Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

UTENRIKS: Elgsuppe i de finske skoger

By

Når elgjakten er over tilbyr Tessjö Jaktförening på elgsuppe i Björkeböle i Finland. Bildet viser Kalle Ollas med en elg han har skutt. (Foto: privat)

 

Av Vidar Norberg

(Björkböle, Finland, 10.11.2018): Hva gjør finlenderne når duggregn og høstmørke gjør alt grått i den store finske skogen. Tessjö Jaktförening inviterer skogseiere og lokalbefolkning til elgsuppe i Björkböle i Østra Nyland. Alle får dermed en smak av jegernes utbytte.

Invitasjonen er lokal. For andre er det knapt mulig å finne frem i skogene. Grusveiene er smale og humpete. Det er ikke godt å si hvor man er på vei i den høstmørke skogen. Men en åpen bom forteller at der må det være folk et sted. Ikke langt unna viser stearinlys i bokser veien opp til et lite telttak og en ganske ny jaktkoie. Der er det folk i jaktklær og jaktstøvler.

Kalle Ollas ønsker velkommen på både finsk og svensk. Kokken er innflytter fra England og ønsker folk velkommen på engelsk om nødvendig mens folk benker seg rundt plankebordet. I annonsen til bygdefolket sto det at kasserollen er varm fra klokken 12 til klokken 15.

Elgsuppe i skogen.

–Vær så god å forsyn dere med elgsuppe!

Selv i den siste serveringstimen er det rikelig med elgsuppe, djuptallerkener av papp og skjeer av plast som kan kastes i en stor, svart søppelpose etter bruk. Suppen er så god at de fleste av deltakerne nok bruker fat og bestikk mer enn én gang. I tillegg er det mørkebrunt finsk rugbrød og margarin. Suppen er lys. Der er det masse elgkjøtt, poteter, kålrabi, gulrøtter, løk og helpepper. Den er fyldig og fet, metter godt.

Jaktfolket i den store finske skogen som har benket seg med plankebordet, snakker ikke om våpen, kaliber og ammunisjon. De er opptatt av naturopplevelsene. Når elgene ikke er skutt, partert og kjøttet fraktet hjem, har de samlet naturopplevelser på smarttelefonen. De viser bilder og video.

–Jeg skjøt en ung elg. Like etter kom moren. Vi bestemte at hun måtte få gå fri. Så jeg tok opp telefonen og filmet den, forteller en av jegerne.

En annen tar også opp smarttelefonen. Han har filmet tre havørner som flyr sammen. Han kan fortelle at en fisker som kastet fiskeavfall, fikk besøk av 11 havørner som alle ville ha sin del av byttet.

Vegen opp til Tessjö Jaktförenings jaktkoie.

Når solen er gjemt bak et tykt skydekke, blir det fort kaldt. Men døra til jaktkoia er åpen. Inne er det ild på den åpne ovnen, med traktepipen som samler opp røyken. Svartkjelen står ved siden av, og kokekaffen er satt på kanner. Ved siden av står både melk og sukkerbiter for den som vil ha dessert etter suppen. Det vil de fleste. Dessuten er det litt varmere i koia.

Tesjoen Metsästysseura, som jaktforeningen kalles på finsk, har servert elgsuppe hvert tredje år. Det ser ut til at folk setter pris på suppen. Rundt 60 mennesker fant veien inn i skogen. Kanskje kan det hjelpe på rekrutteringen til jaktlaget. Gjennomsnittsalderen er rundt 55 år, men det er blitt litt lite folk som er med i jaktlaget. Elg er det derimot bra med. De får skyte fire voksne og fire kalver. I år ble det tre voksne og seks kalver. Dessuten er det rådyr i skogen, men jaktlaget tar ikke mer enn et dyr per mann.

I den svenskspråklige dagsrevyen på Yle drøftet de gråværet og hva folk kan gjøre for å slippe unna «depresjon» når langvarig tåke med yr og mørke trenger seg på. Det problemet har nok jaktlaget funnet svar på, langt der inne i de mørke skogene. De serverer elgsuppe. Også andre jaktlag vil servere elgsuppe.

–Soppa oli tosi hyvää, sanoi Seppo Kuokkanen. (Suppen var virkelig god, sa Seppo Kuokkanen.)

Hän oli vieraista viimeinen. (Han var den siste av gjestene.)

 

Elgsuppen serveres av Tessjö Jaktförening i Björkböle. (Foto: Vidar Norberg)

 

 

 

 

Ulvejeger på Kunes – Løvejeger i Israel

By

Ferd mot Oksevåg i november 2018. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

 

Av Vidar Norberg

Før i tiden var det mye ulv i Laksefjorden. Folk måtte vokte både sauer og kyr. Der var også en berømt ulvefanger. Berit Ravnasdatter fanget 50 ulveunger med hendene.

Historien står skrevet i boken «Når vi sitt’ her å prate» av folkeminnesamleren Richard Berg. De satt og pratet en kveld hos Mikkel Torvik på Kunes. I lyset fra parafinlampa fortalte Håkon Johansen om sin bestemor, ulvefangeren.

Berit Ravnasdatter var av fjellfolket, men gift med en fastboende. Sammen med mannen slo hun seg ned i Etnedalen ved Kunes. Den gang var det mye ulv i området. Den kunne luske helt inn til husene for å ta sauer. Men Ravnasdatter ventet ikke på at ulvene skulle komme. Hun dro ut for å lete dem opp. Det står i boken at hun hadde en egen evne til å finne ulvehi. Da dro hun ut ulveungene og slo dem i hjel.

En gang holdt det på å gå galt. Mens hun dro ulveungene ut av hiet kom ulvemor tilbake med mat. Ravnasdatter rakk så vidt å stappe dem ned i sekken og løp av sted, mens ungene klynket. Ulvemor skjønte nok hvor de var og satte etter Ravnasdatter. Når var ulven farlig, og Ravnasdatter hadde ikke børse med seg. Da vrengte Ravnasdatter av seg kofta, tente fyr på den og viftet med den foran ulven. Villdyr er redde for varmen, og ulven rømte unna.

På tur fra Mehamn til Kjøllefjord. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

 

Det er artig å lese om slike modige mennesker, som til og med sloss med villdyrene. Det er neppe mange jegere som har tatt 50 ulver.

Bibelhistorien har også fortellinger om store jegere. En av dem var kong David fra Betlehem. Han forteller selv sine jakthistorier til kong Saul:

«…Din tjener gjette småfeet for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok en sau fra hjorden, da sprang jeg etter den og slo den og rev sauen ut av gapet på den. Og reiste den seg så mot meg, tok jeg den i skjegget og slo den og drepte den. Både løve og bjørn har din tjener slått i hjel. Og så skal denne uomskårne filisteren som en av dem, fordi han har hånet den levende Guds hær. Så sa David: Herren som har fridd meg av løvens og bjørnens vold, Han skal også fri meg av denne filisterens vold…» (1. Samuel 17, 34–37)

Dette var Davids ord før han gikk mot den kjempen Goliat. Han var diger og fryktet. Seks tær og seks fingre. Israels hær skalv for kjempen med sverd, lanse og kastespyd. Men David la en stein i sin slynge, slynget den mot Goliat og traff ham i hodet. Kjempen falt om. Det var nok ikke bare Davids fortreffelighet. «For Herren råder for krigen. Og Han skal gi dere i vår hånd.» Man lærer av Bibelen at det nok var Gud som hjalp David mot både ulv, bjørn, kjempen og fremmede hærførere.

Ela-dalen hvor David slo Goliat

David fikk virkelig hjelp fra Gud. Denne hjelpen er godt beskrevet i Salme 121, kanskje en av de mest kjente av Bibelens salmer:

«…Jeg løfter mine hender opp til fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra. Min hjelp den kommer fra Herren, himmelens og jordens skaper. Han skal ikke la din for vakle, din vokter skal ikke blunde. Se, Han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen, heller ikke månen om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt, Han skal bevare din sjel. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.»

–Noen kaller dette for en soldats salme, jeg tror den ble skrevet i leiren da David satte sitt liv på spill på åpne plasser i feltet. Andre kaller det for en reisendes salme (siden det ikke er noen militære farer i salmen) og mener David skrev den som en god følgesvenn og ledsager inn i en reise eller seilas. Men uansett hvem vi er, hjemme eller utenlands, er vi utsatt for farer, ofte flere enn vi er klar over, og denne salmen oppmuntrer oss til å ha tillit og stole på Gud, står det i «The Matthew Henry Commentary».

Kanskje er det viktigste i Salmen at Herren skal bevare din sjel, slik at man kan gå inn Himmelens saler, når tennene er blitt få, håret grått, kreftene borte og forstanden kanskje ebber ut.

Her i Israel er det et gammelt spedalskesykehus. På døra står det på tysk: «Jesus hilfe» (Jesus hjelper). Han har vunnet en evig seier, ikke over ulver, løver og bjørn, men over dødsrikets makt. Kaller man på Jesus, kan Han lose inn gjennom himmelens porter fordi Han på korset utgjøt sitt blod og sonet alle synderes synd. Jesu blod renser fra all synd, for hver den som bekjenner og tror på Ham. Det gjelder i liv og død. Salig er den som kan si «jeg løfter mine øyne opp til Jesus. Han er min hjelp og redningsmann for tid og evighet».

 

(Artikkelen er tidligere publisert i Menighetsbladet fra Kjøllefjord)

Oksevåg-vassdraget i november 2018. (Foto: Bjørn Roald Lillevik)

 

 

 

 

 

 

 

Objektiv rett til å nekte abort

By

Av Lars Arne Høgetveit

I dag står det noen steder i Norges lover at abort er legalt, andre steder står det motsatte. Naturretten forteller oss at abort er drap. Hva er da den objektive rett som gjelder til alle tider og uavhengig av meningen til Per og Pål?

Tidligere formann av Forfatterforeningen, Ronald Fangen, sier noe meget viktig i sin bok «Kristendommen og vår tid» fra 1938. Bakgrunnen var at nazimakten ikke lenger ville godkjenne den objektive rett – men «førerens vilje var retten». Jeg siterer fra et innlegg av Inge Mannsåker i Aftenposten den 27. april 2005:

«Allerede i 1938 – før “Krystallnatten” (10. november) med nazistenes slag mot jødene i form av branner, mord og fengslinger – gav han ut boken “Kristendommen og vår tid” med kapitlet om nasjonalsosialismen. Den er en dyptpløyende analyse av den nazistiske ideologi og praksis. Her sier han:

«Så vidt jeg nu kan huske har intet gjort et så skremmende inntrykk på meg som at Göring sammenkalte Tysklands ledende jurister for å meddele dem at i det tredje riket vilde man for fremtiden ikke anerkjenne begrepet den objektive rett, – førerens vilje var retten… Dette dekret fra en politisk leder i et av Europas eldste og største kulturland, – det var et bevisst angrep på den avgjørende forutsetning for kulturens eksistens: den objektive rett som ethvert rettssamfunn prinsipielt må bygge på.» (s. 5)

Resten av historien kjenner vi. Under Nürnbergprosessene 1945/46 – der krigsforbrytere (bl.a. under tiltale for “Forbrytelser mot menneskeheten”) prøvde å vri seg unna med at de sto under kommando av overordnet som ba dem drepe etter tysk lov, ble den objektive rett avgjørende. I Nürnberg konkluderte man med at ett hvert menneske selv har et ansvar for hva det gjør og må dømmes ut i fra et selvstendig gjennomført valg og er altså fullt ut ansvarlig for egne handlinger. Naturretten, den objektive rett – lå til grunn. Nasjonalsosialismen og også i dag kulturmarxismen fra Frankfurtskolen, preger hele samfunnet og langt inn i debatten om fastleger skal kunne si nei til å bidra, på alle måter, til abort. Norsk lov sier (noen steder) at abort er legalt, tysk lov sa at den objektive rett var historie og naturretten sier at abort er drap. Da er staten på kollisjonskurs med den objektive rett og har i teori og praksis vist at den ikke gjelder lenger.

Skulle du trenge mer kunnskap om ideologier gjennom historien, og deres resultat når den ble satt ut i praksis, kan Kampen om menneskerettene av Sigurd Opdahl lastes ned. Boken omtaler også fyldig den objektive rett og dens opphav.

 

(Artikkelen er tidligere trykket i KARMEL ISRAEL-NYTT i 2014)

Nei til alle former for abort

By

 

Stortinget må snarest sette en stopper for fosterdrap.

 

Av Vidar Norberg

(09.11.2018): Politikere kan knapt ta til orde mot abortloven før hele den offentlige samvittighet blir betent og våkner opp. Alle vet at abort er drap. I Norge er titusener drept. Det har rammet mange små uskyldige fostre i mors liv, som skulle være den tryggeste plassen for et barn. Det er et moderne barbari uten sidestykke. Derfor forsøker man å rettferdiggjøre seg med å kalle barbariet for kvinners rett. Men Gud som gir liv, har ikke gitt noen rett til å ta liv.

I gamle dager ble barn satt ut til sultedød, ville dyr i skogen eller rett og slett ofret til avgudene. Det var en himmelropende synd som Gud selv gang på gang advarer mot i Bibelen. Da kristendommen kom, kom også kampen mot barnedrap. Men nå er kristendommen på vikende front. Avkristningen har ført til fri abort – fritt drap. Myndighetene har vedtatt at det er lov til å drepe små barn. Det kan skje på sykehus hvor fosteret slites i stykker. Det kan skje kjemisk med abortpiller.

Det fortelles at når et barn angripes av redskapene som føres inn i mors liv, forsøker det å verge seg. Men det er ingen som verner barnet mot den moderne legevitenskap som best kan sammenlignes med djevelskap og utspekulert heksekunst av verste slag når de forgriper seg og dreper små barn. Et barn kan bli lagt i en kuvøse for å varmes og næres til liv på jorden. Et annet barn kan bli lagt til siden for å svelte, tørste og fryse seg til døde uten en øm hånd som hjelper det frem til liv. For et grusomt barbari.

Nå har andre nestleder Kjell Ingolf Ropstad i Kristelig Folkeparti tatt til orde for nye forhandlinger om abortloven for å gå inn i Solberg-regjeringen. Han vil ifølge pressen forandre paragraf 2c i fosterdrapsloven. Den gir kvinner rett til å drepe barnet etter uke 12 dersom det er fare for alvorlige sykdomsdannelser. Slik kan samfunnet sortere ut barn med «skjønnhetsfeil», «lyte» og «handikapp». Men slike barn er like mye skapt i Guds bilde og har lik rett til å leve. Samfunnet plikter å beskytte dem mot overgrep og drap. Det er synd å drepe den ene av et tvillingpar. Det er en fallitt for menneskeverdet, for samfunnet, rettsvesenet og legenes etikk om å redde liv.

Både i Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre er samvittigheten blitt vond. I de fleste andre partier er det også en betent samvittighet for drapene som er begått. De forsøker å bortforklare det som ligner et folkemord i antall lik, fordi samvittigheten nesten stikker dem til døde.

Ingen kvinne, lege, sykehus eller noe menneske har rett til å drepe et barn. Det er kun Gud som kan kalle livet tilbake. Når mennesker setter seg i Guds sted og dreper, er dette en himmelropende synd. Fosterdrap kan på ingen måte forsvares. Hele loven om fri abort må avskaffes.

For mennesker som har falt i den store ulykke og begått et fosterdrap, er det også syndstilgivelse for den som bekjenner sin synd og omvender seg til Gud. Dette er noe hele folket bør gjøre.

Man må arbeide og be til Den Allmektige om at abort må bli forbudt ved lov.

 

 

 

Basis for kristen politikk

By

Norge ble bygget på de kristne verdier. Landet fikk et korsmerket flagg.

Av Jørgen Høgetveit

(02.11.2018): KRISTEN POLITIKK betyr at Gud er Gud også for det verdslige regiment – men styrer menighet med Ordet, forkynnelsen, bønn og sakramentene. I det verdslige regiment – hvor makten skal brukes – skal det være etter den rette frihet og orden – og den retten må hentes fra Bibelen. Henter man den fra andre steder og driver politikken ut fra de kildene, er det ikke lenger kristen politikk.

De gamle som bygde opp Norge i det nittende århundre – visste det og regna med «at Gud var attåt» da de fikk Gr.l. § 2 m.fl. på plass i Gr.l. Nå synes man å ha helt andre rettskilder som tillater en masse som Bibelen forbyr.

Ronald Fangen var i Tyskland da Göring fortalte de ledende tyske jurister at nå var all tysk positiv rett suspendert og Hitlers vilje rådde grunnen alene. (Les Fangen sitat her.) Andre diktaturer har sine ideologier og religioner som «retts»-kilde – men ingen samfunn kan sammenligne seg med de «evangelisk-lutherske» i god frihet, orden og bærekraft. Og skal man overkjøre slik en mektig sivilisasjon – må en opptre som «lysets engel» som mange gjør i dag og smadre at Gud er til, troen på Bibelen og dens rett og fristille seg til å følge andre «rettskilder».

Når denne basis er på plass – og ikke møter det evindelige tøvet om at vi i politikken ikke er en «menighet», ikke vil ha en «Guds stat» osv. – så kan en begynne å ta for seg de enkelte store sakene fra Gud som Skaper, mann og kvinne (kjønn), foreldre og barn – med foreldreretten og retten til liv osv., osv., men alltid relatert til basis i en skikkelig gjennomtenkt kristen politikk – om man får medhold eller ikke. Står en på sannhets grunn – kan en regne med Herrens støtte og beskyttelse i striden.

 

(Artikkelen er hentet fra www.Kommentar-Avisa.no.)

 

 

 

 

UTENRIKS: Masse ulv i Finland

By

(09.11.2018): Siden mars har antallet ulver i Finland økt med 50 prosent. Det er trolig 228 til 311 ulver i landet, de fleste ulveflokkene i den vestlige delen av landet, melder den finske kringkastingen Yle.

Økningen skyldes nye ulvekull i sommer. Forskere påpeker at dødeligheten er på 10 prosent for ulver. Det er ventet at ulvestammen vil reduseres i vinter. Mange er spent på hvor ulveflokkene vil bevege seg utover vinteren.

Beregningene over ulvestammen i Finland er utført av Naturresursinstitutet Luke. Det er ifølge Hufvudstadsbladet 90 prosent sannsynlig at beregningene er riktige.

 

 

Jordskjelv på Jan Mayen

By

 

 

(09.11.2018): Et kraftig jordskjelv med styrke 6,8 på Richters skala rammet Jan Mayen klokken 02.49 natt til fredag. Jordskjelvet var merkbart i 30 sekunder. Det var flere mindre etterskjelv som ble målt til 5,3 på Richters skala.

Jordskjelvet er det kraftigste som er målt i Norge. Det er i alt 18 personer på Jan Mayen som arbeider for Forsvaret og meteorologisk institutt. Ingen ble skadet, meldte NRK.

Advarer pressen mot likegyldighet mot jødehat

By

Ervin Kohn er talsmann for norske jøder og forstander for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. (Foto: Ove Eikje)

 

Av Ove Eikje

Talsmann for jødene i Norge reagerer på at få ser ut til å bry seg om brannangrepet nylig mot en jødisk person i den svenske byen Lund.

–Jeg er skuffet over manglende dekning både i svenske og norske aviser. Selv om dette ikke er verdens største terroraksjon, fortjener hendelsen ikke å bli tidd i hjel, sier Ervin Kohn til Dagen.

Han er talsmann for norske jøder og forstander for Det Mosaiske Trossamfund i Oslo. Kohn jobber til daglig som nestleder i Antirasistisk Senter.

Farligere enn hat

På sin Facebook-konto skriver han om det som skjedde natt til tirsdag 9. oktober mot en jødisk lokalpolitiker i Lund.

«Det er viktig at politiet prioriterer denne etterforskningen og finner de skyldige. Stillheten er skremmende for jøder i Lund. Det burde den også være for alle andre. Stillhet kan være likegyldighet – og det er farligere enn hat», skriver Kohn.

Samtidig ønsker han ikke å opptre som en alarmist. Kohn mener det er viktig å bruke de riktige dimensjoner på ting som skjer. Derfor advarer han mot å rope om krise i tide og utide.

Eskalering

Men Ervin Kohn legger ikke skjul på at det er skjedd noe nytt i forbindelse med det som lett kunne blitt en mordbrann mot en jødisk mann i Lund. Tidligere har det vært flere angrep mot jødiske institusjoner blant annet i Danmark og Sverige. Og natt til 17. september 2006 ble synagogen i Oslo rammet av 11 skudd utført av Arfan Bhatti.

–Det som skjedde i Lund, er varsko om en eskalering fordi man ikke bare angriper en jødisk institusjon – men en jødisk person ved å sette fyr på hans hjem. Derfor burde dette vært dekket av alle norske aviser, og ikke bare Dagen, Resett og Dokument – så langt jeg har registrert, sier talsmannen for jødene i Norge.

Enig med Kohn

Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund i Vårt Land innrømmer at hans avis ikke har skrevet noe om brannangrepet mot den jødiske mannen i Lund.

–Alle redaktører særlig i små redaksjoner vet at man av ulike – ofte praktiske – årsaker ikke alltid greier å dekke nyhetsbildet så godt som man ønsker. At vi ikke skrev om denne saken er et eksempel på det, sier Gjøsund.

Han er helt enig med Kohn i at det er viktig at slike hendelser ikke blir tiet i hjel.

–Antisemittismen i Europa er i en urovekkende utvikling. Selv om jeg har inntrykk av at det er verre i Sverige enn i Norge, har vi hatt hendelser her også. Selv om vi ikke ønsker å skape mer frykt enn nødvendig – det er jo terrorens mål – må vi ikke være naive. Derfor har Vårt Land brukt mye plass på antisemittisme som fenomen og problem, sier han.

Sjefredaktøren er også enig med Kohn at hendelsen i Lund burde vært dekket av norske aviser.

–Jeg har et inntrykk av at noen alternative medier på høyresiden skriver spesielt mye om hendelser der muslimske innvandrere enten er involvert eller kan mistenkes for å være gjerningspersoner. Det gjør det desto viktigere at seriøse medier gir saker som denne en ordentlig dekning. Jeg tror og håper at dette i så fall var et enkelttilfelle for norske avisers del, sier Alf Gjøsund.

Unnlatende

Sjefredaktør Lars Helle i Stavanger Aftenblad understreker at brannen i Lund er en meget alvorlig hendelse som etterforskes som hatkriminalitet av politiet.

–Etter min mening bekrefter dette en urovekkende tendens om flere angrep på – og mobbing av – jøder og jødiske institusjoner i Skandinavia, en trend det er all grunn til å se alvorlig på. Det er mulig mediene har vært unnlatende i denne saken, sier Helle til Dagen.

Men han legger til at som en regionavis på sørvestkysten av Norge, er det ikke naturlig å prioritere en slik hendelse spesielt høyt.

–Det er mangel på nærhet – og kanskje at det ikke klassifiseres som terrorisme – som skyldes at vi ikke har prioritert denne saken. Problemet med et forverret trusselbilde for jøder også i vår del av verden er det likevel all grunn til å vie oppmerksomhet. Det er ikke umulig at vi vil gjøre det i en annen kontekst, for eksempel på kommentarplass, sier Lars Helle.

Skudd mot synagogen

Ervin Kohn peker videre på at det har ikke vært noen terroraksjon mot jøder i Norge siden AG-3-skuddene smalt mot synagogen i Oslo i 2006.

–Vi er fornøyd med at det har gått 12 år uten noen nye attentater mot oss. En av årsakene kan være at politiet beskytter oss, og vi er glad for deres innsats, påpeker han.

Men Kohn er fortsatt oppbrakt over at ikke Arfan Bhatti ble dømt for terror, men bare for skadeverk mot synagogen.

–Forståelsen av terror er at den skaper frykt i befolkningen. Men kanskje denne groteske handlingen ikke oppskaket hele det norske folk. Noen tenker kanskje at dette var en aksjon bare rettet mot jødene – og dermed ble ikke resten av befolkningen skremt. Dette er i tilfelle en skremmende holdning, understreker Ervin Kohn.

Føler seg trygge

Han viser til at norske jøder føler seg trygge gjennom de sikkerhetsordninger som er tatt i bruk.

–Det er godt at politiet passer på oss. I tillegg får vi midler til egne ordninger gjennom den handlingsplanen mot antisemittisme som ble vedtatt i Stortinget i 2016. Dette betyr konkret at vi for eksempel kan sende med voksne vakter når jødiske barn er på tur, sier Kohn.

–Jeg vil påstå at Norge er ett av de beste land å bo i for jøder – utenom Israel, mener Ervin Kohn.

 

Sikkerhetstiltak rundt synagogen i Oslo. (Foto: Ove Eikje)

 

 

 

Rekordmange cruiseturister til Nordkapp-havna

By

(05.11.2018): I alt 142.757 cruiseskippassasjerer besøkte Nordkapp-regionen havn 2018. Det er ny rekord, melder Radio Nordkapp.

Det ble innmeldt 105 anløp i Nordkapp i 2018, men det ble noen kanselleringer blant annet på grunn av været.

Allerede nå ligger det an til nye rekorder i 2019 og 2020. Det har til nå litt innmeldt 103 anløp i 2019 med en passasjerkapasitet på 143.890. I 2020 har det blitt innmeldt 100 anløp med 169.694 mulige passasjerer. Tallene viser at skipene blir større og større, skriver Radio Nordkapp.

Slipp alt og be!

By

Blikket mot Selfjorden i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)

 

Av Axel Remme

«Så la oss derfor, da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss, og løpe med tålmodighet i den kamp vi har foran oss,» Hebr. 12, 1

 Vi hadde lært henne at når en ba, skulle en legge fra seg det en hadde i hendene, og folde dem. En morgen kom jenta med hendene fulle av leker. Plutselig hørte hun «mannen i radioen» ba «Fader vår, du som er i himmelen». Umiddelbart slapp hun alt det hun bar på, og var med i resten av bønnen. Det ble en sterk tale for oss og en påminnelse som har fulgt med minnet om denne hendelsen.

Det er tider vi skal gjøre noe spesielt. Både fordi det gjelder noe svært viktig, men også fordi det er en gyllen anledning. Det gode øyeblikk. Den rette stunden. Høvet til å gjøre alvor av det en har lært og vet er det viktigste. Ja, det er tider da en skal slippe alt og be! Gjerne «Fader vår», men også sin egen, frie bønn.

Livet byr også på de helt spesielle situasjoner. Årsaken kan være forskjellig, som harde prøvelser, sykdom og sorg. Eller en sterk åndelig opplevelse i forbindelse med å ha hørt eller fått et budskap fra Bibelen. Et tydelig kall til omvendelse og tro. En Åndens rørelse i din sjel som stanser deg, skaper alvorstanker, gir påminnelse og endog lengsel etter samfunn med Gud. Da er det stunden for deg til å slippe alt og be!

Det første du må slippe er vantroen. Vantroen er alltid i veien for bønnen, binder og sperrer. Og hindrer for Jesus og for omvendelsen. Hold ikke på vantroen, men slipp den! Dette er mulig når du hører «Kristi ord». Da kommer troen. (Rom. 10, 17)

Dernest må du slippe menneskefrykten. Hvor ofte har den ikke hindret når du stod overfor valget. Eller med lengselen etter å eie det kristne liv og håp. Du var sterkt berørt og hørte kallet, mest med det indre øre. Kjente deg sterkt overbevist, grepet og dratt. Men frykten for mennesker i de nære relasjoner bandt og hemmet. Enda du tenkte rett om at dem du fryktet for, ikke kunne ta ansvar for ditt liv og dine åndelige behov og forhold.

Og så må du slippe utsettelsestankene. Det er et stort bedrag å tro at det kommer en bedre anledning siden! Ingen vet om en får et «siden». Det vet bare Gud! Han sier: «I dag, om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter». (Hebr. 3, 7–8) Og: «Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» (2. Kor. 6, 2) Du har holdt på utsettelsestanken din. Den har holdt deg tilbake fra å søke Herren, «den stund Han er nær».

I bibelordet det først er vist til, formanes det til å «legge av alt som tynger, og synden som henger så fast ved oss». Vantro, menneskefrykt og utsettelse, som forkaster Guds råd og kall, er synd! Om det er slike eller andre synder, og andre tyngsler, skal du få legge det av hos Ham, «som er en soning for våre synder», Jesus Kristus. (1. Joh. 2, 2) Til Ham kan du komme med «alt som tynger». Det er utfordringen: Derfor: Kom til Ham. Slipp alt det du bærer på, og be!

 

Brattholmen i Nusfjord i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)