• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

ADVENT: «Kunngjør» og «forkynn»!

1. desember 2018 By Redaksjonen

Adventslysene tennes mens man venter på å feire Jesu fødsel i Betlehem. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Av Axel Remme

«Og dere skal si på den dagen: Takk Herren! Påkall Hans navn!
Kunngjør Hans gjerninger blant folkene, forkynn at Hans navn er opphøyet!» (Jesaia 12, 4)

Dette bibelverset er fra en av Det gamle testamentets tekster som er satt opp for advents-søndagene. «Kunngjør» og «forkynn». Det er adventsordre. Befaling fra høyeste hold. Beskjed fra Herren. Det ene hører med til det andre. Kunngjøringer, opplysninger og undervisning må også inneholde forkynnelse i den kristne opplæring, og motsatt. Undervisning i kristendom uten forkynnelse, som det er lovfestet for norsk skole, gir ingen hel og sann kunnskap.

Som profetordet viser her, hører «kunngjør og forkynn» sammen. Da først er det fullstendig. Når forkynnelsen ikke er med, mangler kunngjøringen det vesentligste innhold. Bringer vi for eksempel opplysningen om at Jesus ble født i Betlehem, i en stall og var sønn av Maria, men ikke forkynner at Han er Guds Sønn, sendt til verden for å frelse «hver den som tror på Ham», er kunngjøringen så ufullstendig at den blir uriktig.

Det første adventlyset tennes søndag 2. desember 2018. (Foto: Heljä Norberg)

Innholdet i kristendomsundervisningen forsvinner når forkynnelsen blir borte. Hovedsaken går da tapt og budskapet svinner hen. Kunngjør og forkynn! Det er befalingen her. Uten forkynnelse får ikke mennesket rett kunnskap om sin tilstand, Frelseren og frelsen. Da taper en den kunnskap som kan «gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2. Tim. 3, 15)

«Kunngjør Hans gjerninger blant folkene. Forkynn at Hans navn er opphøyet!» Det skal meddeles vidt ut: «blant folkene». Budskapet om Jesus gjelder alle, derfor skal det bringes ut i verden. Ikke bare som en informasjon eller opplysning. Her er beskjed om å «forkynn at Hans navn er opphøyet». Hans navn betyr «Guds frelse» eller «Herren frelser». Det er «navnet over alle navn». Det eneste navn «under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» (Ap.gj. 4, 12)

Verset minner om at det kommer en dag da vi skal si: «Takk Herren!» Det skulle vi særlig si også nå i forventningens tid. Advent som betyr «komme», minner om at Jesus kom, og kommer igjen til verden. Ved Jesu komme skjer alltid det helt spesielt store. Det skjedde da Han kom til verden. Veldig blir også det som skjer når Han kommer igjen. Men det store skjer også når Han kommer til den enkelte og blir tatt imot. Den dagen takker en av hjerte, Jesus Kristus, for nåden og frelsen! Det er det største vi kan oppleve her i tiden!

Denne Jesaia-profeti er også en sterk påminnelse, både til forkynnere og misjonsorganisasjoner. Informasjon om det som gjøres, om arbeidsplaner/prosjekt og personer som står i oppgavene, får ofte mye oppmerksomhet. Iblant på bekostning av forkynnelsen. Dette er ikke bare spørsmål om bruk av tid, men også om hva som vektlegges. Forkynn, formante nevnte bibelord. Det nye testamente følger opp: «Forkynn ordet»! (2. Tim. 4, 2) Vi trenger denne påminnelsen, ikke minst i tiden før den høytiden hvor så mye ekstra avleder. At Guds ord blir forkynt, hørt og tatt imot er også nå viktigere enn noe annet. For troen kommer av forkynnelsen, og forkynnelsen kommer ved Kristi ord. (Rom. 10, 17)

Derfor: «kunngjør Hans velgjerninger» og «forkynn at Hans navn er opphøyet!»

 

 

«Da Jesus var født i Betlehem i Judea, i kong Herodes’ dager, se da kom nogen vismenn fra Østerland til Jerusalem og sa: Hvor er den jødenes konge som nu er født? Vi har sett Hans stjerne i Østen og er kommet for å tilbede Ham.» (Matteus 2, 1–2) (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Filed Under: Oppbyggelse

Hald fast på kruna di!

30. november 2018 By Redaksjonen

Vikten i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)

 

Av Ludvig Hope

Eg kjem snart; hald fast ved det du har, so ingen skal taka kruna di! (Opb. 3,11)

Dette er ropet til oss frå Han som veit at me har so lett for å slå oss til ro her i verdi og gro fast på kanten av vår grav. Stundom ser det også slik ut for oss at Han kjem ikkje snart; men det er no so likevel.

Ikkje berre av den grunn at tusen år er for Gud som dagen i går, men også fordi livet her fer så fort ifrå oss. Stansar me litegrand i farten og tenkjer på den tid me har levt, so har det i sanning gått fort. Alt er som ein stutt draum, som røyk i klår luft og som vegen skipet fer i havet. Igrunnen er det berre det andedraget me no dreg, som er vårt, det næste eig Gud. Han kan gi oss det næste, um Han vil, men Han kan også lata de vera. So snart kan Han koma.

Sin tid og time ingen vet,

Vel den som alltid er beredt.

Du som fann vegen, sanningi og livet, og har gripe um krossen og Kristus, til deg seier Gud: Hald fast der! Berre over krossen vinkar kruna, og berre dei som held fast i Jesus, kan vinna kransen. Der skal me meir enn vinna, ved Han som elska oss. Men ei stor hjelp til å halda fast, er å koma ihug at livet her er stutt. Der tanken på et langt liv får rom i hjarta, der er det lett å sleppa krossen og missa kruna.

 

En liten stund så skal vår brudgom komme,

Med lampen tendt vi Ham i møte går;

En liten stund så er vår vandring omme,

Som Jesu brud vi da for tronen står.

 

Andakten er hentet fra «Eit Ord idag» på A/S Lunde & Co’s Forlag 1933.

 

 

 

Filed Under: Oppbyggelse

Foto: Jostein Sandsmark

30. november 2018 By Redaksjonen

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Julen er i ferd med å ebbe ut, men ennå kan det være tid til kanefart med hest og slede. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Adventskalender. Rødt er en fin julefarge. Det er fire dager til jul. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Finnmarkshilsen ønsker alle sine lesere et riktig godt nytt år 2019. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

 

Adventskalender: Fem dager til jul. Husk å mate småfuglene. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Isrose. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

 


Adventskalender: Det er ti dager til kirkeklokkene ringer inn julen. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Styret i Finnmark Arbeiderparti blåste ut lyset for Finnmark fylke med et kupp. Klikk på bildet og les kommentaren. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Adventskalender: 12 dager til jul. Kald snø på tørt tre. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Arbeiderpartiet er blitt som en død fisk i kampen for Finnmark. Klikk på bilde og les kommentar. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Adventskalender (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Adventskalender: 17 dager til jul. Tid for å måke litt snø. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Adventskalender: 19 dager til jul. Det er tid for å få juleveden i hus. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Adventskalender: 20 dager til jul. Isroser på vinduet. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Tid for vinterdekk. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Fjell i Finnmark. (Foto: Jostein SAndsmark)

 

Åpentt landskap i Finnmark 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Sommerminne fra Vevika 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Gåseblom 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Havna i Bugøynes 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

«Når døden sin brottsjø du møter, Vil Jesus dra båten i land.» Les helgens oppbyggelse om fiskeren som trengte absolusjon. Bildet er fra Bugøynes 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Tørrfisk på skjåveggen 2018 . (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Landskap i Porsanger 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Grense Jakobselv 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

En slede uten snø kan ikke dras 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Blomster ved flomålet i Bugøynes 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Motiv fra Sør-Varanger 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Grense Jakobselv 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Fiskeoppdrett i Varangerfjorden 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Blomster ved sjøen 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Bildet viser Gamvik kirke 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Soldater på patrulje ved Grense Jakobselv. I bakgrunnen er kong Oscar IIs kapell 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Fiskerier på Bugøynes 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Skrubbær vokser vilt i Finnmark 20128. Bærene er røde og smakløse, men ikke giftige. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Motiv fra Sør-Varanger 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

I helgens oppbyggelsesartikkel oppfordres alle til å la seg forlike med Gud. Det vil åpne døren til Himmelen. Bildet er viser Lebesby med kirken i sentrum 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Sommerbilde fra Finnmark 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Kautokeino kirkested 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Reinsdyr i gruvegrusen i Sør-Varanger 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Mehamn 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Ville sommerblomster langs veien i Finnmark 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Fjærasjø i Jarfjord 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Bøkefjordbrua på Europavei 105 mellom Kirkenes og Storskog 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Sommerdag i Vevika 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Kong Oscar Vis kapell i Grense Jakobselv 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Sommeridyll i Sør-Varanger 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Slettnes i Gamvik 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Elv i Finnmark 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Veien til Sletnes fyr i Gamvik 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Tana kirke i Rustefjelbma 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Gamle rustne maskiner ved Sydvaranger Gruve 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Arbeid på den nye brua i Tana 2018. (For: Jostein Sandsmark)

 

Tørrfisk på sjåveggen 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Vegen mellom Hopseidet og Lebesby 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Badestranden i Bugøynes 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Helgens oppbyggelsesartikkel handler om bønn til Gud Den Allmektige i alle livets situasjoner. Bildet viser Gamvik kirke 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Hva skjer når et menneske dør. I oppbyggelsesartikkelen skriver Johan Henrik Jørgensen at man enten farer opp til Paradis eller ned til dødsriket. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Innsektene sitter klistret på bilen etter finnmarkstur 2018. (Foto Jostein Sandsmark)

 

Fiskebåter i Jarfjordbotn i Sør-Varanger 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Gresstuer i et vann mellom Mehamn og Hopseide 2018. (Foto Jostein Sandsmark)

 

Fjære sjø i Jarfjordbotn i Sør-Varanger 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

I helgens oppbyggelsesartikkel oppfordres det til bønn i Jesu navn. Bønnen er menneskets kontakt med Himmelen. Avmaktens kontakt med allmakten. Bildet viser Kautokeino kirke 20128. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Ein av dei flotte fjellformasjonane langs vegen før Lakselv 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

Filed Under: Kommentar

UTENRIKS: George H.W. Bush er død

30. november 2018 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

(USA, 30.11.2018): USAs 41. president, George Herbert Walker Bush døde fredag 94 år gammel. Bush var president i en periode etter Ronald Reagan, men tapte gjenvalg til fordel for demokraten Bill Clinton i 1992.

Bush har fått mye av æren for å ha styrket det militære forholdet mellom USA og Israel. Det var under hans embete at FN i desember 1991, etter at Den kalde krigen var over, vedtok resolusjon 46/84 som opphevet FN-resolusjon 3379 fra 1975, som slo fast at «sionisme var en form for rasisme og rasediskriminering». American Israel Public Affairs Committee (AIPAC) sa at Bush spilte en rolle i å åpne for at etiopiske jøder fikk reise til Israel.

Bush arbeidet for en «fredsløsning» mellom Israel og palestina-araberne, men han var omgitt og av «arabister» i utenriksdepartementet og hans egen administrasjon som ofte hadde en kritisk holdning til høyresiden i israelsk politikk. Bush mistet mye støtte fra jøder og konservative i USA da han knyttet sammen amerikanske lånegarantier til Israel med stans i nybyggingen ved bosetningene. Han brukte også sin posisjon til å tvinge Israel til å forhandle med PLO i Madrid i 1991. Dette kostet ham mye politisk kapital, og han mistet mange velgere i 1992, da han tapte gjenvalg. George H.W. Bush var 94 år gammel.

Filed Under: Nyheter

Skjøt ulv i Karasjok

29. november 2018 By Redaksjonen

(29.11.2018): Statens naturoppsyn har skutt en ulv i Aitevarri  i Karasjok. Det er mye tamrein i området, melder NRK/Finnmark.

 

 

 

Filed Under: Nyheter

Svar til Bakken i Alta: Folkeavstemmingen er ikke gått ut på dato

29. november 2018 By Redaksjonen

Av Arne Pedersen

Arne Pedersen

Finnmark fylkesting gjennomførte en folkeavstemming og fylkespolitikerne fikk et klart svar. Nei, til sammenslåing av Finnmark og Troms. Finnmark fylkesting har etter det forholdt seg til svaret fra velgerne og har gjort det til sitt mandat i det etterfølgende. Det står det respekt av.

Resultatet av folkeavstemmingen er ikke gått ut på dato. Fylkestinget har ikke endret sine vedtak. Fylkesråd Geir Ove Bakken har bare en mulighet dersom han gjennomfører det han har varslet. Det er å melde seg ut av partiet.

Fylkesråd Geir Ove Bakken har likevel planer om å se bort fra resultatet i folkeavstemmingen og fylkestingets vedtak. Han vil inn i fellesnemda. Han vil starte arbeidet med å slå sammen Finnmark og Troms.

Fylkesråden er valgt av finnmarkingene. Han fikk tillit av fylkestinget til å bli fylkesråd. Det takket han ja til. Det er direkte uhørt av fylkesråden å bruke tilliten han har fått på en sånn måte.

Fylkesråden mener å vite at Finnmark er best tjent med å gå i fellesnemda. Han argumenterer for at han i nemda vil ha påvirkningskraft.

Hva slags konkrete saker er det fylkesråden mener han vil kunne påvirke? Det han oppnår vil være å svekke muligheten for å beholde Finnmark som eget fylke. Han legger ut på en vei som blant annet avvikler Finnmark som egen valgkrets ved stortingsvalg. Det bør han avstå fra.

Fylkesråd Bakken har i tillegg skaffet seg et problem med eget parti ved at han ikke vil respektere et enstemmig vedtak i Finnmark Ap sitt representantskap. Ap har stilt flere spørsmål om konsekvensene ved sammenslåingen. Det krever utredning. Spørsmålene står fremdeles ubesvart. Fylkesråden har åpenbart ikke tenkt å vente på svarene slik partiet har vedtatt.

Arbeiderpartiets vedtekter er utvetydig. Vedtak i fylkestingsgruppa, representantskapet og årsmøtet er bindende ved behandling i fylkesting, dersom det behandlede organ ikke har vedtatt noe annet.

Fylkesråd Geir Ove Bakken har bare en mulighet dersom han gjennomfører det han har varslet. Det er å melde seg ut av partiet. På den måten fristiller han seg selv. Ap’s fylkestingsgruppe er bundet av representantskapets vedtak og kan ikke gi fylkesråden fritak i en så viktig og prinsipiell sak.

Artikkelen er sakset fra iFinnmark.no

Filed Under: Kommentar

Ny grenseavtale Norge-Russland

29. november 2018 By Redaksjonen

Norge og Russland har justert grensen og undertegnet en ny grenseavtale.

For første gang siden 1947 har Norge og Russland gått opp hele grensa mellom landene. Oppmålingen viser at grensa er 197,7 kilometer lang. Det er 2 kilometer lengre enn ved forrige måling, opplyser Politidirektoratet, til NTB.

–Tre firedeler av grensen går i elver og vann. Ett mye benyttet prinsipp er at grensa følger de dypeste punktene i elva. Over tid vil disse punktene og elvesvinger endres når rennende vann graver ut elveløpet. Dette er en av grunnene til at grensa nå er lengre enn ved forrige måling, sier grensekommissær Roger Jakobsen.

En annen grunn er at ny teknologi har gjort måling av buer og svinger mer nøyaktig enn tidligere.

Filed Under: Nyheter

80 år siden krystallnatten

28. november 2018 By Redaksjonen

En synagoge satt i brann under krystallnatten i Berlin.

Av Vidar Norberg

I år er det 80 år siden krystallnatten fra den 9. til den 10. november 1938. Nazistene angrep jøder og ødela jødisk eiendom i Tyskland. I løpet av 48 timer flere hundre synagoger, 7.500 jødiskeide forretninger, skoler og hjem ble plyndret. 91 jøder ble myrdet. 30.000 jødiske menn ble arrestert og sendt til konsentrasjonsleirer. Regningen på én milliard riksmark sendte Hitlers nazister til jødene i Tyskland. Krystallnatten satte for alvor fart på merkingen av jøder og deres eiendom. Det endte til slutt opp med at seks millioner jøder ble drept i jødeutryddelsen som siden er blitt kalt for shoa eller holocaust.

En undersøkelse fra 2017 viser at det i Tyskland var 1.504 antisemittiske forbrytelser, en økning på 2,5 prosent. Nesten fire av fem tyske jøder, eller 78 prosent, mener at antisemittismen har økt de seneste årene. Dette er foruroligende tall, 80 år etter at holocaust ble satt i gang med en jødepogrom.

Tyskland er jo en av de store europeiske nasjoner som vil ha fullt økonomisk samarbeid med ayatollahene i Iran. De vil på sin side utvikle atombomber og raketter som kan føre dem både til Israel og andre land. Man må sannelig spørre om Tyskland og store deler av Europa og Russland vet hva de gjør. Det ser i alle fall ut til at Adolf Hitlers arv lever videre når EU kan støtte muslimske fundamentalister som vil utslette den jødiske staten Israel.

Antisemittiske holdninger gir seg i dag en rekke utslag. Først og fremst rammer det antisemittiske hat den jødiske staten Israel, siden det ikke er mange jøder igjen i Europa og Russland. Staten Israel får ofte skylden når de forsvarer seg mot terror og vold. Videre ser man at den såkalte BDS-bevegelsen seiler i medvind. Den går inn for boikott, avinvestering og sanksjoner mot staten Israel. De bruker de samme slagord som Adolf Hitler: «Kjøp ikke av jøder.» Forskjellen er at ordet jøde er byttet ut med Israel. Man trenger ikke gå lenger enn til SV som til og med gikk mot at det ble servert Jaffa-appelsiner på hotellet hvor de hadde sitt landsmøte.

Det er opprørende at den norske regjering, enten den består av de borgerlige eller sosialistene, sender store beløp til PLO. Abu Mazen bruker disse pengene til å lønne terrorister som har drept jøder. Det hjelper ikke at utenriksminister Ine Eriksen Søreide påstår at norske penger ikke går til terroristers lønn. Israelerne sier noe helt annet og har etter alt å dømme langt bedre etterretning enn det både Norge, Danmark og enkelte andre europeiske nasjoner har. For hver krone som kommer i PLOs statskasse, tar de en krone for terrorister og deres familier, selv om Norge setter krav om at de norske kronene må være «rene».

I Europa ser man stadig anslag mot jødenes rett til å omskjære guttebarn. Omskjæring er en forutsetning for å leve ut den jødiske tro slik den er foreskrevet i Moseloven. Jøder har dødd eller flyktet for denne rett. Det mumles også mot kosher-slakting, som går ut på at pulsåren kuttes på dyret, slik Moseloven foreskriver. Norge var tidlig ute, 1929,  med et forbud mot denne bibelske slaktemetoden, så tidlig at Adolf Hitlers tredje rike først innførte forbudet i 1933. Det er rart at ingen ser faresignalene i dag.

I Sverige sørget tidligere statsminister Göran Persson for at folket fikk boken «…Om detta må ni berätta». Det er «En bok om Förintelsen i Europa 1933–1934». Det trengs nok litt folkeopplysning både i Norge og flere andre steder i Europa.

Det er viktig å minnes det som skjedde med jødene under krystallnatten. Her har mange folk og nasjoner meget å lære. Navnet krystallnatten fikk man fordi vinduer i jødisk eiendom som butikker og synagoger ble knust av antisemittiske mob. Alt nå nøres det oppunder antisemittiske tilrop som på Hitlers tid. Det gjelder både i europeiske og flere andre land. Men farligst i dag er kanskje anklager og hatrop mot den jødiske staten Israel. Når man ser og hører knust glass, er det alltid fare på ferde.

Filed Under: Kommentar

Høyt politisk pokerspill fra Alta

28. november 2018 By Redaksjonen

Alta er blitt Finnmarks «storby». (Arkivfoto: Vidar Norberg)

 

Av Vidar Norberg

(27.11.2018): Politikere i Alta driver et høyt politisk pokerspill om Finnmark fylke. De føler sikkert at de har de beste kortene på hånden, og tror de kan ta hele potten med penger. Potten de vil sikre seg, er de største statlige overføringer som trolig vil tilfalle Alta om de bare får tvangssammenslått Finnmark og Troms.

Den politiske pokerspilleren som nå satser, er tidligere ordfører i Alta, Geir Ove Bakken (Ap). Han vil stemme ja til fellesnemd dersom Finnmark får like mange representanter som Troms. Det virker usannsynlig fromt når Bakken så gjerne vil forholde seg til stortingsflertallet. Leder i Alta Arbeiderparti, Ole Petter Østlyngens ord om at man skal inn i fellesnemda for å påvirke og kan arbeide mot sammenslåing der, står ikke til fortroende.

Når pokerspillet blir for høyt, bør man nesten se under bordet om en av spillerne kanskje har en hestesko. Å spille med «Fanden» fører aldri til noe godt.

I dette tilfellet er det nok den borgerlige høyre-regjeringen som har de beste kort. De vil nok klare å rake til seg langt større verdier fra Finnmark fylke, enn det Alta-politikere kan klare å kare til seg.

Her står det om utvinning av viktige naturressurser som olje og gass. Det handler om fisken i hav og mærer. Det dreier seg om hvem som skal få sole seg i nordområdepolitikken. Her vil nok også Troms ha del i kaka. Selv om Troms er langt unna, pukker avisa Nordlys på at Tromsø er den største byen.

I denne store sammenheng med kamp om ressurser er det nok best at Finnmark forblir et eget fylke. Men det er nok mer kostbart for Regjeringen om de må ilandføre verdier til Finnmarks befolkning. Utbytting av Finnmark er intet nytt i historien.

I denne striden får man bare håpe og be om at Arbeiderpartiet, som har 17 av 35 representanter i fylkestinget, står samlet og fast når partiet skal avgjøre saken om fellesnemd. Det er en fellesnemd Regjeringen trenger for å legge ned Finnmark fylke.

–Geir Ove Bakken får bare forholde seg til Stortinget. Vi forholder oss til folket i Finnmark, i hvert fall jeg personlig forholder meg til folket i Finnmark. Så stiller jeg meg bak det seneste styrevedtaket vi har i Finnmark Arbeiderparti, sa leder Robert Wilhelmsen i Kvalsund Arbeiderparti til NRK.

Styremedlem i Finnmark Arbeiderparti, Ulf Trygve Ballo, er ifølge NRK/Finnmark fortsatt klart mot sammenslåing.

–Finnmark Arbeiderparti har klart sagt at vi skal avvente denne situasjon, med tanke på at vi ser en mulighet for å få omgjort saken. Vi har ikke gitt opp ennå, på langt nær, sa Ballo.

Holder Arbeiderpartiet ut, nekter å sende representanter til fellesnemda, kaster man politisk sand i Erna Solbergs maskineri mot Finnmark. Det er vel nettopp det Arbeiderpartiet burde gjøre i denne saken.

Det beste er å holde seg unna Regjeringens pokerspill om Finnmark fylke. Poker fører aldri noe godt med seg. Det er et syndens spill.

 

Altaelva er Altas store attraksjon. (Foto: Vidar Norberg)

 

 

 

Filed Under: Kommentar

Nordland Ap mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja

26. november 2018 By Redaksjonen

Fisken sløyes ombord på Grytholm utenfor Stamsund. (Foto: Rolf Larsen)

 

Av Vidar Norberg

Et ekstraordinært årsmøte i Nordland Arbeiderparti går imot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og Senja (LoVeSe). Lørdag 24. november 2018 i Bodø sa de nei til en konsekvensutredning.

Vedtaket går mot Aps landsmøtevedtak fra 2017. Dermed står fylkespartiene i Finnmark, Troms og Nordland samlet mot oljeboring, meldte NRK.

–Denne saken om konsekvensutredning ønsker vi å legge bort. Vi har andre store og viktige saker når vi skal bygge fremtidens Nordland. Vi kan ikke bruke mer ressurser på denne saken, sa leder i Nordland Arbeiderparti, Bjørnar Skjæran, ifølge Abcnyheter.

–Vi har gjort et vedtak for fisken og fremtiden. Vedtaket i Nordland bør vekke gjenklang nasjonalt og få betydning for landsmøtevedtaket som skal gjøres i 2021, sa ordførerkandidat Lena Amalie Hamnes (Ap) i Vågan til NRK.

–Helgas vedtak i Nordland Arbeiderparti er klokt, modig og veldig fremtidsrettet, sa leder Cecilie Myrseth i Troms arbeiderparti.

Politisk signal

–Dette er et ganske sterkt signal, og jeg vil tro at man er et sterkt steg nærmere å si nei. Det er mange sterke krefter i landet som ikke vil åpne Lofoten og Vesterålen, sier ordfører Tove Mette Bjørkmo i Sortland som har vært nestleder i nominasjonskomiteen.

Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre sa til VG at han tar vedtaket i Nordland Arbeiderparti til etterretning.

–De går ikke inn for varig vern av havområdene, men ønsker å legge spørsmålet om konsekvensutredning til side og fokusere på alle de øvrige mulighetene havressursene representerer, sa Støre som var til stede på årsmøtet.

Snuoperasjon

I august snudde flere lokallag i Nordland Arbeiderparti og gikk mot all utredning av oljeboring, også sør for Nordland. Andøyposten og Vesterålens Avis skrev at Nordland Arbeiderparti har vært en pådriver for å få konsekvensutredet LoVeSe. Før stortingsvalget i fjor lanserte sentralstyret i Arbeiderpartiet med støtte fra Nordland et forsøk på kompromiss som gikk ut på å starte en konsekvensutredning av Nordland 6 som ligger nært Værøy og Røst og inkludere Røstbanken, mens man utsatte Nordland 7 og Troms 2 til etter neste stortingsperiode. Dette ble også vedtatt på landsmøtet til Arbeiderpartiet, skrev vol.no.

Bodøs ordfører Ida Maria Pinnerød sa til Avisa Nordland at hun sakte, men sikkert har snudd i saken. I sommer kom hun frem til at det riktige var å si nei. På Facebook skrev hun blant annet at «I dag har Nordland Arbeiderparti flyttet politikk».

–Nå ønsker ikke lenger Arbeiderpartiet at utviklingen i petroliumsnæringen skal basere seg på kunnskap, men på følelser, skrev Terje Halleland som sitter i Stortingets energi- og miljøkomité.

 

Nordland Arbeiderparti sa lørdag nei til oljeboring i Lofoten. Bildet viser leia inn til Jaangard fiskemottak i Stamsund. Klikk på bildet og les saken. (Foto: Rolf Larsen)

 

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 587
  • Gå til side 588
  • Gå til side 589
  • Gå til side 590
  • Gå til side 591
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 622
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no