• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

UTENRIKS: –Vi har ingen bedre venner enn de evangeliske kristne

30. januar 2019 By Redaksjonen

Statsminister Benjamin Netanyahu og president Jair Bolsonaro den 28. desember 2018. (Foto: Avi Ohayon GPO)

–Vi har ikke noen bedre venner i verden enn det evangeliske samfunn. Og det evangeliske samfunn har ingen bedre venner i verden enn staten Israel, sa statsminister Benjamin Netanyahu da han møtte kristne i Brasil den 28. desember 2018.

Netanyahu var den første sittende israelske statsministeren som besøkte Brasil. Han møtte den nyvalgte presidenten Jair Bolsonaro som er Israel-vennlig. Det har vært snakk om at Brasil kan komme til å flytte ambassaden til Jerusalem.

Netanyahu tok seg også tid til å tale til kristne i Rio de Janeiro.

–Dersom du er kristen i Midt-Østen, er det ett sted hvor du er trygg. Det er bare ett sted hvor det kristne samfunnet trives og blomstrer. Det er i staten Israel. Dersom du er en kristen andre steder, må du være forsiktig, eller må du reise. Men ikke i Israel. Du er som våre brødre og søstre, og vi beskytter rettighetnen til alle religioner, sa Netanyahu.

–Dette er ikke et spørsmål om justis, og det er ikke spørsmål om verdier. Det er en sak om den dypeste sympati for våre felles tradisjoner og vår felles arv.

Netanyahu fortalte også tilhørerne at Israel og Jerusalem er ett. Han påpekte at Jerusalem helt siden kong Davids tid har vært jødefolkets hovedstad. Statsministeren sa videre at Jerusalem vil forbli den forente evige hovedstad for det jødiske folk i all tid. Han la til at de kristne ikke trenger å høre denne historien, fordi de kjenner de felles røtter.

–Vår historie og tro er sammenvevd. Hver gang vi stikker spaden i jorda og graver i vårt land, finner vi en gammel synagoge eller en gammel kirke. Noen ganger trenger vi ikke en gang å grave.

–Når dere i dag kommer til Israel, ser dere et land som ønsker dere velkommen som brødre og søstre. Dere ser et land som verdsetter religiøs frihet. Dere ser et land som har sin ære i vår fortid og våre verdier i fremtiden. Dere ser et land hvor idealet er at ethvert menneske er født i Guds bilde. Dette er den opprinnelige ideen om likhet, i oldtidsverdenen, for tusenvis av år siden.

–Det var disse verdiene som produserte vår moderne sivilisasjon. De er forankret i troen som vi har så kjær. Dette er også troen, verdiene som skaper fremtiden. Israel griper fremtiden.

–Jeg ser frem til å se dere i Jerusalem, mine brødre og søstre, sa Netanyahu.

Filed Under: Nyheter

Vil åpne kirkene i Nordkapp

29. januar 2019 By Redaksjonen

(28.01.2019): Opposisjonen i kommunestyret i Nordkapp mobiliserer for å berge kirkene i Nordkapp. Menighetsrådet har stengt alle kirkene fordi de mangler 600.000 kroner, melder radionordkapp.no

Etter at Ottar Hansen meldte seg inn i SV, har Høyre, SV og Senterpartiet ti representanter og flertallet i kommunestyret. De tre partiene har gått sammen og vil fremme saken.

Filed Under: Nyheter

Norge eksporterte sjømat for 99 milliarder i 2018

29. januar 2019 By Redaksjonen

Fisken sløyes ombord på Grytholm utenfor Stamsund. (Foto: Rolf Larsen)

Norge har eksportert 2,7 millioner tonn sjømat for rekordhøye 99 milliarder kroner i 2018. Det er en volumøkning på fire prosent og en verdiøkning på fem prosent, eller 4,6 milliarder kroner mer enn i 2017. Dette tilsvarer 37 millioner måltider sjømat hver dag hele året, eller 25 700 måltider per minutt, skriver Norges Sjømatråd i en pressemelding.

–Selv om vi ikke passerte 100 milliarder-grensen har det vært et nytt godt år for norsk sjømateksport. Oppsummert var det både rekordhøy eksportverdi og rekordhøyt eksportvolum for norsk sjømat i 2018. Dette til tross for Brexit, handelskrig og andre utfordringer som har skapt uforutsigbarhet i verdensmarkedet. Sjømateksporten til EU-markedet har økt på grunn av lavere konkurranse og en gunstig valutasituasjon mot euroen. Vi ser en tilbakegang i sjømateksporten til Asia, som en følge av økt konkurranse og en fortsatt utfordrende markedsadgang til Kina, sier Renate Larsen, administrerende direktør i Norges sjømatråd.

Filed Under: Nyheter

Brann i Friarfjord

28. januar 2019 By Redaksjonen

Smoltanlegg i Friarfjord brant ned. (Foto: 337 SVADRONEN)

(28.01.2019): I dag skal det søkes etter en mann i 30-årene fra Namdalseid som fryktes omkommet etter at deler av et smoltanlegg til Lerøy Seafood Group i Friarfjord i Lebesby brant ned søndag.

Brannen startet søndag morgen klokken 07.40. Det ble hentet brannmannskaper fra Kjøllefjord, Mehamn, Porsanger og Tana. Fra Alta ble det fløyet inn brannmannskaper. Friarfjord ligger rundt halvannen time fra kommunesenteret Kjøllefjord.

Brannmannskapene konsentrerte seg om å redde nærliggende bygninger. Varmen var så sterk at stålet smeltet i det nedbrente bygget.

–Det var en tragisk hendelse, først og fremst for at det har gått menneskeliv. Jeg har stor medfølelse med de pårørende. I tillegg er Laksefjord AS med sine 23 ansatte en av de store hjørnesteinsbedriftene. De har de seneste årene investert i stor utbygning. Det er mange som er berørt av brannen, både direkte og indirekte. En slik brann får konsekvenser både for samfunnet og selskapet, sa ordfører Stine Akselsen på morgensendingen til NRK/Finnmark mandag.

NRK spurte ordføreren om kriseberedskapen i distriktet.

–Den store utfordringen er at Laksefjord er 12 mil unna kommunesenteret Kjøllefjord og ti mil unna Lakselv. Beredskapen er langt unna, og derfor er vi veldig sårbar. Samtidig er jeg imponert over den innsatsen som ble gjort. Til tross for avstander klarte man å få på plass et enormt apparat av nødetater, alt fra brannmannskaper, politi, ambulanse, redningsskøyte, Kystvakta med helikopter, sivilforsvaret og Sea King. De gjorde en fantastisk innsats.

Stine Akselsen sa det er viktig å evaluere det som har skjedd slik at beredskapen kan bli enda bedre i kommunen som har lite folk, men er et stort geografisk område med flere store bedrifter og anlegg. Hun mente at man ikke har samme tilbud i distriktet som sentrale strøk, og så langt kommer man aldri.

Filed Under: Nyheter

Sprengkulde i Finnmark

28. januar 2019 By Redaksjonen

Mandag var det minus 39 grader i Karasjok. (Arkivfoto)

(28.01.2019): Iskaldt vær fra Russland har lagt seg over Finnmark.

Søndag morgen var det 41,2 minusgrader i Kautokeino og svak vind. Det føles som minus 50 og 54 grader, skrev VG.

Kaldt var det også mandag morgen. Karasjok og Sihccajavri hadde klokken 05.00 minus 39 grader, meldte NRK/Finnmark.

Alta hadde minus 23 grader, Hammerfest 15, Banak 25, Tana 18, Vadsø ni og Vardø minus sju grader.

Klarvær i Mehamn fredag den 25. januar 2019. (Foto: Mehamn.net, webkamera)

Filed Under: Nyheter

Skibbrudd kan være redningen fra Gud

26. januar 2019 By Redaksjonen

Rester av den gamle havnebyen Cæsarea i Israel.

Skibbrudd på stormfullt hav er vel noe av det mest redselsfulle man kan tenke seg. En av verdens mest leste fortellinger om skibbrudd står skrevet i Apostlenes gjerninger 27 i Bibelen. Den handler om apostelen Paulus og 276 mann som ble reddet i land av Gud.

I to år satt Paulus i husarrest i Cæsarea, som var det romerske imperiets administrasjonsby i Jødeland. Han var anklaget i teologisk sak om religiøse spørsmål. Siden han fryktet for et snik- eller justismord, benyttet han seg av sin romerske borgerrett og innanket sin sak for keiser Cæsar i Roma.

Dit ble han sendt. Det var en farlig reise for det var alt over fasten, forteller Bibelen. Fasten viser til den store forsoningsdagen yom kippur i den jødiske tro. I år 59 falt denne dagen på den 5. oktober. Da er det farlig å ferdes på Middelhavet. Det kan blåse voldsomme stormer der ute.

Er dette rester av havnen i Cæsarea i Israel hvorfra Paulus la ut på sin reise til Roma i år 59.

Det var et godt utbygget rutebåtsystem også i det romerske imperium. Disse båtene fraktet og forsynte Roma med korn. Så snart det var skyss å få fra havnebyen Cæsarea, reiste Paulus av sted under bevoktning av høvedsmannen Julius. Første stopp var Sidon i Libanon. Neste stopp var Myra i Tyrkia. Der gikk de av. Høvedsmannen fant et skip som skulle fra Alexandria til Roma, trolig med en kornlast.

Seilasen forbi oversiden av Kypros til Knidos i Tyrkia gikk sakte på grunn av motvind. Det var bare så vidt de kom frem til Godhavn på Kreta, fordi det var alt over fasten og uvær. Paulus advarte dem mot å fortsette:

«I menn! Jeg ser at sjøferden vil være et vågestykke og medføre stor skade, ikke bare for ladning og skib, men også for vårt liv.»

Utsikt mot Heraklion på Kreta. (Foto: John Skåland)

Men høvedsmannen stolte mer på styrmann og skipper enn på Paulus. De ville ta ut til havnen Føniks på Kreta for den havnen var større og bedre enn Godhavn. Men det gikk galt av sted. De ble møtt av en hvirvelvind som kalles «eurakylon». Skipet drev kanskje som et nøtteskall på åpent hav. Last og utstyr ble kastet over bord. Det var mørke og overskyet. Ingen visste hvor de var. De fryktet å havne nede på Styrten nær Tunisia i Nord-Afrika istedenfor i Italia.

Men Paulus hadde et syn om natten. Han sa at ingen skulle omkomme. Han hadde fått et budskap fra Gud:

«Frykt ikke, Paulus! Du skal stå frem for keiseren, og se, Gud har gitt alle dem som seiler med deg som gave. Derfor vær ved godt mot…»

Sjømennene merket at de nærmet seg ukjent land i Adriaterhavet. Paulus tok et brød, takket Gud for alles øyne og begynte å ete. De 276 ombord fikk nytt mot. Ankrene ble kappet. Den svære skuta heiste seil og satte full fart for å komme opp på land. Men istedenfor drev de på grunn med dypt vann på begge sider. Krigsfolket om bord ville drepe alle som var fanger, men høvedsmannen Julius likte trolig Paulus og avverget henrettelsene. Skipet sto fast med bauen på grunn. Bak malte sjøen skipet sønder.

Nå ville vel de fleste sagt for en trist tragedie, så nært redningen. Hvorfor?

Kanskje var det her ved innseilingen til Paulus-øyene i Paulus-bukten på Malta at Paulus strandet i tre måneder. (Foto: Heikki Rautavuori)

Men høvedsmannen sa at de som kunne svømme, skulle legge på svøm, de andre måtte redde seg på planker og stykker av skipet som var slitt istykker. Og Gud reddet på denne måte alle 276 på land.

Slik kan det være i livet også. Gud måtte sørge for at skipet gikk på et skjær og skipet slitt i stykker for å redde absolutt alle. Det kan i et menneskes liv skje at noe må gå i stykker for at det skal bli redning. Det kan være redning på jorden, men også redning for det evige liv i himmelen.

Sangen «Ikke en spurv til jorden uten at Gud det vet» av Ingeborg Prytz Fougner forteller litt om dette:

 Tro det når stormen herjer
bladløse vintertrær!
Tro det når brenning bryter
over de nakne skjær!
Tro det når ubeskyttet
midt i en kamp du står.
Tro det når helt alene
du med en smerte går.

Herrens veier er underlige og uransakelige ofte uforklarlige, men Gud ser deg.

Fortellingen om sjøferden fortsetter i Apostlenes gjerninger 28. Der kan man lese om da Paulus kom i land og ble bitt av en orm. Folket trodde han var en synder som ble straffet. Da han ristet slangen inn i ilden som de varmet seg på, sa de at han var en gud. Kanskje var dette miraklet med på å gjøre Paulus kjent på øya Malta hvor de strandet. Publius’ far ble helbredet og mange, mange andre også, i Jesu navn. Det er mange hellige steder på Malta som er oppkalt etter Paulus.

Det kan være ting i livet som virker uforklarlig, men man kan i liv og død finne trøst og hjelp hos Herren.

Paulus er blitt kalt for hedningenes apostel. Han reiste rundt på de romerske veiene for rundt 2000 år siden og brakte evangeliet til byer og småsteder. Til slutt sto han for keiseren i Roma, som Gud hadde sagt, og vitnet om Jesus Kristus som kom for å frelse verden. Hver den som tror på Jesus, får evig liv.

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh. 3,16)

V.N.

Cæsarea havn i Israel ble bygget av Herodes den store mellom år 22 og 9 f.Kr. Der var det tidligere et sted som het Stratons tårn som var bygget av sidonerne før 259 f.Kr. (Foto: John Skåland)

 

 

Filed Under: Oppbyggelse

Krever bostedsadressse i Norge for innlandsfiske i Finnmark

24. januar 2019 By Redaksjonen

Finnmarkseiendommen (FeFo) har innført  krav om bostedsadressse i Norge for innlandsfiske på Finnmarkseiendommen mellom 15. mars og 15. juni, melder FeFo.

Det kan gis dispensasjon fra bostedskravet i angitte områder, og fortrinnsvis til lokalt reiseliv. Reiselivsbedrifter og enkeltpersoner kan nå søke om dispensasjon fra bostedskravet.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: Iran trapper opp konflikten med Israel

24. januar 2019 By Redaksjonen

Folk som kjørte slalåm på Hermon skisenter, så to striper på himmelen fra israelske raketter av typen Iron Dome (jernkuppelen) som skjøt ned en iransk bakke-til-bakke-rakett mot Israel. (Foto: IDF Twitter)

Av Vidar Norberg

Iran trappet opp krigen mot Israel da de skjøt en bakkerakett fra Syria mot Israel. Israels forsvar skjøt ned raketten før den nådde Hermon-skisenter i grenseområdet mellom Syria og Israel.

Yaakov Amidror.

–Det er ingen tvil om at Iran trapper opp med en slik rakett mot Israel. Dette var ikke som alle andre angrep. Talsmannen for Israels forsvar (IDF) sa at det var lagt planer på forhånd for å sende en rakett inn i Israel, sa Israels tidligere sikkerhetsrådgiver og militæranalytiker ved Jerusalem institutt for strategiske studier (JISS), Yaakov Amidror.

Dette er tredje gang Iran har forsøkt seg med et militært angrep på Israel, men uten å lykkes. I februar 2018 sendte Iran et førerløst fly (drone) inn i Israel. Det ble skutt ned av et israelsk helikopter. I mai 2018 skjøt Iran raketter mot Israel, men de fleste rakk ikke en gang over grensen. Det seneste rakettangrepet kom søndag 20. januar.

Hermon skisenter var full av slalåmkjørere da raketten fra iranske tropper i Syria kom. Den ble raskt skutt ned av det israelske rakettforsvaret Iron Dome (jernkuppelen). Folk på Hermon kunne se og filme de israelske forsvarsrakettene i luften. Videoen ble lagt ut på internett.

Israels nye forsvarssjef, generalmajor Aviv Kochavi, reiste selv opp til Hermon-fjellet.

Israel stanser Iran

Den opptrappingen som Iran nå står bak på syrisk territorium, handler for Israel om å hindre at Iran bygger opp en militærmakt i Syria.

–Israel vil ikke la Iran bygge opp en krigsmaskin i Syria. Vi tillot Hizballah å skaffe seg 120.000 raketter i Libanon. Israel vil ikke gjøre samme feil i Syria, sa Yaakov Amidror.

–Vi opererer både mot Iran og syriske styrker som medvirker til iransk aggresjon, sa statsminister Benjamin Netanyahu under åpningen av Ramon flyplass 21. januar.

Han har gjort det helt klart at Israel ikke vil tillate at Iran forskanser seg i Syria.

Våpen til Libanon

Iran har lenge benyttet Syria som transittland for å overføre avanserte, treffsikre raketter til terroristorganisasjonen Hizballah (Allahs parti) i Libanon. Lastene med våpen og produksjonsutstyr er fløyet inn fra Iran til Syria for videresendelse til Libanon. Israel har gjentatte ganger tilintetgjort slike iranske konvoier og lagre i Syria.

–Vi angrep tusener av mål uten å påta oss ansvaret eller kreve æren for det, sa nylig avtroppet forsvarssjef Gadi Eisenkot til The New York Times.

Israels forsvar presenterte et kart over iranske mål i Syria som ble angrepet. IDF angrep også syriske luftvernraketter som skjøt mot israelsk fly. (Kart: IDF Twitter)

Voldsomt svar

Den seneste opptrappingen av konflikten mellom Iran og Israel startet søndag den 20. januar. Da angrep Israel iranske mål på flyplassen i Damaskus. Det var et sjeldent overraskelsesangrep mot iranske mål som skjedde ved 14-tiden midt på lyse dagen.

En time senere, ved 15-tiden, skjøt Iran sin bakke-til-bakke-rakett som ble skutt ned av Israel. Å sende en slik rakett krever lange forberedelser.

Natt til mandag den 21. januar svarte Israel med et voldsomt angrep i tre bølger mot de iranske militære Quds-styrkene på Damaskus’ internasjonale flyplass. Våpenlagre, etterretningssenter og en iransk militærleir ble ødelagt, i alt 38 mål.

De syriske luftvernbatteriene rettet et voldsomt angrep mot de israelske flyene. Israelske fly angrep og uskadeliggjorde syriske luftvernsystemer som angrep. Israels forsvar viste også video av dette.

Israels forsvar stengte mandag Hermon skisenter på grunn av krigshandlingene.

Russiske nyheter

Vanligvis meddeler ikke Israels forsvar hva de har gjort. Pressen er ofte avhengige av meldinger fra for eksempel det syriske nyhetsbyrået Sana eller fra menneskerettighetsorganisasjoner med gode forbindelser i Syria. Den statlige nyhetstjenesten Sputniknews fra Russland får med sitt nærvær i Syria ofte raske opplysninger som legges ut på nett.

Ifølge

Israelske fly angriper og ødelegger syrisk antilufts i Syria 21. januar 2019. (Foto: IDF)følge det russiske forsvarsdepartementet ble fire syriske tjenestemenn drept og seks andre syrere skadet. Det britiskbaserte Syriske observatører for menneskerettigheter opplyste først at 11 ble drept.

Sputniknews meldte at det syriske luftforsvaret hadde skutt ned 30 cruiseraketter, styrte bomber og slått tilbake Israels angrep den 21. januar fra 02.11 til 02.59. Kilden var Russlands militærmakt.

Karmel Israel-Nytt spurte om tallene på nedskutte raketter som ofte kommer inn fra Syria, er korrekte.

–Det viktigste er hva som er resultatet. Det viser at alle fasiliteter ble ødelagt av Israels flyvåpen og raketter. De prøver å skyte ned fly, men lykkes ikke. Om vi står overfor en utfordring, vil vi finne måter å løse den på, sa Amidror på en telefonpressekonferanse med MediaCentral i Jerusalem den 21. januar.

Siste nytt

Syriske observatører for menneskerettigheter opplyste tirsdag 22. januar at minst 21 mennesker ble drept i det israelske angrepet natt til mandag. 12 av disse var medlemmer av Irans revolusjonsgarde. Seks av de drepte var syrere. Resten var utlendinger.

Iranske Baser nær Damaskus ble ødelagt av Israel. (IDF Twitter)

Filed Under: Nyheter

En regjering for de store byene

23. januar 2019 By Redaksjonen

Leder Trygve Slagsvold Vedum (Sp)

(22.01.2018): Tirsdag presenterte Erna Solberg sin nye flertallsregjering. Resultatet ble ny rekord i antall statsråder, med 22 stykker, hvor de fleste kommer fra de store byområdene. Dette viser at vi har en regjering som ikke ser eller representere hele landet, sier Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum i en pressemelding fra Senterpartiet.

–Av 22 statsråder så kommer hele ni fra Oslo og Akershus. I tillegg kommer flere fra Stavanger-området og Bergen. Det er i det store og hele en byregjering. Innlandet har ingen statsråder, Trøndelag er glemt og det er to statsråder fra de tre nordligste fylkene. Det er ikke rart vi har fått en regjering som sentraliserer mye, sier Slagsvold Vedum.

Han påpeker at da Høyre og FrP kom inn i regjeringslokalene lovet de avbyråkratisering og effektivisering. Senterpartiet mener nå vi ser det stikk motsatte.

–Antall direktører i direktorat har bare økt, samtidig som det kuttes og sentraliseres i tjenestene til vanlige folk. At får inn enda flere statsråder til millionlønn, samtidig som folk får høyere avgifter og det kuttes i det lokale tilbudet, tror jeg ikke folk aksepterer. Regjeringen er blitt et levende symbol på den sentraliserende elitepolitikken de fører, sier Trygve Slagsvold Vedum.

Filed Under: Nyheter

Finnmark Arbeiderparti har makt til å bevare Finnmark som eget fylke!

22. januar 2019 By Redaksjonen

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Foto Maria Borch Mietinen)

ForFinnmark 22.01.2019

Årskonferansen i Finnmark Arbeiderparti den 2.-3. februar må støtte opp om vår fylkesordfører Ragnhild Vassvik sitt arbeid for å bevare Finnmark som eget fylke. Hun har innbyggerne i Finnmark sin fulle støtte når hun vil prøve lovligheten i tvangsvedtaket i rettsapparatet.

Arbeiderpartiets store gruppe i fylkestinget har med sin leder Remi Strand tatt saken til eget parti for avklaring på om fylkespartiet vil holde på sine vedtak og løfter om ikke å ta ansvar for å gjennomføre tvangsvedtaket, men overlate dette ansvaret til regjeringen og statsråd Mæland. Remi Strand har med dette innledet en ryddig og rett behandling i eget parti som følger demokratiske spilleregler. Vi forventer at fylkestingsgruppa til Ap nå vil stadfestet partiets tidligere vedtak om å arbeide for at Finnmark skal bestå som eget fylke.

Helga Pedersen, lokallagsleder og ordførerkandidat i Tana, har sammen med åtte andre partilag anmodet Finnmark Ap (FAP) om å arbeide videre med sikte på å oppheve tvangsvedtaket i det nye Stortinget i 2021. Dette støtter vi og vi skor oss for en lang kamp!

Styremedlem i Finnmark Ap (FAP) og ordførerkandidat i Vadsø, Wenche Pedersen, har stått stødig på sitt standpunkt om at Finnmark skal være et eget fylke også i fremtiden.

Disse åtte lokale ledere i Ap har finnmarkingenes tillit fordi de respekterer den tydelige beslutningen som finnmarkingene har tatt gjennom folkeavstemmingen 14. mai 2017 der de sa nei til å slå sammen Finnmark med Troms. Vi registrerer med glede at de arbeider med alle mulige  demokratiske midler for  å realisere befolkningens ønske om eget lokaldemokrati i Finnmark fylke.

Vi begynner allerede å se konturene av konsekvenser for Finnmark i en sammenslått storregion, en sentralisering av institusjoner, organisasjoner og beslutningsmakt som ikke tjener fylket vårt og befolkningens tjenestetilbud:

Den nye regjeringen vil samordne den nye regionen og helseforetakene i Troms og Finnmark under Helseforetak UNN i Tromsø. Beslutningsmyndigheten vedrørende sykehusdrift i Finnmark flyttes dermed til Tromsø. Regjeringen flytter ikke sykehusdriften til de nye regionene. Den beholder eierskapet til helseforetakene, men sentraliserer sykehusdriften innenfor regionene. Dette betyr at sykehusdriften i Finnmark dermed omstruktureres og sentraliseres, både politisk og praktisk. Styringsfunksjonen for oppgavene i fylkeskommunen, i sykehusene, samferdsel, kystverket, NAV, Politiet, Kystradioen osv er alt flyttet ut av Finnmark. Dette er i klar kontrast til folkeviljen og regjeringens egne ord om å «utvikle Finnmark».

Stemmen fra folk i Finnmark må ikke forstumme! Finnmark Arbeiderparti bør ikke forsere denne avviklingen av Finnmark som samfunn ved at partiet aktivt legger ned politiske og administrative enheter i Finnmark fylkeskommune og bygger dem opp i Tromsø. Fylkespartiet til Arbeiderpartiet i Finnmark har posisjon til å hindre at dette skjer i Fellesnemda gjennom sin store delegasjon i Finnmark Fylkesting.

ForFinnmark ber derfor om at Årskonferansen i Finnmark Arbeiderparti 2.-3. februar støtter forslaget, som Helga Pedersen med flere har utarbeidet og som er i tråd med hva partiet tidligere har vedtatt; Bevare Finnmark som eget fylke og som egen valgkrets til Stortinget.

Filed Under: Kommentar

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 579
  • Gå til side 580
  • Gå til side 581
  • Gå til side 582
  • Gå til side 583
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 622
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no