Av Finnmark Senterparti
Observasjonen av bjørn i Berlevåg for noen uker siden ble registrert og ikke håndtert noe mer. Beitenæringa fikk ikke fellingstillatelse selv om all erfaring tilsier at bjørn så nært folk og beitedyr har høy skaderisiko. Og nå har vi sett slagbjørnens herjinger filmet i Komagvær.
Men dette handler om langt mer enn én bjørn, beitenæringa og våre lokalsamfunn. Dette handler om hvordan myndighetene håndterer risiko som beitenæring og mennesker må leve med nærmest hele året.
I Finnmark er dette ikke en ny problemstilling. Reindriftsutøvere i Karasjok, bønder i Lakselv og lokalsamfunn i Sør-Varanger har i årevis levd med utfordringer knyttet til store rovdyr. Tap av rein og sau er én side av saken. En annen side er den belastningen som følger med konstant oppfølging av dyr, usikkerhet og frykt for nye tap. Og ikke minst hva slik risiko betyr for dyrevelferden til beitedyra.
Når en bjørn observeres nær et lokalsamfunn som Berlevåg eller Vardø, holder det ikke med en pressemelding og en oppfordring om å være forsiktig. Folk spør med rette: Hvem følger med? Hvem har kontroll på situasjonen? Hvem kommer dersom situasjonen utvikler seg?
For mange blir dette en livsstil der man aldri helt kan koble av. Reindriftsutøvere bruker utallige timer på å følge flokkene. Bønder opplever at arbeid, økonomi og familieliv påvirkes. Likevel er det ofte de som står nærmest problemet som sitter igjen med hovedansvaret for å håndtere konsekvensene.
Finnmark Senterparti mener at dersom staten skal føre en rovviltpolitikk som påfører lokalsamfunn kostnader og belastninger, må staten også ta et langt større ansvar for risikoen som påføres næringsutøverne.
Det er ikke nok å vise til at ansvaret ligger hos ulike direktorater og etater. For innbyggerne er det avgjørende at noen faktisk er til stede og gjør det som trengs for å redusere risiko.
Finnmark Senterparti mener at myndighetene må være mer synlige i lokalsamfunn som berøres. Statens naturoppsyn og andre ansvarlige instanser må møte folk der de bor, gi informasjon, svare på spørsmål og bygge tillit. Når bekymringer oppstår, må staten være fysisk til stede – ikke bare digitalt.
Vi mener også at det må vurderes sterkere bruk av teknologi og overvåking der dette er praktisk mulig. Dersom samfunnet ønsker å bevare rovviltbestandene, må samfunnet også være villig til å bruke ressurser på å redusere belastningen for beitedyr og dem som lever med konsekvensene. Vi har eksempelvis dyktige lokale droneaktører med god kjennskap til terreng og natur som kan rykke ut på kort varsel.
Denne debatten handler ikke om å være for eller mot rovdyr. Den handler om rettferdighet og risikodempende tiltak. I dag tar ikke forvaltningen tilstrekkelig hensyn til beitenæringas driftsrisiko. Og I våre områder er den høy fra før av med økende klimarisiko. I dag opplever mange at gevinsten og praksis ved rovviltvernet er nasjonal, mens kostnadene bæres lokalt. Det er en utvikling som over tid svekker tilliten til forvaltningen. Finnmark trenger en rovviltpolitikk som tar hensyn til både naturmangfold, reindrift, landbruk og folks trygghet. Da må staten være villig til å lytte mer til dem som kjenner utfordringene på kroppen.
For oss er budskapet enkelt: Trygghet skapes gjennom tilstedeværelse, ansvar og respekt for dem som lever med konsekvensene av forvaltningspolitikken hver eneste dag.
Med vennlig hilsen Finnmark Senterparti
