Redaksjonen

(ffk.no, 11.11.2024): – Nå starter et stort og viktig arbeid for å prøve og bøte på problemene i fiskeriene i Finnmark, sier fylkesordfører Hans-Jacob Bønå (H) i en pressemelding fra Finnmark fylkeskommune.

Det var ingen tvil om at engasjementet var stort da fylkesutvalget i Finnmark mandag samlet seg til ekstraordinært møte. På agendaen stod kun én sak: Menons rapport med forslag til tiltak for å motvirke fiskerikrisen i Finnmark.

– Vi har tenkt at tiltakene skal være så relevant som mulig for et samlet fylke å stå bak, sa Leo Grünfeld i Menon Economics i sin presentasjon.

Grünfeld presenterte rapportens andre del for fylkestinget, før debatt og til slutt votering.

Der vedtok et enstemmig fylkesutvalg blant annet å etablere prosjektet «Team Finnmark», for å bistå og koordinere kommuner, fiskerinæring og øvrig kystnæringsliv i alle kystkommunene i Finnmark.

Millionprosjekt

Det settes i første omgang av drøye 12,4 millioner kroner til prosjektet, som skal vare i to år. Prosjektet skal foreslå og gjennomføre tiltak som avhjelper næringsliv og lokalsamfunn som rammes av krisen.

– Krisen i Kyst-Finnmark kan komme til å påvirke hele Finnmark, og vi må stå sammen i denne jobben, sier Bønå. Fylkesutvalget er styringsgruppe for arbeidet.

Bønå er tydelig på at han også vil se til samarbeid med regjeringen for å redusere konsekvensene av krisen på kysten av Finnmark.

– Det er viktig at alle gode krefter nå står sammen for både fiskeriene og befolkningen i Finnmark, sier Bønå.

Vedtak

Fylkesutvalgets vedtak ønsker også å koble på Innovasjon Norge for å bistå næringslivet i Kyst-Finnmark.

Hele vedtaket kan leses på OpenGov.

Det var i sitt møte for sommeren at fylkesutvalget i Finnmark vedtok å bestille en rapport om hvilke konsekvenser den langvarige kvotenedgangen har for kystkommunene i Finnmark.

Menon Economics leverte i oktober rapporten om det de kalte fiskerikrisen i Finnmark. Den omhandlet kunnskapsstatus og scenarioanalyser ti år fram i tid.

Rapporten vurderte også mulige konsekvenser av tiltakene nedfelt i Stortingets kvotemelding, og var svært nedslående lesing.

I slutten av måneden fulgte Menon opp med en rapport som foreslo ulike tiltak for å motvirke konsekvensene av fiskerikrisen. Det var denne fylkesutvalget behandlet mandag.

Av Knut-Einar Norberg

(Karmel.net, 11.11.2024): På det israelske stedet Metula helt nord i Israel, på grensen til Libanon, er 60 prosent av alle bygninger ødelagt av Hizballah. Det israelske stedet, som til vanlig har 2.000 innbyggere, har vært folketomt det siste året på grunn av terrorgruppen Hizballahs ustanselige angrep siden 8. oktober 2023. Rundt 80.000 mennesker er evakuert fra den nordlige delen av Israel på grunn av krigen med Hizballah, og Israels mål i krigen er å drive ut Hizballah slik at den lokale befolkningen i Nord-Israel kan flytte tilbake.

USA holder tilbake bulldosere
Biden-administrasjonen i USA holder tilbake 134 D9-bulldosere som Israel har bestilt og betalt for. Det israelske forsvaret (IDF) bruker dem ofte for å jevne bygninger med jorden i Gaza og andre krigssoner, foruten å rydde vei for militæret og andre kjøretøyer. IDF har mange slike, men etter over ett år i krig må mange av dem inn til service og overhaling. USA holder dem tilbake som en del av en våpenboikott av Israel. I første omgang vil mangelen på slike bulldosere føre til at den en kilometer lange buffersonen mellom Gaza og Israels Negev vil bli forsinket.

Oppvask i Nederland etter pogrom
Det blir trolig oppvask i Nederland etter de arabiske angrepene på flere hundre jøder etter en fotballkamp før helgen. Angrepet blir kalt «Amsterdam pogrom» og vakte avsky i flere land. Video viser at politiet i Amsterdam nektet å forsvare jødene eller å gripe inn da pogromen startet, fordi mange offiserer ikke ville hjelpe jødene av ideologiske grunner. Flere politikere i Nederland har forlangt høringer i saken, og det spekuleres også i at Israel vil gå etter de muslimene som stod bak angrepene mot jødene. En av de mistenkte er Ayman Nejmeh, en tidligere lærer i UNRWA, skriver Jerusalem Post. Han er med i en palestina-arabisk gruppe i Nederland som går under akronymet PGL, og har tilknytning til Hamas.

Israel stod bak personsøkerangrep
Statsminister Binyamin Netanyahu sa søndag at det var Israel som stod bak de eksploderende personsøkerne som skadet over 4.000 Hizballah-terrorister tidligere i høst. Aksjonen lammet terrorgruppen slik at Israel kunne ødelegge store deler av Hizballahs rakett- og missilarsenal. Statsministeren antydet i et kabinettmøte at forsvarsminister Yoav Gallant som fikk sparken i forrige uke, var imot aksjonen mot den iranskstøttede terrorgruppen, og dette var trolig noe av årsaken til at han ble sparket.

---

BLI MED PÅ TUR I KRIGSHERJEDE METULA: –Israel må ta krigen mot Hizballah nå!

---

Les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

Den 6. november 1944 satte tyske okkupasjonsstyrker fyr på Mehamn. Folk ble tvangsevakuert sørover. Astrid Johanne Boland ble født den 8. november 1944 om bord i en erstatningshurtigrute på vei sørover med evakuerte.

–Jeg ble født på havna i Hammerfest. Derfor ble Hammerfest oppført som fødested, og datoen var 8. november 1944, forteller Boland til Finnmarkshilsen.

Om fødselen hadde kommet nærmere Honningsvåg eller et annet sted langs hurtigruteleia, hadde det kanskje blitt notert som fødested.

Det fortelles at mor Karen Nygård Pedersen i Mehamn var høygravid og ble dratt på en vogn til fraktefartøyet som skulle evakuere folk sørover. Da fødselen begynte, ble kapteinen bedt om å stanse båten. Det gjorde han mens fødselen pågikk.

–Mor fortalte at det var en mann fra besetningen som hjalp til under fødselen på fraktebåten som enten het Vega eller Vegtid, forteller Boland.

Også Hammerfest var av den tyske okkupasjonsmakten dømt til å brennes ned og avfolkes før Russlands røde hær stormet frem. Den lille familien med mor Karen, far Sverre, Edel og Kari måtte videre sørover på en strabasiøs flyktningereise.

–Jeg er blitt fortalt at evakueringen gikk fra Mehamn til Tromsø, Trondheim, Lier og Mjøndalen. Vi ble boende i en hyttegrend. En kjøpmann eide hytta.

Det var ikke helt lett å ordne seg under krigen. Mor Karen var syk, og lille Astrid Johanne ble satt bort til et ektepar som het Olav og Hilda. Etternavnet er det ingen som husker lenger.

–Mor kom senere og hentet meg, jeg skrek for jeg ville være hos den jeg trodde var min mor, forteller Astrid Johanne.

Adolf Hitlers «tredje rike» falt for de allierte styrkene fra Storbritannia, USA og Russland. Da freden kom med gjenoppbygginga av Finnmark, gikk ferden til Vadsø for familien.

–Familien reiste til Vadsø. Min far Sverre Nygård Pedersen arbeidet i Televerket. Fra den tiden husker jeg en kai på Ørtangen hvor vi fisket med knappenålskrok. Det var mye mus i huset og utedo, ler Boland når hun minnes gamle dager.

Astrid Johanne Boland bor i dag på Bjørnemyra i Alta. Den 8. november fyller hun 80 år. Finnmarkshilsen møtte henne på et slektssteve i Uvdal i september. Der møttes etterkommere av Henriksen-folket i Dalen i Mehamn som er spredt over Norge, Danmark, USA og Israel.

---