Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

Det israelske forsvaret (IDF) skjøt ned et ballistisk missil fra houthiene i Jemen mandag ettermiddag den 16 desember. Jerusalem Post skriver at Israel de neste ukene trolig vil svare på en serie med angrep fra houthiene.
    De fleste missilene er skutt ned før de kommer inn over Israel, men til en svært høy pris. Hver gang Israel bruker Arrow-systemet for å skyte ned missiler, koster det Israel tre millioner dollar eller rundt 33 millioner kroner, og ifølge avisen er det røster i regjeringen som nå mener at houthiene i Jemen må betale en høy pris.
   Israel har tidligere bombet mål som oljelagre i Jemen, men har ikke aksjonert siden september, selv om det har vært flere angrep mot Israel, nettopp fordi ingen er skadet eller drept i Israel.

Over 6.000 arrestert
IDF sa mandag at antall arresterte palestina-arabere i Judea og Samaria siden starten på krigen 7. oktober 2023 nå har passert 6.000. De første månedene etter krigsutbruddet var rundt 60 prosent av de arresterte Hamas-medlemmer, mens resten var fra andre terrorgrupper. I dag utgjør Hamas-medlemmer 39 prosent, mens resten er fra andre terrorgrupper, bander og grupper som ikke er tilknyttet bestemte større terrorgrupper. Rundt 750 palestina-arabere er drept av IDF i kamper i Judea og Samaria i samme tidsrom, og bare 25 av dem var sivile.

Store våpenbeslag
IDF har beslaglagt over 10.000 våpen til Hizballah i Sør-Libanon. De har også ødelagt over 1.300 posisjoner til Hizballah siden oktober i år.

Overdrevne dødstall
Den britiske organisasjonen Henry Jackson Society sier i en rapport at det er stor tvil rundt dødstallene fra Gaza som er lagt frem av Hamas det siste året, og som er tatt som sannhet av vestlige medier. Andrew Fox, som er en av analytikerne, sier at det er sannsynlig at dødstallene er overdrevet. Hamas har hevdet at 44.000 er drept de siste 14 månedene, og de skiller ikke mellom sivile og terrorister. Tallet 44.000 inkluderer også 5.000 som døde av naturlige årsaker, og antall døde barn er sterkt overdrevet. Mange av de døde er fra før krigen startet. Israel sier at de har drept 17.000 terrorister i krigen. Rapporten til Fox viser at de fleste som er drept, var menn i alderen 15–45 år, og dette utelukker at den sivile befolkningen var mål for Israels aksjoner.

Av Knut-Einar Noberg

(Karmel.net, 16.12.2024): Utenriksminister Gideon Saar kunngjorde søndag at Israel vil stenge sin ambassade i Irland. Bakgrunnen for beslutningen er den irske regjeringens ekstreme antiisraelske politikk.
     –De antisemittiske handlingene og retorikken som Irland har tatt mot Israel, er basert på en delegitimering og demonisering av den jødiske staten, og det er en dobbeltmoral. Irland har krysset alle røde grenser i forholdet til Israel, sa utenriksministeren.
     Irland har vært blant de mest kritiske røstene til Israel etter massakren 7. oktober 2023, og i forrige uke vedtok regjeringskabinettet å beskylde Israel for «folkemord» i Gaza. Norge har i Israel vært karakterisert som nesten like Israel-fiendtlig som Irland.

Gigantisk eksplosjon i Syria
Ubekreftede meldinger sier at Israel søndag kveld bombet militære mål i Tartus i Syria. Bombingen skal ha ført til en enorm eksplosjon som registrerte 3,0 på Richters skala, og skal savne sidestykke. Målet var en base hvor Syria lagret raketter og andre eksplosiver, og hvor Russland inntil nylig hadde base og marinefartøyer. Russland har trappet ned virksomheten i Tartus som følge av krigen i Ukraina. Minst sju russiske marineskip var stasjonert i Tartus for en uke siden, men var reist da Israel utførte helgens aksjon.

Hemmelig møte med Jordan
Israelske representanter har angivelig holdt hemmelige samtaler med militære ledere i Jordan etter at opprørsstyrker tok kontroll over Syria for over en uke siden og styrtet diktator Bashar Assad. Fokus for samtalene har ifølge hebraiske medier vært den potensielle trusselen opprørsstyrkene kan utgjøre, og hvordan de kan stanse Iran fra å smugle våpen til palestina-arabiske terrorgrupper. Hverken Israel eller Jordan har bekreftet samtalene.

Vil styrke Golanhøydene
Regjeringskabinettet vedtok søndag å bevilge 40 millioner shekel (110 millioner kroner) til statsminister Binyamin Netanyahus plan for å doble befolkningen på Golanhøydene. I dag bor det 50.000 mennesker på den israelske siden av området, og befolkningen er fordelt likt mellom jøder od drusere. Pengene skal gå til undervisning, fornybar energi og absorbering av nye borgere, alt på israelsk side av Golanhøydene. Israel tok området fra Syria under seksdagerskrigen i 1967, annekterte det i 1981, og USA anerkjente det som israelsk område under president Donald Trump i 2019.

Av Vidar Norberg

Saken om storspionen Selmer Nilsen i Bakfjord i Måsøy kommune er ikke over. Forfatter og Nordlys-journalist Asbjørn Jaklin har fått tilgang til dokumentene fra straffesaken mot Nilsen som ble dømt til sju og et halvt års fengsel i 1967. Men det er taust om det amerikanske spionflyet U2 i Bodø som ble skutt ned i Sovjetunionen angivelig med hjelp fra mesterspionen.

Asbjørn Jaklin er en historieskriver som har skrevet både boken «Nordfronten» og «Brent Jord» som blant annet bygger på hans fars gamle arkiver.

Jaklins bok om Selmer Nilsen har fått tittelen «Mesterspionen fra Finnmark». Det er fordi han kunne stelle til fester med mye alkohol. Da gikk praten lett, og Nilsen var en mester til å få ut militære hemmeligheter. Nilsen klarte til og med å levere et kart av byggingen av Barduflyplass til Sovjetunionen. Det kartet ble stjålet på en fest.

U2-flyet

Selmer Nilsen ble også knyttet U2-flyet. Dette var et amerikansk fly som kunne nå en høyde på 75.000 fot og var velegnet for spionasje i Sovjetunionen. Det var ingen som trodde at Sovjetunionen var i stand til å skyte ned et slikt fly, men ifølge Jaklin klarte Sovjetunionen å utvikle et fly som gikk høyt nok til å skyte ned U2.

I 1971 produserte journalist Ivar Enoksen et program for NRK Spektrum om spionen Selmer Nilsen. Det var så «farlig» at det tok 36 år før programmet ble vist.

Ivar Enoksen tok også opp U2-saken med Selmer Nilsen. Han fortalte at man til å begynne med ikke visste hvor flyet var stasjonert i Norge. Flyet kom også til Bodø. Nilsen fikk i oppdrag å notere flyrute, avgang og landinger. Han satt på Rønvikhaugen og spionerte. Der hadde Nilsen også rigget til radiosenderen. Et vågestykke i seg selv.

Flyet ble skutt ned 1. mai 1960.

–I Vesten sa man at flyet ble skutt ned. Men da flyet var i Tyrkia, klarte to agenter å komme seg om bord og satte en tidsinnstilt sprengladning i halepartiet, påsto Selmer Nilsen.

–Din innsats var vel ikke ubetydelig, sa Ivar Enoksen i intervjuet.

–Jeg kan vel ikke si det, svarte Selmer Nilsen.

–Nikita Krustsjov sa at om det gjentar seg, skal de utslette det neset, Bodø, fortalte Selmer Nilsen.

Det er i dag et U2-fly på Luftfartsmuseet i Bodø.

Det er i Jaklins bok intet nytt om det amerikanske spionflyet U2.

–Jeg har gått gjennom 800 sider med dokumenter. Der er det ikke et ord om U2 i etterforskningsmaterialet eller dommen. Vi får korrigert en del fantasifulle fremstillinger. Men U2 er ikke tema. Det kan jo også skyldes militære hensyn, sa Jaklin i en samtale med Helle Østvik i iFinnmarks podkast.

Mysteriet om Selmer Nilsen og spionflyet U2 er neppe løst før man får gjennomgått eventuelle arkiver i Pentagon eller det historiske materialet som eventuelt måtte ligge i Kreml. Det skjer kanskje aldri. Dermed er spionsaken fra Bakfjord en uløst gåte.

Tragisk historie

Familien i Bakfjord drev under den 2. verdenskrig etterretningsvirksomhet for Russland mot Adolf Hitlers tredje rike. Men etter krigen kom sovjeterne tilbake med trusler. De krevde å få en spionlærling. Det sovjetiske valget falt på 17 år gamle Selmer Nilsen. Han ble ofret og sendt til Russland, går det frem av Enoksens fjernsynsprogram.

–Man kan vel si at min historie begynner i 1940. Far hjalp de allierte i fire år fra 1940. Familien drev agentvirksomhet for russerne og skaffet opplysninger om tyskerne. Det bodde også russere i huset. Jeg var bare guttunge og forsto ikke helt alvoret. I 1948 kom det en russer som satte press på far. De ville ha en mann med seg til Russland, for tyskerne rustet opp, og det kunne bli en ny krig. Om russerne ikke fikk en mann, kunne det hende hva som helst. Det var rett og slett en trussel. Det var ingen som ville reise. Jeg var 16 år. De sendte meg for å gå på skole i Murmansk. De sa jeg skulle utdannes som telegrafist og bli agent for dem. Jeg trodde virksomheten var rettet mot Tyskland, men forsto senere at den var mot NATO, fortalte Selmer Nilsen i et portrettintervju med tidligere Lofotposten-journalist Ivar Enoksen.

Mesterspionen

På 1960-tallet reiste Selmer Nilsen rundt til militære anlegg både i Tromsø, Andøya, Bodø og Bergen. Han tok bilder og rapporterte om amerikanske bevegelser i havner og på flyplasser. Den siste saken fikk han tilfeldigvis da han havnet på sykehus i Hammerfest med en som arbeidet på Luftforsvarets radarstasjon i Kautokeino. Også her skaffet Nilsen en spions informasjon.

Jaklin skriver om hvordan Selmer Nilsen skaffet seg et Tivoli. Slik kunne han reise rundt i Nord-Norge og studere militære anlegg uten å vekke mistanke. Han brukte alkoholfylte fester for å få ut opplysninger om militære anlegg og offiserer i viktige stillinger. Nilsen sørget også for å få skarpe bilder av norske installasjoner som han leverte til Sovjetunionen. For å kommunisere hadde Nilsen en egen sender og muligheten for å kode meldinger. Han hadde også «døde postkasser». Det er et sted hvor man kan legge hemmelige meldinger. For eksempel kan man legge meldingen i en lite brukt bok på et bibliotek og sette et kryss på veggen på en kai som varsler at der er en melding i boken. Nilsen hadde også en død postkasse under en stein på et pensjonat og krysset av på en vegg når der var post til Sovjetunionen.

Nesten tatt

Da Selmer Nilsen gikk over grensen mellom Sovjetunionen og Norge, skulle han ta hurtigruta fra Kirkenes til Hammerfest. Han fant en drikkekompis som påstod at han var russisk spion fordi det luktet russisk hårvann av Nilsen. De gikk kranglende opp til kapteinen, og kompisen ba om at spionen Selmer Nilsen ble avlevert til politiet. Kapteinen tok det som fylleprat og roet det hele ned. Selmer Nilsen smatt unna.

Ifølge en artikkelserie i Nordlys var det en tilfeldighet som gjorde at Nilsen ble avslørt. Karl Anton Lindval røpet under militærtjenesten at det fantes en radiosender i Bakfjord. Kaptein Hoem fikk arrangert en militærøvelse i området som dekning for jakten på radiosenderen.

Ingen mistenkte Selmer Nilsen, og det tok et par måneder før han ble arrestert. Det virker ifølge NRK som om han var glad for på den måten å slippe unna Sovjetunionens fangarmer. Selmer Nilsen hadde nektet å komme til Russland.

Jaklin forteller at Nilsen ikke var en ideologisk motivert kommunist, men tok oppdragene for pengenes skyld. Fra 1953 til 1967 tjente han 75.000 kroner på sine oppdrag. Dette tilsvarer 10 årslønner for en sjømann.

Spionen fra Bakfjord ble dømt til sju og et halvt års fengsel. Han mistet stemmeretten i ti år. Han slapp ut etter tre år fordi han hadde astma.

Fri mann

­–Når jeg nu har fått benådning, så er jeg en fri mann. Fri for første gang siden jeg var 15 år og til i dag når jeg er 38, sa Selmer Nilsen til Spektrum etter at han var benådet og flyttet tilbake til Bakfjord.

Men det var strid om Selmer Nilsen. Derfor tok det nesten fire tiår før fjernsynsreportasjen om ham ble vist. Den som fikk æren for å ha stanset programmet, var redaktør Olav Brunvand i Arbeidernes Pressekontor. Han var også medlem av Kringkastingsrådet.

–Jeg mente at det å presentere ham i et portrett var å gå utenfor grensene for det en burde velge av objekter som portrett i et fjernsynsprogram. Han var en meget avansert spion. Han var oppdratt til å føre folk bak lyset. Det var hans primære opplæring ved siden av det tekniske. Og jeg mener at å fremstille ham‚ hvilken garanti har man egentlig for at han snakker sant om sitt eget liv? Ingen, etter mitt syn, sa Brunvand til svensk fjernsyn i 1972.

Selmer Nilsen var ifølge Enoksen en tragedie. Han døde  60 år gammel i 1991. Nordlys skrev tidligere at han er begravd på Slotten kirkegård i Måsøy kommune. På gravsteinen står det bare Selmer.

Norge får 190 millioner kroner av EU til å ruste opp grensen mot Russland. Det kan bety flere sensorer, droner, overvåking og grensegjerder, skriver NTB.