Av Kurt Wikan, gruppeleder i Senterpartiet

Torsdag 6. desember skal dokument 8-forslaget fra Senterpartiet opp i Stortinget. Uansett resultat så ser Senterpartiet med glede på at det anbefales prosessvarsel fra advokat til Finnmark fylkeskommune.

Håper det blir flertall for dette i fylkestinget 12 desember. Ser også at endel partier i Troms både Ap og Høyre åpner opp for at man kan velge fellesnemnd med likt antall medlemmer fra begge fylker. Er det noen som ser at finnmarkinger ikke gir seg så enkelt, og prøver og komme Finnmark i møte.

Dette er rart når man tidligere har stått steilt på at antallet skulle være 19-17. Jeg håper at Finnmark Ap står på sitt standpunkt om å ikke velge fellesnemnd, Senterpartiet er ikke klar til og bli en gigantregion etter ett ulovlig fattet vedtak. Stortingsrepresentantene André N. Skjelstad (V), Norunn Tveiten Benestad (H), Kari Kjønaas Kjos (FrP) og Torhild Bransdal (KrF) har ved Representantforslag 44 L (2018–2019), foreslått at statsråd Monica Mæland skal gis myndighet til «opprettelse av valgstyre der fellesnemnda ikke har opprettet det».

For å stoppe dette vil Senterpartiet komme med forslag om og velge valgstyre på fylkestingsmøte 12 desember, dette for og komme representantforslaget i forkjøpet. Håper at vi greier og få flertall for forslaget. Finnmark Senterparti gir seg ikke i denne saken og kommer til og kjempe for Finnmark.

Artikkelen er sakset fra Altaposten.no

Bakgrunn:

Av Vidar Norberg

USAs 41. president Georg H.W. Bush døde den 30. november, 94 år gammel. Han var den første amerikanske presidenten som brukte USAs økonomiske makt mot Israel og felte en israelsk statsminister, Yitzhak Shamir.

USA hadde lovet Israel en lånegaranti på ti milliarder dollar. Pengene skulle Shamir benytte for å ta imot hundretusener av jødiske immigranter fra det tidligere Sovjetunionen. Bush krevde at Israel måtte stanse den jødiske bosetningen i Judea, Samaria og Gaza. Hans anti-israelske utenriksminister James Baker ville også ha en varig forpliktelse mot jødisk bosetning i det bibelske hjemlandet Judea og Samaria.

Den kalde krigen var over. USA foreslo med støtte fra Sovjetunionen at det skulle holdes en fredskonferanse for Midt-Østen i Madrid fra 30. oktober til 1. november 1991. Palestina-arabere fra Judea, Samaria og Gaza skulle delta. De sto i direkte kontakt med Yasser Arafats terroristorganisasjon PLO i Tunis. Shamirs plan var å bare snakke for å vinne tid.

I september 1991 eksploderte en politisk bombe. Bush utsatte lånegarantien med 120 dager for ikke å skade den såkalte «fredskonferansen» i Madrid. Dessuten likte ikke araberstatene jødisk immigrasjon til Israel. President Bush’ økonomiske press mot Israel førte trolig til at Yitzhak Shamir tapte valget i 1992. Yitzhak Rabin ble valgt til ny statsminister. «Fredsprosessen» rullet fremover, og mange jøder ble drept i intifada og terror. De ble omtalt som ofre for fred. Omveltningene førte til slutt til kaos i nesten hele Midt-Østen.

George Bush sa at han hadde USAs folk bak seg da han nektet Israel lånegarantien, som trolig også førte til at det israelske jagerflyet Lavi ble skrinlagt. Selv om Israel-vennene sto på overfor Kongressen, vant Bush kampen, og Shamir og Israel tapte.

Fra en av norsk hold ble det tre ganger sendt samme lange brev om Israel og profetiene til Bush hvor man gjorde oppmerksom på at dersom Bush ikke endrer sin politikk mot Gud, Bibelen og Israel, kan han tape valget. Det virket heller usannsynlig fordi han vant stort mot Michael Dukakis. Men Bush ble kastet. Under valget i 1988 fikk Bush 35 prosent av de jødiske stemmer. I 1992 fikk han kun 11 prosent. Bush tapte valget. Bill Clinton overtok.

Times of Israel påpekte at siden Bush er det ingen amerikanske presidenter som har utfordret Israel på denne måten, spesielt ikke i første periode. Avisen skrev at sønnen George W. Bush var forsiktig med å kritisere Israel i første periode. Men etter at han vant en ny periode, gikk han ut mot Israel og bosetningene. Den andre Bush var den første amerikanske presidenten som tok til orde for en uavhengig palestina-arabisk stat. Barack Hussein Obama gikk enda lenger og ba om en tostatsløsning med grensene fra 1967. Også han videreførte politikken fra George H. W. Bush, og Det hvite hus presset på mot nybygging i Judea og Samaria.

Av Jørgen Høgetveit

(26.11.2018): Analyser av verdens elendighet og fiendetropper er det blitt mange av etter hvert, men det er lite av løsninger. I mellomtiden trekker lederskapet seg sakte tilbake i ettergivenhet og krangel, og frankfurterne, som nå sitter i maktapparatet, skaffer seg lovhjemler, bruker maktapparatet og undergraver den rette frihet og orden helt inn i hjemmene. De sprer frykt og oppgitthet i møte med en forvirrende KULTURREVOLUSJON hvor man forlater den velsignede fredelige kristne velstands-kulturen som ble bygd opp etter H. N. Hauge i det nittende århundre. Det ser ikke ut som det er folk i politikk og maktapparat som kan hjelpe kristenfolket og folket til deres rett lenger ­– snarere tvert imot.

Men det er et Ord ifra Skriften som har kommet for meg mange ganger i flere år, og nå dukker opp igjen. Det står i 2. Krønikerbrev 20 og handler om kong Josafat. Han står foran folket sitt. En stor fiendehær er i anmarsj. Han blir redd, søker hjelp hos Herren og bekjenner sin maktesløshet: «vi vet ikke hva vi skal gjøre», men han vender seg til «våre fedres Gud».  Da kom det et Ord ved levitten Jahasiel som forkynte «Frykt ikke og reddes ikke for denne store hær. For dette er ikke eders krig, men Guds». Så fikk hæren beskjed om å stille opp og se hvordan Herren frelste dem. Og så skjer det at en uventet hær kommer mot fiendehæren de fryktet. De kjemper og utsletter hverandre – og Guds folk kan ta mot seieren og freden av Guds hånd. Vår gamle storpolitiker, Jørgen Løvland, skjønte sammenhengene da han da 1.v.k. startet, utbrøt: «Gud hjelpe, dei hev mista vitet og Vår Herre.»

I dagens storpolitiske bilde slår det meg det Franklin Graham fortalte i intervju med Ystebø. Franklin og faren Billy Graham ble beskyldt for å ha reist rundt og bedt om at Trump skulle vinne valget. Det hadde de ikke gjort, sa Franklin Graham. Men de hadde bedt Gud innsette den Han så de var tjent med, og det ble Trump. Det er for så vidt i tråd med Rom. 13, 1.  Det «– er ingen øvrighet uten av Gud, men de som er, de er innsatt av Gud», men det kan være til både hjelp og dom.

Mange er sterkt kritiske til Trump av mange og gode grunner, ikke minst hans livsstil. Men som Franklin Graham sa da han ringte opp visepresidenten (som er en evangelisk troende) like før seieren var kommet. Hils Trump og si at hvis dere vinner, så er det ikke han som har vunnet, men Gud som har innsatt ham. Som for Josafat, så nå – Gud innsetter og avsetter den Han vil, og styrer dette med suveren hånd til seier og dom. Nå fyker Obamas/Clintons i håret på Trump-folket så busta fyker – og disse kreftene synes aldeles å ville ta knekken på hverandre – og i mindre målestokk opplever vi mye av det samme i Norden og i Vesten for øvrig – uten at en her kan utdype krefter og motkrefter. Det ligger både seier og dom i det som utvikler seg. Guds vilje med jødene har fått støtte fra Trump med god uttelling, og jødene synes å skulle få ytterlige hjelp til å komme seg hjem til Israel og fullføre Guds plan med Israels samling.

På den annen side synes det å utvikle seg et underlig spill med de gamle protestantiske – anglosaksiske riker – USA og England. De sprenger seg ut av den tvangstrøya de er kommet i til de store totalitære nasjoner som Kina, araberverden m.fl.  England med brexit i forhold til det katolsk-fascistiske E.U. som er på avveier for n`te gang og bygger sin egen hær i opposisjon til NATO og USA og truer andre nasjoner som selvsagt frykter.

Hvordan dette skal utvikle seg videre, er ikke helt enkelt å forutsi – men profetiene gir oss innsikt som vi skal skjønne når det skjer, og fatte mot – fordi vi da vet at det er Herren som strider. Men avgjørende viktig er at det finnes et BØNNEFOLK som ber om at GUDS VILJE må «skje i himmelen som og på jorden», og forkynnere som tar sin Gud i sinn og stiller seg foran folket som Josafat og i murgapet til en redning for folket med Bibelens sanne og aktuelle Ord inn i tiden både til menigheten og samfunnets ledelse. Samtidig må bønnefolket stå bak til beskyttelse og hjelp og ikke krype i skjul som så ofte har skjedd. Så kan vi igjen få oppleve at de makthungrige gudsfornektere på jakt etter Guds menighet – jordens største under – utsletter hverandre som vi ser det hos Josafat og hans folk. Historien vitner også om at revolusjonens barn – alltid «eter hverandre.»

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no