Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(Juni 2018): Læstadianerpredikant Knut Evanger (75) fra Sørkjosen i Troms har alltid vært opptatt av Israel.

Han har ikke tidligere vært i Israel, men kjenner Israels land godt fra Bibelen og det luthersk-læstadianske kristenfolk. Han har vært predikant i Den Luthersk-Læstadianske menighet og har prekt både i Nordland, Troms og Finnmark.

–Jeg vokste opp i Bakkeby i Nordreisa. Folk der var veldig interessert i Israel og Guds utvalgte folk. Den interessen fikk man fra Bibelen og lutherske skrifter, selv om Luther har sagt forskjellige ting på godt og ondt, sier Evanger.

–Jeg var gutt i 1948 da staten Israel ble opprettet. Predikant Kristian Knudsen i Bakkeby, som senere ble min svigerfar, fortalte at staten Israel var et av de endetidstegn som nå gikk i oppfyllelse, et tegn fra Gud. Det var et stort hjerte for Israel blant kristne. Derfor er ikke Israel fremmed for meg.

Knut Evanger følger med på det som skjer i tiden. Han synes det er viktig å se utviklingen i denne urolige verden i lys av Bibelen.

Evanger vant nylig Karmel-bladets vervepremie som er en reise til Israel med 14 dagers opphold på Bet Norvegia i Jerusalem.

–Jeg leser det som Karmel skriver om Israel, og det er interessant. Det får meg til å tenke på profetene, Abraham og det som står i Bibelen.

Knut Evanger har slitt litt med sykdom og venter på tur til Rikshospitalet i Oslo for hjerteundersøkelser. Men planene om å få se Israel har han stadig i tankene. Kona Randi Evanger er ikke så glad i å fly.

 

Flere tegn i tiden

Det er flere tegn i tiden. Evanger forteller at de eldre kristne også la vekt på de tegn som skjer i kirken. Evanger forteller at han har opplevd mye i livet og vært så heldig å få være med mange av de luthersk-læstadianske predikantene som fulgte etter Erik Johnsen som var født i Mandalen i Kåfjord. Mange av dem gikk bort på 1960- og 1970-tallet.

–Den gang sto nok kristendommen mye sterkere. I dag er den blitt utvannet.

Mange menigheter i Nordland, Troms og Finnmark har dødd ut. Noen steder har det vært splittelser, slik at folk har tatt avstand fra menighetene.

–Hva er årsaken til at menighetene døde ut?

–Luther sier at det er tre fiender. Djevelen, verden og kjødet. Videre ser vi at interessen for Guds ord er borte. Og Ordet er selve vitamininnsprøytningen. Vi må bruke Guds ord. Der får vi av Guds ånd og stråler fra himmelen, sier Evanger.

Han påpeker også at man ikke må glemme at mennesket er ødelagt av synd. Han minner om at det er en daglig kamp mot synden hvor det gamle mennesket må dødes, og dersom det nye mennesket skal vokse frem må man bruke Guds ord.

–Det er viktig å lese Guds ord.

–Vi er vokst opp med luthersk kristendom. Vi er glade i kirken, så lenge den er trofast mot læren og ikke glemmer at Bibelen er hovedboken. Men man ser store forandringer, også blant de kristne. Verden tar mer og mer tak. Et eksempel på dette er kirkens aksept av homofili. Kristendommen utvannes over tid, og folket blir berørt. Det har en smitteeffekt, mener Evanger.

 

Læstadianerne

Den læstadianske bevegelse har sitt utspring i den svenske vekkelsesprosten Lars Levi Læstadius (1800–1861).  Han var sogneprest i Pite- og Lule lappmarken fra 1826 og prost i Karesuando fra 1842. Han ble opphavsmann til en vekkelse som innebar sosial gjenreisning i områder som var preget av alkoholens ødeleggende makt. Læstadianismen ble én av Nordens største vekkelsesbevegelser. Læstadius har hatt tilsvarende betydning  i nordområdene som Carl Olof Rosenius hadde på tvers av nordiske grenser lenger sør, eller Hans Nilsen Hauge i store deler av Norge, går det frem av boken «Lars Levi Læstadius’ spiritualitet» av Lilly-Anne Østtveit Elgvin.

I læstadianismen er det flere retninger. «Den førstefødte menighet» oppsto i den svenske lappmark og utbredte seg til Finland, Sverige og i det nordlige Norge. Den andre retningen var «De gamle Læstadianerne» som begynte i Finland og utbredte til Sverige og det nordlige Norge, forklarer boken «Taler av Erik Johnsen med flere».

En tredje retning ble «Den Luthersk-Læstadianske menighet hvor Erik Johnsen var sentral. Han døde i 1941. Tidligere biskop Eivind Berggrav skriver i boken «Spenningens land» fra 1937 «at Johnsen er en herlig kar med sunn og sterk og ekte luthersk kristendom… Han har sannelig vært en høvding for et stort folk.» Berggrav skriver videre rosende om en kapellinnvielse i Skibotn i Lyngen og forteller at dette var det mest egenartede gudshus han har opplevd. Han bemerket i boken at de nesten alltid benyttet den finske bibelen.

–Snakker du finsk?

–Nei, det gjør jeg ikke. I tidligere tider var det utbredt i bygdene, men etter hvert har det forsvunnet, sier Knut Evanger.

–Min svigerfar Kristian Knudsen lærte seg finsk på egen hånd ved å studere Testamentet.

Knut Evangers kone Randi har gått på finsk-kurs og kan nok gjøre seg mer forstått på språket som har vært viktig i læstadianismen.

Finske bøker har Knut Evanger og finske og svenske kontakter også. Evanger liker å studere både Skriften og skrifter.

 

Fiskeren

Som flere av Jesu disipler er Knut Evanger fisker, men i fjor var han uheldig og datt på vei ned til båten. Det gikk heldigvis bra selv om han måtte sy en del sting.

Evanger har en åpen båt i Sørkjosen som han bruker til fiske.

–Det har vært dårlig fiske. Jeg vet ikke hva som er årsaken til at den ikke kommer inn i fjordene i Nordreisa og Kvænangen. Noen sier det skyldes oppdrettsanleggene, men jeg vet ikke. I Lyngen er det bedre, der er det mer fisk.

–Har du vært på fiske i år?

–Nei, det har hittil vært for kaldt, kjølig og regn, mens folk sørpå nesten har smeltet, sa Evanger i juni.

Mens Lars Levi Læastadius var botaniker, er Evanger også interessert i multeplukking og har plukket multer både på Finnmarksvidda, i Sverige og Finland.

–Er det er det multeblomster å se?

–Nei, det er for tidlig for multeblomstene. Det er heller ingen insekter, sier Evanger.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Av Vidar Norberg

(Jerusalem, 11. juli 2018): Israels energiminister Yuval Steinitz mener at USA alene kan tvinge Iran til å gi opp sitt atomvåpenprogram.

I et foredrag på Jerusalem Center for Public Affairs listet han opp tiltakene som kan føre til en slutt på Irans atomvåpenprogram.

–Hovedverktøyet er økonomisk press mot Iran. Amerika trenger ikke andre land for å føre Iran til økonomisk kollaps, sa Steinitz som også er med i den israelske regjeringens sikkerhetskabinett.

USA trakk seg fra avtalen mellom Iran og 5+1 som er Sikkerhetsrådets vetomakter USA, Storbritannia, Russland, Kina, Frankrike + Tyskland. De andre landene fortsetter avtalen med Iran. Men Steinitz påpekte at flyselskaper som flyr til Iran, ikke vil få lande i USA. Både Lufthansa, Japan Air og British Airways må velge USA eller Iran. Det samme gjelder for bankene. Svært få selskaper vil gjøre forretninger med Iran. Steinitz sier at USA alene kan få til kraftigere sanksjoner uten de andre landene.

–Vi ser alt resultatet. Etter et halvt år er situasjonen i Iran svært alvorlig. Landets økonomi er dårlig.

Steinitz utelukker ikke at Iran likevel kan reagere med å satse på kjernefysiske våpen.

–Om Iran satser på utvikling av kjernefysiske våpen, kan USA gå til militær aksjon mot Iran. Det er neste tiltak.

–Det finnes ikke noen kjernefysiske installasjoner som er immun mot ødeleggelse. Selv ikke et kjernefysisk anlegg langt under bakken, sier Steinitz.

Han mener at Iran nok kan stenge Hormuzstredet, men da blir det krig med USA.

Steinitz mener for det tredje at dersom USAs president Donald J. Trump lykkes med å få Nord-Korea til å gi opp sitt kjernefysiske våpenprogram, så vil presset mot Iran bli enormt. Men dersom USA ikke lykkes, tror Steinitz at iranerne kan tenke at også de kan lykkes om de står mot USA.

President Dore Gold i Jerusalem Center for Public Affairs påpekte at Iran har brukt sine penger til å eksportere sin revolusjon med våpen i flere land.

–Denne pengebruken er noe som den vanlige iraner nå klager over, og Gold mente at Iran ikke kan klare å skaffe både kanoner og smør.

–Iran trenger penger for å lage bråk, sa Gold.

Det er disse pengeoverføringene USA nå vil stanse.

På seminaret kom det også klart frem at Irans planer om et kjernefysisk program er avslørt av Israel.

–Iran hadde et militært program for å produsere fem atombomber, til å begynne med. Iranerne visste selv at de løy da de forklarte seg om sine planer. Det var israelsk etterretning som fant ut at Iran ville produsere kjernefysiske våpen, sa tidligere brigadegeneral Yossi Kuperwasser som har vært generaldirektør i Israels departement for strategiske saker og leder for forskningsavdelingen i Israels forsvars militære etterretning. I dag er han direktør for et JCPA-prosjekt for regional utvikling i Midt-Østen.

Kuperwasser antydet videre at Iran ønsker fotfeste i Syria slik at de i all hemmelighet kan fortsette med sine atomplaner der.

 

 

 

(06.07.2018): Sør-Varangers ordfører, Rune Rafaelsen, forteller til Dagbladet at flere nordmenn er forsøkt vervet av de hemmelige tjenester for å spionere mot Russland.

Rafaelsen vet ikke om det er Norges etterretningstjeneste eller Politiets sikkerhetstjeneste som har kontaktet folk. Både ledere i næringslivet og privatpersoner skal være forespurt.

Tidligere inspektør i Grensekommissariatet for den norsk-russiske grense, Frode Berg fra Kirkens (62), sitter varetektsfengslet i Lefortovo-fengslet i Moskva. Han venter på at spionsaken mot ham skal komme opp for retten i Russland.

Av Vidar Norberg

(Golanhøydene, 5. juli 2018): Syriske flyktninger søker nå tilflukt tett inntil Israels grense på grunn av den syrisk-russiske offensiven i Daraa-området.

–Rundt 10.000 til 15.000 syriske flyktninger har samlet seg langs Israels grense på Golanhøydene, sier oberstløytnant Tomer Koller i Det israelske forsvarets Golan-divisjon.

Han står oppe på observasjonsposten Hazaka ved Alonei Habashan på israelske siden av Golanhøydene og ser ned på Beerajam og Bariqa ikke så langt fra Quneitra-området i Syria. Kanskje 500 til 1000 meter fra den israelske grensen har syriske flyktninger satt opp telt. Noen telt er sivile, flere er militære og trolig en del av den humanitære hjelpen fra Israel til de syriske flyktningene.

–Dette området kontrolleres av syriske opprørere. Det er ingen fra det syriske regimet her, forklarer Tomer Koller som er medisinsk offiser i den israelske Bahsan-divisjonen.

Syrerne har søkt tilflukt så nær den israelske grensen som mulig. Dette er etter våpenhvileavtalen fra 1974 et demilitarisert område. Der skal det ikke være militære tropper, og Israel håper at denne avtalen overholdes. Flyktningene håper at syriske styrker støttet av russiske bombefly ikke skal våge å komme inn i dette området uten at Israel reagerer.

–Kampene er lenger sør. Det har ikke vært noen streifgranater eller raketter som har kommet inn i dette området, sier Koller.

Det er trolig enkelte av flyktningene som skulle ønsket at grensen inn til Israel var åpen.

–Vi ønsker ikke at de kommer over grensen. Israels politikk er at vi skal hjelpe dem som er på den andre siden. Vi gir så mye hjelp vi kan. Det er også utenlandske organisasjoner som støtter dette.

Israel har i flere år åpnet grensen for sårede syrere som trenger medisinsk hjelp. Den tidligere israelske offiseren Marco Moreno som har ledet «Prosjektet god nabo» sier at rundt 5000 syrere har fått medisinsk hjelp i Israel. Etter behandlingen har de reist tilbake til Syria.

–De to seneste ukene har vi sett at det kommer flere fra Syria som trenger medisinsk hjelp. Blant dem er også skadde barn og kvinner. De seneste ukene har vi behandlet rundt 30 personer, det samme antallet som man hadde i løpet av to–tre måneder under våpenhvilen, sier Tomer Koller.

 

Fanget i leiren

Rundt en kilometer fra Israels grense sitter tibarnsfar og lærer Abu Al Bara’a (50) i Bariqa. Hans navn er ikke hans korrekt av frykt for hva som kan skje. Han er ifølge presseorganisasjonen MediaCentral i Jerusalem en syrisk aktivist. Al Bara’a gir over telefon en dyster beskrivelse av situasjonen. Han sier at sivile syrerne blir slaktet og massakrert.

Al Bara’a mener at det er 300.000 flyktninger etter offensiven i Daraa. Han ber det internasjonale samfunnet om at det opprettes en sikkerhetssone langs Israels og Jordans grense hvor de kan være sikre og få nødvendig hjelp. Al Bara’a sier at de foretrekker å være flyktninger i Syria, men dersom dette ikke er mulig, vil de takke ja til å komme til Israel om det er mulig.

–Antallet flyktninger vil øke på grunn av kraftige angrep fra den russiske og syriske armeen i den østlige og vestlige delen av Daraa. Vår virkelige fiende er Syrias regime, Hizballah og Iran, sier Abu Al Bara’a gjennom den arabiske tolken.

–Vi takker den israelske regjeringen for hjelp og støtte, spesielt den medisinske hjelpen.

Flyktninger

Lærer Mohammed Hariri (29) forlot den østlige siden av Daraa den 18. juni. Han sier på telefon at nå er han rundt én kilometer fra Israels grense. Han har én tre år gammel gutt og kona er gravid.

–Vi forlot området fordi iranerne, Hizballah og det syriske regimet angrep oss. Da flyangrepene startet i Daraa, flyktet vi fra det ene området til det andre. Flyangrepene var rettet mot alt som beveget seg. Til slutt kom vi til den konklusjonen at for å redde oss drar vi til den israelske grensen. Vi har de seneste sju år sett hvordan Israel behandler syrerne med velvilje. Det har oppmuntret oss til å komme til den israelske grense. Vi vet at Israel er et sterkt land, og ingen kan angripe Israel, og derfor føler vi oss sikre om vi er nært Israel, sier Hariri.

–Situasjonen er særlig vanskelig for barn og kvinner. Det er gravide kvinner her og mangel på mat, telt, og vi liker ikke åpne utendørstoaletter. Vi føler ikke at vi har noe liv. Det er  nesten 300.000 til 350.000 flytninger fra Daraa-området.

Hariri mener at det meste av Syria er under full kontroll av det syriske regimet støttet av russerne. Videre forteller han at iranerne tar hevn eller folket tar hevn etter folkets religion. Han kaller det som skjer i Syria, en religionskrig.

–Vil du inn i Israel?

–Jeg blir den første som drar inn i Israel om grensene åpnes. Vi håper at Israel kan åpne grensen, eller at vi får internasjonal beskyttelse, sa Hariri.