Redaksjonen

 

Av Vidar Norberg

(10.08.2018): Et flertall på 22 mot 11 stemmer i Troms fylkesting vedtok fredag ettermiddag at de ikke blir med i fellesnemda som skal tvangssammenslå Troms og Finnmark til et storfylke. Årsaken er at Finnmark sa nei til å delta i fellesnemda. Saken sendes tilbake til Høyres kommunalminister Monica Mæland.

–Vi vil ikke være brekkstang som skal gjennomføre regjeringens reformer. Vi vil ikke ha bøddelrollen, sa gruppeleder Kari-Anne Opsal fra Arbeiderpartiet i debatten i Troms fylkesting.

Senterpartiets Irene Lange Nordahl sa at Mæland forsøker å få Troms til å gjennomføre regjeringens politikk. Hun mente tvangssammenslåingen vil sette folk opp mot hverandre, og det blir splid mellom Finnmark og Troms i lang tid. Hun sa i debatten at regjeringen ikke kan pålegge Troms denne oppgaven, og regjeringen får selv ta ansvar for det kaos som de har skapt.  Lange Nordahl ønsket nesten de borgerlige partiene «lykke på reisen videre» når de møter folk.

–Dette lukter mer av okkupasjon av Finnmark, sa Frode Bygdnes fra Rødt om planene for tvangssammenslåing.

–Det skrives ut dekreter fra regjeringen, sa Jens Ingvar Olsen fra Rødt.

Det kom også frem at politikerne nok har undervurdert den sterke motstanden i Finnmark, hvor 87 prosent av dem som stemte, sa nei til tvangssammenslåing. En av politikerne i Troms Arbeiderparti påpekte at dette er langt flere enn bare Arbeiderpartiets folk. Frode Bygdnes sa at det er flertall mot sammenslåingen både i Troms og Finnmark.

Det ble i debatten hevdet at forslaget om sammenslåing av Troms og Finnmark var et benkeforslag som ikke hadde fått tilstrekkelig behandling. Flere mente at forslaget om tvangssammenslåing bør sendes tilbake fordi det ikke lar seg gjennomføre når Finnmark har sagt nei til å delta. Troms er i utgangspunktet positive til en sammenslåing, men det er motstanden i Finnmark som fører til at de ikke vil gå videre.

–Det er ikke mulig å forberede seg som andre fylker. Den tiden har gått ifra oss, konstaterte fylkesrådsleder Willy Ørnebakk (Ap) som har ledet forhandlingsdelegasjonen i Troms.

Ole-Johan Rødvei fra Høyre antydet at representanter fra Finnmark Arbeiderparti hadde presset på politikerne i Troms mens Jonas Gahr Støre hadde svingt partipisken over Arbeiderpartiet. Rødvei mente at  Arbeiderpartiet har snudd 180 grader.

Høyresiden mente at de som var mot sammenslåingen, burde trekke seg og overlate arbeidet til mindretallet. Men i Troms fylkesting var det nei-flertallet som rådde i salen. De valgte å stå sammen med Finnmark.

Kommunalminister Monica Mæland opplyste i en pressemelding at departementet ikke overtar arbeidet i fellesnemda slik Troms ber om.

–Jeg vil invitere Troms og Finnmark fylkeskommuner til et møte for å ha dialog om hvordan fylkeskommunene kan arbeide videre, sier kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland.

Finnmark fylkesordfører Ragnhild Vassvik sa i en kommentar at nå bør denne saken gå tilbake til Stortinget.

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(Sderot, 9. august 2018): Ordfører Alon Davidi i den beskutte byen Sderot appellerer til Europa og hele verden om hjelp til å få slutt på rakettregnet fra Gaza. Han sier at pengestøtten til Hamas iGaza går ikke til sykehus men til våpen og raketter mot Sderot og Israel.

Ordføreren møter pressen utenfor leilighetene som er dekket med sår etter splintene fra raketten som slo ned onsdag kveld.

–Vi har nå hatt 24 timer med terror mot oss. I løpet av natten er det skutt 150 raketter fra Gaza. Det er Hamas’ terrorregime som står bak. De får penger fra Europa og hele verden. Pengene bruker de på krig og terror. Hamas bygger ikke sykehus, men produserer raketter og trapper opp til krig. Det rammer barn, foreldre og eldre som vil leve, sier ordføreren med en bedende, lidende stemme.

–Jeg var nylig 14 dager i Barcelona. Der var det ingen på hotellet som sa at vi måtte vokte oss for raketter som kan slå ned i hotellet. Jeg ber dere støtte Israel og statsminister Benjamin Netanyahu. Hjelp oss, sier ordføreren.

Han advarer også Europa og den vestlige verden som støtter terror.

–Støtter du terroren, vil det også ramme ditt land, sier Davidi.

Det er ikke blitt noe fredelig til tross for at Israel tvangsevakuerte jødene og rev de jødiske byene i Gaza i 2005.

–Vi gav dem land i Gaza. Vi kjører inn lastebiler med utstyr til Gaza, men de vender seg mot oss. Jeg har selv sju barn. Angrepene rammer barna hardt. Denne situasjonen er ikke lett for dem. Vi føler dette som en krig, hver eneste uke. Vi vil leve som normale mennesker, ikke veksle mellom lys og mørke fra time til time.

Alon Davidi er tross alle vanskeligheter og prøvelser fast bestemt på å bli i Sderot. Den som kjører rundt i Sderot, vil se at det er mange nye boligblokker under arbeid. Davidi forteller at det er kjøpere til husene. Men en av de nye blokkleilighetene ble truffet av en kraftig rakett fra Gaza som sprengte hull i ballkongen av jern og betong. Nå ser det ut som om strukturen i leiligheten er knekt av den kraftige eksplosjonen.

–Hamas vil ikke klare å slå oss. Dette landet tilhører oss. Vi vil ikke hate, men utvikle vår by Sderot. Jeg tror på livet. I Gaza lærer de å sprenge busser i Tel Aviv.

–Tror du at Iran står bak angrepene fra Gaza for å dra oppmerksomheten bort fra situasjonen i Syria og de nye sanksjonene fra USA?

–Statsminister Benjamin Netanyhau har alt sagt at Iran må stanses. Netanyahu vet hva dette betyr. Iran står bak Hamas, Hizballah og houthiene. Iran går inn overalt hvor de kan, både Syria, Jemen og Gaza. Det er dette som skjer nå.

Israels mest sagnomsuste våpen er Iron Dome eller den såkalte jernkuppelen som kan skyte ned kortrekkende terrorraketter og granater. Det er trolig det eneste våpenet i verden som er i stand til denne forsvarsoppgaven. Israelerne har utviklet jernkuppelen for å beskytte sine byer fra fiender langs grensene som skyter raketter.

–Iron Dome hjelper oss, men det fikser ikke alt. Vi må angripe Gaza. Vi kan ikke bare vente på at de skal angripe oss, sier ordføreren som bekrefter at det er plassert ut noen slike Iron Dome-batterier rundt om i byene langs Gaza-stripen.

Uoppfordret snakker Davidi om Oslo-avtalen.

–Jeg husker hva som skjedde etter at den kom. Terroristene lærte barna opp til å bli shahid (martyrer). De sprengte busser i Israel.

Han har ingen tro på at det blir fred med Hamas, for de tror ifølge ordføreren på revolusjon.

–Jeg har bodd i Sderot i 24 år. Det er et godt liv her. Jeg elsker folket. Hver dag ber jeg om fred, sier ordfører Alon Davidi.

Han mener at Israel nå bør gå inn i Gaza og slå ned Hamas.

 

 

—

 

 

Barna løp for livet da alarmen gikk

 

(Sderot, 9. august 2018): Barna løp for livet da alarmen gikk ved 19.30-tiden onsdag kveld i Sderot.

–Vi var på lekeplassen midt inne i boligfeltet. Det var mange barn der. Vi gjorde som pålagt og løp mot nærmeste bygård for å søke beskyttelse. Det tar bare 10–15 sekunder fra alarmen går til rakettene fra Gaza slår ned. Ikke alle barna rakk inn i huset, forteller familiefar og matematikklærer Naor Halevy i Sderot.

Torsdag formiddag var det nesten helt stille etter at terroristene i Gaza i løpet av gårsdagen og natt til torsdag skjøt over 150 raketter fra Gaza mot Israel. Knapt noen barn turte gå ut. Også de alle fleste vokste holdt seg innendørs og nært beskyttelsesrom som finnes i de fleste nyere hus i Israel.

–Vi ble vitne til at raketten slo ned like bortenfor lekeplassen, på parkeringsplassen mellom husene. Raketten traff nabobilen. Rutene på min bil ble knust. Metallsplintene boret seg gjennom bilen. I baksetet hvor bara pleier å sitte, var det også splinter.

Naor Halevy forteller at det ikke finnes noen forsikring som dekker skader fra raketter og granater. Men siden det er terrorisme, dekkes det av den israelske staten.

–Det er viktig at dere forstår at det ikke er lett å leve her. Sderot kommune gjør så godt de kan for at vi skal ha det fint her.

Naor Halevy studerte i Sderot. Han syntes det var et fint sted, likte folk og samfunn.  Han tenkte også at det ville være bra for hans barn å vokse opp i byen.

Men husveggen bak bilene der raketten traff, taler sitt tydelige språk. Veggene er fulle av svarte hull etter skarpe metallbiter som river opp både murpuss og mennesker som står i veien. Ruter i bygget er knust eller blåst inn. Sånn er livet i byen.

–Sderot har hatt en veldig vin utvikling. Men fra Gaza forsøker de å ødelegge byen vår med raketter. Nå sender de også inn drager med ild for å sette områder i brann. Drager skulle være en leke for barn, sier den israelske læreren.

Han forteller at det nå er skoleferie i Israel. August er vanligvis den varmeste måneden i året med godt over 30 varmegrader, og da passer det å ha ferie. Etter det kraftige rakettangrepet er også sommerskolene for barna nå stengt.

–Hvorfor angriper Hamas i Gaza?

–Dette kommer fra Koranen. I Gaza lærer barna om jihad (hellig krig). Barn lærer å hate, mens vi lærer våre barn til å elske fred. Angrepene handler om utdannelse. Om du lærer dine barn fred, så blir det fred, sier lærer Halevy.

På spørsmål om det er tegn til posttraumatisk stress, forklarer han at han nå merker at hans barn er mer stresset. Men slik avhenger også av barnets karakter.

–Jeg ber dem slappe av når de går til bomberommet.

Naor Halevy opplyser at han vet at barn har posttraumatisk stress som følge av angrepene fra Gaza.

Tross krigstilstanden blir han likevel i byen.

–Jeg flytter ikke fra Sderot, sier Naor Halevy.

 

 

 

—

 

Rakett fra Gaza slo ned: 500 barn reddet av et mirakel

 

 

(Sderot, 9. august 2018): Det var et mirakel at ikke mange barn ble revet opp og drept da en terrorrakett fra Hamas i Gaza slo ned like ved en lekeplass med rundt 500 barn i Sderot i Israel onsdag. Torsdag holdt alle seg inne. Sderot ved grensen til Gaza var som en spøkelsesby. Lekeplassen helt tom for barn og voksne.

Det er pressetalsmann Ari Katz ved bibelhøyskolen «Hesder Yeshiva» i Sderot som viser internasjonale korrespondenter veien hvor raketten slo ned og laget et hull i asfalten. Splintene slo alle veier. Parkeringsplassen var full av biler. En av dem stor der fortsatt torsdag med knuste ruter etter rakettens fragmenter som trenger gjennom metall og river opp mennesker som er for nært nedslaget.

–Det var et mirakel. Det var fullt av barn her. Vi har noen som våker over oss, sa Ari Katz.

Han kjørte forbi den store åpne lekeplassen en time før raketten slo ned. Nå som det er skoleferie i Israel, er det vanligvis mange barn som er ute for å leke i sommervarmen.

Han forteller om vanskelige tider for befolkningen i Sderot. Det er ikke lett for barna når alarmen stadig går i den sørlige delen av Israel. Mange barn utvikler såkalt posttraumatisk stress. Ari Katz sier at rundt 80 prosent av barna i den rakettbeskutte byen Sderot alt har posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Han tror at nå kommer enda flere barn til å bli rammet.

Posttraumatisk stress gir seg mange rare utslag. Noen barn blir sengevætere. Andre barn tør ikke legge seg alene, gå ut eller til skolen uten følge. De mister konsentrasjonsevnen. Det er det også fedre som har gjort etter at de har fått noen rakettreff i sitt hjem. De makter ikke lenger å passe sitt arbeid av en ubeskrivelig frykt som rammer dem.

–Hamas i Gaza har våre barn som mål for sine raketter. Alle barn har rett til å vokse opp under normale forhold, men som dere ser er det utplassert bomberom over alt i Sderot, sier Ari Katz.

De står på nesten hver bussholdeplass. På lekeplassen står de på rekke og rad. Barna har lært seg til å løpe inn så fort de kan når alarmen går. Alarmen er damestemme som roper «Zeva adom», rød farge. Slik unngår man å skremme sivilbefolkningen langs grensen til Gaza.

Den seneste tiden har terrorister i Gaza sendt inn nærmere tusen drager og ballonger med brennbart materiale. Skog og åker har stått i brann. Det kan barna selv se ved å gå på en av høydene i Sderot. Det er svartsvidd land etter at ilden er slukket og røyken har lagt seg. Ari Katz mener også dette vil føre til at flere barn får posttraumatisk stress.

–Etter at Israel trakk seg ut fra Gaza, har vi hatt tre kriger. Nå blir det kanskje en til, sier Katz.

Det går stadige rykter om en uoffisiell våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas som styrer Gaza. Palestina-araberne kaller det for en såkalt «hudna». Det var en slik «midlertidig» våpenhvileavtale som Muhammed inngikk med sine fiender i Quraish-stammen i påvente av at han ble sterk nok til å slå dem. Nå snakker Hamas om en våpenhvile i fem år.

–Jeg tror at styret i Gaza vil bruke denne tiden til å ruste opp mot Israel. Dette er som en ping-pong-kamp.

Ari Katz mener at folket er innstilt på å tåle stridens hete, bare det blir forbigående. Men da må myndighetene gripe inn. Folk i Sderot vil ikke la seg drive bort.

–Dette er jødefolkets hjem. Vi hører til i Sderot. Det er vårt land, sier Ari Katz.

 

 

 

 

 

—

 

 

–Hamas vil knekke oss i vårt bibelske land

 

 

(Sderot, 9. august 2018): –Hamas forsøker å knekke vår ånd. De vil gjøre Sderot og byene langs Gazastripen til spøkelsesbyer, sier leder og rabbiner David Fendel i bibelhøyskolen Hesder Yeshiva i Sderot.

Hans råd er at Israel må gå inn og ta tilbake Gush Katif, området som tidligere statsminister Ariel Sharon gav opp og tvangsevakuerte i 2005. Han sier at Israel ikke kan godta at det skal være områder som er fritt for jøder slik Hamas ønsker.

–Vi forlot Gaza. Hvorfor har de gjort det til en terrorstat. Hvorfor stanset de arbeidet med å få ørkenen til å blomstre. Vi bygger skyskrapere. Hamas bygger tunneler.

Det er fra slike tunneler Hamas planlegger angrep mot Israel. Rabbineren forklarer også at barna i Sderot er redde.

–Dette må det bli en slutt på. Jeg roper til regjeringene rundt omkring i verden om at vi må ta tilbake Gaza. De er angripere. Vi er ofrene, sier David Fendel.

Rabbineren slår i møte med internasjonale korrespondenter fast at Gaza er en del av Israel. Han kaller det for rasisme når noen sier at jøder ikke kan bo der. Han mener at det nesten er komisk når Hamas sender raketter mot Israel, og israelerne får skylda for det.

–Har du en bibelsk begrunnelse for at jødene skal ha Gaza?

–Israel tilhører jødene. Dette landet er gitt til jødene. Dette kan du lese om i Josvas bok. Grensene er klare.

Fendel mener imidlertid at araberne kan få bo der, om de utvikler landet til det beste og gjør det til et «singapore». Men ifølge rabbineren vil Hamas gjøre Sderot svart. Han sier at det deles ut søtsaker til barna når de begår terrorhandlinger mot Israel.

–Hvorfor?

–De er antisemitter. De tror på å drepe jøder. De ønsker å se Israel ødelagt. Det er deres mål. De nyter det. Men vi vil ikke la det skje.

–Jeg er religiøs. Men flertallet i Sderot er nok sekulære. De fleste er nok enige i at vi må gjøre noe med terrorismen, sier rabbineren.

Han har to skoler under seg med elever som studerer den jødiske Bibelen og de religiøse skrifter samtidig som de gjennomfører militærtjeneste. I alt er det 500 pluss 180 elever i hans skoler.

 

 

(06.08.2018): Sommeren er snart på hell, selv om det ennå kan bli fine sommerdager. Den 1. august gikk midnattsolen i havet på breddegrad 71, det vil si Nordkyn, Nordkapp og Ingøy.

Før tentes fyr og lykter når dagene ble kortere. Finnmarkshilsen spurte i en e-post Kystverket om når fyr og lykter tennes.

–Det er ikke lenger slik at det er gitte tider for når disse tennes eller slukkes. Alle våre fyrstasjoner er automatisert, og ikke bemannet lenger, forklarer Sigbjørn Henriksen som er overingeniør for elektro og nautisk i Kystverket Troms og Finnmark.

–Teknologien styrer fyr, lykter og lanterner ved hjelp av fotocelle og annen styringsteknologi (som fjernstyring via f.eks. PC, primært fyrstasjoner). Det vil sa at er det en skikkelig overskyet dag i juli, kan vi risikere at det blir såpass mørkt at det er behov for lys i en lanterne eller lykt for å navigere sikkert. Dette «ser» da fotocellen og tenner lyset, skriver  Henriksen i en e-post.

–Skulle noen av Kystverkets installasjoner med lys være slukket, ute av drift, skal det framgå på blant annet Kystverkets hjemmeside, under Navigasjonsvarsler. Kystverket er også prisgitt observasjoner og varslingen som brukere langs kysten gjør, det vil si at de melder inn til Navigasjonsvarslingstjenesten (tidligere kalt NAVCO, se link over) om det skulle være lys som er slukket og ikke meldt med varsel tidligere, skriver Sigbjørn Henriksen.