• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Både Per Sandberg og regjeringen bør gå

3. august 2018 By Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(03.08.2018): Fiskeriminister Per Sandberg har vært på ferie i Iran med sin iranske venninne. Han har hatt med seg sin mobiltelefon, noe som er en sikkerhetsrisiko. Han brøt også reglene da han unnlot å varsle om hvor han var.

Iran har truet med å utslette Israel. Israelerne «hentet» store deler av det hemmelige iranske atomarkivet som beviste at Iran forsøker å skaffe seg atomvåpen. USA har verifisert dokumentene og innført nye alvorlige sanksjoner mot Iran.

Iran kaller USA for den store Satan og Israel for den lille Satan. Det muslimske regimet har selv sagt at de ønsker å utslette Israel. De utvikler raketter som kan føre atomstridsladninger. De er rettet mot Israel. I Syria bygger Iran militære baser og slakter mennesker. De vil skape seg en korridor fra Iran til Middelhavet, et nytt persisk rike, men denne gang et fundamentalistisk sjiamuslimsk imperium hvor folk tvinges i kne.

At Norges statsminister mener det er lov å gjøre feil, viser vel at det ikke bare er Per Sandberg som ikke oppfatter alvoret i situasjonen. Hva ville skjedd dersom en norsk minister under den kalde krigen hadde reist på ferie til Sovjetunionen med en sovjetisk venninne?

Det synes som om Norges regjering har klippekort for feil. De har fått kritikk av Riksrevisjonen i forbindelse med terrorsikring. Kristelig Folkepartis Hans Fredrik Grøvan har ifølge Klassekampen åpnet for å felle regjeringen. Det ville være det beste for Finnmark fylke som trues med nedleggelse og tvangssammenslåing med Troms.

 

 

Filed Under: Kommentar

Fiskebåt til Gaza er et antisemittisk stunt

2. august 2018 By Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(02.08.2018): Det kryr av sommerfestivaler. Oppfinnsomheten for å få oppmerksomheten er stor. Et av sommerpåfunnene er direkte rettet mot Israel. Det handler om den ombygde fiskebåten «Kårstein» som fikk kallenavnet «Al Awda» (returen) og satte kurs fra kai i Bergen til Middelhavet for å trenge igjennom Israels maritime blokade av terroriststaten Hamastan (Gaza).

Mannskapet på 22, inklusive fem norske, visste selvsagt, at de ville bli bordet av israelske marinefartøy når de forsøkte å ta seg inn i Gaza. Det var nok det de håpet på for å få publisitet. Båten var ikke før tatt i arrest og de fem nordmennene ført til arresten i Israel, før Dagsrevyen 21 var på plass mandag den 30. juli for å fortelle om demonstrasjonen utenfor Utenriksdepartementet i Oslo.

Leder Kathrine Jensen i «Palestinakomiteen» fortalte alvorlig at det hadde foregått ganske brutalt og det var fullstendig uakseptabelt. Kanskje hun burde besøkt Syria for å få et innblikk i hva brutalitet er.

SV-taler Audun Lysbakken var gjestetaler i Klassekampen og sa at det er uakseptabelt at fredelige aktivister mot en ulovlig blokade blir arrestert. Aktivistene er ikke fredelige, men antiisraelske provokatører som støtter Hamas og andre brutale islamister.

Rødt-politiker Torstein Dahle, som leder «Skip til Gaza, Norge» sa at han ønsker at regjeringen skal gå slagkraftig ut og si at blokaden må heves. Da får i alle fall Hamas tilgang til enda mer våpen fra Iran som de kan bruke mot jødene.

Om det ikke ble noe sjøslag, så ble det i alle fall et vellykket PR-stunt rettet mot den som er uvitende og lar seg narre av venstresidens antisemittiske narrer.

Torstein Dahle, som i Dagsrevyen opptrådte som en slags høvding, krevde den ombygde fiskebåten frigitt, for de skulle inn til Gaza med lasten. Målt i vekt er det neppe rare greiene. Det er dumt og bortkastet å frakte varer med fiskebåt til Gaza. Det er nemlig en grensestasjon som heter Keren Shalom hvor varer kan sendes inn. I 2017 var det 3.154 biler som kjørte inn. Det ble brakt inn 7.044 tonn med medisinsk utstyr, 40.696 liter bensin, 637.111.69 tonn gass, 155.038 liter diesel, 568.744 tonn mat, 3.383.440 tonn med byggematerialer, alt fordelt på 147.540 trailere. I 2016 ble det i gjennomsnitt hver dag kjørt 20.000 tonn gods mellom Israel og Gaza.

Fiskebåten fra Bergen kunne levert sine varer på havnen i Ashdod. Så snart lasten var sjekket for våpen og sprengstoff, ville varene blitt levert i Gaza, men poenget for nordmennene var ikke å få varene til Gaza, men å få en anti-israelsk demonstrasjon mot den jødiske staten. Det er det sommerens antisemittiske festival «Ship to Gaza Norway» handler om. Den støttes ifølge Klassekampen også av Fellesforbundet, Fellesorganisasjonen, Fagforbundet, EL og IT-forbundet, Postkom, Norsk Folkehjelp og LO i Bergen og omland.

Israel har siden 2007  gjennomført en maritim blokade av Gaza, som er helt legitimt etter folkeretten. Israel forsøker med denne blokaden å hindre at sprengstoff, raketter, kuler og krutt smugles inn til Gaza. Det er denne kontrollen til Hamastan islamske terroristorganisasjoner vil ha slutt på. Og de får hjelp av politikere både fra Rødt og Sosialistisk Venstreparti. Så snart nordmennene sitter bak lås og slå for en stakket stund, tvinges Utenriksdepartementet til å ta opp saken. Verdenspressen er på plass for å dekke festivalen. Det er så smart lagt opp at arrangøren nesten kunne fått en Nobels fredspris for regi og falske nyheter.

Selvsagt hender det at grensestasjonen Kerem Shalom blir stengt. Tre ganger i løpet av to uker i vår satte Hamas-terroristene fyr på grensestasjonen Kerem Shalom. Det sier seg selv at den da blir stengt. I midten av juli skjøt terroristene i Gaza 200 raketter i løpet av rundt 24 timer mot Israel. På sabbaten flyktet folk i bomberom. Antisemitter liker å angripe på de jødiske høytider. Fra før av var det skutt 289 raketter fra Gaza mot jødene fra årets begynnelse til 28. juni. På toppen av dette har terroristene i Gaza sendt inn drager med brannbomber og sprengstoff. Ballonger ble blåst opp med helium fra sykehusene slik at de kunne fly med ild innover Israel. Er det rart at Israel måtte begrense eksporten av helium til Gaza når tusenvis av mål åker og skog ble satt i brann. Tross dette sender Israel inn både vann og strøm  til Gaza. Hamas svarer med å grave tunneler slik at de kan sende inn væpnede terrorister i israelsklignende uniformer og drepe og sprenge flest mulig jøder i Israel.

En aktivist som demonstrerte utenfor Utenriksdepartementet i Oslo mot de såkalt brutale israelerne, fortalte at Norges ambassade sa nordmennene var noenlunde ved godt mot. De fikk mat og vann, tilgang på advokat og kontakt med Norges ambassade og konsulær bistand. Det er noe helt annet enn det Hamas gir. De kastet ut Abu Mazen med brutal vold. Hans menn tok de opp på hustak og slapp dem ned i døden til skrekk og advarsel. Fatah-medlemmer ble lagt på en bane, og Hamas amputerte bein ved så skyte under eller over knærne med maskingevær. De som får maskingeværampurterte bein ovenfor knærne, kan ikke bruke proteser. De skal hinke til skrekk og advarsel for det Hamastan som Torstein Dahle kjemper så iherdig for.

Torstein Dahles organisasjon «Ship to Gaza Norway» står på samme side som Tyrkias muslimske leder Recep Tayyip Erdogan. Fra hans land kom skipet Mavi Marmara. Da terroristene forsøkte å slå i hjel israelske soldater som stanset skipet fra å gå inn til Hamastan, ble ni terrorister drept. Israel betalte 20 millioner dollar i håp om å få gjenopprettet de diplomatiske forbindelsene. Det lyktes ikke. Istedenfor beskyldte Erdogan jødene for å være nazister. Slike beskyldninger er intet annet enn rendyrket ondsinnet antisemittisme. For deltakerne på den norske antisemittiske festivalen er det sikkert bare artig hele greia. Slik har antisemittismen ofte fortont seg for ulveflokkene. For dem er det intet som forslår moroa med å jage jøder. Norge har også en viss gammel inngrodd tradisjon på dette området som i dag særlig holdes i hevd av venstresiden med Rødt, SV og tildels Arbeiderpartiet. At Utenriksdepartementet i Oslo lar seg forlede til å støtte slike norske antisemittiske pøbler som provoserer frem bråk, er beklagelig, men ikke uventet. UD er vel de siste i verden som hardnakket tror på Oslo-prosessen. Selv i Ramallah flirer folk av Oslo-prosessen, men kanskje ikke opp i ansiktet på naive nordmenn som gir milde gaver for freden som aldri kommer.

Ship to Gaza er imidlertid kommet langt ut på galeien. De støtter terrorister i Gaza, bare det er mot Israel.

Filed Under: Kommentar

Ny varmerekord for Finnmark i august

2. august 2018 By Redaksjonen

(01.08.2018): Finnmark satte ny varmerekord for august onsdag. På Banak lufthavn ble det målt 32,8 grader, opplyste Meteorologisk institutt. Den gamle Finnmarks-rekorden for august var på 31 grader på Nyrud i Sør-Varanger den 5. august 2014, meldte Radio Nordkapp.

Det ble også notert ny varmerekord på Radio Nordkapps værstasjon i Honningsvåg som har vært i drift siden november 2014. Klokken 17.24 ble det målt 29,4 grader. Den gamle rekorden på 27,6 grader var fra 8. juli 2011

 

 

Filed Under: Nyheter

Biskop opplevde 37 varmegrader i Mehamn

1. august 2018 By Redaksjonen

Når sønnavinden kommer ned fra dalen blir det varmt i Mehamn. (Foto: Jostein Sandsmark)

Av Vidar Norberg

(1. august 2018): Varmerekordene i Finnmark har i sommer falt. I Mehamn ble det den 31. juli for første gang registrert tropenatt siden Mehamn flyplass ble opprettet i 1974.

Men det har trolig vært varmt før også. Tidligere biskop Monrad Norderval skriver i memoarboken «I det hyggelige hjørne» fra 1973 at han selv har opplevd 37 grader i skyggen i Mehamn.

Ishavspresten Monrad Norderval.

«Mehamn var den gang et sted på omlag 700 innvånere som bygde og bodde opp etter de bratte strendene langs den vesle krokfingeren av ei havn like innafor sjølve storhavet. Inne i fjordbotnen vokste verdens nordligste skog, og her kunne det være deilig og varmt en sommerdag, det har jeg så sannelig sjøl opplevd, 37 gr. i skyggen, kyrne sto og brølte bak husa av kvide i varmen. Jeg lå i en liten sjø inne i fjordbotnen i over tre timer og klarte nesten ikke å gå på beina da jeg endelig krøp i land.»

Norderval var sogneprest i Tana fra 1929 til 1935. Videre var han biskop i Nord-Hålogaland fra 1961 til 1972.

Turistboken «Hurtigruten» av Per Eliassen gir Mehamns sommertemperaturer det glatte lag på norsk, engelsk og tysk.

«Gamvik liker å kalle seg verdens nordligste fastlandskommune, men kommunesenteret Mehamn (900 innbyggere) like ved Europas nordligste fastlandspunkt. Kinnarodden ligger bare 2 grader syd for Nordkapp. Det var ikke klimaet, men det var god havn, nært store fiskefelter, som la grunnlaget for bosettingen. For selv om kommunen har midnattssol og fine dager, har en faktisk ikke sommer der. Til det kreves en snitt-temperatur på pluss 10 grader, og så gavmild er ikke fastlandets arktiske utkant.»

 

Tropenatten

Radio Nordkapp i Honningsvåg skrev at natt til tirsdag den 31. juli var temperaturen ved Mehamn lufthavn aldri under 20 grader. Dermed kunne man for første gang notere tropenatt i Mehamn.

21,2 var den laveste temperaturen ved Mehamn lufthavn mandag kveld klokken 20.00 til tirsdag morgen klokken 08.00.

Det er første gang siden stasjonen ble opprettet i 1974, at det ble målt tropenatt i Mehamn.

I tillegg til Mehamn kunne Lakselv lufthavn, Banak, notere tropenatt med 20,8 grader. Båtsfjord lufthavn hadde 21,1 grader,

 

Varm sommer i Finnmark. (Foto: Jostein Sandsmark)

Varmerekorder

Det er satt flere nye rekorder for sommervarmen i Finnmark. Onsdag den 18. juli ble det målt 33,3 varmegrader i Pasvik. Den gamle rekorden var fra 1972. Da var det 30,6 grader.

Altaposten skrev at det 18. juli ble målt ny varmerekord i Alta.

–Alta hadde 33 grader. Det er det varmeste som er målt noensinne, bekjentgjorde NRK-værmelder Bente Marie Wahl i Dagsrevyen onsdag kveld.

Den gamle rekorden var på 32,5 grader.

I Kirkenes ble det onsdag målt 29,6 grader, Hammerfest 23,5, Båtsfjord 30, Berlevåg 18,6 og Vardø 16,9 grader.

I Karasjok var målestasjonen ute av drift, og de mistet trolig en høy notering.

 

Nord-Norge

Verdens Gang fortalte at det også ble satt varmerekorder andre steder i Nord-Norge den 18. juli. Drag i Tysfjord var onsdag det varmeste stedet i Norge med 33,7 grader. Bardufoss hadde 33,5 grader. De slo sine gamle rekord fra 1972. I Bodø ble det onsdag registrert 30,4 grader. Det er første gang siden målingene startet der i 1953.

Meteorologikonsulent Rune Skoglud ved Meterologisk institutt i Tromsø fortalte til VG at varmen skyldes høytrykk over Kolahalvøya i Russland. Da kommer varmluften inn over Nord-Finland, Nord-Sverige og Nord-Norge.

God sommer

Torsdag den 19. juli var en varm dag.  Natt til torsdag hadde Makkaur fyr nest varmeste natt i Norge med 25,4 grader. Lakselv var varmest i landet med 33 grader. Det ble målt 31,2 grader i Mehamn, 32,7 grader i Berlevåg og 32,4 grader ved Tana bru. I Torhop var det 33,4 grader, skrev ordfører Frank M. Ingilæ i iFinnmark.

Mehamn. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Nyheter

Skogbrann på Finnmarksvidda

30. juli 2018 By Redaksjonen

(30.7.2018): Politiet arbeidet søndag og mandag med å slukke en skogbrann ved Suorbmu i Kautokeino kommune. Brannen var i et utilgjengelig område, fjernt fra folk, meldte Politiet på Twitter.

Filed Under: Nyheter

Kan Alta bli ny fylkeshovedstad?

30. juli 2018 By Redaksjonen

Alta bru på Elvebakken. (Arkivfoto: Vidar Norberg)

 

Av Vidar Norberg

(30.07.2018): Det går av og til rykter om at Alta ønsker å bli Finnmarks nye fylkeshovedstad. Det kan den nye byen sikkert bli om den gjør ser verdig til det. Men skal Alta klare å aksle en slik oppgave, er det viktig å opptre litt mer i sordin i den opphetede kamp som nå pågår om tvangssammenslutning med påfølgende håp om overføringer av makt og offentlige midler.

En hovedstad skal først og fremst være alles tjener. Et veikryss til fellesskapets beste. Dersom Altas politikere forsøker å utnytte muligheten til å berike seg, vil motstanden bli så stor at kongstankene kun kan realiseres ved kongelig sentralmakt. Det lyder ikke godt.

Den planlagte tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms har møtt stor motstand. Man må kanskje helt tilbake til krigsårene, Alta-utbyggingen eller EU-kampen for å finne lignende fronter. Når en stor andel av Finnmarks befolkning kjemper for å bevare landet burde man vise respekt for dette. Da er det ikke klokt av politikere i Alta og føre forhandlinger på egne vegne med sentrale politikere som oppfattes som fiendtlig innstilt til landet. Det kan nok hende at Alta-politikere kan få tilført ekstra gevinst ved høyt spill, men det vil neppe gagne hverken Alta eller Finnmark.

Alta tilhører Finnmark, og vil forhåpentligvis alltid gjøre det, selv om det skulle være politikere som er styrt av tøvind og ønsker å flytte Alta til et annet fylke. Å true med overflytting av Alta til Troms fylke er nesten som å la det stå til med en atombombe. Det er ingen som tjener på det. Skulle Alta gå over til Troms vil det neppe gi noe godt og sikkert fundament for en «hovedstad». Tromsø by er stor og sterk. Viden kjent. Alta har i uoverskuelig fremtid ikke noe å stille opp med. Det er ikke særlig sannsynlig at Tromsø vil dele sin prestisje og makt med Alta, men noen smuler, klinkekuler og litt flere arbeidsplasser kan det vel bli for Alta som et lite avdelingskontor for Troms.

Regionale hovedsteder flytter seg gjerne etter utvikling av fiske, forsvar, tilgang på tomter, klima og folk. En gang blir det kanskje Altas tur. Skal Alta lykkes må hele Finnmark lykkes. Akkurat nå er Finnmark et spenningens land, ikke minst på grunn av den planlagte tvangssammenslåingen. Det er viktig at politikerne i Alta forsøker å kultivere sin politiske oppførsel. Byens politikere bør tenke nøye igjennom hvem de møter, slik at de ikke blir offer for «splitt og hersk» fra sentrale politikere.  Den planlagte tvangssammenslåingen handler ikke bare om arbeidsplasser. Den handler om Finnmarks fremtid. Det er none langt mer enn bare Alta. Det handler om fellesskapet Finnmarks land og fremtid. Der hører Alta hjemme.

Det kan i denne situasjon være betimelig å minne om Salomos ordspråk 16, 18: «Forut for undergang går overmot, og forut for fall en hovmodig ånd.»

 

Utsikt fra Komsatoppen mot Alta flyplass. (Foto: Willy Gryting)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Kommentar

«Jeg ba til Gud»

27. juli 2018 By Redaksjonen

 

Skog i Finnmark 2018. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

Av Axel Remme

«Men til deg, Herre, kommer jeg med min bønn i nådens tid, Gud, for din store miskunnhets skyld, svar meg med din frelsende trofasthet.» Sal. 69, 14.

En gutt som hadde gått seg vill i skogen, ble reddet etter 10 dager. Han fikk dette spørsmål: «Hva gjorde du?» Svaret var kort og tydelig: «Jeg ba til Gud». Og på spørsmålet: «Tenkte du på dine foreldre?» svarte han: «Jeg ba for dem.»

Blomster ved veikanten i Finnmark 2018. (Foto Jostein Sandsmark)

«Til deg, Herre, kommer jeg med min bønn». Slik lyder et vidunderlig gammeltestamentlig vitnesbyrd ved kong David. Det er alltid rett og mulig å komme til Herren med sin bønn, både i og uten nød. Heldig er den som har lært å gå bønnens vei alt som barn, og som kjenner og bruker den rette bønneadressen: Herren Gud.

Bibelverset viser retning og mål for vår bønn. Hvem vi skal vende oss til når vi ber. Veien enhver som ber må gå, er: «Til deg, Herre, kommer jeg med min bønn.» Dette er akkurat det Jesus har bedt oss om å gjøre: «Kom til meg alle…» Og vi ser i evangelieberetningene hvor vennlig Han hørte alle som ba Ham og svarte dem. Å komme med sin bønn kan vi gjøre sammen med mange, i enerom (lønnkammeret) eller som gutten, ensom i skogen.

Salmisten gir en viktig påminnelse om den rette tid for å komme med sin bønn til Herren: «I nådens tid». Nådetid og levetid er ikke alltid den samme. Over begge deler rår Gud, både hvor lenge livstiden skal vare og når nådetiden tar slutt.  Men Han har sagt dette, som vi er gitt å forkynne: «Se, nå er nådens tid, se, nå er frelsens dag!» (2. Kor. 6, 22)

Det er i tillit til Guds miskunnhet og trofasthet vi skal be, viser bibelordet. Altså ikke tro på ens egen innsats, offer eller  anseelse. Men for Guds «store miskunnhets skyld» og Hans «frelsende trofasthet». Både adgangen til å be og bønnesvar har sin årsak i Gud selv, Hans nåde og usvikelige trofaste kjærlighet. Den gjelder også under kampen mot ytre fienders forakt, spott og forfølgelse, slik David ofte opplevde det. Det er i tillit til Gud vi kan be frimodig om beskyttelse i alle slags farer og lidelser. Denne muligheten er gitt oss i frelsesgaven ved Jesus Kristus.

Hvordan er det med deg, kjære medmenneske, som leser dette? Kan du si som gutten: «Jeg ba til Gud»? Eller som David i denne salmen: «Til deg, Herre, kommer jeg». Det er det samme, det riktige i alle livets situasjoner og det nødvendige for å bli frelst! Men gjør det i tide, «i nådens tid»!

Mehamn kirke. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

 

 

Filed Under: Oppbyggelse

Sommerstevner med 1920-liturgi i Samemisjonen

26. juli 2018 By Redaksjonen

Samemisjonens kapell på Sennalandet. (Foto: Ø. Fonn, Samemisjonen.

Samemisjonen er 130 år og har mange arrangementer i Finnmark. Selv om man snart går inn i august er der det fortsatt stevner.

–Vi trenger å høre Guds Ord også om sommeren! Møtene foregår på samisk og norsk. Velkommen til dere som er i områdene og skjøtter reinflokkene! Velkommen til dere som bor i områdene, skriver Norges Samemisjon på nettstedet Samemisjon.no.

Nils Borge Teigen i Lebesby holder i slutten av juli og første halvdelen av august tre sommerstevner med liturgien fra 1920.

Søndag 29. juli: Sennalandet (Aisaroaivi) kapell

Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.

Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.

Søndag 5. august: Ifjordfjellet kapell. 50-årsjublieum

Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.

Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.

Søndag 12. august: Smørfjordskaidi kapell

Kl. 11.00: Norsk-samisk gudstjeneste v/Nils Borge Teigen. 1920-liturgi.

Skriftemål og nattverd. Kl. 14.00: Møte.

 

Sennalandet kapell, Aisaroaivi (Foto Ø. Fonn, Samemisjonen)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Nyheter

Kystvakten får ansvar for slepeberedskap fra 2020

24. juli 2018 By Redaksjonen

Kystvakten får operativt ansvar for statlig slepeberedskap fra 2020. Ordningen skal fortsatt ledes fra Vardø Sjøtrafikksentral, melder Kystverket.

–Kystverket er svært positiv til at Kystvakten nå overtar den operative ivaretakelsen av statlig slepeberedskap, sier Kystdirektør Per Jan Osdal på nettstedet til Kystverket.

I pressemeldingen heter det Kystverket har tatt initiativ til og vært en pådriver for å komme i mål med denne løsningen. Etaten vil fortsatt være ansvarlig myndighet for ordningen og den skal fortsatt ledes fra Vardø Sjøtrafikksentral. Det er det operative ansvaret som skal ivaretas av Kystvakten.

–Noe av det viktigste for Kystverket er at den nye ordningen sikrer en langsiktig modell for ivaretakelse av statlig slepeberedskap, sier Osdal.

Løsningen krever innleie av to ekstra fartøy som fra 2020 bemannes med kystvaktpersonell. Fartøyene vil inngå som en del av Kystvaktens struktur. Den stående statlige slepeberedskapen vil bestå av: KV Harstad, de tre fartøyene i Barentshav-klassen og to tilførte KV-fartøy. Dette betyr at slepeberedskapen vil bestå av seks fartøy, istedenfor dagens fire fartøy.  Den nye ordningen vil innfases allerede fra 2019.

–Et annet viktig moment for Kystverket er at de to nye fartøyene som Kystvakten får tilført, også vil bli utrustet med oljevernutstyr, understreker Kystdirektøren.

Filed Under: Nyheter

UTENRIKS: –Ingen kan tvinge oss bort fra kibbutzen.

23. juli 2018 By Redaksjonen

HETEÅKEREN ER SVIDD AV

 

Dani Rahmim rusler over hveteåkeren på Kibbutz Nahal Oz. Araberne i Gaza sendte en drage til Israel og svidde av åkeren. (Foto: Vidar Norberg)

 

Av Vidar Norberg

(Kibbutz Nahal Oz, juli 2018): Dani Rahmim rusler over den avsvidde åkeren. Hvetekornet er svartbrent. Det er drager med ild fra Gaza som har ødelagt avlingen. Han frykter mer ødeleggelser når solsikkeplantene blir tørre. Men kibbutznikkene flytter aldri, tross terror fra Hamas.

–Jeg har vært medlem av Kibbutz Nahal Oz i 40 år. Jeg kom hit under militærtjenesten. Israels første statsminister David Ben-Gurion ville ha bosetninger her. Han sendte soldater hit i 1951. De var på Nahalim Alef i ett til to år i håp om at noen skulle bli bønder også i det sivile liv. I 1953 klarte stedet seg selv og fikk navnet   Kibbutz Nahal Oz, forteller Dani Rahmim.

Han sier at kibbutzen helt fra begynnelsen av ble en buffer mot palestina-arabiske terrorangrep. Det har den vært helt til nå. Bonden minnes at det frem til 1967 var meget tøft her. Palestina-araberne og egypterne la ut miner og sprengladninger. Folk ble skadet og drept frem til 1967. Så ble det bedre til år 2001, bare litt knivstikking og steinkasting.

–Fra år 2001 og frem til nå har vi lidd av angrep med raketter og granater fra Gaza. Under krigen  «Tzuk Eitan» i 2014 var det 17 familier som flyttet fra kibbutzen. Av 350 mennesker var det kun 60–70 igjen, men vi fikk 25 familier tilbake og er nå 450 mennesker. Vi vokser. Vi vant krigen, sier Dani Rahmim.

Han mener at terrororganisasjonen Hamas ønsker å kaste kibbutznikkene ut av Gaza. Kibbutz Nahal Oz ligger bare 800 meter fra grensen til Gaza. Det har de fått merke. Gang på gang har araberne på den andre siden sendt opp drager og ballonger som driver inn med vinden og lander i skog og kornåkrer som blir satt i brann.

–Kibbutzen har totalt rundt 5000 mål med hvete. Ilddragene har alt satt i brann rundt tusen mål hvete som er blitt ødelagt, sier Dani Rahmim.

Han rusler ut på åkeren. Han har ansvaret for vanningen. Nå ser han brent korn overalt. Det er tørt her, så man kan ta opp aksene, gni dem i hendene og få ut kornet. Fingrene blir sotete. Dette er ingen vare som kan brukes. Ildpåsettelsen av tusen mål hvete utgjør 700.000 shekel.

–Brannene er av israelske myndigheter stemplet som terrorisme. Derfor har vi krav på erstatning fra regjeringen, forklarer bonden.

Kibbutz Nahal Oz har også vannmeloner. Han så en drage lande i åkeren, men den klarte ikke å sette fyr på vannmelonene. Men snart er solsikkene modne, visne og tørre. Rahmim frykter for hva som vil skje dersom det med vinden fra havet kommer drager eller ballonger med molotovcocktail som lander i den åkeren. Da taler alt for at de store flate åkrene i løpet av kort tid blir svidd av.

Terrorister slår til

Dani Rahmim viser frem brent hvete: (Foto: Vidar Norberg)

Dani Rahmim kaller gjerningsmennene fra Gaza for terrorister. Han peker mot en åker og forteller at for noen år siden kom terroristene ut av en tunnel i åkeren. De drepte fem israelske soldater. Terroristene ville ta dem med seg til Gaza for å bruke dem som pressmiddel, men det var en israelsk soldat på en høyde som så det og åpnet ild. Terroristene flyktet tilbake til tunnelen og inn i Gaza.

–Til å begynne med sendte araberne inn drager hvor det var skrevet at dette er deres land. Men så ble det brennende drager. Vi organiserte oss i kibbutzen og gikk vakter 24 timer i døgnet. Videre fikk vi med oss brannmenn og patruljerte området for å stanse brannene.

–Drager og ballonger er et primitivt redskap. Det er vanskelig å finne noe motmiddel mot det, men jeg har tro på at Forsvaret vil finne en løsning. Det fant vi også mot rakettene fra Gaza. Nå skyter vi dem ned med Iron Dome.

Dani Rahmim tilhørte i sin ungdom den israelske fredsbevegelsen «Shalom Akshav» (Fred Nå). Freden med palestina-arberne uteble. Han håper at Israels regjering skal finne på noe som kan stanse ildspåsettelsene med drager og ballonger. Et av forslagene hans er en internasjonal konferanse, hvor både Russland, USA og Gulfstatene er med.

–Kanskje kan de tvinge Hamas til en avtale. Kanskje vil det ikke lykkes.

Han minnes da han giftet seg i 1983. Da hadde han mange venner i Gaza. Det var hos araberne i Gaza han kjøpte gull og gaver til kona. De handlet i palestina-arabernes butikker og gikk på deres restauranter. Nå mener han at folk i Gaza er fanger av Hamas.

–I år feirer vi 65-årsjubileum for Kibbutz Nahal Oz. Ingen vil tvinge oss til å forlate stedet, for dette er vårt hjem. Hamas bør slutte å kaste bort tiden med angrep, sier Dani Rahmim.

 

Brent hvete skyldes terror fra Gaza.

 

 

–Vi ser alltid etter drager og ballonger.

Vi vet aldri hva som kan skje. Vi er redde!

 

Av Vidar Norberg

(Asaf Siboni, juli 2018): Folk på Kibbutz Mefalsim er igjen blitt redde etter at palestina-araberne i Gaza begynte å sende drager og ballonger med ild og sprengstoff mot israelske innbyggere langs Gazastripen.

–Vi er redde igjen. Vi ser alltid etter drager og ballonger. Vi vet aldri hva som vil skje. Før klesvasken henges ut, må vi se om det er røyk fra skog og åkrer som er satt i brann, sier Noga Gulst på Kibbutz Mefalsim.

–Vi liker området. Vi vil være her. Det er et herlig sted, sier Noga Gulst.

Ingen vet hvor neste drage eller ballong med ild og sprengstoff lander. Alt vi kan gjøre, er å ringe brannvesenet. Vi kan ikke beskytte oss mot dette.

–Jeg har sett mennesker som går til sine nedbrente åkrer og kommer gråtende tilbake, sier Gulst.

Hun forteller om sin mors begravelse i Kibbutz Nahal Oz. Det var 200 mennesker til stede. Alt de tenkte på, var neste drage. De fleste av deltakerne var over 70 år.

–Sju dager senere kom det 130 raketter i løpet av 24 timer.

Hun er takknemlig for at Hamas og de andre terrororganisasjonene ikke skjøt dem mot Israel under begravelsen.

For å bøte på traumene har folk langs Gaza-stripen hatt drage-dager for barn. For en uke siden ble tusen drager for fred sendt opp for å lære barna at drager ikke er farlig. Noga Gulst står i skyggen av et tre. I neste eukalyptustre har en blå drage satt seg fast. Den var israelsk og hadde bare fredelige hensikter.

Sju sekunder til det smeller

Det er ikke alltid like lett å være innbygger langs grensen til Gaza. Mange har 15 sekunder å flykte inn i bomberom når alarmen går og rakettene fra Gaza er på vei.

–Vi har bare sju sekunder. Jeg sover tungt, og mannen min må vekke meg om alarmen går. Det tar minst 15 sekunder før vi kommer oss inn i husets tilfluktsrom hvor min sønn sover.

Hun forteller om livet under rakettilden da barna var mindre. Datteren ville ikke gå ut uten følge. Var strekningen på over hundre meter, måtte de bruke bil av frykt for raketter. Det var også folk som ble sengevætere og enda kan våkne av mareritt om natten.

For om mulig å lindre skrekken er det ikke en vanlig sivilforsvarsirene som uler. Det er en kvinnestemme som etter et advarende klikk sier «Zeva Adom – Zeva Adom» Det betyr rød farge og er et varsel om at folk må gå i bomberom.

–Men vi er sterke. Vi blir her. Dette er vårt hjem, fastslår Noga Gulst.

Rammer næringslivet

Noga Gulst er rådgiver for forretningsdrivende i Shaar Hanegev-regionen. Hun har en spesiell oppgave. Hun forbedreder og lærer firmaer hvordan de skal klare seg om det blir krig, slik det var i 2014 da israelske styrker gikk inn i Gaza etter voldsomme rakettangrep fra Hamas.

–Næringsdrivende taper kunder når det blir krig. Sist tok det seks måneder før bedriftene var på beina igjen. Flere nystartede bedrifter klarte seg ikke igjennom krigen. Mitt arbeid er å hjelpe dem, sier Noga Gulst.

Med røtter i Australia forteller hun at hun har muligheter for arbeide både andre streder og i utlandet, men hun har ikke planer om å flytte.

–Vi liker området. Vi vil være her. Det er et herlig sted, sier Noga Gulst.

 

Terrorister i Gaza har svidd av flere områder langs Israels grenser.

 

 

Utmattelseskrigen fortsetter fra Gaza

Drager med ild og sprengstoff

setter fyr på skog og åker i Israel

 

Av Vidar Norberg

 

(Kibbutz Nir Am, juli 2018): –Drager og ballonger med ild og sprengstoff sendes fra Gaza mot Israel og setter åkrer og skog i brann. Det er en fortsettelse av utmattelseskrigen mot Israel. Konflikten med Gaza har vart i 70 til 100 år, sier tidligere oberstløytnant Alon Eviatar.

Han har tidligere ledet en enhet på 50 etterretningsoffiserer i Israels forsvar som har hatt palestina-arabisk terrorisme som spesialfelt. Han er ifølge presseorganisasjonen MediaCentral en ekspert på Hamas og palestina-arabiske saker.

–Drager og heliumballonger som sendes opp og driver med vinden fra Middelhavet inn over Israel, er blitt de nye «startup» eller nystartede selskaper i Gaza.

 

Tidligere oberstløytnant Alon Eviatar forteller om utmattelseskrigen fra Gaza (Foto: Vidar Norberg)

–De hadde nok ikke tenkt at dragene skulle føre til så store skader som de har gjort i Israel. Nå oppgraderer de dragene fra primitive til avanserte drager. Lasten med brennbart materiale og sprengstoff er blitt større. Dette er ikke hjemmelagde drager. De er produsert rundt om på verksteder. Materialene som brukes, er også dyrere og bedre. Dette er småindustri.

Det er ikke uvanlig at flere store drager med ekstra lang hale sendes opp samtidig. Om en skulle styrte, går de andre videre. De kan ifølge Eviatar ha en rekkevidde på opp til 50 kilometer. Palestina-araberne i Gaza knytter sammen flere heliumballonger. Dermed kan de føre mer sprengstoff og nå lenger inn i Israel.

–Målet er ikke bare skog og åker. Håpet er at de skal treffe hus, skoler, barnehager og sentrer hvor det er folk, sier Eviatar.

Israel holder tett med hvor dragene lander, slik at palestina-araberne i Gaza ikke skal justere kursen mot mer eksakte mål. Men at skog og åker brenner, viser ild og røyk.

Ny taktikk

Da dragekrigen startet i mars, ble de sendt opp ikke langt fra grensen til Israel og inn i Israel. Til de første dragene var det bare festet et budskap. Så festet terroristene molotovcocktails og sprengstoff til dragene som landet i skogene og førte til branner.

–Nå er taktikken endret. Dragene sendes opp fra tettbygd strøk i Gaza hvor det er sivile mennesker. Produsentene sitter trygt på sine verksteder inne i Gaza, mens man blant annet får tenåringer til å gå ut for å sende opp dragene mot Israel. Det er ofte ungdom som ikke er eldre enn 15, 16, 17 år, forklarer Eviatar.

–Det er mulig å skyte i beina på dem som sender opp drager, men Forsvaret gjør det ikke. Det er stående ordre om at israelske soldater ikke skal skyte på dem som sender opp drager. Det kan lede til en opptrapping av konflikten i et område hvor Israel ønsker stabilitet.

–Vinden blåser som regel fra Middelhavet, over Gaza og videre inn i Israel. Da kan det bli sendt opp titalls drager, opp til hundre drager per dag. Det er klart at dette er organisert virksomhet i Gaza. Dessuten er det en økonomisk virksomhet for dem som driver med produksjon av slike drager.

–Den vanskeligste dagen er sabbaten, fra fredag kveld til lørdag kveld. Da stilner livet av for folk, men i Gaza trappes virksomheten opp, sier Eviatar.

Slukker brann

Alon Eviatar nøler ikke med å kalle dragekrigen fra Gaza for en ny front mot Israel. Det er etter hvert blitt ganske mange i Israel som deltar i kampen mot dragene. Han anslår antallet til over tusen mennesker. De inkluderer brannvesenets folk, privatpersoner fra kibbutzene, sikkerhetspersonell, Flyvåpenet og volontører som kommer helt fra Tel Aviv og Jerusalem for å være med. Noen sitter på høye hauger og i tårn for å speide etter dragene. Noen drager blir skutt ned, men det er så mange at de kommer igjennom og inn i Israel.

–Så snart vi får noe i kikkerten, går alarmen. Brannvesenet dirigeres til området hvor dragene føres med vinden.

Alon Eviatar står på en høyde langs grensen til Gaza. På den ene siden er Kibbutz Nir Am, på den andre siden er Gaza. Herfra kan man se kraftverket i Askalon som er et landemerke. Røyken stiger opp fra noen busker, og Eviatar forklarer at det skyldes ildspåsettelse.

Til venstre for Askalon ligger de israelske samfunnene Zikim og Kibbutz Yad Mordechai som en buffer  mot Gaza. Fortsetter man videre inn i Gaza, kommer Beit Lahiya, Beit Hanoun og Gaza City som ifølge Eviatar har en halv million innbyggere. Han sier at det totalt er 1,9 millioner innbyggere i Gaza. Området er så lite at det ser ut som om byene går i ett.

Flere steder er busker og trær svidd av. Åkerland er svartbrent.

Ilddrager

Siden 30. mars 2018 er det sendt opp 800 drager og heliumballonger fra Gaza til Israel.

De forårsaket 450 branner. 2.600 hektar (6,424 acre) er blitt rammet av ild. Tapene beløper seg til sju–åtte millioner shekel. Men kostnadene for økosystemet i den vestlige delen av Negev er langt større, skrev Utenriksdepartementet i Jerusalem den 8. juli 2018.

Israel har uskadeliggjort 600 drager og ballonger.

 

 

En drage med ladning har falt ned i Israel. (Foto: Noga Gulst)

 

 

 

 

 

 

Filed Under: Nyheter

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 603
  • Gå til side 604
  • Gå til side 605
  • Gå til side 606
  • Gå til side 607
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 622
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no