Redaksjonen

Vassvik slutter som fylkesordfører

20. august 2018 By Redaksjonen

(20.08.2018): Ragnhild Vassvik kommer ikke til å fortsette som fylkesordfører i Finnmark. Hun håper nå på å bli ordfører i hjemkommunen Gamvik, melder iFinnmark.

–Jeg har sagt ja til å være ordførerkandidat for Gamvik Arbeiderparti. Så gjenstår det å se om nominasjonskomiteen og ikke minst nominasjonsmøtet vil ha meg. Jeg tar ikke noe for gitt, men stiller meg til disposisjon for lokalpartiet, sier Ragnhild Vassvik (52) til iFinnmark

Vassvik er blitt landskjent etter at hun frontet Finnmark fylkes motstand mot tvangssammenslåing med Troms. Hun har stått opp både mot statsminister Erna Solberg og kommunalminister Monica Mæland.

–Jeg synes Ragnhild har gjort en god kjempejobb som fylkesordfører. Hun har virkelig stått i stormen og talt fylkets sak. Jeg ville derfor gjerne hatt henne med videre i en sentral posisjon, sier Alf E. Jakobsen til iFinnmark

Til daglig er Jakobsen ordfører i Hammerfest kommune. Han er også leder for nominasjonskomiteen i Finnmark Arbeiderparti.

Er Arbeiderpartiets start og Arendalsuka en sammenheng?

18. august 2018 By Redaksjonen

Av Jørgen Høgetveit

(16.08.2018): På slutten av 1800-tallet var Arendal Norges rikeste by, men det tok en brå slutt med katastrofen omkring bank- og skuteeier Herlofsen. Bankene gikk over ende og konkursene fulgte. Herlofsen selv prøvde å flykte til USA – men ble tatt på kaia i Kristiansand. Få dager senere marsjerte 600 mann i Arendals gater i protest mot det som hadde skjedd – og noe tid etter ble Arbeiderpartiet dannet ved Ormtjern i 1887. Så var det hele i gang. I klartekst viser det – som i den franske revolusjon – hvor farlig økonomisk urettferdighet er. Folk må få sin rimelige del til livene sine – ellers kan revolusjonen bygge seg opp.

Det som undrer meg i den historiske sammenheng hvor Ap ble dannet i, er den ideologiske basis i sosialismen arbeiderne etter hvert fikk. Den store norske bevegelsen var jo haugianismens kamp fra 1796, til O.G. Uelands formannskapslov i 1837 som tok makta fra presteskap og embetsverk og førte den stille og rolig til folket i frie valg. Så tale- og møtefrihet i 1842 ved N.J. Tvedt (Evje) og O.G. Ueland (Heskestad) fram til full nasjonal frigjøring i 1905 ikke minst ved Jørgen Løvland. Altså en sterk folkelig frihetsbevegelse på kristen grunn som bar rike nasjonale frigjøringsfrukter både i åndens og håndens tjeneste. At de ikke søkte tilknytning til dette sterke folkets Venstre – undrer meg.

Riktignok hadde de gamle minner om Lofthus-opprøret som ble slutt da han døde i jern på Akershus i 1797 – uten særlig frukter. Så kom det tiår som rystet Norge i cirka 1880-90 da Brandes med sin revolusjonære gudsfornektelse drog folket og de store forfatterne med seg – inntil frankfurterne kom på banen i 1923. Edv. Bull n.f. Ap. åpnet seg for deres avkristningspolitikk som de fleste kan se resultatene av i dag. Og denne grunnleggende tenkning finner man nå snart i alle partier – selv om de avviker noe på den økonomiske politikk – så er det lite som skiller i den helt grunnleggende basis som bygde Norge opp som en selvstendig, fri og velordnet velstandsnasjon med Bibelen og Grunnloven av 1814 som rettesnor for den RETTE FRIHET OG ORDEN. Arbeiderpartiets start er kanskje den grunnleggende basis for at alle politikere nå samles i Arendal nå – om man har tenkt på de teller ikke. Man forlot det som hadde vist sin bærekraft da vi ble løftet fra ufrihet og nød (Terje Viigen 1809, Barnevandringene 1830 – 1910).

Kanskje man burde minnes verset stortingspresident J. Løvland siterte ved sin tale på Eidsvoll i 1914 da han siterte Ivar Aasen: «Lat oss ikkje forfedrane gløyma, under alt som me venda og snu. Dei har gitt oss ein arv til å gjøyma, han er større enn mange vil tru.» Basisarven avvikles bit for bit – mens vi debatterer fruktene – som selvsagt forsvinner – både den nasjonale og frihetsarv – når basis synker sammen.

Frykter du frafallet?

18. august 2018 By Redaksjonen

Av Tormod Jenssen

Det gjelder for den enkelte av oss å nå fram til det mål Gud har satt for alle sine barn, og målet er himlens herlighet. Verden har alltid vært farlig for den som har satt seg himlen som mål. Frafallet er den overhengende fare for alle Guds barn. Frykter du frafallet? Lykkelig den som med Paulus kan vitne ved avsutningen av jordlivet: «Jeg har fullendt løpet og bevart troen, så ligger da rettferdighetens krans rede for meg.»

Blomster ved veikanten i Finnmark 2018. (Foto Jostein Sandsmark)

Alle de som ikke ble stående i sin barnetro, er vunnet for Gud ved omvendelse fra en syndig fortid, denne fortid kunne arte seg nokså forskjellig. Det kunne være de ytre grove synder, men det kunne også være den intellektuelles tankesynder der lik fariseeren ikke kunne tåle Kristus eller kristendommen. Faren for at de gamle syndige vaner atter skal komme til å herske over oss, vil alltid være til stede så lenge vi er på vandringen. Drankeren frykter sin gamle last og holder seg borte fra alt som minner om den og frister til fall. Frafall til de ytre grove syndene er synlig for alle, og dette frafallet frykter de fleste da det er ydmykende for den som opplever det.

Det indre frafall derimot er ikke synlig for våre medmennesker, og det frykter de fleste mindre for, da man unngår den offentlige ydmykelse. Mon ikke det indre frafall er det farligste. Det oppleves på to måter: En; at den frafalne vet om sitt frafall. To; at den frafalne ikke vet om det. Det siste kaller vi selvbedrag. Bibelen har eksempler på begge deler: «Du har navn av å leve, men du er død.» (Åp. 3, 1) «Du sier du er rik og har overflod og fattes intet, og du vet at ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og blind og naken.» (Åp. 3, 17) De mente seg å leve i åndelig overskudd og overflod (falsk åndelighet), og Guds sier at de mangler alt. Dette frafall er det uhyggeligste da den frafalne ikke vet om det og altså bedrar seg selv. Dette frafall ender i selvtilfredshet og stolthet, og Gud står den stolte imot.

Peter hadde opplevet redningen og formaner oss til å ydmyke oss under Guds veldige hånd. (1. Pet. 5, 6) David hadde opplevet redningen og vitnet om det i Salme 119, 67. Før jeg ble ydmyket, fór jeg vill… Det var meg godt at jeg ble ydmyket… (71) …i trofasthet har du ydmyket meg. (75)

Altså en vedvarende ydmykelse for å reddes fra frafallet. Når Gud ydmyker oss, ber vi om å få slippe; så lite innsikt har vi i den åndelige vandring, og de farer vi møter på den.

Peters fall og Judas frafall i påsken skulle formane oss til å vandre varlig og våke og be så vi ikke skal falle i fristelse.

Avdøde Tormod Jenssen fra Honningsvåg var forkynner i både Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen.

Artikkelen er hentet fra Finnmarkhilsen nr. 4, april 1970.

Bønn om et fritt Finnmark fylke

17. august 2018 By Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(17.08.2018): Bibelen har mange formaninger til menneskene. En av formaningene er å be for øvrigheten.

«Fremfor alt formaner jeg derfor at det blir gjort bønner, påkallelser, forbønner og takk for alle mennesker, for konger og for alle som er i høy stilling, så vi kan leve et stille og rolig liv i all gudsfrykt og ærbarhet. Dette er godt og til behag for vår Gud og vår frelser.» (1. Tim. 2, 1–3)

Til alle tider har kristne vendt seg i bønn til Den Allmektige, himmelens og jordens Skaper. I en finnmarksheim, i et fiskevær lå folk på sine knær. Noen lutheranere ba stille til Gud. Frie venner ba litt mer høylytt til Gud. Be kan mennesket gjøre enten man er alene eller sammen med andre troende.

En av de store kampene i nyere norsk politikk hvor kristne ble bønnhørt, vart nok striden om medlemskap i Den europeiske unionen (EU). Der var det både forbønn og bruk av Bibelens ord. Den kampen ble vunnet med Guds hjelp. Det ble bedt mot jernteppets kommunisme og forfølgelse. Jernteppet falt. Det var sikkert mange bønner mot okkupasjonen under den andre verdenskrig, seieren ble vunnet. I den gamle kirkebønnen ba mann om godt og lagelig vær. Det ble bedt mot dyrtid eller økonomisk dårlige tider som man vel vil si i dag. Når fisket var dårlig, henvendte folk seg til Gud i bønn, og Herren svarte. Det er mange mennesker som har bedt i sin ytterste nød og fått hjelp. Det viktigste er at man kan be om frelse, og få det. Bønn er en direkte forbindelse opp til Gud Fader.

Det pågår en kamp om fremtiden for Finnmark som selvstendig fylke. I denne kampen er det Arbeiderpartiet som står i spissen sammen Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti som har gått inn for å redde Finnmark som eget fylke. Kanskje er det for kristne, og andre også som er glad i Finnmark fylke, tid for å vende seg i bønn til Gud for dem som står på barrikadene for Finnmark fylke. Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre uttalte at han ville stemt nei til sammenslåing av Finnmark og Troms. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik har modig frontet denne kampen mot overmakten. Helga Pedersen i Arbeiderpartiet har også vært klar i dette spørsmålet. Og Senterpartiet under ledelse av Trygve Slagsvold Vedum har lovet å ta opp saken i Stortinget. Sandra Borch har sendt brev til kommunalminister Monica Mæland med spørsmål om Stortingets vedtak er lovlig.

Nettopp i disse tider er det nødvendig å be for politikere, at de får kraft og visdom til å gjøre det som er rett. Disse politikerne er kanskje vår tids motstrømspolitikere, selve motkulturen mot en brutal sentralisering og ensretting. Mens den sittende regjeringen med sine støttespillere vil strømlinjeforme hele Norge til store sentralstyrte enheter, godtar opposisjonen at det er et lite fylke med kun 75.000 innbyggere som vil være selvstendig og styre sine egne liv. Det er nok også det beste for folk i et fylke som er så stort med spredt befolkning.

Finnmark er et karrig og kaldt fylke, men rikt på naturresurser og menneskelig varme. I dag står havbruket sterkt. Fisken trives i kaldt vann, enten det er torsken, som svømmer fritt i havet, eller laksen i mærene. Det kan nok hende at store fiskeriselskaper som eier fabrikktrålere med effektiv redskap, ønsker at Finnmark må miste sine rettigheter. Skal landsdelen utbyttes, er det best at det ikke er noe Finnmark fylke, men bare et område hvor lokale folk ikke har krav på noe som helst.

Det er store forhåpninger om olje- og gassutvinning i Barentshavet. Det er vel ikke vanskelig å forstå at Stavanger Aftenblad i oljehovedstaden Stavanger kan øyne muligheter for sin bys ekspertise til å tjene på oljeaktivitet i Finnmark og derfor angriper Finnmark fylke på lederplass. Det er nok ikke for ingenting at egenrettferdige Stavanger Aftenblad foreslår at Finnmark må settes under administrasjon. Det er ikke rart om Harstad, som også er langt borte, vil være oljehovedstad for Finnmark. Så langt har jo ilandføring på Veidnes i Nordkapp kommune fått lite synlige resultater. Bare løfter og klapp på skulderen.

Særlig Arbeiderpartiet i Troms fylkesting strakk ut en broderlig hand til Finnmarks befolkning da fylkestinget i Troms nektet å gå inn i bøddelrollen mot Finnmark og sa nei til å sitte i fellesnemden for sammenslåing, så lenge finnmarkingene ikke vil være med. Men det er nok enkelte aktører som øyner muligheten for en arktisk region, hvor Troms kan være kongssetet som får styre Finnmark og vise frem sitt store rike med de inntekter og fordeler det gir. Man trenger ikke annet enn lese Nordlys for å se dette ønske. Det er jo dessverre også folk i Finnmark som håper å sikre seg litt mer om de går med overmakten.

Noen argumenterer for fylkessammenslåingen med at det handler om noen tusenvis arbeidsplasser dersom Finnmark ikke møter opp for å tvangssammenslå fylkene. Men noen arbeidsplasser mot Finnmark fylkes fremtid er å regne som klinkekuler for gullklumper. Dette dreier seg om noe mer enn arbeidsplasser. Det dreier seg om å få lov til å være et litt annerledesfylke. At 87 prosent av dem som deltok i avstemningen, sa nei til tvangssammenslåing, sier litt om dette. Storsamfunnet burde respektere det.

Det tales så fint om at det er et vedtak i Stortinget som må følges. Professor Eivind Smith i offentlig rett ved Universitetet i Oslo hevdet at sammenslåingen bør behandles på nytt. Han påpekte ifølge NTB at det må foreligge et lovlig vedtak om sammenslåing, men det gjør det ikke. Ifølge inndelingsloven, som regulerer slike sammenslåinger, er det to ting som må være oppfylt: Forslaget må være utredet, og de berørte fylkene skal ha fått si sin mening. Jusprofessoren påpeker at intet av dette har skjedd. Da de borgerlige partiene på Stortinget fattet vedtaket om å slå sammen Troms og Finnmark i fjor, var det etter et benkeforslag fra FrP. Politikerne har dermed hoppet bukk over utredning og høringsrunde. Det minner ikke mye om Frostatingsloven: «Med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes.»

Tenker man høyt om dette i bibelske termer, så handler tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms om å vende retten. Det gjelder å ta fra dem som ennå har ressurser og gi til storkapitalen. Det er i så fall ikke første gang at Finnmark fylke har vært utbyttet under ulike styresett. Kanskje blir det heller ikke siste gang at fylket blir plyndret og fjordene tømt.

Bibelen har mange lærerike ord om folk og riker. De er ofte gitt til Israel-folket. Man kan ikke uten videre anvende dem på Finnmark fylke, men det er interessant å lese fra Esters bok 3, 8. Det handler om den onde Haman som ville utslette jødefolket. Han sa til kong Ahasverus i det persiske riket:

«Her er et folk som bor spredt for seg selv blant alle andre folk i alle ditt rikes landskaper. Deres lover er forskjellige fra alle andre folks. De holder seg ikke etter kongens lover, og det høver ikke for kongen å tåle dem. Dersom det synes kongen godt, så la det bli gitt skriftlig ordre om å utrydde dem. Da kan jeg veie opp ti tusen talenter sølv som embetsmennene kan legge i kongens skattkammer.» (Esters bok 3, 8–9)

Finnmark fylke er jo på mange måter et annerledesfylke. Tidligere fylkesmann Anders Aune beskrev dem som ble igjen, som tusseladder. Storsamfunnet burde la Finnmark være i fred. Myndighetene bør ikke bli som «De som forvender retten til malurt og kaster rettferdigheten til jorden!» (Profeten Amos 5, 7)

Det er også et formål med små nasjoner, går det frem av Apostlenes gjerninger 17, 26–27:

«Han lot alle folk av et blod bo over hele jorderike, og Han satte faste tider for dem og bestemte grensene mellom deres bosteder. Dette gjorde Han for at de skulle søke Gud, om de kanskje kunne føle Ham og finne Ham – enda Han ikke er langt borte fra noen av oss.»

Kong Salomo var en vis mann som laget mange ordspråk. Et av dem lyder slik: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt!» (Salomos ordspråk 22, 28)

For Israels folk var det i Bibelen satt nøye grenser. Dette kan man lære av, også i dag. 5. Mosebok 19, 20 forteller: «Du skal ikke flytte merkesteinene mellom deg og din neste, de som de gamle har satt på den jord du skal få i arv i det land som Herren din Gud gir deg i eie.»

Bibelen lærer at det ikke alltid er klokt å flytte grensesteiner. Hosea 5, 10 forteller: «Judas fyrster er blitt lik dem som flytter grensteiner. Over dem vil jeg utøse min harme som vann.»

Når man leser bibelhistorien, er det all grunn til å be regjeringen om å besinne seg, når det gjelder tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms til ett fylke.

Den kristne har en mulighet til å gå i forbønn for Finnmark fylke og spesielt for de politikere som nå har gått opp på barrikadene for fylket. Samtidig kan man be om at de borgerlige partier må forandre sin politikk. Kall sammen til bønnemøter og be til Gud for Finnmark fylke. Kanskje vil Gud redde Finnmark fylke om det er Hans vilje.

«Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, Han bøyer det dit han vil.» (Salomos ordspråk 21, 1)

«Ha tro til Gud!» (Markus 11, 22)

Bakke-Jensen snur: Kan vurdere invitasjon til Putin

16. august 2018 By Redaksjonen

(16.08.2018): Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen vil likevel ikke utelukke en invitasjon til Vladimir Putin når 75-årsjubileet for den sovjetiske frigjøringen av Finnmark skal markeres neste år. Bakke-Jensen sier til Nordlys at regjeringen ikke har tatt stilling til en invitasjon.

Tidligere krevde Bakke-Jensen at Putin måtte gjøre seg fortjent til en invitasjon. Bakgrunnen var sanksjonene som er innført etter at Russland annekterte Krim.

–Så en invitasjon er ikke utelukket?

–Det er ikke utelukket. Vi har ikke sagt nei til en invitasjon. Det vi har sagt er at det ikke er aktuelt å oppheve sanksjonene, sier Bakke-Jensen, som onsdag holdt innledning for Tromsø Militære Samfunn.

–Vil det være brudd på sanksjonene å invitere Putin?

–Nei, det vil det ikke være.

Han vil likevel ikke svare på om han dermed støtter en invitasjon av Putin.

–Det vil jeg ikke forskuttere, sier Bakke-Jensen, og viser til at arrangementet skal planlegges i tett samarbeid med lokale aktører.

Se tidligere kommentar på Finnmarkshilsen.no

Første nattefrost i Nord-Finland

15. august 2018 By Redaksjonen

(15. august 2018): Den første frostnatten ble registrert i Nord-Finland, natt til onsdag.

–Temperaturen var mellom null og minus én grad på følgende stasjoner: Taivalkoski, Ylitornio, Vaala, Pudasjärvi og Kittiläs to stasjoner. Det er ikke ennå høst. Vi er fortsatt på sommersiden. Det er først høst når gjennomsnittstemperaturen ligger mellom null og ti grader, opplyser Den finske kringkastingens Yles meteorolog Marjo Hoikkanen.

–Den første nattefrosten i år er litt tidligere enn gjennomsnittet. Natt til torsdag kan det igjen bli nattefrost i akselen Norra-Österbotten-Kajanaland, lenger sør i Finland, opplyste Meterologisk institutt til Yle.fi.

Vassvik vil ikke møte Mæland for å drøfte sammenslåing av Finnmark og Troms

15. august 2018 By Redaksjonen

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) i Finnmark.

Av Harald F. Hereide

(14.08.2018): Fylkesordfører Ragnhild Vassvik i Finnmark har takket nei til kommunalminister Monica Mælands innkalling til et møte for å få fart på sammenslåingen av Finnmark og Troms.

Etter at Troms fylkesting i sitt møte den 10. august vedtok å be statsråden overta sentrale deler av tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms og selv anså det som umulig å sitte i nemnda uten representanter for Finnmark til stede, har statsråd Monica Mæland invitert fylkesrådslederen i Troms og fylkesordføreren i Finnmark til et møte den 20. august. Svaret fra fylkesordføreren er at det ikke lar seg gjøre slik som ministeren har lagt opp agendaen for møtet.

–Jeg hadde nok håpet på en mer konstruktiv respons fra ministeren enn dette. Jeg er glad for en invitasjon og vil gjerne møte, men når det går så klart fram av invitasjonen hva som er tema blir det ganske meningsløst, sier fylkesordfører Ragnhild Vassvik.

I møteinnkallingen står det at møtet skal handle om hvordan fylkessammenslåingen av Finnmark og Troms kan gjennomføres.

–Vi i Finnmark jobber imot tvangssammenslåing. Vi har hatt folkeavstemning, og vi har stemt nei to ganger i fylkestinget. Finnmark fylkesting har også vedtatt at medlemmer til Fellesnemnden ikke skal oppnevnes. Dette har ikke endret seg. Vi jobber fremdeles på bred front for at tvangen som regjeringen nå vil utsette finnmarkingene for, skal opphøre. Vi opplever en økende forståelse for våre argumenter og vår sak. Da kan ikke jeg troppe opp hos statsråden for å diskutere hvordan vi skal komme i gang med tvangssammenslåing. Det sier seg selv, sier Vassvik.

Fylkesordføreren avslutter med en oppfordring til minister Mæland:

–Jeg ønsker svært gjerne et møte med ministeren, men da må agendaen omfatte hvordan vi sammen kan gå fram for å få opphevet tvangsvedtaket i Stortinget. Det burde være klart for alle nå at denne prosessen har gått av sporet. Tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har spilt fallitt. Nå er det viktig at vi sikrer at dette ikke skaper varige sår. Der kan statsråden bidra stort, og det håper jeg hun vil gjøre, sier Vassvik.

Brevet fra fylkesordfører Ragnhild Vassvik til kommunalminister Monica Mæland

Brevet som i dag har gått fra fylkesordfører Ragnhild Vassvik til Kommunal- og moderniseringsdepartementet ved statsråd Monica Mæland, er sitert i sin helhet under:

Jeg viser til invitasjon til møte i Kommunal- og moderniseringsdepartementet førstkommende mandag, den 20. august.

Finnmark fylkesting har i to omganger sagt nei til sammenslåing med Troms. I tillegg har en folkeavstemning avholdt i mai i år vist at 87 prosent av finnmarkingene ikke ønsker en sammenslåing med Troms. Oppslutningen om folkeavstemningen var høyere enn noe fylkestingsvalg siden 1983. Finnmark fylkesting har også vedtatt å ikke delta i fellesnemnden for tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. Dette har gitt meg et sterkt mandat fra folket i Finnmark.

Jeg ser i invitasjonen at tema for møtet er «for å snakke om hvordan dere kan arbeide videre med å gjennomføre sammenslåingsvedtaket». Jeg ønsker å uttrykke skuffelse over at statsråden velger en slik agenda. Vi står oppe i en meget vanskelig situasjon. Finnmarkingene ønsker at Finnmark skal bestå som eget fylke. At fylkesordføreren i Finnmark innkalles til et møte der gjennomføring av et vedtak som til de grader strider imot finnmarkingenes vilje, er eneste sak på agendaen, er slik jeg ser det per i dag ikke en farbar vei ut av dette uføret.

Jeg ønsker svært gjerne et møte med statsråden, men da må agendaen være en annen og mer konstruktiv. Jeg vil drøfte hvordan Finnmark kan bestå som eget fylke. Finnmark ønsker å diskutere en plan for hvordan vedtaket om tvangssammenslåing av et fylke der 87 prosent har sagt nei en folkeavstemning, kan tas tilbake til Stortinget og oppheves der. Slik agendaen for møtet er lagt opp nå må jeg dessverre takke nei til invitasjonen, skriver Ragnhild Vassvik til Monica Mæland.

Med hilsen

Ragnhild Vassvik

Fylkesordfører

Finnmark

KrF er garantisten for FrP i regjering

14. august 2018 By Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(14.08.2018): Den beste garantisten for at Fremskrittspartiet får gjennomslag for sitt program, er Kristelig Folkeparti. De garanterer for Solberg-regjeringen.

Det verste er at KrFs representanter i Finnmark og Troms iler til for å utslette Finnmark fylke. De ser ikke ut til å la seg affisere av at Arbeiderpartiets gruppeleder Kari-Anne Oppsal i Troms fylkesting sa at de ikke vil ha bøddelrollen. Den vil tydeligvis KrF ha.

Enda verre høres det ut når Jens Ingvar Olsen fra Rødt sa at det lukter av okkupasjon. Man vet at KrF er selve garantisten for det Olsen nesten sammenligner med okkupasjon av Finnmark. KrF sikrer stortingsflertallet for tvangssammenslåingen.

At Kristelig Folkeparti, lokalt eller sentralt, heller ikke bryr seg nevneverdig om at 87 prosent av befolkningen i Finnmark stemte nei til tvangssammenslåing, overrasker. KrF er jo et parti som ofte vil stå på samme side som de svake i denne verden. Men ikke når det gjelder å redde det fylket som har den minste befolkningen spredt over det største området.

Det er kristne som er oppgitt over KrF og spør hva skal man med et kristelig parti. Med KrFs holdning til Finnmark fylke er det vel best at de ikke kommer inn i hverken fylkesting, storting eller noen ting.

Finnmark fylkesting nekter å være med på sammenslåing med Troms. Det var Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet De Grønne og Senterpartiet som stemte mot å utpeke medlemmer til fellesnemda med Troms. (Foto: Skjermklipp fra iFinnmark)

Forstokket av regjeringen å ikke invitere Putin til frigjøringsjubileet

14. august 2018 By Redaksjonen

Frigjøringsmonumentet i Kirkenes. (Foto: Vidar Norberg)

Av Vidar Norberg

(14.08.2018): Solberg-regjeringens politikk overfor Russland blir bare mer og mer forstokket. Nå har forsvarsminister Frank Bakke-Jensen gjennom Klassekampen krevd at Russlands president Vladimir Putin må gjøre seg fortjent til å bli invitert til 75-årsjubileet for den sovjetiske frigjøringen av Finnmark i 1944. Det mener Bakke-Jensen Putin kan gjøre i forhold til folkeretten. Det er Russlands anneksjon av Krim som har fått forsvarsministeren til å avvise en invitasjon.

Plakett på Frigjøringsmonumentet i Kirkenes.

–Norge er et lite land. Vi er ikke litt for folkeretten, vi er helt for folkeretten. Ansvaret for å vise at Russland tar folkeretten på alvor, ligger hos Vladimir Putin, sa Bakke-Jensen til Klassekampen.

Norge slår nå på stortromma i sin boikott av Russland. Det virker nesten som om Solberg-regjeringen anser seg som en større og sterkere nasjon enn Tyskland. Selv tyskerne har ikke slik en boikott som Norge. Det viser uttalelser fra USAs president Donald J. Trump på NATOs frokostmøte med Jens Stoltenberg tidligere i sommer.

–Det er veldig trist at Tyskland har inngått en massiv olje- og gassavtale med Russland og betaler milliard etter milliard av dollar i året til Russland… Tyskland er totalt kontrollert av Russland, fordi de vil få 60 til 70 prosent av sin energi fra en ny rørledning, sa Donald Trump.

Tyskland boikotter ikke Russland når det gjelder landets vitale energibehov. Da betyr heller ikke forholdet til NATO og USA stort. Men Norge kjører en hard linje mot nabolandet som frigjorde Finnmark. Det er et beklagelig norsk hovmod fra den sittende regjeringen som gjør at Vladimir Putin ikke kan bli invitert til frigjøringsjubileet.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik (Ap) sa at norsk næringsliv lider under sanksjonene. Hun sa at sanksjoner er et nasjonalt anliggende, men på regionalt nivå støtter man at sanksjonene gradvis avsluttes.

Ordfører Rune Rafaelsen (Ap) i Sør-Varanger sa til iFinnmark at frigjøringen er en viktig hendelse i norsk historie som man kan bruke til å bedre dialogen. Dessverre ser det ut til at Solberg-regjeringen ikke ønsker noen dialog med en nabo som Norge vel stort sett alltid har hatt fred med.

USAs president Donald Trump, Finlands president Sauli Niinistö og Russlands president Vladimir Putin på toppmøtet i Helsingfors.
(Foto: Matti Porre/Den finske presidentens kansli)

Vladimir Putin besøkte Finlands president Sauli Niinistö da nesten ingen andre tok imot ham. Nå har til og med Trump og Putin møtt hverandre i Finland med Niinistö som vert i sommer. Men til Norge får Putin ikke komme. Kanskje er Solberg-regjeringen i ferd med å distansere Norge fra omverdenen og dialogen.

–Du er vel godt klar over det faktum at vårt forhold ikke opplever de beste tider, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov da han møtte tidligere utenriksminister Børge Brende i Arkhangelsk den 20. mars 2017.

Solberg-regjeringen har latt dialogen med Russland gå for lut og kaldt vann. Denne dialogen fra folk til folk har for en stor del vært drevet fra Finnmark, også under den kalde krigen. Den har hatt stor støtte fra Arbeiderpartiet.

Finnmark fylke ønsker regjeringen å utslette gjennom en tvangssammenslåing med Troms fylke. Til alt hell har flertallet i Troms fylkesting nektet å gå inn i det gruppeleder Kari-Anne Opsal fra Troms Arbeiderpartiet kalte bøddelrollen. Frode Bygdnes fra Rødt sa i debatten i Troms fylkesting om tvangssammenslåingen at dette lukter mer av okkupasjon av Finnmark. Noe er galt i Solberg-regjeringens forhold til Finnmark. Det beste for Finnmark fylke ville nå være om Solberg-regjeringen gikk av.

Det virker som om Norge er strengere overfor Russland enn USA. Forsvarsministrene James Mattis fra USA og Frank Bakke-Jensen. (Skjermklipp fra VG)

Siste veistykke

11. august 2018 By Redaksjonen

Kong Oscar IIs kapell i Grense Jakobselv. (Foto: Jostein Sandsmark)

Av Axel Remme

(11.08.2018): Bare den som går siste veistykke, når målet. Du er ikke framme før de siste steg er tatt. Dette er særlig tydelig når du går til et sted hvor veien ender. Da har du gått så langt det er mulig. Du kommer ikke lenger.

Åndelig talt står det siste veistykke igjen for mange. De var kommet nesten fram. Det syntes å være like før de tok troens steg til Jesus. Stadig og sterkt hørte de Hans kall og kjente Hans dragelse. Det var «kun et skritt ifra verden til Gud». Så nær, men likevel ikke i mål.

Jesus sa en gang til en som var i den situasjonen: «Du er ikke langt borte fra Guds rike.» (Mark 12, 34) Like ved, men ikke med! En konge erkjente dette for apostelen Paulus med følgende ord: «Det mangler lite på at du overtaler meg til å bli en kristen.» (Ap.gj. 26, 28) For disse stod det siste, avgjørende veistykket igjen. Det som Bibelen kaller omvendelse.

Alt har sin ende. (Foto: Jostein Sandsmark)

Er dette din situasjon, din åndelige stilling: Kommet så nær, men ikke inn i Guds samfunn og rike? Det siste veistykket har alltid vært så krevende, risikabelt og skremmende. Berøringen av Guds ord og det kristne vitnesbyrdet har iblant både gitt deg kraftige tilskyndinger og skapt lengsel etter å være med på troens vei. Men å gå de siste steg, å søke omvendelse og frelse, ble utsatt. Og det er blitt med det til denne dag. Du kom så langt, men ikke lenger!

En dag er en kommet til sin veis ende. Ingen kan da gå videre i dette livet. Vandringen er omme, siste steg tatt, tiden er forbi!

For alle blir livsveien stadig kortere. Så trygt og godt i enhver skiftende aldersperiode og livssituasjon, hvis en kan si: «Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg, …» (Sal. 23, 4)

Dødens alvor står alle mennesker overfor. Det fjernes ikke ved å vise det fra seg, fornekte det, glemme det eller ved å «håpe på det beste». Hvorfor skulle en handle slik overfor den mest avgjørende hendelsen i tilværelsen. Døden er endelig og absolutt slutten for livet og tiden i verden. Enhver som har omvendt seg og satt sin lit til Frelseren, Jesus Kristus, går inn til Hans hvile, fred og evig liv. «Hvor salig da den, som når alt farer hen, har Jesus og himlen igjen.»