Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

UTENRIKS: –Valgte énmannsstyre i Tyrkia

By

Av Vidar Norberg

(26.06.2018): Recep Tayyip Erdogan vant presidentvalget i Tyrkia, søndag. Han fikk 52,59 prosent av stemmene. Utfordreren Muharrem Ince fikk 30,64 prosent av stemmene. Det var i alt seks kandidater som stilte i presidentvalget, meldte det offisielle nyhetsbyrået Anadolu i Tyrkia. De offisielle tallene kommer senere.

Dette var første gang at tyrkerne valgte president, etter at det i 2017 ble knapt flertall på 51,4 prosent for å gå over til styresett med president. I det nye systemet forsvinner statsministeren. Erdogan blir nå regjeringens leder. Han kan oppløse nasjonalforsamlingen og utlyse nyvalg. Mange mener han kan øve innflytelse på domstolene i landet.

–Det nye regimet som starter i dag, er en stor fare for Tyrkia. Vi har nå fullt ut fått et regime med énmannsstyre, sa Erdogans rival Muharrem Ince i Det republikanske folkepartiet (CHP) på en pressekonferanse ifølge Reuters.

Erdogan har gjort det klart at det ikke blir aktuelt å gå tilbake til det som en gang var. Han ser på sin politikk som en modernisering av Tyrkia. Andre mener at landet går i islamsk retning og beveger seg langt bort fra grunnleggeren Mustafa Kemal Atatürks sekulære stat som ble opprettet den 29. oktober 1923 på ruinene av det ottomanske muslim-imperiet.

 

En islamist

–Erdogan er en islamist, hans utenrikspolitikk er islamistisk, han støtter Iran og Hamas, han har et dypt inngrodd hat mot Israel og jødene. Dette har gjort ham til en leder i den muslimske verden, sa Emmanuel Navon til Jerusalem Post.

Navon har tilknytning til Jerusalem Institute for Strategic Studies og foreleser ved Tel Aviv universitet og Herzliya Interdisciplinary Center.

–Dess mer aggressiv han er mot Israel, dess mer blir han sett på som den eneste lederen i den muslimske verden som sier ifra og er villig til å konfrontere USA og Israel, sa Navon.

I en analyseartikkel i Jerusalem Post påpekte Herb Keinon at Erdogan under valgkampen midlertidig utviste Israels ambassadør fra Ankara, og hjemkalte sin egen ambassadør på grunn av opprøret i Gaza mot Israel. Keinon skrev videre at mens det var noen som mente at Erdogans utvisning skyldtes valgkampanjen, så er det få i Jerusalem som tror at forholdet mellom de to land vil  nevneverdig forbedret.

Likevel er det økonomiske forbindelser mellom landene. Flyselskapet Turkish Arilines tjener på stor trafikk til Israel, mens El Al ikke kan fly til Tyrkia fordi de ikke får opprettholde flyets sikkerhetskontroll.

 

Parlamentsvalg

Samtidig med presidentvalget var det også valg til parlamentet med 347 mandater. Erdogan fikk flertall i nasjonalforsamlingen.

Det var tre politiske blokker i parlamentsvalget. Folkets allianse fikk 53,66 prosent av stemmene. Denne alliansen ledes av Erdogans islamistiske parti som kalles Rettferdighets- og utviklingspartiet.

Den andre blokken, Nasjonal allianse, fikk 33,94 prosent av stemmene. Det ledes av Inces sekulære parti CHP. Kurdernes HDP-parti fikk 11,7 og kom dermed over sperregrensen på 10 prosent. Partiets leder sitter fengslet. Andre partier fikk 0,7 prosent.

 

Tyrkisk demokrati

Valgdeltakelsen var på 87 prosent. OSCE, som overvåket valget, siterte opposisjonen som sa at ikke alt gikk som det skulle. Tyrkiskpolitikk.no skrev på sin nettside at det var valgfusk i en del stemmelokaler, men omfanget virket for lite til å ha hatt effekt. Ince sa at det ikke var store avvik i opptellingen.

Erdogan hadde ifølge rapportene nesten all presse på sin side i valgkampen.

Enkelte spør også hvor fritt Tyrkia er. Siden forsøket på statskupp i 2016 er 150.000 mennesker blitt arrestert. 110.000 er blitt avskjediget fra sine stillinger. Erdogan har sørget for store utrenskninger i militæret som tidligere var en garantist for det tyrkiske demokratiet.

Tyrkia har ifølge BBC rundt 79,5 millioner innbyggere. Det er et land på 779,452 kvadratkilometer. Forventet levetid er 72 år. Pengeenheten er lira. Den har ifølge Reuters tapt 19 prosent av sin verdi siden januar 2018.

 

Gammel strid

Gaza har vært en svært viktig symbolsak for Recep Tayyip Erdogan i stridighetene med Israel. Det er et landområde som bidro til at det gamle ottomanske imperiet falt under den første verdenskrig.

I første verdenskrig (1914–1918) var Tyskland, Østerrike-Ungarn og Tyrkia alliert mot Storbritannia, Frankrike, Russland og Serbia. Russerne fikk store vansker på østfronten. Tyrkerne rykket frem fra syd.

Britene ville holde russerne med i kampene og sendte forsyninger gjennom Dardanellene og Bosporos-stredet. Den britiske marinen angrep Dardanelle-halvøya. De fikk med seg den første jødiske hær på 2000 år i støtteoppdrag i slaget om Gallipoli. Men britene forsto at de ikke kunne ta halvøya fra sjøen og trakk seg ut i 1916. Tyrkerne trodde de var uovervinnelige og rettet øynene mot Suez-kanalen, britenes vannvei til India. De neste slag mot tyrkerne sto i Gaza. Britene ble kastet tilbake. Jødene fikk overtalt britene til å angripe det ottomanske imperiets styrker i Beersheba som ble tatt 31. oktober 1917. Det var begynnelsen til slutten for tyrkernes ottomanske muslimske imperium, går det frem av boken «Anzacs & Israel, A Significant connection) av Kelvin Crombie.

Erdogan har støttet Hamas’ kamp fra Gaza mot Israel. Det tidligere tyrkiske skipet Mavi Marmara forsøkte å bryte den israelske maritime blokaden av Gaza. Ti terrorister ble drept da Israel bordet skipet 31. mai 2010. Erdogan reagerte med sinne og ville ikke gjenopprette de vanlige diplomatiske forbindelsene med Israel før Israel betalte 20 millioner dollar. Til tross for betalingen har forholdet vært dårlig. Nå er det flere som mener at Erdogan tar Tyrkia med seg i gamle historiske muslimske spor.

 

Valget i Tyrkia den 24. juni 2018. (Foto: Anadolu nyhetsbyrå)

 

 

 

 

 

Tåler du Jesus?

By

Tåler du Jesu ord i Bibelen. (Foto: Heljä Norberg)

 

Av Axel Remme

 

«Hvorfor skjønner dere ikke det jeg taler?

Fordi dere ikke tåler å høre mitt ord!»

Joh. 8, 43

Det er ment som det er skrevet: Et nærgående, påtrengende spørsmål om forholdet til Ham. Den eneste i denne verden som bare har sagt det som er nødvendig, sant og eviggyldig.

I de mest fundamentale og essensielle spørsmål om tilværelsen og livets dype forhold er kun Kristus Jesus den pålitelige autoritet. Han er den visdom som bare Skaperen har. For Han var med i skaperakten og kjenner alle tings hemmeligheter, tilblivelse og orden.

En gjør vel i å tenke over at det er Ham det er tale om. Ham som i Den Hellige Skrift kalles «herrers Herre og kongers Konge». Guds «enbårne Sønn», som «er gitt all makt i himmel og på jord!» Ham alle til sist skal bøye sine kne for «og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre». (Fil. 2, 10–11)

Tåler du Jesus? Dette spørsmålet trenger alle å ta stilling til og finne sitt oppriktige svar på. Ovenstående Jesu ord viser at det er nødvendig å prøve sin egen innstilling til Ham. Det påviser at det å tåle Jesus har med holdningen til Hans ord å gjøre. Han tilretteviste tilhørerne for ikke å tåle «å høre mitt ord.» Anstøtet mot Ham gjaldt særlig det Han sa. Evangelie-beretningene viser dette tydelig. Hans tale førte endog til at disipler sa: «Dette er harde ord! Hvem kan høre dem?»  (Joh. 6, 60).

Jesus tilpasset ikke sin tale etter det som var tidsriktig og ønskelig hos myndigheter eller folket. Han var ikke opptatt verken med å gjøre de skriftlærde eller andre til lags. Med ord og liv var Han i enhver situasjon åpenbaringen av det som er sant, rett og ekte. En merket det nok da, som nå, den guddommelige autoritet som fulgte Hans ord. De var ikke bare enestående, annleis og mektige. Men Hans ord «er ånd og er liv», som Han selv sa.

Bibelverset viser at det er en sammenheng mellom det å skjønne og det å tåle. Det å ikke tåle setter sperre for det å kunne skjønne. Anstøtet av Jesu ord gjør at Ordet ikke åpner seg for en. Det menneske som ikke tåler å høre Hans ord, lukker seg for det og blokkerer muligheten til å skjønne det Han sier. Mange vil forstå før de «tåler» Jesu ord, slik at de tar imot dem. Men denne kunnskap fås ved tillit til det Han sier. Den er frukt og ikke forutsetning. Derfor er troens forhold til Herren Jesu ord så avgjørende for at det kan bli et rett syn på Ham og et dypere kjennskap til Ham.

Tåler du Jesus? Det er ikke et spørsmål om å like, men langt mer om å godta, akseptere, slutte seg til, rette seg etter. All avvisende holdning til Jesu ord viser at det ikke blir tålt. Derfor har vi hatt en sørgelig lærestrid over mange år om likekjønnet «ekteskap». Jesu ord om dette blir ikke tålt, men avvist og/eller bort-tolket og gjort vedtak imot. Når dette har skjedd, offisielt og åpent, brutalt og freidig, vitner det både om kirkens og folkets frafall. Da finner en seg ikke i å la seg lede av Herrens ord og vilje. Og heller ikke vil en skjønne det Han sier, bøye seg for det og leve etter det.  I stedet gjør en egne tanker og holdninger til autoritet for liv og lære.

Tåler du Jesus? Spørsmålet er en utfordring til alle som har hørt Hans ord og fått kjennskap til Bibelens budskap. Og likeså til enhver som forfekter Skrift-stridige tanker og meninger. Saken kaller til selvprøve og har i seg nøkkelen til å skjønne det Han taler. Den som tåler Jesu ord, åpner for innsyn og forståelse av den åpenbaring fra Gud Hans ord er.

 

Jesu ord står skrevet i Bibelen. (Foto: Heljä Norberg)

Stor laks i Repparfjordelva

By

(22. juni 2018): En stor laks på rundt 13 kilo ble tatt i Repparfjordelva i Kvalsund, fredag.

Dette er trolig den største laksen hittil i år.

Fangstene hittil i år har vært dårlig. Det skyldes dårlig vær med mye vind. Det har vært vanskelig å få flua ut i elva.

«Hør Herrens ord!»

By

Sommer. (Foto: Jostein Sandsmark)

 

«Hør Herrens ord!»

(Jesaia 1,10.  Jeremia 22, 29)

 

Av Axel Remme

«Hør Herrens ord!». Det er en kort og tydelig formaning. Et sterkt og guddommelig varsel. En kjærlig og innstendig påminnelse fra høyeste hold.

Herren taler til menneskene, fortsatt og iblant spesielt sterkt. Du kalles innstendig til å lytte og ta imot. Det lyder som et utrop, et vekkende, alarmerende, livsviktig signal. Guds varsku, som både er fare-melding og befaling.

«Mange ganger og på mange måter», har Gud talt. Først «til fedrene gjennom profetene». Over lang tid har Han dermed talt gjennom Israels folk og historie. De har ved sin eksistens, utvelgelse og sitt kall vært Guds talerør i flere tusen år. I Den gamle pakt lød Guds ord til dem, brakt stadig på nytt og videre ved profeter. I Den nye pakt har Gud «talt til oss gjennom Sønnen». (Hebr. 1, 1–2) Han som er Ordet, dets giver og fullender, talte både ved sine ord, gjerninger og sitt offer.

Å høre Herrens ord er den mest avgjørende handling du kan gjøre. For da gir du Ham adgang til din sjel. Og det største kan skje, at du «hører Guds Sønns røst» og får Hans kall og dragelse. Jesus er da helt på trappen hos deg. Slipp Ham inn, med all sin nåde og gave. «Gud Herren taler og kaller på jorden fra solens oppgang til dens nedgang.» (Sal. 50, 1) Han, Den Allmektige, Allvitende og Allesteds nærværende Gud, kommer med sitt ord og sin frelsesinnbydelse!

 «Hør Herrens ord.» Det er et utfordrende kall. Først til det å lytte. Det sies i samme kapittel: «Hør, dere himler og lytt til, du jord! For Herren taler…» (Jes. 1, 2)

Dernest er det kall til å tro. Troens gave gis ved å høre Guds ord. For «troen kommer av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer av Kristi ord.» (Rom. 10, 17) Du kan være sikker: «Troen kommer». Den uteblir ikke dersom du hører rett Herrens ord.

Men det er også et kall til å lære. Vi skal være under Ordets kateter hele livet. «Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.» (Sal. 32, 8)

Lytte, tro og lære. Det er den gode følge av å ta imot utfordringen: «Hør Herrens ord». Da blir du kjent med «De hellige skrifter, som kan gjøre deg vis til frelse ved troen på Kristus Jesus.» (2.Tim. 3, 15)

Og husk: Den farligste forsømmelse er å ikke høre Herrens ord. Det er den sikre vei til vantro, frafall og fortapelse. Men gjør det motsatte, er Guds kall: «Vend øret hit og kom til meg! Hør! Så skal deres sjel leve.»

 

Sankthans feires til minne om døperen Johannes’ fødsel den 24. juni. Sankthansaften feires kvelden før.

 

Søt hevn over Finnmark fra Mæland

By

Kommunalminister Monica Mæland (H) tok en søt hevn, bare kort tid etter at flertallet i Finnmark fylkesting sa nei til å oppnevne en fellesnemd som skal legge ned Finnmark fylke.

Etter planen skulle Troms få 19 representanter, mens Finnmark skulle ha 17 representanter. Mæland skrev i en pressemelding at Finnmark nå får ni representanter.

–Dette gjør fellesnemnda beslutningsdyktig selv om fylkestinget i Finnmark ikke følger opp Stortingets vedtak, sier Mæland.

Mæland ble nødt til å svelge en liten bitter pille. Fellesnemdas første møte skulle vært avholdt fredag 22. juni. Møtet er nå utsatt fra 22. juni til 13. august.

I pressemeldingen fra Mæland het det at Troms har gitt uttrykk for at de ønsker å utsette det første møtet i fellesnemnda til over sommeren, slik at de får tid til å sette seg inn i den nye forskriften.

–Det har jeg stor forståelse for. Jeg har derfor besluttet å avlyse det planlagte møtet fredag og kaller i dag inn til nytt møte 13. august, sier Mæland.

–Jeg synes det er beklagelig at Finnmark fylkesting ikke vil være med å ta viktige og strategiske beslutninger i fellesnemnda. Finnmark er tjent med å delta i dette arbeidet, sier kommunalminister Monica Mæland. Departementet endrer i dag sammenslåingsforskriften, slik at antall medlemmer i fellesnemnda blir fordelt etter innbyggertall.

Folket reiste seg mot Oslo-makta og krevde begge hendene på roret i Finnmark

By

Finnmark fylkesting den 21. juni. Foto: Skjermklipp fra iFinnmark)

 

BAKGRUNN:

Av Vidar Norberg

(21. juni 2018): Flertallet i Finnmark fylkesting sa klart nei tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.  De nektet å opprette en fellesnemd som skal avvikle Finnmark fylke og bli et underbruk av det store folkeflertallet i Troms.

Kurt Wikan

Flere politikere følte nok at de hadde et klart mandat fra finnmarksfolket etter at 87 prosent av dem som stemte sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.

Det var en uredd debatt på da fylkestingsrepresentantene tok ordet på Scandic hotell i Alta, torsdag. Venstresiden gjorde det helt klart at de vil kjempe for å ha begge hender på rattet og avviste å sitte i baksetet til Troms fylke. Høyresiden ville legge ned Finnmark fylke i håp om noen flere arbeidsplasser.

I det politiske ordskifte sto på den ene side Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti og Miljøpartiet de grønne. På den andre siden sto Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.

Det var Kurt Wikan fra Senterpartiet som i sin tid først foreslo en folkeavstemning om tvangssammenslåingen av Finnmark og Troms. Han sa nei også i fylkestinget. Wikan regnet ikke at det blir bedre i Pasvik med en tvangssammenslåing

 

Med lua i hånda

En av de første som gikk på talerstolen med lua i hånden, var Johnny Olaussen fra Fremskrittspartiet. Han ville vite om det kunne være lovlig ikke å velge representanter til fellesnemda slik kommunalminister Monica Mæland krever. Trine Noodt fra Venstre neide verbalt og ville ha rede på om man kunne nekte å påta seg lovpålagte oppgaver.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik mente at det vel ikke er noen avklaring på spørsmålet om det er lovlig å nekte å opprette fellesnemd.

Svein Iversen i KrF fremmet forslag om utsettelse.

Ulf Ballo fra Miljøpartiet de grønne spurte om høyresiden ikke respekterer folkets røst og istedenfor vil oppgi sitt eget fylke etter pålegg fra Stortinget.

Kristelig Folkepart, som har vanskelig for å bestemme seg hvilken side av gjerdet det er best å hoppe ned på, fremmet et utsettelsesforslag. Det var også et halmstrå som Jo Inge Hesjevik fra Høyre kunne gripe i håp om at de en eller annen gang senere skal få slått fylkene sammen slik makthaverne i Oslo krever.

Tommy Berg fra SV viste til at 87 prosent av befolkningen i Finnmark sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. SV-representanten spurte om Hesjevik mener at man skal bøye seg i støvet for overmakten.

En av representantene mente at det virket som om forslaget om fylkessammenslåing var kommet i stand på en rødvinskveld i Asker. Representanten sa at den var fiendtlig mot Finnmark og gir blaffen i hva folket vil. Demokratiet velges bort.

 

Ingen nye oppgaver

For å få regionreformen igjennom har Solberg-regjeringen lokket med nye oppgaver, arbeidsplasser og friske penger til fylkene.

–Vi ser ingen av de nye oppgavene som er bebudet, sa Johnny Ingebrigtsen fra SV med adresse til blant annet Kristelig Folkeparti som hadde satt oppgaver som en betingelse for å støtte reformen med fylkessammenslåinger. Videre belærte Ingebrigtsen forsamlingen om at det er forskjell på å ønske og å planlegge noe. Han sa at 23,5 milliarder kroner bare er monopolpenger.

Svein Iversen i SV

Ingebrigtsen reagerte videre på oppførselen til kommunalminister Monica Mæland som viste flathanda når folket ikke ville ha reformen.

–SV lytter til folket og sier nei til å oppnevne folk i fellesnemda, sa Ingebrigtsen.

Han sa videre at som fisker vet han det er viktig å bakke opp og ligge på uværet til det blir bedre. Det var Ingebrigtsen råd i denne saken. Han fikk svar på tiltale fra Johnny Olaussen som sa at sjarken kan gå tom for olje, og da havarerer den til slutt. Ingebrigtsen tok Olaussen i skole og sa at dette handler om et langt større hav enn det sjarker går ut på. Han viste til de engelske trålerne på storhavet som bakket og også kunne ligge på været om så uten olje.

Før øvrig ble den stormfulle SV-debattanten irettesatt av fylkesordføreren for bruk av banneord, men han repliserte at det ikke er uvanlig å snakke om himmel og helvete uten at man sier at noen går dit.

 

Tenker på karrieren

Å få seg et bein i et større fylke kan kanskje virke forlokkende. Trine Noodt fra Venstre var i likhet med sin styringslystne partileder i Solberg-regjeringen opptatt av at noen måtte ta den oppgaven og planla å møte opp dagen etter når fellesnemda etter planen skulle samles. Rut Olsen fra FrP ville også ha mulighet å bli med i en fellesnemd.

Rut Olsen vill inn i fellesnemda.

–Jeg vil inn for å gjøre en jobb for fylket som jeg er så glad i, bedyret Olsen og minnet om at dette er en nasjonal reform for hele landet hvor Arbeiderpartiet ikke er større enn Stortinget.

I debatten var det nok flere som tenkte på «karrieren». Det kom også inn en liten hilsen fra 15.000 LO-medlemmer og 8000 medlemmer av Fagforbundet. De sa tydelig at Ap, Sv, Sp og MDG hadde deres støtte i denne saken.

–Våres arbeidsplasser står på spill, het det.

 

Sametinget

–Sametinget stiller seg på Finnmarks side og er solidarisk med befolkningen i Finnmark, sa Roy Willhelmsen som er sametingsrepresentant for Arbeiderpartiet.

Han påpekte at Sametinget var kastet på gangen i spørsmålet om fylkessammenslåing. Han gjorde det klart at dette er noe de ikke kan godta, for loven sier at samene skal få uttale seg.

–Sametinget er på folkets side. Sammen skal vi kjempe denne kampen, sa Willhelmsen.

 

Skremselspropaganda

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik vil ikke sitte i baksetet i Troms.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik påpekte i sitt innlegg at 87 prosent av folket i Finnmark har sagt nei til tvangssammenslåing.

–Det er forstemmende at det brukes skremselspropaganda for å få sammenslåingen igjennom.

Hun gjorde det klart at Arbeiderpartiet ikke vil avgi myndighet fra fylkestingssalen, men ha begge hendene på rattet og ikke sitte i baksetet.

–Å si ja til fellesnemda er som å si ja til sammenslåing. Det vil vi ikke, sa Vassvik.

–Stortinget overkjører lokaldemokratiet, gang på gang. Om vi stemmer for fellesnemda, betyr det ikke noe hva folket har sagt. Vi står for Finnmark inntil Storting og regjering snur, sa Torill Klogh i Arbeiderpartiet.

Fylkesvaraordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) viste heller ingen synlig redsel for Høyre-makta i Oslo og fortalte at styresmaktene etter krigen la ned forbud mot at finnmarkinger, inklusive hans bestemor, reiste tilbake til fylket som var nedbrent. Poenget var at man nå må våge å stå opp for det som er rett.

 

Filibuster-taktikk

Jo Inge Hesjevik fra Høyre er en dreven politiker.

Det ble også forsøkt med såkalte filibuster-forslag for å få en fellesnemd som kan legge ned Finnmark fylke. Høyresiden ville ha avstemning hvor man leverte inn navn til fellesnemda og stemte over dem. Kanskje var tanken at da kunne noen lure seg til en plass i fellesnemda.

Arbeiderpartiets poeng var at ved å nekte å utpeke medlemmer til fellesnemda blir tvangssammenslåingen stoppet opp for en stund. Fylkesordfører Ragnhild Vassvik krevde at det mest ytterliggående forslaget ble stemt over først. Det var protester, men hun lot seg ikke stoppe. Hverken politikere eller jurister klarte å se lovhjemlene for det ene eller det andre i den politiske skodda. Derfor ble det votert for forslaget om ikke å oppnevne representanter til fellesnemda. Da falt de andre forslagene automatisk. Vedtaket ble at det ikke skulle velges representanter til Fellesnemda, og da var det ikke rom for mer filibuster fra Høyre & Co. Men de innklager sin sak til høyere myndigheter.

 

 

Finnmark fylkesting.
(Foto: Skjermklipp fra Finnmark fylke)

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Finnmark fylkesting nekter å være med på sammenslåing med Troms

By

(21.o6.2018): Flertallet i Finnmarks fylkesting stemte torsdag nei til å velge representanter til fellesnemda med Troms. Flertallet ville følge Finnmarks befolkning hvor 87 prosent i en folkeavstemning sa nei til sammenslåing med Troms.

–Vi håper at hele sammenslåingsprosjektet mellom Troms og Finnmark blir reversert, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik til iFinnmark.

Flere stilte i debatten spørsmål om hvor veien går etter vedtaket.

–Veien videre er å drive Finnmark fylke til folkets beste som vi har gjort det de siste hundre år, sa Ståle Olsen fra Arbeiderpartiet.

Fylkestingsmøtet var på Scandic hotell i Alta.

 

Finnmark fylkesting nekter å være med på sammenslåing med Troms. Det var Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet stemte mot å utpeke medlemmer til fellesnemda med Troms. (Foto: Skjermklipp fra iFinnmark)

 

Her er vedtaket:

«Finnmark fylkesting sier nei til oppnevning av Fellesnemnd

Finnmark arbeiderparti, Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet viser til gjennomført folkeavstemning i Finnmark 14. mai i år om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Et overveldende flertall på 87 % av befolkningen i Finnmark stemte NEI til en slik sammenslåing. Dette er et sterkt mandat og veien videre må gjenspeile dette.

Arbeiderpartiet, Sosialistisk venstreparti, Miljøpartiet de grønne og Senterpartiet har i Stortinget sagt nei til tvangssammenslåingen to ganger. Sametinget er også mot tvangssammenslåingen. Forslagsstillerne viser videre til partienes og fylkestinget i Finnmark sine tidligere vedtak i spørsmål knyttet til regionreformen. Fylkestinget i Finnmark har ikke endret holdning og vil si følgende til spørsmålet om Fellesnemnd:

Det knytter seg stor usikkerhet til hva regionreformen og en tvangssammenslåing med Troms vil innebære for Finnmark. Ikke minst gjelder dette nye oppgaver, ledelse, arbeidsplasser, makt og myndighet for Finnmark.

Fylkestinget sier etter dette nei til oppnevning av Fellesnemnd.

Alta, 21. juni 2018»

 

 

 

 

 

 

 

Be Gud hjelpe Arbeiderpartiet i kampen for Finnmark

By

Av Vidar Norberg

(21. juni 2018): Fylkestinget møtes klokken 09.00 i dag til et historisk møte i Alta. Forhåpentligvis sørger Arbeiderpartiet for at Finnmark ikke blir med i den fellesnemda av Troms og Finnmark som skal legge ned Finnmark fylke.

Arbeiderpartiet taler nok på vegne av langt flere enn sine egne velgere, sikkert også på vegne av noen velgere i partier som Høyre og Kristelig Folkeparti som vil legge ned Finnmark, et fylke de var satt til å tjene. Men av frykt for overmakten mot Finnmark har høyresidens ledelse bukket under og gitt opp kampen.

Dette er en skjebnestund. Dersom Fylkestinget sier nei til å gå inn i «nedlegginsnemda» med Tromsø, fortsetter kampen ennå en stund. Så lange kampen for Finnmark pågår, er det håp. Det kan kanskje føre til at Finnmark blir berget når Senterpartiet fremmer omkamp i stortingssalen. Kanskje kan KrF ta til vettet. Tar ikke politikerne til vettet, er kanskje sivil ulydighet en ny vei å gå.

Finnmark er et særegent fylke, forblåst og kaldt, men solrikt og mildt, fullt av rikdommer i et karrig land. Nå må man be Forsynet bevare fylket og gi kraft til de politikerne som står i kampen for Finnmark fylke. Be Gud gi fortsatt mot og styrke og mot til politikerne i Arbeiderpartiet som leder denne frihetskampen. Be Gud gi om ny visdom til politikerne med vaklende knær som har gitt opp.

«Og når I drar i krig i eders land mot fiender som overfaller eder, da skal i blåse alarm med trompetene; og Herren eders Gud skal komme eder i hu, so I kan bli frelst fra eders fiender.»

(4. Mosebok 10, 9)

 

Tvangssammenslåing av Troms og Finnmark er en historisk feil, mener Støre

By

(19.06.2018): Regjeringen begår en historisk feil hvis den fortsetter tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark, mener Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre.

 

–Regjeringen høster som den har sådd. Den har lagt opp til en prosess der de ikke har lyttet til folk, og nå har de fått en motstand fra Finnmark som jeg mener er svært uheldig, sier Støre til NTB.

Støre understreker at han heier på de kommunene og fylkeskommunene som ønsker å slå seg sammen, men mener det er dyp uklokskap å bruke tvang.

–Dette er en historisk feil som jeg mener er alvorlig for Norge, sier Støre.

 

UTENRIKS: Borgermester sang gospel

By

(18. juni 2018): Tusener av brasilianere deltok på en konsert i Rio De Janeiro for å høre byens borgermester Marcelo Crivella synge gospelsanger for å samle inn penger til byggingen av et holocaust-minnested i landet. Borgermester Crivella, en evangelisk kristen leder, er en stor støttespiller for Israel og har sterke bånd med det jødiske lokalsamfunnet. Hjørnestenen for minnestedet ble lagt ned i fjor.