Hilsen fra Finnmark
50 års konfirmanter i Máze markerte 19. september dagen i Máze kirke.
Bak fra venstre: Tore Fredrik Turi, Johan M. Gaup, Mikkel Nils A. Sara, Per M. Vars.
Foran fra Venstre: Berit Inga J. Gaup, Elen Inga Turi, Karen Skum Sara, Inger Marie Romsdal.
(Foto: Are Turi)
Det ble eksportert 26.422 tonn fersk laks i uke 36. I uke 35 ble det eksportert 24.787 tonn fersk laks. Det ble eksportert 688 tonn frossen laks i uke 36 og prisen var kroner 59,43 per kilo, melder Radio Nordkapp.
Av Vidar Norberg
(JERUSALEM, 20.09.2021): Israelerne har i et par dager forberedt seg til løvhyttefesten. I gaten Emek Refaim, ikke langt fra Bet Norvegia og Sveriges konsulat, var det søndag boder med grener og etrogfrukt til den jødiske lulavbuketten som brukes under tidebønnene på løvhyttefesten.
Under løvhyttefesten bruker man en festbukett som består av lulav, en palmegren fra ørkenen, myrte fra fjellene og piletre fra vannrike steder. I tillegg har de en etrogfrukt fra slettelandet, og dermed er alle Israels landskaper representert.
Etrog er grønn eller gul som en sitron og kommer fra hadartreet, som er skjønnhetens tre. Med denne sammensatte buketten vifter de mot øst, sør, vest, nord, opp og ned for å proklamere at Gud er Herre overalt.
Hver dag går jødene en gang rundt talerstolen i synagogen, og på den sjuende dag går de syv ganger rundt med buketten, akkurat som prestene gikk rundt alteret på templets tid.
Løvhytter
Svært mange jøder, både religiøse og ikke-religiøse, bygger løvhytter. Man kan se dem utenfor blokka, på parkeringsplasser, i hager og balkonger. Der spiser folk og har sine selskaper. De mest religiøse jødene sover også i sukka. Da KARMEL besøkte den vestlige delen av Jerusalem, var mange hytter satt opp, men ikke pyntet ennå. Mandag kveld er nok de aller fleste hyttene ferdigpyntet og klar til fest i sju dager til ende.
Løvhyttefesten er en bibelsk høytid. Den står omtalt i Bibelen.
«Den femtende dagen i den sjuende måneden, når dere samler inn landets grøde, skal dere holde Herrens fest. Den skal vare sju dager. Den første dagen skal være hviledag, og den åttende dagen skal være hviledag. Den første dagen skal dere ta frukter av vakre trær, palmegrener og kvister av løvrike trær og vidjer som vokser ved bekkene, og dere skal være glade for Herrens, deres Guds åsyn i sju dager. Denne høytiden skal dere holde som en fest for Herren sju dager om året. Det skal være en evig lov for dere, fra slekt til slekt. I den sjuende måned skal dere holde denne høytiden…». (3. Mos. 23, 39–43)
Løvhyttefesten varer i sju dager og etterfølges av Toraens gledesfest simchat Tora.
Koronapandemien fører til at det knapt er turister i Israel, men israelerne feirer løvhyttefesten med iver.
Av Vidar Norberg
Australia har skrinlagt en kontrakt fra 2016 om å bygge 12 konvensjonelle ubåter i Frankrike. Istedenfor har USA og Storbritannia inngått en avtale om å gi Australia teknologi til å bygge kjernefysiske ubåter som skal møte trusselen fra Kina. Frankrike har hjemkalt sine ambassadører fra USA og Australia.
Det nye samarbeidet har fått navnet Aukus som står for Australia, Storbritannia (United Kingdom) og USA. Det er bare seks land i verden som har teknologi for atomdrevne ubåter. Bare en gang tidligere har USA delt denne teknologien med et annet land. Det skjedde da Storbritannia i 1958 fikk tilgang. Nå skal også Australia ifølge BBC bygge sine egne åtte atomdrevne ubåter. Disse går meget stillere enn konvensjonelle ubåter og er langt vanskeligere å oppdage.
De 12 franske ubåtene er blitt både dyrere enn planlagt og forsinket. Kontrakten med Naval Group i Frankrike fra 2016 var ifølge Reuters verdt 40 milliarder dollar.
Australia skal først ha snakket med Storbritannia om saken. Da britene sa ja til et samarbeid om å bygge atomdrevne ubåter i Australia, gikk Australia videre med saken til USA som også svarte ja.
Bakgrunnen for avgjørelsen er at både USA og Storbritannia ønsker å ruste opp mot en økende kinesisk trussel mot Taiwan og andre land i området fra India og Kina til Japan og New Zealand. Dette berører spesielt Australia. En australsk flåte med atomdrevne ubåter vil styrke denne engelsktalende alliansen som har sitt utspring i det gamle britiske imperiet. Dessuten vil Australia med Aukus-samarbeidet sikre seg at de har langt sterkere partnere enn Frankrike i møte med Kina som forsøker å utvide sine grenser.
USA er i ferd med å trekke sine styrker ut av blant annet Midt-Østen for å styrke seg i Sør-Kina-havet. Og selv om Australias ubåter i denne omgang ikke får atomvåpen, vil det styrke Aukus’ rolle mot kinesisk imperialisme.
Fransk protest
Aukus-samarbeidet mellom de tre engelsktalende landene kom nesten som lyn fra klar himmel på Frankrike. Nyheten ble kjent den 15. september da USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Australias statsminister Scott Morrison holdt en felles pressekonferanse på internett. Frankrike fikk vite om det nye Aukus-samarbeidet bare timer før kunngjøringen.
–Dette er som å dolke oss i ryggen. Allierte oppfører seg ikke slik mot hverandre, sa Frankrikes utenriksminister. Jean-Yves Le Drian.
Det var angivelig Frankrikes president Emmanuel Macron som gav ordre om å hjemkalle ambassadørene for konsultasjon. Det er første gang i historien at noe slikt har skjedd. Både Australia og USA beklaget Frankrikes avgjørelse om å hjemkalle ambassadøren.
–Vi har hjemkalt våre ambassadører i Canberra og Washington for å evaluere situasjonen. Når det gjelder Britannia, er det ikke nødvendig. Vi vet om deres konstante opportunisme. Så det er ikke behov for å få vår ambassadør hit for å forklare dette, sa utenriksminister Jean-Yves Le Drian ifølge «France 24» ifølge AFP.
Australias statsminister Scott Morrison avviste Frankrikes kritikk og sa at han i samtaler med Macron hadde sagt at avtalen med Naval Group kan bli skrinlagt.
–Jeg gjorde det klart at Australia må ta en avgjørelse i samsvar med våre nasjonale interesser, sa Morrison.
Londons nye forsvarsminister Liz Truss forsvarte avtalen i en artikkel i The Sunday Telegraph.
Heller ikke EUs utenrikspolitiske sjef, Josep Borrell, kjente til planene. Aukus har ført til at EUs egne planer i området rundt India og Kina har kommet i skyggen av Aukus.
Anglosaksisk sfære
–Kina bygger hvert år opp sin marine med en størrelse som tilsvarer den britiske marinen. Taiwans territorium blir ofte utfordret av det kinesiske kommunistpartiet. Kina har bygget flystriper på omstridte øyer. Det er økt kinesisk militarisme. Australia og mange andre er med rette bekymret, sa den tidligere brexitgeneralen Nigel Farage som drev en årelang kampanje for å få Storbritannia ut av Den europeiske unionen.
–Avtalen mellom Storbritannia USA og Australia ville aldri skjedd uten brexit. Vi vender nå tilbake til våre virkelige venner i verden.
–Dette er et landemerke for sikkerhetssamarbeid som viser Storbritannias forpliktelser til å utvide forbindelsene i Det indopasifiske området. Vi vil samarbeide for å fremme stabilitet i en region som er blitt mer viktig for Storbritannias velstand og sikkerhet, skrev Farage på sin Twitter-konto.
Han beskrev de franske ubåtene som 60 år gammel teknologi. Videre påpekte Farage at dieseldrevne ubåter må opp til overflaten en gang i døgnet og er langt lettere å oppdage. Atomdrevne ubåter kan holde seg neddykket i fire måneder og enda lenger om staben har mat og vann.
NATO og EU
Allerede har spekulasjonene startet om hvilken betydning Aukus kan få for samarbeidet i NATO.
–NATO må ta med i beregningen det som har skjedd når de revurderer sin strategi på Madrid-møtet til neste år, sa Jean-Yves Le Drian.
Den britiske diplomaten Peter Ricketts, tidligere statssekretær i det britiske utenriksdepartementet og tidligere ambassadør til Frankrike, sa til The New York Times at saken kan skade NATO-alliansen, skrev NTB.
AFP skrev at Frankrike opplever at USA har rokket Frankrikes posisjon i Det indiske hav og Stillehavsområdet, og har begynt å tenke mer på hva NATO-samarbeidet betyr for dem. Krisen med USA trolig vil føre til at Frankrike får mer motivasjon til å fremme EUs felles forsvar.
Den finske kringkastingen YLE som følger nøye med på EU, antyder at Aukus kan styrke EUs strategiske selvstendighetstanker noe Frankrike har planlagt. Frankrike blir EU-ordfører neste år og kan da gå inn for et sterkere EU-samarbeid fordi det gamle kontinentet er blitt forbigått. Kringkastingens kommentator mener dette kan få langvarige følger. En av følgene er at vestalliansen blir svakere, noe Yle mener Kina til slutt vil tjene på.
Midt-Østen
Det er den seneste tiden blitt klart at USA er på vei ut av Midt-Østen for å styrke sitt nærvær i havområdene utenfor Kina. USA har selv olje og er ikke så interessert i det sorte gull fra Midt-Østen.
Ifølge en analyse av Seth J. Frantzman i Jerusalem Post kan Aukus også få betydning i Midt-Østen. Han påpeker at USA, Storbritannia og Australia ofte arbeider nært om politikken i regionen. USA og Storbritannia var allierte i kriger i Irak og Afghanistan. Australia og USA har gitt sterk støtte til Israel i årenes løp, og den nåværende statsministeren i Storbritannia står også nært Israel.
–Frankrike er også en viktig aktør i regionen, men politikken skiller seg av og til fra amerikanernes rolle. Frankrikes interesser i Libanon er ikke alltid de samme som USAs. Frankrike har også vist fleksibilitet når det gjelder samtaler med Hizballah. De var også til stede på et møte i Baghdad hvor Tyrkia, Iran og andre stater var til stede. USA og Storbritannia deltok ikke. Dette viser at Frankrike ønsker å spille en mer robust rolle i Midt-Østen samtidig som USA og Storbritannia endrer sin politikk. Det er flere iranskstøttede terrorgrupper i Midt-Østen. Når USA og Storbritannia går ut, kan dette få betydning.
Kina har store investeringer i Israel.
I år 2020 ble det tatt 13 tonn laks i Altaelva. Det var et svakt år. I år ble det tatt i overkant ni tonn laks. Det er under pari, forteller daglig leder Vegar Ludvigsen i Alta Laksefiskeri Intresentselskap (ALI) til NRK/Finnmark.
Årets tall på ni tonn er ingen bunnplassering. Ludvigsen forteller at de har vær nede på sjutallet. Han har ingen panikk, men de liker ikke trenden.
Altaelva er kjent som en god lakseelv med virkelige storlakser. Ludvigsen er forsiktig optimist. I 2020 gikk grillsen eller hanlaksen opp i elva. To år etter kommer hunlaksen og neste år forventer Ludvigsen et bedre år når hunlaksen skal opp i Altaelva.
–Pukkellaksen har vært på besøk i Altaelva. Men Altaelva er så stor at man merker den ikke på samme måte som i de mindre elvene i Øst-Finnmark. Det er vanskelig å plukke ut pukkellaksen i Altaelva. Vi har vært uten både med stang og garn for å ta pukkellaksen. Vi klarer ikke ta ut alt, sier Ludvigsen.
Myndighetene bevilget 15 millioner kroner til å bekjempe den uønskede pukkellaksen. Ludvigsen mer at det er hundre millioner for lite.
–Det har hittil vært lite oppdrettslaks i Altaelva, men vi vet at den kommer senere. Nå skal vi i gang med overvåkningsfiske. Da tar vi opp hundre lakser og sjekker hvor mange av dem som er oppdrettslaks, forteller Vegar Ludvigsen til NRK/Finnmark.
Finlands president Sauli Niinistö takket Russlands president Vladimir Putin for hjelpen med å evakuere finnene fra Kabul. De to statsoverhodene snakket fredag den 17. september på telefon.
Det var Russland som sendte ut meldingen om hjelpen i sitt referat fra telefonmøtet. Det ble ikke fortalt hva slags hjelp Finland har fått. Finlands utenriksminister Pekko Haavisto fra de «Grønne» sa tidligere at Finland fikk hjelp både fra Russland og USA, samt land som har representasjoner i Afghanistan. Det er Tyrkia, Qatar og Russland.
–Det er meget viktig at man snakker sammen, sa Niinistö etter samtalen med Putin.
De drøftet både Afghanistan, Arktis, Europas sikkerhet og EUs strategiske autonomi.
Ellen Márjá Turi Gaup, Kautokeino
(KOMMENTAR): Jeg tror at dette er det beste veivalg, at Samemisjonen og Sarepta blir sammenslått og blir en organisasjon.
Jeg vet at det er mange i det samiske folk som har skiftet mening, når vi har fått mer innsikt og mer informasjon, og har fått tenke gjennom denne saken om sammenslåing av de to organisasjoner. Samemisjonen og Sarepta har samme teologi og evangelisk-luthersk lære, sies det.
1 Pet 4,10–11: Efter som enhver har fått en nådegave, så tjen hverandre med den som gode husholdere over Guds mangehånde nåde: om nogen taler, han tale som Guds ord; om nogen tjener i menigheten, han tjene som av den kraft Gud gir, for at Gud må æres i alle ting ved Jesus Kristus, Han som æren og makten tilhører i all evighet. Amen.
Ved sammenslåing med en mindre organisasjon blir det bedre kår på alle måter, – den økonomiske delen blir bedre for dem som skal lede organisasjonen. Det blir bedre for predikanter og arbeidere og alt annet som følger med i dette arbeidet. – Organisasjonen blir mer solid og styrket i alle områder. Samemisjonen og Sarepta sammen blir troverdig på alle måter. Det trenges ikke store administrasjonsstillinger!
Hovedoppgaven må jo være forkynnelsen på bibelsk og evangelisk-luthersk grunn. Trosbekjennelsen og katekismens lære og den gamle 1920-liturgien! Vi har alt dette på samisk! Tolkene sørger for at de faste ledd kommer på samisk, dersom predikanter ikke behersker samisk!
Det er ikke musikk og instrumenter som skal trekke folk til Ordets hørelse!
Rom 10,17: Så kommer da troen av forkynnelsen, og forkynnelsen ved Kristi ord.
Samemisjonen har jo virket lenge gjennom mange generasjoner i Finnmark, også blant det samiske folk. Jeg har opplevd Samemisjonen hele mitt liv, kan jeg si. Og i voksen alder har det vært mange av de samiske predikanter som har hatt tjeneste i Samemisjonen i lang tid. Det har vært veldig bra for samefolket! Det var folk fra Kautokeino-området som også var ansatt. Disse hadde blant annet som oppgave å holde samlinger om Guds Ord søndager, og i høytider som jul, påske- og pinsehelg. Noen av disse predikanter var også lutherske postillelesere. Dette har vært til stor velsignelse for alle aldersgrupper av folket. Dette har vært en rikdom for Sápmi og Finnmark! I de samiske kjerneområder gikk alt på samisk, eller tolket til samisk! Jeg tror at folk sørfra har liten kunnskap og kjennskap om samisk kirkehistorie og kristen opplæring.
Samemisjonen i samiske strøk her i nord har alltid vært preget av læstadianismen. Det har vært nær kontakt med luthersk-læstadianske predikanter fra Lyngen. Disse har hatt store kirkelige samlinger og store stevner her gjennom mange generasjoner.
Over alt der læstadianske predikanter har vært på Nordkalotten, har de tatt sine prekeembeter alvorlig. De som ikke har preket på samisk, har alltid benyttet solide tolker som kjenner Guds ord og postillespråket på samisk.
Da fornorskningsprosessen var på det sterkeste, ble det samiske språket tatt godt vare på av Samemisjonen og de læstadianske predikanter!
Tidligere predikant Willy Gryting i Indremisjonsselskapet har avfotografert dette bildet fra bladet Finnmarkhilsen. Bildet er fra et kretsmøte på Kildesli i 1979.
Noen av deltakerne er fra venstre: Ånon Kleivane, noen av barna til Astri Vidjelund, Kaisa?, Oskar Guldbjørnsen, Marta (Breistig) nå gift Vold. På bildet kan man også se Kåre Pedersen fra Honningsvåg og Tormod Bjørkli fra Mehamn.
Av Vidar Norberg
(Jerusalem, 07.09.2021): Jøder over hele verden feiret i to dager det jødiske nyttår med bønn, sang og over hundre støt i bukkehorn (shofar). Lyden kaller jødefolket til oppgjør med synd i året som gikk.
Rosh hashana betyr årets begynnelse. Det er begynnelsen på det sivile jødiske nyttår. Det er et litt ufullstendig regnestykke, men etter tradisjonen gikk jødene inn i år 5782 etter skapelsen av Adam og Eva.
Rosh hashana er innledningen til de jødiske fester, den store forsoningsdagen yom kippur, løvhyttefesten (sukkot) og Mosebokens gledesfest (simchat Tora).
Jerusalem våkner opp
«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren». (3. Mos. 23, 23–25)
Innbyggerne i Israels hovedstad Jerusalem våkner bokstavelig talt til lyden fra mange bukkehorn (basun). I disse koronatider har gudstjenestene flyttet ut fra synagogene til fortau, åpne plasser og improviserte gudshus. Israels regjering har bestemt at bønner bør holdes utendørs så fremt det er mulig.
I den sterkt trafikkerte Tchernikovski-gaten 19 er det et hus som har åpnet en slags luftig synagoge nå under koronapandemien. Der starter markeringen av rosh hashana alt ved sekstiden på morgenen. I halv sjutiden kan man høre støtene i shofaren lyde. Noen av dem som ikke alt har kommet seg opp, går ut på sine balkonger for å høre lyden av bukkehornet. I høyhusene som er dandert i bakken, står folk i ulike høyder. De er en del av den spredte menigheten som danner en minjan, en forsamling på minst ti jødiske menn som er påkrevd for å holde gudstjeneste.
Det er underlig å våkne til lyden fra bukkehorn. Den går liksom helt inn i hjerte og marg. Shofaren ble i historien brukt til å innkalle både til krig og tilbedelse. Kanskje ble også bukkehorn benyttet da jødene med larmbasuner gikk rundt Jerikos murer til de falt.
For den som er interessert i Bibelen og folkeliv, er denne morgenen tiden for å studere den jødiske tros skikker.
Shtiblach-synagogen ligger i Hakhish-gaten. Den er alltid åpen, dag og natt. De som ikke har rukket eller hatt muligheter til å følge tidebønnene, kan gå dit. Ofte er det flere gudstjenester. Der kan man få bedt tre ganger per dag etter jødedommens skikk. Og shofaren lyder til ulike tider. Alle religiøse jøder skal helst være med på dette.
Svinger man til venstre til Ha-Shayarot-gaten, er det et par små synagoger. Folk er tidlig oppe. De har funnet sine plasser. De sitter spredt, noen langs veien eller hvor som helst. Der hører man liturgien, tidebønnene og svarer på den. Det er ganske vakkert.
I en annen sidegate til Hapalmach-gaten er det store moderne høyhus med leiligheter som neppe er helt billige. Utenfor, i Nili-gaten, står mest menn, men også kvinner for å be og høre shofaren lyde. Slik er det fra gate til gate.
I Kharlap-gaten har menigheten satt opp en stor seilduk mot solen over den smale veien i det gamle boligstrøket disse koronatider. Gudstjenesten ledes fra trappa. På begge sidene av veien er det spredt menn og kvinner. Unge og gamle. Alle deltar de i bønnene fra den jødiske bønneboken «siddur». Det er et syn i disse boligområder. Gudstjenesten er flyttet ut fra synagogene. Man kan nesten ikke unngå høre eller våkne til shofarene som kaller til anger og bot.
Når man følger den sterkt trafikkerte Azza-gaten forbi statsministerens residens, er det ikke mye bønn, fordi her er det mest kafeer og forretninger. Men kursen settes videre mot Den store synagogen i King George-gaten. Der pleide det å være kø under de jødiske fester. Men ikke i disse koronatider. Den er så stor at man sikkert kan følge lovens krav om den rette avstand mellom mennesker. Utenfor står en kvinne og snakker med vaktene. Hun viser frem sine papirer. Kanskje er det et grøntkort eller en koronaattest som skal gi henne adgang inn i synagogen. Det krever regjeringen dersom det er over 50 mennesker inne i synagogen.
Enda litt lenger opp i King George-gaten ligger synagogen Yeshurun. Vinduene er åpne. Den kraftige bønnesangen lyder ut gjennom vinduene. Det er et vakkert vitnesbyrd om Israels Gud. På trappa står noen menn i hvite kapper og bønnesjal. Det skal være hvitt for dette er en tid for oppgjør med synd og da blir man renset og blir som den hviteste snø.
Det er ikke i by- og sentrumsgatene man finner flest bedende jøder. Det er i boligstrøkene. Men for å lodde stemningen kan man følge den fordums britiske avenyen King George forbi handle- og kafegaten Ben Yehuda som har alt, men mangler masse folk på denne helligdag. Man passerer den berømte Jaffa-gaten som i oldtiden gikk fra templet til den bibelske havnen Jaffa. Rett frem og lenger opp ligger Hanevi’im-gaten eller Profetergaten på norsk. Der er det en messiansk synagoge eller forsamling for Messias-troende jøder. Forsiktig klemmer man inn den grønne metallporten, men den er låst.
Står man men ryggen mot den grønne porten, går man rett ned Harav Kook-gaten. Det er da overraskelsen kommer fra et usselt, gammelt stenhus som kanskje må ha stått der da Eliezer Ben Yehuda fra Luzhyki i Litauen kom til Israel i 1881 og mirakuløst gjenopplivet det hebraiske språk. Ut fra dette gamle steinhuset kommer en «førhimmelsk», jødisk sang fra en annen tid. Tankene går til jødene som kanskje en gang var i Polens ghettoer, kanskje fra Vilna, Øst-Europas svar på Jerusalem. Disse steder med jøder og et rikt trosliv som forsvant under Adolf Hitlers jødeutryddelse. Men så hører man sangen, slik den kanskje var på 1500-tallet, 1700-tallet eller for siste gang en gang i begynnelsen av 1940-årene da den forstummet for alltid i de gamle jødiske ghettoene og shtetlene. Men nå er sangen flyttet til Jerusalem. Man går enda noen skritt ned og lytter i forundring over messingen på ny side av bygget. Det er noe vakkert tidløst over dette. Så forstår man det. Disse jøder har tatt med seg sine skikker fra Europas diaspora og er kommet hjem til Jerusalem etter 2000 års vandring. Det er her man hører dem synge. Det er som om Gud har bokstavelig oppfylt sine profetier og ført jødefolket hjem, byttet ut polsk, tysk, estisk og russisk og gitt dem sitt hebraiske språk tilbake, nettopp i dette området hvor Ben Yehuda gjenskapte hebraisk språk. For et under. På et skilt står det Abraham Ticho-gaten. På veggen står det Yeshiva Kinyan Daat (kjøp kunnskap). Det var fra dette bygget sangen steg fra de ortodokse jødene.
Bare noen skritt lenger ned er det et stort moderne hus. Der er mennesker med et moderne utseende. De står der for å be til Abrahams, Isaks og Jakobs Gud. Ikke langt unna er MedieCentral hvor den internasjonale pressens representanter får hjelp. Men på denne dag er det kanskje få eller ingen journalister som er ute for å lytte til de jødenes gamle bønner som nynnes og synges.
På slik en rosh hashana kan man knapt gjøre annet enn å sette opp farten til Jaffa-gaten og gå mot Vestmuren. Idet man går over de nye trikkeskinnene ved det gamle rådhuset, ser man politiet holde vakt og hører en shofar lyde sammen med en kirkeklokke. Slik er Jerusalem.
Plassen foran Vestmuren rommer titusener. Men ikke denne morgenen. Selv foran Vestmuren er det litt plass. Men der er også en stor gruppe jøder, kanskje hasidiske i sine hvite kapper, lange sidekrøller og små hvite toppluer. De ber, hopper, messer og er veldig glade. Så setter alle i et høyt rop, ikke brøl eller skrik. Det er som om den gamle Vestmuren er i ferd med å fly opp mot himmelen. Det føles nesten som om at dette bønneropet må nå frem like inn til Den Allmektiges trone. Han som har ført det jødiske folk hjem til Eretz Israel og nå bygger landet. Man ser menneskene er fylt av glede, høytid og fest.
KARMEL vender hjemover, full av opplevelser. Veien som går på utsiden av Gamlebyen, kalles De armenske patriarkenes vei. Man kan se helt til Det onde råds berg, det er helt stille til man når kioskene i det armenske kvarter. Ved Christ Church går kaffesalget strålende også i disse koronatider og når jødiske butikker har helg. En transformator skiftes med heisekran nær Fasael-tårnet hvor de vise menn kanskje en gang stanset opp da de kom for å se Jesus-barnet. Tårnet står der den dag i dag og har kanskje sett Jesu disipler dra forbi. Butikkene åpner innenfor Jaffa-porten. I dette strøk med kristne og arabere er arbeidsdagen i gang. Det er en annen verden på dette jødiske nyttåret.
Noen minutters gange unna ligger det moderne handlestrøket Mamilla. Det er jødisk og alt er stengt. Man haster ut, forbi USAs gamle konsulat i Agron-gaten ned Azza og merker at morgenbønnene er over.
Shana tova – godt nytt år!
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL
Les mer mo jødiske høytider i KARMEL ISRAEL-NYTT
KARMEL trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il
Måsøy kommune består av flere små steder, både på øyene og på fastlandet. På fastlandssiden ligger Bakfjord, Snefjord, Slåtten og Lillefjord. De to første bildene er fra Lillefjord. Det siste bildet viser Slåtten i bakgrunnen. (Foto: Solfrid Elise Valnes Pedersen)
