så vi ikke blir stående uten olje på lampen når Jesus kommer!

Artikkelen er hentet fra bladet Lov og Evangelium

Bladet utgis av Norsk Luthersk Lekmannsmisjon. www.nll.no

(FOTO-MINNER): Dette søndagsskolebildet er fra arkivet til tidligere sogneprest i Nordkapp, Olav Berg Lyngmo. Bildet viser barna som synger «Hvem har skapt alle blomster». Bildet er tatt i Honningsvåg kirke i 1986. (Ukjent fotograf)

(KOMMENTAR): USA skal være urolig over at kineserne bygger en ny havn for Israel i Haifa. USA tilbød seg å sende kystvakten for å sjekke om kineserne plasserer elektronisk utstyr som kan registrere hvor USAs flåte befinner seg. Israelerne avslo. USA har på sin side truet med at landets sjette flåte kan slutte med å benytte havna i Haifa. Det ser ifølge presesen ut som USA kan få et enda mer tilspisset forhold til Kina og president Xi Jinping under president Joe Biden. Kinesiske fly har vist sine militære muskler i forhold til Taiwan, og USA har svart med å sende til to hangarskip i området. Nå vil USA sørge for at Israel ikke hjelper Kina med kunnskap og teknologi som de kan bruke i sin våpenindustri og kappløpet om makten. Man vet aldri hvor lenge USA er supermakten eller om de forsvinner fra verdensarenaen. Men de må kanskje bort før Gog-krigen kan komme? Det er en spenning i luften.

Russland har også kommet med råd til Israel. Utenriksminister Sergej Lavrov vil at Israel skal kontakte Kreml når de ser eksistensielle farer fra Iran. Men det er ingen grunn til å tro at Russland har vilje eller er i stand til å orde opp med ayatollaene i Iran som forsøker å forskanse seg i Syria i håp om å utslette staten Israel. Man skal huske at dette blir Magog fra Esekiel 38 som en gang skal ha Persia (Iran), Togarma og Gomer (Tyrkia), Kush (Sudan) og Put (Libya) med seg i felttoget mot Israel. Nå står Russland og Iran ved Israels grense. Når Israel så langt tilsynelatende har frie tøyler til å bombe iranske baser i Syria, skyldes det trolig president Vladimir Putins forhold til Israel. Men det ser ikke alltid ut til å være de samme som generalenes. 

Forholdet mellom Den europeiske union og Israel har ofte vært bestemt av fremgang og tilbakegang i kravet om en tostatsløsning. Å dele Løfteslandet er EUs erklærte mål. Det gamle Romerriket ødela Jødeland, og dette Romerriket skal en gang komme tilbake. EU kan være en forløper for Dyret.

Samtidig ser man at gamle antisemittiske fordommer stadig viser sitt heslige ansikt i Europa. Det gjelder ikke minst forbudet mot kosher-slakting i Belgia. Det vil jo på sikt føre til at jødene må reise, blant annet fordi jødene ikke får kosherslaktet kjøtt. Norge har hatt forbud mot kosher-slakting siden 1929, og det er heller ikke mange jøder i kongeriket. Ifølge enkelte profetigranskere blir Norge med i Gog-hopen mot Israel.

Israel har en sterk posisjon i verdenssamfunnet. De er langt fremme på mange områder. Som våpenleverandør til Aserbajdsjan fikk de vist sin effektivitet da aserbajdsjanerne i løpet av kort tid slo ut armenere i Nagorno Karabakh. Amerikanerne har også skaffet seg Iron Dome (jernkuppelen) for å skyte ned fiendtlige raketter. Det sier ikke så rent lite om israelsk forsvarsteknologi.

Israel er en stormakt på jordbruksteknologi. Afrika er særlig interessert, men også arabiske land har ørken som Israel kanskje kan få til å gro. Når Gog kommer, blir Sjeba og Dedan (Saudi-Arabia) ikke med i Gog-hopen. De vil heller spørre kommer dere for å ta hærfang (Es. 38, 12).

Den israelske shekelen er ganske sterk, selv under koronapandemien. Det skyldes at mange vil investere i Israel, og pengeflyten inn til landet med de mange oppfinnelser har vært meget stor under ti år med statsminister Benjamin Netanyahu. Det er få land med bare ni millioner mennesker forunt å stadig snakke med lederne i Kreml,  Washington, Kina og India for å nevne noen land. Det er nettopp Israels tilsynelatende fred og rikdom som en gang vil føre til at Gog-hopens hær kommer for å ta hærfang. Man kan ikke si når dette skjer, men bare minne om noen tegn i tiden.

Den uro som man nå ser i folkehavet, er det neppe noen løsning på. Det handler om at man går mot en avslutning av en tidshusholdning. Det er nå en etterkristen tid som følges med opprør mot Gud. Da mister man limet i en nasjon. Det blir ikke grunnlag for demokratier som ble skapt i kjølvannet av kristne vekkelser med rot i den judeokristne bibel.

Det er et tegn som er viktigere enn alle andre. Jødefolket har fått tilbake staten Israel. Et forløsningens kjennetegn. Det går mot opprykkelse. Bibelen forklarer at folk bare vil le og spotte av slik tale. Men vent og se. Det kommer også en Gog-krig, det kommer en Antikrist. 

Dette er ingen profeti. Men det som skjer i verden, må man forsøke å se i lys av profetiene.  Jesu profetiske prinsipp er: «Og nå har jeg sagt dere dette før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.» Det er all grunn til å granske Skriftens profetier og verdensbegivenheter.

Lederartikkel i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 2

Abonner på KARMEL og les mer – e-post: karmelin@netvision.net.il

Av Olav Berg Lyngmo

Aslak Johansen Eira (1916–1994) og hans hustru Kristine Mikkelsdatter Bongo Eira (1927–2014) bodde på Fossbakken. De flyttet fra Kautokeino til Lavangen i 1965. Bildet er tatt kanskje før 1970. Her står Aslak ved grensen mellom Lavangen og Bardu i Troms.

Aslak Johansen Eira møtte jeg også på Lyngseidet da Flokkmann holdt samisk-norske kirkehelger og stevner. Hans bror Olav Johansen Eira (f. 1904) hadde jeg kontakt med etter at jeg kom til Kautokeino i 1986. Dette var folk som tilhørte søndagsmenigheten og trofast på større samlinger og stevner.