• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

I Guds blikk

13. oktober 2018 By Redaksjonen

Herren skuer ned fra Himmelen på menneskenes barn. Bildet viser Hammerfest.(Foto: Willy Gryting)

I Guds blikk

(Sal. 52, 1–5 og Sal. 14, 2–5)

Av Axel Remme

(13.10.2018): Her sies noe om det Gud gjør: «Herren skuer». Den som skuer, speider, ser mot noe etter noe. Han fester blikket på noe som fanger interessen, og som Han derfor iakttar og betrakter nærmere. «Herren skuer ned fra himmelen», forkynner begge disse salmene.

Hva er av spesiell interesse for Guds iakttagelse? Salmene svarer slik: «menneskenes barn». Hans blikk er vendt mot menneskene. Han ser og speider etter oss. Vi er i Den Allvitendes synsfelt. Mennesket er i Guds blikk.

Og Hans iakttakelse er ikke overfladisk eller flyktig. Nei, det er som det står i Salme 139, 3: «Enten jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner nøye alle mine veier.» Eller som det poengteres i Hebr. 4, 13: «ingen skapning er skjult for Ham. Alt ligger nakent og bart for Hans øyne som vi skal stå til regnskap for.»

 Så godt at Gud skuer på oss, at vi er i sentrum for Hans blikk. Tenk om Han overså oss, eller så bort fra oss og til alt annet! Da hadde vi vært forlatt og fortapt! I sin kjærlighet og barmhjertighet skuer Gud på menneskene.

Jesus viste oss Guds blikk: Det uttrykkes slik i Matt. 9, 36: «Da Han så folket, fikk Han inderlig medynk med dem, for de var herjet og forkomne som får uten hyrde.» Han ser med medynk og omsorg.

Her fortelles at Gud ser noe galt, tragisk og dumt når Han skuer ned på menneskene. Han ser at det er noen som sier: «det er ingen Gud». Ikke sjelden leser og hører vi at noen sier dette? Det er mange human-etikere, bekjennende gudsfornektere. I følge spørreundersøkelser forteller en stor prosent av vårt folk at de ikke tror på Gud.

Noen tror visst at det er vitenskapelig bevist at Gud ikke finnes. Og at dette er kløktige tanker og tegn på ekstra intelligens. Men det er «dåren» som sier: «det er ingen Gud». Og det er ikke bare et munnsvær eller en frase. Dåren sier dette «i sitt hjerte». Gudsfornektelsen sitter dypt, akkurat som troen på Gud gjør det. «Fra hjerte kommer onde tanker.» (Matt.15, 19) Og «med hjerte tror en til rettferdighet». (Rom.10, 10)

Når Gud skuer ned fra himmelen, må Han bruke sterke ord om menneskets falne tilstand. Vi finner her karakteristikker som er gjentatt i Det nye testamente: «Ond og avskyelig er deres ferd, det er ikke noen som gjør godt.» – «De er alle veket av, alle sammen fordervet. Det er ingen som gjør godt, ikke en eneste.» (Det samme leser vi i Rom. 3.)

 Men hva ser Gud særlig etter hos oss? Svaret gis her slik: «for å se om det er noen forstandig, noen som søker Gud.» Dette ser Gud spesielt etter når Han skuer ned på deg, om du søker Ham. Ikke noe kunnskap, innsikt eller dyktighet kan erstatte den åndelige forstand!

Det Herren særlig ser etter, er altså om «noen søker Gud.» Dem kaller Han forstandig. Her er det tale om å «søke Gud» i betydning å tro på Ham og å ty til Ham. At man velger å komme til Jesus med bønn om frelse og hjelp. Dette formanes det sterkt til i Bibelen. Jesus: «Søk da først Guds rike og Hans rettferdighet.» (Matt. 6, 33) Eller som det sies hos profeten Jesaia: «Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær!» (55, 6) «Søk det som er der oppe», formanes det i Kol. 3, 1.

Det er altså uforstandig ikke å søke Gud. Vår skaper og Far i himmelen, har gjort det mulig for oss å kunne søke Ham. Ved Jesu liv og offer åpnet Han adgang for alle til seg. (Hebr.10, 19–20) «Jeg er døren» og «veien», sa Jesus. Dette har vi fått evangeliets opplysning om.

Det Gud ser etter, har Han også kalt oss til: Å søke Ham. Vi har konstant innbydelse til det. Derfor lyder Jesu kallsord: «Kom til meg alle …». Ingen kan søke Gud uten Hans kall. Mennesket må vekkes og dras. For Jesus har sagt. «Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sent meg, drar ham.» (Joh.6, 44) Dette stadfester også erfaringen. Vi kaller det gjerne vekkelse når noen søker Gud. For da oppleves Guds kall og dragelse sterkt. Det skjer en oppvåkning til «sannhets erkjennelse», både om synd og nåde, og av den åndelige søvn.

Gud skuer ned for å se om noen søker Ham. Men dermed er det også indirekte sagt, at det er rett og nødvendig å hjelpe mennesker til å søke Gud. Misjonsbefalingen gjelder nettopp det. At en gjennom forkynnelse, undervisning og sjelesorg skal bringe den hjelpen, nært og fjernt. («Alltid med målet for øye».)

Her kan vi gjerne tenke over om vi ved våre arbeidsordninger og metoder, prioriterer godt nok det å hjelpe mennesker til Gud. Har kallet til frelse, innbydelsen og forbønnen den plass det burde ha? Får den åndelige samtale og sjelesorgen tid og rom i våre opplegg? Har vi det målet for øye med våre møter og gudstjenester, som «Herren skuer ned fra himmelen» for å se etter: «om det er noen som søker Gud»? «Etter-møtet» med forbønnsstund gir en viktig mulighet til å hjelpe hverandre til å søke Herren!

Når Gud skuer ned fra himmelen på menneskene, gjelder det også det som står i 2. Krøn.16, 9:

«For Herrens øyne farer over hele jorden for kraftig å støtte dem som er helt med Ham i sitt hjerte.» 

Med denne gode hensikt skuer Gud ned på oss: «for å kraftig støtte». Slik forkynner Gud stor bistand og hjelp. Det skal enhver som arbeider i Guds rike, få regne med. Men det er en tydelig betingelse for at dette ord kan oppfylles: Løftet er gitt «dem som er helt med Ham i sitt hjerte». Vilkåret er å ikke ha et delt hjerte. («Allting jeg gav Ham, allting jeg vant».)

«Salige er de som tar vare på Hans vitnesbyrd, som søker Ham av hele sitt hjerte.» (Sal.119, 2) Og slik lyder løftet i Jer. 29, 13: «Dere skal søke meg, og dere skal finne meg når dere søker meg av hele deres hjerte.»

Måtte Gud kunne skue ned med velbehag på oss og se slike som med ydmyke og oppriktige hjerter søker Ham i bønn, takk og tro! Og har som lyst og mål å hjelpe andre til det samme!

 

Ungdom på kristen leir i Havøysund på 1970-tallet. (Foto: Willy Gryting)

 

Filed Under: Oppbyggelse

Tøffe økonomiske prioriteringer i Finnmark

11. oktober 2018 By Redaksjonen

Tetralblokken som gjorde det mulig å bygge molo i Berlevåg. (Foto: Willy Gryting)

 

Av fylkesordfører Ragnhild Vassvik

(10.10.2018): Når høsten kommer, så blir det spennende tider. Vi tenker ikke på jakt eller annen høsting i naturen. Vi tenker på alle tilbudene vi gir til våre innbyggere. Til Kari og Iver som går på videregående skole. Til Olsen og Johansen som reiser med våre båtruter. Til de som skal opp Pasvikdalen eller kjører på fylkesveiene i Alta, eller skal fra Hasvik til Sørvær.

Det er mange vi tenker på. Foreldrene til Kari og Iver er kanskje bekymret for om deres barn får gå på den linja de ønsker. Eller om klassetilbudet deres består. Ja, kanskje de lurer på om skolen består. Og om båten går, om ferga går. Har vi tannlege i bygda? Kommer bussen? Får Midnattsrocken festivaltilskudd? Får Anders tatt fagprøven?

Det var da mange spørsmål – som helt sikkert stilles rundt bordene i de finnmarkske hjem. På arbeidsplassen, rundt kaffebordet, på venteværelset. Ja, vi må regne med at våre over ett tusen ansatte i hele Finnmark stiller spørsmål ved økonomi, og om sammenhenger. Brukerne av våre tjenester er innbyggerne, og andre aktører som skal utvikle gode ideer til livskraftig drift. Brukerne skal samtidig være sikret gode tjenester, uansett om vi er 76 000 innbyggere, flere eller færre. Og ja, på skolesida bruker vi mest penger per elev i Norge.

Vi skal forsøke å gi et innblikk i de store tall. Visste du at Finnmark fylkeskommune bruker nesten 600 millioner kroner årlig på videregående skole? Visste du at vi bruker enda mer på buss- og båtruter og veivedlikehold? Det er mye penger. Men det er midler som vi vil og skal bruke i Finnmark. Vi skal gi gode tilbud, og vi har i mange, mange år hatt et høyt aktivitetsnivå. Vi bygget vei over Ifjordfjellet til nesten en halv milliard kroner. Utbygginga av Alta videregående skole koster det samme, dvs rundt 450 millioner kroner. Hvorfor? Fordi finnmarkingene fortjener det.

Så kommer vi som skole- og veieier til en situasjon der pengene ikke strekker til, hva skal vi gjøre da? Kari og Ivers foreldre har sine klare meninger. Andre sier: Elektrolinja må bestå! Ikke rør skolen vår! Ikke ta kveldsbussen! Rør ikke båtruta! Ikke kutt tannklinikken!

Alle disse tankene er helt forståelige. Vi som er politikere er valgt av dere for å ta tøffe valg. Nå møter vi en tøff situasjon. Det kalles kutt, vi må for den tida vi har igjen i 2018 ned med mange millioner kroner i drifta. Den jobben kommer vi dessverre ikke utenom. Vi ser at fylkesrådmannen allerede har stengt krana igjen; reise og innkjøpsstopp teller også. Men rekker det?

Videregående opplæring og samferdsel utgjør 80 prosent av vårt budsjett. Fylkeskommunen fikk nettopp en smell: Økte utgifter til fagopplæring – som egentlig er en hyggelig nyhet, økte utgifter til spesialundervisning. I tillegg kommer en kraftig indeksøkning på samferdsel (nasjonal beregning for kostnader til buss og båt som i år slår veldig negativt ut for Finnmark) som setter oss i en vanskelig situasjon. Denne må vi løse, og den skal gjøres av våre egne politikere i vårt eget fylkesting. Neste uke møtes fylkestinget, og vi skal gi våre signaler på mulighetsstudiet som fylkesrådmannen har lagt fram.

Vi har i dag åtte videregående skoler, to fagskoler og en folkehøgskole, og et LOSA-tilbud (lokal opplæring). Når vi møtes i fylkestinget 17.-18. oktober, så må vi se på mulighetene for å lande økonomien, og det kan bli smertefullt, det er bare å si det rett ut.

Skolestrukturen og tilbudene som finnes her er utfordrende kostnadsmessig, mens på den annen side har vi for eksempel geografiske utfordringer, og betydninga av skolene som lokale kompetansesentre.

Diskusjonen kan også bli om vi skal ha hurtigbåtanløp i områder der det bare er fritidsbebyggelse, eller om vi skal brøyte fylkesveiene like godt som riksveiene. Vi har faktisk den standarden i dag, fordi vi mener at innbyggerne i Finnmark fortjener det når vi har hatt økonomi til å holde den standarden.

Vi har prioritert å gi et best mulig tilbud til Finnmarks befolkning i stedet for å sette penger på bok. Vi mener det har vært riktig for å gi et godt velferdstilbud også til oss som bor her i nord.

Ser vi framover, og med statsbudsjettet av dagens regjering i bakhodet, så vil det allerede i 2019 bli en strammere økonomi i fylkeskommunene i landet. Vi må diskutere hvordan vi skal redusere aktiviteten. Vår plikt og vårt ansvar som politikere er å diskutere hvordan det skal løses og hva som vil gå minst ut over alle dere som bor i vårt flotte fylke.

Til slutt: Jeg håper vi kan sammen ha en god debatt om hva fylkeskommunen skal tilby oss som bor her. Jeg kan forsikre deg at ingen politikere vil rasere noe tilbud uansett hvilken politisk leir vi tilhører, men vi må alle prøve å se hva vi kan gjøre. Og på veien dit må vi tørre å diskutere selv de grepene som er upopulære, selv om det gjør vondt både for oss som politikere, for alle de ansatte i fylkeskommunen som står på hver eneste dag for Finnmark og for alle innbyggerne som utgjør dette fylket som vi alle er så glade i.

Sakset fra Radio Nordkapp

Filed Under: Kommentar

Jervebestanden øker i Norge

11. oktober 2018 By Redaksjonen

Det er i år påvist 57 jervekull i Norge. Det er en oppgang på 17 kull fra i fjor prosent, viser tall fra Rovdyrdata. I fylkene Nordland og Finnmark og Troms ble det registrert en oppgang på henholdsvis to og én yngling sammenlignet med i fjor, melder NRK/Finnmark.

Årets resultat på 57 kull er en økning på 42,5 prosent fra i fjor. Mens man i fjor befant seg omtrent på det nasjonale bestandsmålet på 39 årlige kull med jervevalper, er vi i år et godt stykke over igjen, forklarer Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Stortinget har fastsatt et nasjonalt bestandsmål på 39 årlige jervekull i Norge. De 40 jervekullene i 2017 var det laveste antall som er påvist i landet siden 2002. De markerte da en nedgang på ti kull, fra 50 påviste kull, i 2016.

I pressemeldingen fra Rovdyrdata heter det at man skal imidlertid ikke legge for stor betydning i variasjoner i antall jervekull mellom enkeltår. Det vil variere hvor mange av tispene som føder valper hvert år, blant annet på grunn av alder, om de fødte valper året før og tilgang på mat.

–Den betydelige oppgangen fra i fjor kan skyldes at en større andel hunner i populasjonen reproduserte seg i år enn i fjor, forklarer Kindberg.

Filed Under: Nyheter

BIBELENS PROFETIER: Det tales mer om Gog-krigen

10. oktober 2018 By Redaksjonen

Bakgrunn:

Av Vidar Norberg

(01.10.2018): –På en av fjernsynets kveldsnyheter i Israel ble det nylig drøftet om hvem som er best egnet som ny forsvarssjef. Det ble sagt at den neste krigen er Gog-krigen, og det bør være en som er egnet til den krigen. Statsminister Benjamin Netanyahu sa ved et høve at Gog-krigen kommer til å bli den siste krigen, fortalte en hebraisktalende dame som ser kveldens nyhetssendinger.

Gog-saken er blitt aktuell fordi Russland har styrker ved Israels grense til Syria. Det er blant annet russerne som har bidratt, etter press fra Israel, til at Iran ikke kan være tett inn til grensen mot Syria. Russlands ambassadør Anatoly Viktorov sa i et intervju med Jerusalem Post at Iran har flyttet militsstyrker under iransk kontroll 80 til 100 kilometer fra grensen til Israel.

Russland har både flybaser og marinebaser i Syria. Russlands president Vladimir Putin, som har et meget godt forhold til Israels statsminister Benjamin Netanyahu, har sørget for varslingssystemer slik at russere og israelere ikke skyter på hverandre.

Da syriske styrker skjøt ned et russisk overvåkningsfly den 17. september 2018, beskyldte Russland først et fransk marineskip for nedskytingen. Senere hevdet de at det var Israel som skjøt. Til slutt ble Israel av Forsvarsdepartementet i Moskva anklaget for at israelske jagere tok dekning bak det russiske flyet som ble skutt ned. Israel fikk skylden. Russland sender nå mer avanserte våpen til Syria.

Putin sa imidlertid at det var en kjede av uheldige omstendigheter som førte til at flyet ble skutt ned. Det var jo formildende. Russlands sjefrabbiner Berel Lazar sa til avisen Israel Hayom at det Putin sier, er det eneste som teller i Russland. Heldigvis, om det er sant.

Russlands militære nærvær i Syria har på mange måter gjort russiske militære styrker til Israels nabo. Både jødiske og kristne bibelgranskere har sagt at Russland er Gog. Denne Gog skal dras med kroker i kjeven til krig i Israels land. Profetien om Gog-krigen står skrevet i Esekiel 38 og 39. Bibelsk oppslagsbok forklarer dette slik:

–Gog, høvding over Ros, Mesek og Tubal i Magogs land. Når Israel samles etter atspredelsen blant folkene, skal ifølge denne profeti hedenske folkeskarer med Gog i spissen oversvømme Det hellige land. Men Gud skal knuse Gog og hele hans hær og gi Israel freden tilbake. Navnet Gog…

–I Åpenbaringen 20, 8 omtales Gog og Magog som representanter for en del av menneskeheten som under tusenårsriket ikke bøyer seg for Kristus, og når de tusen år er til ende, samler de seg til strid mot Guds folk. Denne del av menneskeheten kalles «de som bor ved jordens fire hjørner». Ild faller ned fra himmelen og fortærer dem. Satan har forført dem til denne strid, og han kastes nå i ildsjøen.

Folke Thorell drøfter i boken «Israel Vaknar» spørsmålet om det er to Gog-kriger. En før tusenårsriket og en etter tusenårsriket. Thorell skriver:

–Det er to aktuelle bibeltekster. De er begge kardinaltekster som kan debatteres. Den første er Esekiel 38–39, som omhandler Gogs (Sovjets) invasjon i Israel. Den andre er Åpenbaringen 19, 11–21 om Antikrists (villdyrets) oppmarsj til Harmageddon-oppgjøret. Flere paralleller kan anføres for å belyse det ene eller det andre krigsforetaket. Likhetene mellom disse bibeltekstene er for noen så betydningsfulle, at de setter likhetstegn mellom dem. Andre derimot ser avgjørende ulikheter og drar den konklusjonen, at det handler om to ulike operasjoner, skriver Thorell.

Dette er noe også O.K. Indergaard drøfter. Hans hefte «Gog Gog-hopens dal Antikrist Harmageddon» vil nok gi svar på de fleste spørsmål.

Akkurat nå er det den første Gog-krigen som drøftes på grunn av Russlands nærvær i Syria. Forkynner Amir Tsarfati i «Behold Israel» er en messiansk jøde som stadig tar opp saken. Han mener etter det KARMEL forstår, at profetien i Salme 83 om de som rådslår for å utslette Israels folk, gjelder tiden før opprettelsen av staten Israel. Han hevder at nå ligger Israels trygt, som profetien sier. Han har gjort seg til talsmann for at opprykkelsen kan komme når som helst, og så er det Gog-krigen som forestår med Russland og sine allierte, med blant annet Iran og Tyrkia, som kommer for å ta hærfang. Dette er den første Gog-krigen.

Verdenshistorien står alt skrevet i Bibelen, før det har skjedd. Amos 3, 7 sier: «For Herren gjør ikke noe uten at Han har åpenbart sine skjulte råd for sine tjenere profetene.» Jesu profetiske prinsipp er også klart i Johannes 15, 29: «Og nå har jeg sagt dere det før det skjer, for at dere skal tro når det skjer.»

Fikentreet Israel er 70 år. Det er en spennende tid man lever i. Derfor bringer Karmel videre dette som rører seg i folkehavet. Så kan den troende granske skriftene slik det står i Ap.gj. 17, 11:

«Og disse var av et edlere sinn enn de i Tessalonika. De tok imot ordet med all godvilje, og gransket hver dag Skriftene om det forholdt seg slik det ble sagt.»


 

Overvåkningsfly av typen Il-20 ble skutt ned av Syria med russiske raketter. (Foto: Kirill Naumenko, Wikimedia Commons)

Syria skjøt ned russisk overvåkningsfly – 15 soldater omkom
Russland anklager Israel, gir Syria S-300

Av Vidar Norberg

Et russisk overvåkningsfly ble skutt ned av syriske styrker med med russiske raketter. 15 russiske soldater omkom da Il-20-flyet styrtet i havet, vest for den russiske basen Khmeimim i Latakia, mandag den 17. september 2018.

Det syriske angrepet med luftvernraketter kom etter at israelske jagerfly angrep et iransk lager med avanserte våpen som trolig skulle til Hizballah i Libanon.

Russerne trodde først at det var et fransk marineskip i Middelhavet som hadde skutt ned overvåkningsflyet. Det tok ikke lang tid før Forsvarsdepartementet i Moskva anklaget Israel for å ha skutt ned propellflyet. Russland hevdet senere at de israelske flyene la seg bak det russiske flyet som dermed ble truffet. Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu anklaget Israel for uansvarlige handlinger.

–Som et resultat av Det israelske forsvarets uansvarlige handlinger omkom 15 russiske tjenestemenn. Dette hører ikke hjemme i det russisk-israelske partnerskapet, sa Det russiske forsvarsdepartementets talsmann Igor Konashenkov til nyhetsbyrået TASS.

Bevisene for at Israel ikke skjøt ned flyet, var imidlertid entydige. Russlands president Vladimir Putin gikk ut og sa at «en kjede av tragiske omstendigheter» førte til at et russisk overvåkningsfly ble skutt ned. Putin antydet videre at Russland vil ta ytterligere skritt for å beskytte sine tjenestemenn og interesser i Syria. Russland stengte midlertidig luftrommet nær Kypros.

Like før den store forsoningsdagen yom kippur startet tirsdag kveld den 18. september, ringte Israels statsminister Benjamin Netanyahu til Vladimir Putin i Moskva. Netanyahu beklaget at 15 russiske tjenestemenn ble drept.

Netanyahu forklarte Putin at Israel er fast bestemt på å hindre at Iran forskanser seg i Syria. Israels statsminister påpekte også at Iran vil forsøke å utslette Israel og derfor forsøker å overføre avanserte våpen til terroristorganisasjonen Hizballah som i praksis styrer Libanon. Det er slike våpen Israel angriper for at ikke maktbalansen skal forrykkes.

Under en pressekonferanse med Ungarns statsminister Viktor Urban ble det vist til at Tyrkia skjøt ned et russisk jagerfly i 2015, og Putin ble spurt om hva Israel kan vente seg fra Russland.

–Når det gjelder nedskytingen av vårt fly fra et tyrkisk jagerfly, så er dette en helt annerledes sak. Det tyrkiske flyet skjøt med overlegg ned vårt fly. I dette tilfellet var det en kjede av tragiske omstendigheter, fordi det ikke var et israelsk jagerfly som skjøt ned vårt fly, svarte Putin onsdag den 19. september.

 

Russerne hevdet at de fire israelske jagerflyene av typen F-16 la seg bak det russiske overvåkningsflyet av typen Il-20 for å unngå de russiske rakettene som Syria sendte opp. Men Israels forsvar sa at flyene var tilbake på israelsk område og i ferd med å lande da syrerne startet rakettangrepet uten å sjekke hvilke fly som var i luften.

Granskning
Russerne nektet å møte israelske politikere under krisen. Israel sendte nesten umiddelbart Flyvåpenets sjef, generalmajor Amikam Norkin, til Russland. Han hadde med seg eksperter og dokumentasjon over det som skjedde, i et forsøk på å overbevise russerne om at Israel var uten skyld.

Jerusalem Post skrev at etterforskningen viste at det russiske flyet ikke var i området da Israels fly gjennomførte operasjonen. Alle israelske fly var tilbake på Israels område da det russiske flyet ble truffet. Den tidligere militære etterretningssjefen Amos Yadlin sa at man ikke kan skjule seg bak et annet fly. Han beskrev ifølge Arutz 7 russiske påstander som uprofesjonelle.

–De syriske luftvernbatteriene skjøt ukritisk og tok ikke bryet med å sjekke med russerne om det var russiske fly i området. De syriske rakettene fra Russland er ikke spesielt treffsikre, og resultatet var at et russisk fly ble truffet, sa IDFs talsmann, brigadegeneral Ronen Manelis.

Resultatet etter Norkins besøk i Russland kom raskt og var overraskende. Søndag den 23. september 2018 presenterte Det russiske forsvarsdepartementets talsmann, generalmajor Igor Konashenkov, det russiske synet.

–De israelske jetflyene så det russiske flyet Ilyushin Il-20 og brukte det som et skjold mot luftvernrakettene mens de fortsatte manøvrene i regionen, sa Konashenkov på en pressekonferanse.

Konashenkov anklaget også israelerne for manglende opplysninger om flyenes posisjon og angrepsmål. Han sa dessuten at israelerne jammet radarsystemene etter angrepet. Han hevdet også at russerne har varslet Israel 310 ganger om sine operasjoner, mens israelerne bare har varslet russerne 25 ganger, selv om Flyvåpenet har gjennomført over 200 angrep i løpet av 18 måneder.

Den russiske regjeringen nektet å akseptere Israels forklaringer. Russlands president Vladimir Putin sa til Netanyahu at man ikke aksepterte Israels påstand om at israelske fly som opererte i området, ikke benyttet det russiske spionflyet som radardekning.

–Informasjonen som det israelske militæret har gitt, er i strid med konklusjonene i Det russiske forsvarsdepartementet, sa Putin.

Sjef for Israels flyvåpen, Amikam Norkin med andre IDF-offiserer under et møte med lederen for Russlands flyvåpen i Moskva 21. september 2018. (Foto: IDF Twitter)

Russiske raketter 

Russland trappet opp konflikten den 23. september. Putin sa i telefonsamtalen med Netanyahu at Russland vil forsyne Syria med de avanserte luftvernrakettene av typen S-300. Netanyahu sa til Putin at å utplassere slike avanserte våpensystemer i hendene på uansvarlige kan øke farene i regionen. Videre gjorde Netanyahu det klart at Israel vil fortsette å beskytte sin sikkerhet og interesser.

–Russland planla å gi Syria slike raketter i 2013, men holdt dem tilbake på grunn av israelske bekymringer. Den situasjonen er endret, og det er ikke vår feil, sa forsvarsminister Sergej Shoigu i Russland.

–Avgjørelsen om å forsyne Syria med S-300 har som mål å skape sikkerhet for det russiske militæret, sa Kremls talsmann Dmitry Peskov.

Rakettene skal etter den russiske kunngjøringen være utplassert i Syria i løpet av et par uker. Alt tirsdag 25. september var det observasjoner som tydet på at de russiske forberedelsene er i gang. Russlands forsvarsminister Sergej Shoigu opplyste at de planlegger å jamme radarutstyr og satellittforbindelser til militærfly som angriper fra kysten av Middelhavet. Det er trolig slike systemer Israel bruker for sine preisjonsangrep.

Den russiske avisen Kommersant siterte en russisk tjenestemann i Forsvarsdepartementet som sa at utplasseringen av S-300 i Syria sterkt vil hemme Israels flyvåpen. Rakettsystemet kan overvåke opp til 100 mål samtidig. Systemet kan angripe 12 mål på en gang. Rakettene har trolig en rekkevidde på rundt 200–300 kilometer og kan nå en høyde på 27.000 meter.

USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver John Bolton sa at Russlands S-300 vil bety en betydelig opptrapping fra Moskva, og han håpet at Moskva ville revurdere saken. Pressen skrev at amerikanerne mener dette også kan berøre deres fly i Irak.

Russland har selv luftforsvarssystemet S-300 i tillegg til det enda mer avanserte systemet S-400 for å beskytte sine fly- og marinebaser i Syria.

 

Krigstrussel

Iran forsøker ifølge analytikere å skape seg en korridor fra Iran gjennom Irak, Syria og Libanon mot Israel. David M. Weinberg skrev i Jerusalem Post at ifølge Jonathan Spyer i Jerusalem Institute for Strategic Studies har Iran investert 100 milliarder dollar for å redde Bashar al-Assads regime i Syria. Samtidig bygger Iran opp sin egen infrastruktur i Syria. Det iranske målet er å etablere en ny front mot Israel. Derfor forsøker Iran å overføre presisjonsraketter som kan treffe mål langt inne i Israel med stor nøyaktighet. Den nye iranske infrastrukturen skal ifølge den pensjonerte generalmajor, Yaakov Amidror, som var Netanyahus tidligere nasjonalsikkerhetsrådgiver, dekke Irans atomvåpenprogram. Våpnene utplasseres slik at Iran kan gjennomføre store sjiamuslimske angrep med avanserte raketter fra Libanon, Syria og om mulig også fra Judea og Samaria. Det skal hindre at Israel får mulighet til å angripe de kjernefysiske anleggene inne i Iran. Amidror mener at Iran forsøker å skape avskrekking slik at de kan fortsette med sitt kjernefysiske våpenprogram. Det vil i første rekke bli rettet mot den jødiske staten Israel.

Bildet fra IDF viser hvordan israelske fly tok ut et iransk våpenlager nær Latakia.

 

Filed Under: Oppbyggelse

KVAD: Bry deg om det!

9. oktober 2018 By Redaksjonen

Ved Kvalnes i Lofoten. (Foto: Mette Wright Larsen)

 

Bry deg om det!

Bry deg om Guds dimensjonen.

Livet ditt er også ånd.

Eksistensens heders kronen

har til Skaperen et bånd.

 

Bry deg om at dine aner

er av evighets verdi.

Derfor kretser tankers baner

om det fremtiden skal bli.

 

Bry deg om når tanken fører

til det åpenbarings skjønn,

som et innerst hos deg rører

til en varsom enkel bønn.

 

Bry deg om at du alene

er den ene som kan ta

valgene ditt liv skal tjene

til velsignelser å ha.

 

Bry deg om at tiden svinner,

hver livsstund den tapper ned

mot det punkt da bare minner

er igjen her i ditt sted.

 

Axel Remme

Filed Under: Oppbyggelse

Borras Vestre i Alta kåret til Finnmarks beste turrute

9. oktober 2018 By Redaksjonen

Borras Vestre i Alta. (Foto: Finnmark fylkeskommune)
(09.10.2018): Borras Vestre i Alta er kåret til Finnmark beste turrute. Vinneren blir tildelt en premie på 25 000,- kroner, i tillegg går fylkesvinneren videre til superfinalen i Bergen under Stikonferansen i mars 2019. På Stikonferansen i Bergen kåres Norges beste turrute, skriver Finnmark fylkeskommune i en pressemelding.

Borras Vestre ligger på snaufjellet med fin utsikt ut over Altafjorden og Tverrelvdalen. Det kan være værhardt på toppen, men det er mange flotte rasteplasser underveis. Ruten følger den gamle postveien fra Alta til Skoganvarre. Turen kan om ønskelig fortsettes innover fjellet, til for eksempel Store-Borras (558 moh).
De første to kilometrene av toppturløypa følger samme trasé som Folkestien (rød merking). Stikrysset er merket, det er også satt opp en hvilebenk her. Folkestien (rød merking) går til venstre og nedover i terrenget til Nerskogen IL sin registreringskasse øst for Skogvannet. Folkestien er etablert av Nasjonalforeningen for folkehelse v/Alta Helselag og Nerskogen IL. Toppturløypa (blå merking) går til høyre og videre opp på snaufjellet.Turen til toppen tar i underkant av 2 timer. Til toppen er det fire kilometer. På toppen ligger en bok man kan skrive navnet sitt i. Trekking av premie etter sesongen. Denne toppen inngår i Alta 10- toppers.

Fagjuryen i Finnmark har kommet fram til samme resultat som folkejuryen og mener at turstien «Borras Vestre» – Alta kommune bør kåres til Finnmarks beste turrute, skriver Finnmark fylkeskommune.

 

Filed Under: Nyheter

Tvangssammenslåing splitter KrF i Vadsø

9. oktober 2018 By Redaksjonen

(08.10.2018): Den planlagte tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms splitter Kristelig Folkeparti i Øst-Finnmark, melder iFinnmark.

–Jeg har valgt å stille meg på sidelinja fordi at jeg er uenig i standpunktet om regionreformen. Derfor valgte jeg på nyåret å ikke fornye medlemskapet mitt, sier Kåre Harila, mangeårig KrF-politiker fra Vadsø og tidligere vararepresentant for Finnmark på Stortinget.

Harila har vært æresmedlem av KrF i mange år. Partiet står hans hjerte nær, men han vil vente og se hvilken retning KrF tar, og resultatet av tvangssammenslåingen før han eventuelt melder seg inn igjen, skriver iFnnmark.

En av årsakene til splittelsen i Vadsø er at KrF-leder og varaordfører Otto Strand i Vadsø er for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms.

 

Filed Under: Nyheter

Hareide får støtte i nord

8. oktober 2018 By Redaksjonen

(08.10.2018): Sentrale KrF-personligheter i nord støtter Knut Arild Hareide, leder i KrF, sitt veivalg om regjering mellom Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet, melder Radio Nordkapp.

–Vi gir vår fulle støtte til Knut Arild Hareides veivalg for KrF i hans tale til landsstyret 28. september. Vi tror at både Norge og Nord-Norge vil være best tjent med en regjering med KrF, Sp og Ap. Vi vil spesielt peke på muligheten for en mer helhetlig miljø- og distrikspolitikk, ivaretakelse av det lokalt demokrati, fokus på de svakeste i samfunnet og sterkere internasjonal solidaritet, har Kåre Harila, Ommund Heggheim, Svein Iversen, Randi Karlstrøm, Ivar Østberg, Jan Sahl skrevet i en pressemelding som er gjengitt av Radio Nordkapp.

Filed Under: Nyheter

Nordlys fremmer sentralmaktas tvang!

6. oktober 2018 By Redaksjonen

Stortingsrepresentant Sandra Borch, Senterpartiet, Troms.

Av Sandra Borch,

stortingsrepresentant fra Senterpartiet i Troms

(02.09.2018): Nord-Norges største regionavis Nordlys har i lang tid spredd propaganda for å sammenslå Finnmark og Troms til et gigantfylke.

Nå harselerer Nordlys (i en lederartikkel) med at Tromsbenken har vært for anonyme. Overskriften lyder «Usynlig og uinteressert».  Det er trist at Nordlys setter seg så på sidelinjen i kampen for Nord-Norges interesser.

Nordlys skriver dette om undertegnede: «Senterpartiets Sandra Borch fremmer på sin side bare protest og populisme, uten alternativer med forankring i virkeligheten.»

Det er greit at Nordlys er uenig med meg og Senterpartiet i vårt tydelige standpunkt om at å slå sammen Troms og Finnmark er en elendig idé, fordi det er et angrep på det lokale sjølstyre og en overkjøring av folket. Men å påstå at Senterpartiet er usynlig og uinteressert i denne saken, faller for sin egen urimelighet.

Nordlys liker tydeligvis ikke Senterpartiets sin tydelige stemme i denne saken. Allerede tidlig i sommer lanserte vi at vi ville ta saken opp på nytt i Stortinget så fort møtestart finner sted i oktober. Trygve Slagsvold Vedum har vært  tydelig, og jeg vil være så lite sjenert å si at jeg føler at dette er en av de sakene jeg har brukt mest tid på i mitt første år på Stortinget, det sammen med kampen om forsvaret i nord. Det plager tydeligvis Nordlys veldig.

Nordlys skriver at de er redde for at Troms ikke skal bli en fullverdig del av oppgaveoverføringene og arbeidsplasser hvis vi ikke slår oss sammen med Finnmark. Regionreformen ble vedtatt uten at det forelå forslag til desentralisering av oppgaver og styrking av regional planleggingen.  Fylkeskommunenes nye og sterkere rolle som samfunnsutvikler, er ikke utformet. Det eneste man har oppnådd med tvangssammenslåinger av fylker er folkelig motstand og frustrasjon. Dessuten har ikke regjeringen vist noen reell politiske vilje til å overføre oppgaver av betydning. Hadde de hatt det, hadde vi sett de for lenge siden. Og hvilke nye oppgaver vil ikke dagens fylker klare å håndtere på egen hånd? Særs få eller ingen.

Det er det flertallet på Stortinget som bestemmer. Senterpartiet sin mening er at vi ikke trenger tvangsammenslåing for å desentralisere oppgaver.

Gjentatte ganger ser vi hvordan regjeringen overkjører folks vilje. Gang på gang går tanken om at størst er best utover din og min hverdag.

Sammenslåingsprosessen har ikke rotfeste i befolkningen. Dette ble tydelig gjenspeilet i folkeavstemningen avholdt i Finnmark tidligere i vår. Finnmark fylkeskommune ville derfor ikke oppnevne medlemmer til fellesnemda, og Troms har helt riktig sagt at de ikke kan styre alene. Saken ligger nå på Mæland sitt bord.

Det norske demokratiet er ikke bygd på slik overstyring fra departementene. Sterkt lokaldemokrati hvor lokalkunnskap er en viktig del av kommunenes og fylkeskommunens arbeid, og i beslutninger som tas, er essensielt.  Befolkningens vilje og kunnskapen om sin egen hjemplass er utrolig viktig i saker som dette, og må tas på alvor. Byråkrater fra hovedstaden kan ikke sitte og bestemme over folk de ikke en gang er villige til å høre på. Nok er nok. Det er på tide at folk blir hørt!

Avisa Nordlys ble grunnlagt av Alfred Eriksen, og for over hundre år skrev han «det trenges et blad som vil være en ærlig talsmann for småfolks sak». Det er tydelig at Nordlys her som den største regionavisen ikke taler småfolks sak, de taler for en overstyring fra sentrale politikere i Oslo som ikke aner avstandene og kulturforskjellene som finnes i Nord-Norge.

Som folkevalgt er jobben min å lytte til folk hva folk sier og mener, og det kommer jeg til å fortsette med, uavhengig om Nordlys mener jeg ikke bør gjøre det.

 

Filed Under: Kommentar

Sviker-EU håner britene, sine frigjørere?

6. oktober 2018 By Redaksjonen

Storbritannias statsminister Theresa May skrever under Brexit. (Foto: Statsministerens kontor i London)

Av Jørgen Høgetveit

(28.09.2018): Tyskland og Frankrike er stormaktene i EU. Nylig hadde de et stormøte med Englands statsminister T. May i Salzburg i Østerrike. Hun ga klart uttrykk for det britiske folks avstemning for brexit, men hun ønsket å få til en avtale med diverse kompromisser. Avslaget var blankt nei både fra tyskerne og Frankrikes Macron som ga beskjed om at det skulle koste å melde seg ut av EU. Avslagene ble oppfattet som både krenkende og lite eller ikke ønske om et rimelig samarbeid med britene om de gikk ut av EU. Med andre ord lite eller ikke respekt for en demokratisk folkeavstemning i England.

Man undres over at det ikke er gått mer enn 73 år siden med svære offer både fra britene og amerikanerne for å redde Europa ut av det verste barbari verden til denne dag har sett. Endog industrialisert utryddelse av jødene med masse barn! Og noe solid opprydding etter nazistene foretok Tyskland aldri – så vidt jeg vet. De lot flere gamle nazister komme oppover i posisjon igjen når det bare var gått noen tid. (O. Handeland i FG 1948) Og fra egne opplevelser så en sjefredaktør Henry Nannen i Europas største kulørte ukepresse Der Stern – som var gammel konform SS-offiser fra Balkan. Der arbeidet han sammen med en annen SS-mann Sassen, som laget store intervjuer med Eichmann i Sør-Amerika om hvordan Det tredje riket var tenkt i fremtiden. (Se Nasjonal-sosialismen og antisemittismen er ikke død!

Bedre var det ikke stelt med Frankrike som hadde Vichy-regjeringen med en svikerflokk som overga Frankrike uten kamp til Hitler. På tross av dette tok den varmhjertede sir W. Churchill med seg de Gaulle i fredsmarsj opp paradegaten i Paris. De hadde aldeles ikke fortjent det. Han – seierherren – mante dem også til «unite and you will be strong again» og EU kom i gang. Men senere driver Frankrike sitt dobbeltspill med den arabiske verden – eurabismen.

Selvsagt føler disse «storkarene» seg små mot den britiske løve med sitt vennlige Commonwealth rundt seg og sitt verdensspråk brukt i det meste av internasjonal kommunikasjon – for ikke å snakke om deres lange rekke av topp vitenskapsmenn, rettsvesen osv. osv.

Så bør en føye til at i de senere århundrer, fra blant annet 1704 og John Churchill ryddet opp med den katolsk franske hær på vei til å bli enehersker i Europa – ble knust utenfor Wien ved Blendheim – til de cirka fem store kriger tyskerne startet, og ble slått ned av de engelsktalende folk. Vi glemmer heller ikke Napoleon på St. Helena i 1815. Og som en liten «rosin i pølsa» minner vi om tyskeren som hoverte mot briten fordi de hadde slått dem i deres nasjonalsport. Spiller ingen rolle – sa briten. Vi slo dere to ganger i deres.

Selvsagt må småfolk hevne seg. Det fortelles også at da tyske offiserer ble sendt ut av Norge, skal de ha uttalt at vi kommer igjen med økonomien. Det kaos som nå hersker i de to land – og fremmarsj av diverse totalitære krefter igjen – lover ikke godt.

Artikkelen er hente fra www.Kommentar-Avisa.no

 

 

 

Filed Under: Kommentar

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 593
  • Gå til side 594
  • Gå til side 595
  • Gå til side 596
  • Gå til side 597
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 622
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no