Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

KRIGENS GANG I ISRAEL: Holocaust-minnedagen

By

Krematorieovner i Auschwitz. (Foto: John Skåland)

Av Knut-Einar Norberg

Den internasjonale holocaust-minnedagen ble avholdt i land rundt om i hele verden mandag. Ledere fra mange land deltok i minnedagen i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau i Polen for å markere at det var 80 år siden leiren ble frigjort av sovjetiske tropper etter den andre verdenskrig. Årets samling i Polen er trolig en av de siste hvor mange holocaust-overlevende var til stede. Det er anslått at det nå er under 220.000 igjen som overlevde holocaust, og det fleste er i slutten av 80-årene, og var bare barn da de ble sendt til leirene for å dø. I fjor var det 240.000 overlevende.

Hamas, de nye nazistene
Statsminister Binyamin Netanyahu sa i en tale i forbindelse med holocaust-minnedagen at Hamas er de nye nazistene, og at Israel er fast bestemt på å nedkjempe dem en gang for alle. Han oppfordret verdens siviliserte land til å jobbe hardere for å bekjempe jødehatet.

Toppmøte Trump–Netanyahu
Amerikanske myndigheter bekreftet mandag at statsminister Binyamin Netnayahu håper å få et møte med USAs president Donald Trump allerede i neste uke. Dersom møtet finner sted, blir Netanyahu den første statslederen til å møte president Trump i Det hvite hus.

Ryktene svirrer om flytting av palestina-arabere
Etter at USAs president Donald Trump i forrige uke sa at han kunne tenke seg å flytte store mengder palestina-arabere fra Gaza til land som Jordan og Egypt for kortere eller lengere tid mens Gaza gjenreises, fortsetter ryktene om dette å bre seg. Albanias statsminister benektet en rapport i Channel 12 i Israel om at hans regjering har vært i samtale med Trump-administrasjonen om å ta inn så mange som 100.000 palestina-arabere fra Gaza. Albania har anerkjent en palestina-arabisk stat. NBC News meldte tidligere denne måneden at administrasjonen også har vurdert Indonesia som et mottaksland for palestina-arabere. Ingen av landene som har anerkjent «Palestina», deriblant Norge, har tilbudt seg å ta imot noen. USAs utenriksminister Marco Rubio hadde mandag møte med jordanske myndigheter, men innholdet i samtalen er ikke kjent.

Mange av gislene er døde
Mange av gislene terrorgruppen Hamas holder i Gaza, er døde. I gruppen på 33 gisler som skal løslates under første fase av våpenhvileavtalen som ble inngått denne måneden, er åtte døde, opplyser Israel. En talsmann for Israel sa at de vet at 25 av de 33 er i live, mens de andre er døde. Hamas holder ytterligere 60 andre de ikke vil løslate med mindre krigen stanser.

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il

Pasvik folkehøgskole fylte 50 år

By

Pasvik folkehøgskole fyller i år 50 år. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Pasvik folkehøgskole i Sør-Varanger feiret 23. januar at det er 50 år siden skolen ble gjenoppbygget i Svanvik i Pasvik.
   –Etter at tyskerne brant ned den gamle flotte skolen i oktoberdagene i 1944, måtte Pasvik folkehøgskole føre en omflakkende tilværelse før den endelig kom tilbake hit til Svanvik i 1974, skriver Åsmund Røst på skolens facebook.
   Pasvik folkehøgskole er frilynt, i motsetning til kristne folkehøgskoler som er nært tilknyttet kristne organisasjoner.
   Totalt er det 85 folkehøgskoler i Norge. De kan ha fra 30 til 200 elever, skriver folkehøgskole.no
   Alta folkehøgskole en kristen folkehøgskole ved inngangen til Finnmarksvidda. De satser også på opplevelser i naturen.
  Alta folkehøgskole het opprinnelig Øytun folkehøgskole og ble startet i Havøysund i 1917. I 1969 ble skolen flyttet til Alta.

Pasvik folkehøgskole ligger ikke langt fra grensen til Russland. Skolen er plassert i Taigaen som er verdens største skog. Friluftsliv er en viktig del av tilbudet. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

FNs holocaustdag – en minnedag til besvær?

By

Over inngangen til konsentrasjonsleiren sto det arbeid gjør fri – ARBEIT MACHT FREI. (Arkivfoto: John Skåland)

Lederartikkel i SMA

(26.01.2025): Det jødiske folk har siden gjenopprettelsen av staten Israel markert Yom Hazikaron la Shoah vela Gvurah, minnedag for Holocaust og heltemotet, til minne om både utryddelsen og den heroiske oppstanden mot nazismen i Warszawa-ghettoen.  Markeringen har siden 1953 vært lagt til den 27. dagen i måneden Nisan, omkring månedsskiftet april/mai.  I år faller den på onsdagskvelden, den 23.4.2025 – tom. torsdag 24.4.2025 (umiddelbart etter påske).

I mange land blir minnet om den europeiske jødeutryddelsen markert 27. januar; og i år er det 80 år siden frigjøringen av Auschwitz.  Dette er ikke den jødiske minnedagen, men en markering som ble opprettet av FN ved resolusjon 60/7 i 2005.  Dagen som ble valgt, markerer Den Røde Armés frigjøring av utryddelsesleiren Auschwitz i 1945.  FN har valgt å distansere seg fra jødene ved å lage sin egen minnedag.

Det forskjellige fokuset på disse to minnedagene er neppe tilfeldig, og forskjellen pleier ofte å komme til syne i de minnetalene som politikere over store deler av Europa holder under sine markeringer.  I disse talene får vi høre mye om hvilke grusomheter europeerne begikk mot sine jødiske innbyggere.  Det vi ikke får høre om, er kildene til dagens jødehat.  Vi hører heller ikke om hva europeerne i dag gjør mot disse jødenes etterkommere, som kjemper for livet i Israel omringet av terror.  Disse støttes nettopp av internasjonale antisemittiske organisasjoner som FN, WHO og ICC, som kjemper mot staten Israel istedenfor å bekjempe kildene til jødehatbølgen i våre samfunn.

Man må være både blind og døv for sannheten for ikke å innse at de jødene som overlevde både Holocaust og muslimsk forfølgelse – det er de som har vendt tilbake til landet som nettopp europeerne hadde drevet dem ut av for om lag 1900 år siden.  På nytt blir jødene utsatt for utryddelsesforsøk ved at man prøver å frarøve dem deres land og identitet til fordel for et såkalt «palestinsk» folk og land som har aldri eksistert.

I år er det andre gang FNs Holocaustdag minnes etter Oktoberpogromen som Hamas utførte på uskyldige jøder utelukkende fordi de er jøder.  Dagens terrorister som Hamas har det samme mål som nazistene, å renske verden for jøder slik at kun Holocaustdagen står igjen, uten jøder.  Kommer vi å høre taler med tømme ord av folk som er mot nazistene, men moralsk nøytral til Hamas, og til krigen mot Israel og jødene?  Hva hjelper det egentlig da med en FN-minnedag for Holocaust?

Den FN-årlige minnemarkeringen om Holocaust kommer nok å til bli omtrent som den forrige her i Norge.  I fjor ble hovedtalen holdt av utenriksminister Espen Barth Eide som Israel har erklært for person non grata.  I morgen blir dagen markert ved at statsminister Jonas Gahr Støre skal representere Norge ved minneseremonien i Auschwitz, nettopp han som nektet å kalle Hamas for en terrororganisasjon.  Vi glemmer heller ikke hvem som sto bak og sørget for å hindre Kongen i å kondolere jødene etter oktobermassakren.

Antisemittismen har aldri dreid seg om annet enn falske påstander og konspirasjonsteorier om at jødene har forårsaket all verdens ondskap, fra Svartedauden til dagens angivelige folkemord på araberne i Gaza.  Den stadig voksende antisemittismen i vestlige land holdes i dag levende først og fremst gjennom den negative og direkte fiendtlige holdningen overfor jødenes frigjorte nasjonalstat som formidles fra politiske eliter gjennom skattefinansierte massemedier.

Vedvarende uriktig og nedsettende omtale av det jødiske folks nasjonalstat bidrar til å holde ved like og befeste negative holdninger i vårt samfunn.  Slike omtaler innbefatter blant annet påstander om at det finnes steder i Israel hvor jøder ikke kan bo og at dersom de gjør det, så er det et hinder for fred.  At slike uttalelser dessuten er i strid med FN-paktens formål og prinsipper, gjør ikke saken bedre.

Det hjelper derfor ikke å holde fine taler hver 27. januar eller å vedta handlingsplaner mot antisemittisme, dersom de samme myndighetene gjennom internasjonale fora og nasjonale medier formidler en kritisk og til tider direkte uvennlig holdning til den jødiske staten og dens eksistensielle kamp i en fiendtlig omverden.  Påstanden at Israel bedriver folkemord og bevisst dreper barn, er ikke noe som er nedarvet fra middelalderen.  Slike utspill og holdninger blir raskt oppfattet og videreformidlet blant vanlige mennesker, som både stoler på og føler en viss lojalitet til myndighetene og til pressen.

Vi må atter en gang minne både statsminister Jonas Gahr Søre og hans utenriksminister Espen Barth Eide om at minnedagen for Holocaust dreier seg om jødene og deres udiskutable rett til landet Israel og til et liv uten forfølgelser.  Det er bare i Israel tilintetgjørelsen av jøder ikke vil kunne skje igjen, for nå er de i stand til å forsvare seg mot sine fiender.  Det er blitt tydelig demonstrert for oss etter oktobermassakren i 2023.  Nå blir de jødiske gislene sluppet ut fra fangenskap i Gaza, én etter én i bytte for hundrevis av terrorister.

Forsøket på å utrydde jødene under Holocaust mislyktes.  Det samme kan vi si om Hamas’ forsøk under oktobermassakren i 2023, og om Iran og Hezbollah.  Israel er kommet for å bli, og deres kamp for å overleve er mot terrorister, ikke mot sivile i Gaza som terroristene selv misbruker som levende skjold.

Kampen mot Israel er en ondskapsfull kamp der målet er tilintetgjørelse. Vår oppgave må derfor være å stå opp mot ondskapen for å sikre at den ikke gjentar seg.  Da er det ikke nok å sørge over de døde jødene.  Vi må tvinge sannheten frem i det offentlige rom.  Vi må dessuten stå sammen med de levende jødene i Israel og her hjemme i kampen mot det onde, og bruke minnedagen til å minne oss selv om den plikten vi har overfor både jødene og oss selv.

Konsentrasjonleiren med brakker og piggtråd med 6000 volt. (Arkivfoto: John Skåland)

KRIGENS GANG I ISRAEL: Norsk-amerikaner forsvarsminister i USA

By

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 27.01.2025): Det amerikanske senatet godkjente i helgen norsk-amerikaneren Pete Hegseth som ny forsvarsminister. Søndag hadde Hegseth en telefonsamtale med statsminister Binyamin Netanyahu, hvor de to diskuterte betydningen av å videreføre felles sikkerhetsinteresser og prioriteter.
     Hegseth sa at USA under president Donald Trump har forpliktet seg til å se til at Israel har den kapasiteten de trenger til å forsvare seg selv. Hegseth sa nylig om krigen i Gaza at Hamas bør utslettes.

Fire gisler løslatt
Terrorgruppen Hamas løslot fire israelske kvinnelige gisler lørdag. De fire var soldater i Det israelske forsvaret (IDF) og hadde tilbragt 477 dager i fangenskap i Gaza. Israel løslot 200 palestina-arabiske fanger via Egypt, og nesten halvparten av dem skal videre til Tyrkia og Qatar. Hamas skal etter våpenhvileavtalen løslate ytterligere flere denne uken.

Israel får store bomber
USAs president Donald Trump sa i helgen at han hadde gitt ordre til militæret om å sende ett tons bomber til Israel, noe Biden-administrasjonen nektet å gjøre av frykt for at de ville bli brukt i Gaza. President Trump lovet under valgkampen å sende Israel slike bomber, og de skal nå klargjøres for levering til Det israelske forsvaret (IDF). Bombene kan trenge igjennom armert betong og jern. USA har tidligere levert slike bomber til Israel, men tidligere president Joe Biden holdt forsendelser tilbake i fjor.

Har bedt Egypt, Jordan ta imot palestina-arabere
President Donald Trump sa i helgen at han har snakket med ledere i Jordan og bedt dem ta imot palestina-arabere slik at Gaza kan gjenreises. Han la til at han vil ta opp samme sak når han om kort tid skal snakke med Egypts president Abdel Fattah el-Sisi. President Trump sa at en slik ordning hvor opptil halvannen million innbyggere i Gaza flyttes til nabolandene mens gjenreisingen pågår, kan bli kortvarig eller langvarig. Ingen araberland har villet ta imot palestina-arabiske flyktninger eller trengende, og både Egypt og Jordan har avvist Trumps forslag.

Angrep Israel under holocaust-tale
Irlands president Michael Higgins brukte holocaust-minedagen til å kritisere Israel søndag. Under en tale i anledning minnedagen kritiserte han Israels handlinger i Gaza og snakket om ødeleggelsene i Gaza og palestina-arabernes tap. Jøder i Irland advarte mot å invitere president Higgins, som er kjent for sine krasse utfall mot Israel. Da jøder protesterte mot hans bruk av minnedagen til å snakke om Gaza og islamofobi, ble de fysisk dratt ut fra forsamlingen og utvist.

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il

Folkemøte om Forsvaret i Porsanger

By

Ordfører Jon Inge Hesjevik i Porsanger inviterer 28. januar til et folkemøte med generalmajor Lars Lervik på Biblioteket i Lakselv. Hærsjefen skal holdet et halvtimes foredrag om dagens hær og hvordan den skal utvikles frem mot 2036. Etterpå blir det 30 minutter med spørsmål og svar, melder Porsanger kommune.

Beitekrise for reindrifta i Varanger

By

Den siste tids mildvær, regn og frost har ført til en krevende situasjon for reindrifta i Varanger. Islagte beiteområder gjør det vanskelig for reinen å finne mat. På sørsida av kommunen, fra Nyelv og østover, har reinen problemer med å finne næring. Dette har ført til at tusenvis av rein trekker østover og sprer seg utenfor distriktene. Reindrifta arbeider intensivt for å holde reinen innenfor egne områder, meldte Nesseby kommune tidligere denne uka.

Ditt lønnkammer

By

Finnmarksvidda i jauar 2025. (Foto: Are Turi)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYYGGELSE): «Men du, når du ber, da gå inn i ditt lønnkammer og lukk din dør, og be til din Far som er i lønndom. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.» (Matt.6,6)

I denne teksten brukes ord som ikke er vanlige i dagligtalen. Det er «lønnkammer» og «lønndom». Hva betyr det?

Hva gjør du når du vil be til Gud? Du vil være for deg selv i stillhet. Du oppsøker ikke der det er støy og bråk. Du vil være alene med Gud, i stillhet.

Jesus er vårt eksempel også når det gjelder å leve i lønnkammeret. Han gikk avsides når Han skulle be til Far. Da Han hadde gjort det store brødunderet i ødemarken, sendte Han folket fra seg, og disiplene i båt på sjøen. Så leser vi: «Da Han hadde sendt folket fra seg, gikk Han opp i fjellet for å være for seg selv og be. Og da kvelden kom, var Han der alene.» (Matt.14,23)

Der var mye folk som hadde samlet seg for å høre Jesu ord. Han hadde mettet over 5000 menn og deres familier. Det han hadde, var fem brød og to små fisker. Folket ville ha Ham til konge. Men det var ikke derfor Han var kommet.

I en sang lyder det: «Ta tid til å bede, søk stillhet og ro! I Frelserens nærhet du alltid skal bo.» Det gjelder å ta tid til å be. I en travel tid, hvor alt skal skje fort, blir man stresset og urolig. Det blir ikke tid til det å be.

I Luk.6,12 leser vi: «I disse dager skjedde det at Han gikk opp i fjellet for å be. Og Han ble der hele natten i bønn til Gud.»

Jesus gikk ofte til sitt lønnkammer der Han var alene med Far. Her ser vi at Han var hele natten i bønn. Han hadde mye å be om. Da fikk Han styrke til å holde ut i kampen mot alle demoniske makter.

Hva skal vi kunne gjøre mot ondskapens hær? Svaret er at vi må gå til Ham som har all makt, Jesus Kristus.

Apostelen Paulus skriver i Ef.6,18: «Be til enhver tid i Ånden med bønn og påkallelse. Vær årvåkne i dette, med all utholdenhet i bønn for alle de hellige.» Det Paulus lærer oss, er å be til enhver tid og holde ut i bønn.

Det er dette Jesus lærer sine venner. Han er vårt eksempel i å leve i bønn. I sangen vi har sitert fra, står det i vers 4: «Ta tid til å bede, i nåden bli rik! Se meget på Jesus vil du bli Ham lik! En glans av Hans klarhet du med fra Ham bær. Til engang du ser Ham just slik som Han er.»

Ja, ta tid i ditt lønnkammer.

Máze kirke der fremme. (Foto: Are Turi)

KRIGENS GANG I ISRAEL: Gisler ble holdt i FN-bygninger i Gaza

By

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 24.01.2025): De løslatte gislene som fikk vende hjem til Israel sist søndag, har fortalt i detaljer om hvordan de ble holdt i flere FN-leirer i Gaza, inkludert i leirer som FN opprettet under krigen det siste året for å beskytte sivile palestina-arabere og for å gi dem mat og vann.
     Israelsk etterretning hentet inn fra Hamas-terrorister som er tatt til fange, har bekreftet at gisler ble holdt ved Kamal Adwan-sykehuset nord i Gaza. FN og de fleste vestlige landene har kritisert og fordømt Israel i sterke ordelag for militære aksjoner i og rundt disse leirene og sykehusene i jakten på terroristene og for å finne gislene.

Navngir gisler i dag
Terrorgruppen Hamas sa torsdag at de i løpet av fredag vil navngi de fire gislene som de vil løslate i morgen, lørdag. Dette er den andre gruppen gisler som Hamas vil løslate. I våpenhvileavtalen med Israel har de forpliktet seg til å løslate 33 av de rundt 100 gislene de holder, men det er uklart hvor mange av dem som er i live. Israel vil gi 50 palestina-arabiske fanger for hver kvinnelig soldat Hamas løslater. Det er ventet at Israel vil løslate nærmere 2.000 palestina-arabiske fanger totalt, de fleste av dem dømt og fengslet for terrorhandlinger.

Tror våpenhvilen holder
USAs president Donald Trump sa torsdag at han tror våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas vil holde, «men om den ikke gjør det, betyr det store problemer», sa han. Etter kommende helgs løslatelser av gisler skal resten settes fri ukentlig i løpet av den neste måneden, dersom våpenhvilen holder.

Vil ha 30 dager til i Libanon
Israel har bedt USA om ytterligere 30 dager før de trekker seg ut av Libanon i tråd med våpenhvilen med Hizballah. Bakgrunnen er at den libanesiske hæren ikke er utplassert for å ta over Hizballahs områder, slik avtalen stipulerer. Israel har også kommet over store våpenlagre sør i Libanon. Avtalen fra 27. november 2024 stipulerer at Israel skal være ute av Libanon innen 60 dager og Libanons hær skal ta over områdene fra og med 26. januar. Hizballah skal trekke seg nord av Litanielven.

To terrorister drept i Jenin
Israelske soldater drepte onsdag to Hamas-terrorister i Jenin som var ansvarlig for terrordrapene på tre israelere utenfor al-Funduq tidligere denne måneden. Israelske spesialstyrker sammen med Shin Bet omringet huset de to befant seg i, og åpnet ild mot huset for å tvinge dem ut. Etter fire timer var de to terroristene døde.

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il

Norges Bank varsler rentekutt i mars – kan bli eneste kutt i år

By

Norges Bank i Oslo. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

Av SpareBank1

(PRESSEMELDING, 23.01.2025): Norges Bank holdt renten uendret og gjentar at de vil senke renten i mars. I pressemeldingen peker Norges Bank på de følgende faktorene som har kommet siden siste strategirapport:

  • Den underliggende prisveksten i Norge omtrent som ventet
  • Veksten i norsk økonomi tok seg litt opp i fjor
  • økt offentlig etterspørsel holder aktivitet oppe, fall i boliginvesteringer demper
  • Det ventes færre rentekutt i andre land
  • Kronen er svakere enn ventet

Vi tror Norges Bank vil levere et rentekutt i mars, men at det trolig ikke blir flere rentekutt i år.

Selv om Norge har størst handel med EU, så er USA verdens viktigste kapitalmarked. Når det trolig ikke blir flere rentekutt i USA, risikerer vi med et rentekutt i Norge å få lavere renter enn i USA. Tanken til Norges Bank var at når andre land begynte å kutte renten, så ville renteforskjellen til Norge bli mindre, og kronen ville styrke seg, eller i det minste ikke svekke seg videre. Særlig gjaldt dette USA, som på det meste hadde en styringsrente som var 1 %-poeng høyere enn Norge, og som opplever sterk kapitalinngang som følge av Trumps investeringsvennlige politikk.

Til tross for at renteforskjellen nå er null mot USA, så har kronen svekket seg videre. Det samme bildet er mot Euro, der kronen har vært relativt stabil til tross for at styringsrenten nå er mer enn 1 %-poeng lavere enn i Norge. Vi tror kapitalen fortsatt heller vil til USA, der de kan oppnå høy avkastning i aksjer.

Usikkerheten om hvordan Trumps politikk vil påvirke handel og tollsatser, og hvordan andre land vil svare med sin valutapolitikk er et argument Norges Bank bruker for å gå forsiktig frem. Vi tror det blir et rentekutt i mars, men at det er svært usikkert om det blir flere rentekutt i Norge siden det kan gi en videre svekkelse av kronen.