Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Tvangssammenslåing – en ny Alta-sak

By

Av Vidar Norberg

(19.06.2018): Storsamfunnets representanter i Oslo tvang igjennom utbygging av Altaelva. De mente det var nødvendig med mer vannkraft, men tok feil. Tvangssammenslåing av Finnmark og Troms er også feil.

Da folket protesterte mot utbyggingen av Altaelva sendte sentralmyndighetene i opp et stort skip for å huse polititropper mot folket. Det var en følelse av unntakstilstand eller krigslignende forberedelser i Alta. 600 politifolk var til stede. Den 14. januar 1981 gav daværende politimester Einar Henriksen ordre om å fjerne demonstrantene i Stilla. Sentralmakten vant. De fikk sin demning og sin kraft.

Nå forsøker storsamfunnet igjen å lage en demning. Solberg-regjeringen vil demme ned hele Finnmark, oppløse fylket og tvangssammenslå Finnmark med Troms. Det er alt bestemt at Finnmark skal være i mindretall, altså et underbruk av flertallet i Troms.

De arrogante holdningene og truslene fra statsminister Erna Solberg og kommunalminister Monica Mæland viser med all tydelighet at de sitter med makta, selve stortingsflertallet. De vil ikke ta hensyn til folkeflertallet i Finnmark, til stross for at 87 prosent sa nei til tvangssammenslåing i folkeavstemningen. Stortingsflertallets politikk overfor Finnmarks befolkning begynner å minne om det man er vant til fra stater som Norge ikke liker å sammenligne seg med.

Skulle Solberg-regjeringen mot formodning lykkes i å knuse folkeviljen i Finnmark, har Norge igjen fått en ny Alta-sak. At ikke Kristelige Folkeparti reagerer mot overgrepet er uforståelig. KrF er snare til å reagere på urett i andre land. Heldigvis har Arbeiderpartiet i Finnmark et klart flertall og har så langt stått fast i kampen for Finnmark fylkes fremtid. Det er nesten utrolig at noen partier vil avvikle det fylket de skal tjene, demme det ned.

Tidligere miljøvernminister og senere statsminister Gro Harlem Brundtland ledet kampen som førte til at Altaelva ble utbygget. I ettertid mente hun ifølge NRK at utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget var unødvendig og bygde på feilaktige prognoser over det fremtidige kraftforbruket. Også Solberg-regjeringens overgrep vil være bygget på gale prognoser om regionreformen, akkurat som de gale prognosene om kraftbehovet og Altaelva.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

UTENRIKS: Godt forhold mellom Russland og Israel

By

Russlands feiret sin nasjonaldag den 14.6.2018 i Jerusalem i Sergeis Courtyard. På bildet Israels statsminister Benjamin Netanyahu (nr. 2 f.v.) og Russlands ambassadør Anatoly Viktorov med sine fruer. (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

 

Av Vidar Norberg og Knut-Einar Norberg

Russlands ambassade i Israel feiret 14. juni for første gang nasjonaldagen sin i Jerusalem. Russlands ambassadør Anatoly Viktorov inviterte israelske ledere til Sergeis Court i Jerusalem, og dette ble sett på som en understreking av at Russland i april i fjor anerkjente den vestlige delen av Jerusalem som Israels hovedstad. Dette er trolig første gang en utenlandsk ambassade har markert en nasjonaldag i Jerusalem.

Huset Sergeis Court ble bygget av russiske pilegrimer på 1800-tallet av Sergey Alexandrovich som var sønn av tsar Alexander II. Klosteret ble nasjonalisert av britene. Russland ba tidligere borgermester Ehud Olmert om å få det tilbake. Det var Benjamin Netanyahu som ordnet opp saken.

–Det var en ære at jeg kunne fortelle Putin at her er nøkkelen til Sergeis Court. Jeg er rørt over å kunne feire Russlands nasjonaldag her, sa Netanyahu.

Både statsminister Netanyahu og Russlands nyutnevnte ambassadør Anatoly Viktorov mente at forholdet mellom Russland og Israel er meget godt.

Viktorov gjorde et poeng av at Russlands feiring av nasjonaldagen skjer i Jerusalem, men han sa at anerkjennelsen av den vestlige delen av Jerusalem som Israels hovedstad er avhengig at den østlige delen av byen blir sete for en fremtidig palestina-arabisk stat etter at man har nådd en «fredsavtale».

–Vi står klar til å fasilitere en slik avtale, sa ambassadøren.

–Det er helt klart at i de seneste årene er våre bilaterale forbindelser blitt betydelig oppgradert. La meg antyde at ditt nærvær her i dag er en klar indikator på forandringene i forholdet mellom Russland og Israel, sa Viktorov og føyde til at Netanyahus nærvær er et veldig positivt budskap.

Netanyahu var glad for at Russlands dag ble markert i Jerusalem og håpet at det blir mange slike dager i Jerusalem.

–Som barn og voksen leste jeg Tolstoj og Dostojevskij mange ganger. Jeg lyttet il Rachmaninov, og vi kjenner Stravinsky. Det russiske bidraget til verdenskulturen er enormt.

Israels statsminister sa at han har stor respekt for Russland, landets bidrag til sivilisasjonen, folkets mot, det russiske folks og Den røde armés offer for å nedkjempe nazimonsteret. Han påpekte at det var 400.000 jøder, kanskje mer som kjempet i Den røde armé.

Netanyahu fortalte at han i år hadde den ære å være på Den røde plass i Moskva på frigjøringsdagen den 9. april.

Da jeg hørte nasjonalsangen «Hatikva» spilt på Den røde plass, beveget det mitt hjerte og hjertene til mange, mange jøder rundt om i verden og Israel. Dette viser det store vennskapet som er utviklet mellom Russland og Israel, sa Netanyahu.

Han fortalte også at Israel er med på å starte hundrevis av melkegårdsbruk i Russland. Israelske kyr gir mest melk per ku i hele verden, sa Netanyahu som påpekte at hvert mø er på data.

Videre fortalte Netanyahu at det er over én million russisktalende i Israel og de er en menneskelig bru mellom de to landene. De har ifølge Netanyahu bidrat til å sikre Israels fremtid.

–Jeg vil også takke president Vladimir Putin for at han gjør alt for å bekjempe antisemittismen, sa Netanyahu.

 

Russland president Vladimir Putin (midten) gav Israels statsminister Benjamin Netanyahu (t.h.) en fremtredende plass under markeringen av den russiske frigjøringsdagen på Den røde plass i Moskva den 9. april.  Også  Serbias president Aleksandar Vucic var til stede.  (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

 

Putin tok vel imot Netanyahu på frigjøringsdagen

Statsminister Benjamin Netanyahu tilbrakte ti timer i Russland under den russiske frigjøringsdagen den 9. mai. Mye av tiden gikk med til den russiske militærparaden som blant annet viste frem landets mest avanserte våpen.

Netanyahu kom ikke bare for å markere frigjøringsdagen hvor Adolf Hitlers tredje rike ble nedkjempet. De to lederne samtalte også om situasjonen i Syria hvor Iran spiller en stadig større militær rolle.

Israel har gjort det klart at landet ikke er ute etter å felle president Bashar al-Assad. Det Israel ikke kan godta, er at Iran bygger opp baser i Syria for å angripe Israel. Derfor har Israel gjennomført flere angrep mot iranske mål. Analytikere mener at heller ikke Russland er interessert i for sterk iransk dominans og derfor muligens snur seg bort når Israel slår til mot iranske mål i Syria.

Netanyahu vil heller ikke at Syria får kjøpe luftvernraketter av typen S-300 fra Russland.

Etter besøket sa Putins rådgiver Vladimir Kozhin at Russland ikke nå fører samtaler med Syria om leveranser av S-300. De mener dessuten at Syria ikke trenger slike raketter, skrev den russiske avisen Izvestia.

–Det syriske militæret har alt de trenger, sa Kozhin.

Dette ble sett på som en U-sving etter Netanyahus besøk i Moskva. Russland hintet tidligere at de ville utstyre Bashar al-Assad med slike raketter.

Netanyahu informerte også Putin om Irans kjernefysiske planer.

Det iranske regimet skjelver i støvlene etter at Netanyahu offentliggjorde Irans hemmelige atomplaner som ble hentet til Israel av Mossad, sa tidligere Iran-ekspert Harold Rhode som i 28 år arbeidet i det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon.

Rhode, som ble intervjuet av Jerusalem Post, har studert i Iran før revolusjonen i 1979. Han snakker flytende farsi.

–Tingene går ikke bra for Iran. Den iranske revolusjonsgarden og rivaler fra ayatollahene har begynt å angripe hverandre offentlig. Israel ydmyket den iranske regjeringen da de tok alt materialet. På sosiale medier er det mange iranere som ler av det islamske regime, sa Rhode.

 

Putin og Netanyahu 9.5.2018 på Den røde plass i Moskva (Foto: Amos Ben Gershom, GPO)

 

 

 

Ap trosser Høyre-regjeringen – nei til fellesnemd med Troms

By

Leder Kristina Hansen i Finnmark arbeiderparti.

Av Vidar Norberg

(16.06.2018): Finnmark Arbeiderparti trosser truslene fra Høyres kommunalminister Monica Mæland som vil tvinge Finnmark fylkesting til å oppnevne representanter som skal sitte i en fellesnemd for å tvangssammenslå Finnmark og Troms. Det ble klart da Arbeiderpartiet lørdag møttes i Lakselv.

–Finnmark Arbeiderparti sier nei til å oppnevne en fellesnemd, sa Arbeiderpartiets leder Kristina Hansen på en video som var lagt ut på Aps Facebook-side.

Avgjørelsen i Finnmark arbeiderparti gjør at det neppe blir flertall for å oppnevne representanter til fellesnemda når fylkestinget kommer sammen i Alta på tirsdag og onsdag 20. juni.

Alt den 21. juni har Mæland innkalt fellesnemda til et møte. Hun har truet med at Finnmark kan komme dårlig ut dersom Finnmark fylkesting ikke følger Høyre-regjeringens krav. Hun har ifølge iFinnmark antydet at Finnmark bare vil få 11 av 36 representanter i fellesnemda mellom Finnmark og Troms. Men uansett vil Finnmark komme i mindretall med 17 mot Troms 19 representanter i fellesnemda.

–Finnmark arbeiderparti viser til gjennomført folkeavstemning i Finnmark 14. mai i år om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Et overveldende flertall på 87 prosent av befolkningen i Finnmark stemte nei til en slik sammenslåing. Dette er et sterkt mandat og veien videre må gjenspeile dette, heter det i en pressemelding fra Finnmark arbeiderparti.

–Arbeiderpartiet har i Stortinget sagt nei til tvangssammenslåing to ganger. Sametinget har også stemt nei til tvangssammenslåing. Finnmark Ap viser videre til partiets og fylkestinget i Finnmark sitt tidligere vedtak i spørsmål knyttet til regionreformen. Finnmark Ap har ikke endret holdning og vil si følgende til spørsmålet om fellesnemd:

–Det knytter seg stor usikkerhet til hva regionreformen og en tvangssammenslåing med Troms vil innebære for Finnmark. Ikke minst gjelder dette nye oppgaver, ledelse, arbeidsplasser, makt og myndighet for Finnmark. Finnmark arbeiderparti sier nei til oppnevning av Fellesnemd på slike premisser, går det frem av pressemeldingen.

–Arbeiderpartiet er mot tvangssammenslåing og har i alle anledninger stemt mot dette. Faren for at Finnmark blir den store taperen i en sammenslåing med Troms, er helt åpenbar. Finnmark arbeiderparti vil ikke være med på å bygge ned Finnmark. Finnmark arbeiderparti står på finnmarkingenes side, for Finnmark, sa Kristina Hansen.

 

 

 

Hold fast på det du har for at ingen skal ta din krone

By

 

Forkynner Willy Gryting på besøk i Mehamn i 2010.

 

Av Willy Gryting

Jeg skal nå fortelle en spesiell historie fra Mehamn der to av mine eldre venner fikk være til uvurderlig hjelp og støtte for meg.

En gang kom det en underlig mann reisende til Mehamn. Han var fra en by sørpå og vandret rundt om i hjemmene og fortalte om noen syner og åpenbaringer han mente å ha fått fra Herren. Jeg tror det var både «fremtidsprofetier» og ting han hadde fått beskjed fra Gud om hvordan man skulle innrette livet sitt. Han hadde fått trykt opp en traktat der han hadde skrevet det ned. Jeg har ikke tatt vare på en slik, og lite husker jeg, men det stod blant annet at man ikke måtte skjære brød med kniv, for da skar man i Herrens legeme.

En kveld jeg var alene hjemme, kom han på besøk til meg, og jeg syntes det var så skummelt at jeg skyndte meg å ringe til Tormod Bjørkli og be han komme ned. Han bodde bare noen få hus lenger oppe i bakken like ved. Vi tre spiste kveldsmat sammen og hadde en prat i stua etterpå. Det var en spent og uhyggelig stemning i stua den kvelden. Jeg kan ikke huske igjen hva vi pratet om, uten dette:

Plutselig spør Tormod ham direkte:

–E du frælst?

–Ingen kan si at han er frelst, svarte mannen spontant.

Han mente det var Gud som avgjorde om vi kom til Himmelen, når vi skulle forlate dette livet. Det kunne vi ikke vite her og nå.

Jeg kunne ikke få dette til å stemme med det jeg hadde lest i Bibelen. Der stod det jo blant annet i 2. Joh. 5, 13: «Dette har jeg skrevet til dere for at dere skal vite at dere har evig liv, dere som tror på Guds Sønns navn.» Men likevel følte jeg meg usikker. Det gjorde det ikke bedre at jeg hadde nektet ham overnatting. Jeg var redd han skulle fortelle rundt om i husene at han bodde hos meg. Da kunne de tro at jeg var enig i alt det rare han fortalte. Samtidig var jeg urolig ved ikke å gi ham hus, i tilfelle han ikke fikk seg husrom andre steder. Han sa det var dyrt å bo på pensjonatet.

Om det var dagen etter, husker jeg ikke riktig, men ikke lenge etter fikk jeg besøk av Dina Rasmussen. Dina var en gammel, gudfryktig dame på omkring 80 år. Hun bodde ikke så langt fra der jeg bodde, men var ikke så sprek til bens, og var ikke så ofte ute og gikk. Men den dagen kom hun i ens ærend ned til meg. Vi ble først sittende en liten stund å snakke om den underlige mannen som gikk rundt om i husene, og om det han forkynte. Men så blir det en pause i det Dina sier alvorlig:

–Men æ har et budskap til dæ: Da æ skulle legge i ovnen i dag tel mårran, sa han Far til mæ: Du skal gå ne tel han Gryting og si: «Hold fast på det du har, for at ingen skal ta din krone!» (Åp. 3, 11) Så begynte tårene å renne, fortalte hun.

–Og jeg måtte si til han Far: E det virkelig meningen at æ skal gå og si dette. Da fikk æ igjen ordet, sier hun: «Han er trofast som gav løftet», sa Dina. (Hebr. 10, 23)

Dette opplevde jeg veldig sterkt. Det var en hilsen fra Herren rett in i min situasjon, som satte det hele på plass. Det var plutselig ikke den fremmende som var profet, men den gamle dama med det trygge ansiktet og de store ørene som beveget seg da hun ristet på hodet. Hun satt der i stua og talte trøst og hjelp til meg direkte fra Herren selv. Hun hadde ikke visst noe om min tvil og usikkerhet.

Denne hendelsen glemmer jeg aldri. Heller aldri gamle Dina, og det hun betydde for meg, og senere kona mi. Da vi giftet oss sommeren 1968, fikk vi en helt spesiell gave fra Dina. Et håndheklet teppe, sydd sammen av 247 firkanter. Vi har teppet ennå, og du ser litt av det på bildet nedenfor.

Siste tiden Dina levde, flyttet hun til sin datter i Bognelv i Langfjorden sør for Alta. Der traff jeg henne mange år senere for siste gang. Jeg minnes henne med stor takknemlighet og gleder meg til å treffe henne igjen i Himmelen, og for å takke henne enda en gang for at hun gikk ærend for Herren til meg den gangen i Mehamn på slutten av 60-tallet.

 

Et teppe Willy og Elin Gryting fikk i bryllupsgave av Dina Rasmussen i Mehamn.

Sørgetog for det ufødte liv

By

(13.06.2018): Rundt 50 mennesker kom onsdag foran Stortinget i Oslo for å delta i sørgetog for alle fostrene som er blitt abortert, skriver Sambåndet.

Ludvig Nessa holdt appellen foran Stortinget der han blant annet sammenlignet abortene med tragedien på Utøya den 22. juli.

–Hver dag dreper staten og dens abortleger like mange barn som Breivik gjorde, sa Nessa.

–Jeg har opplevd det som en plikt og et kall fra Gud å støtte dem som med overbevisning fulgte Guds ord i kampen mot fosterdrapet. Siden abortloven kom, har cirka 700 000 barn blitt abortert i Norge. Det er et symptom på at noe er forferdelig galt i vårt land, sier Einar Bryn, prest i Ja til Livet, til Sambåndet.

I år er det 40 år siden Stortinget den 30. mai 1978 vedtok loven som åpnet for selvbestemt abort, det som den legendariske Dagen-redaktøren Arthur Berg kalte for fosterdrapet.

Stor russisk øvelse i Barentshavet

By

(13.06.2018): Russland har sendt 36 marinefartøyer fra Nordflåten ut i Barentshavet i den største øvelsen på ti år, melder The Independent Barents Observer.

Store områder i Barentshavet er stengt for sivil skipsfart og overflygning av sivile passasjerfly. Nordflåten skal skyte med skarp og bruke krysserraketter, andre rakettvåpen, miner og torpedoer. NRK melder at langs kysten av Kolahalvøya er mer enn 150 forskjellige rakett- og artillerivåpensystemer, samt annet spesialutstyr på plass. Det er et 20-tall fly i luften.

Nordflåten skriver i en pressemelding at dette er en militærøvelse i full skala. Øvelsens mål er å stanse et massivt fiendtlig angrep.

Norge var ikke varslet om den russiske øvelsen. Norge følger nøye med på det som skjer.

 

Nysnø på Ifjordfjellet 13. juni

By

Litt nysnø på Ifjordfjellet natt til onsdag den 13. juni 2018. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)

 

Snøeling på Gednje natt til onsdag 13.jnui 2018. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)

Norge på kant med USA

By

(12.04.2018): Norge har havnet på kant med sin nærmeste allierte, USA, etter at amerikanerne innførte ekstra toll på stål og aluminium. Utenriksdepartementet opplyser i en pressemelding at Norge bringer USAs toll på stål og aluminium inn for Verdens handelsorganisasjon (WTO).

USA innførte 23. mars tilleggstoll på stål og aluminium på henholdsvis 25 og ti prosent. USA begrunner tilleggstollen med at importen skal være av en art og et omfang som truer USAs nasjonale sikkerhet.

–Norge mener USAs tilleggstoll på stål og aluminium bryter med en rekke bestemmelser i WTO-regelverket. Vi har derfor i dag bedt USA om tvisteløsningskonsultasjoner i WTO. Handelsorganisasjonen og dens tvisteløsningssystem er det etablerte forumet for å diskutere uenigheter om handelspolitikken, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.

I en pressemelding skriver utenriksdepartementet videre at tvisteløsningskonsultasjoner er første steg under tvisteløsning i WTO. Dersom konsultasjoner ikke fører frem, vil Norge vurdere å opprette en panelsak i WTO, som tilsvarer en voldgiftssak, som neste steg. Tvisteløsningspanelets avgjørelse kan deretter ankes inn for WTOs ankeorgan. Norge har tidligere vært part i tre tvisteløsningssaker som førte til opprettelse av panelsak: stålsaken mot USA, med panel opprettet i 2002, laksesaken mot EU i 2006 og selsaken mot EU i 2011. Så langt har EU, Canada, Mexico, Kina og India også bedt om tvisteløsningskonsultasjoner med USA.

Utenriksdepartementet skriver at internasjonale vilkår for handel med stål og aluminium er viktige for Norge og norsk næringsliv. Norsk eksport av stål og aluminium var på henholdsvis 16 og 33 milliarder kroner i 2017. Ca. 0,2 prosent av norsk eksport av stål og aluminium eksporteres til USA og rammes derfor av tilleggstollen. Den klart største eksporten av stål og aluminium går til EU.

Nye Tana bru reiser seg

By

Tana Bru. Tre elementer til brutårnet er på plass, og høyden har kommet opp i 39 meter. (Foto: Frank Martin Ingilæ, Statens vegvesen)

 

(08.06.2018): Nye Tana bru er i ferd med å reise seg. Tre tårnelementer er på plass, og med 39 meters høyde har nordtårnet «tatt igjen» dagens bru over Tanaelva, skriver Statens vegvesen i en pressemelding.

Snart kommer flere stålelementer fra Polen, og i løpet av sommeren vil tårnet strekke seg ytterligere opp til full høyde på 95 meter.

I første omgang er det imidlertid to store kraner som vil ruve mest i landskapet ved Tanaelva. Den store fagverkskrana skal etter hvert monteres opp til en høyde på 120 meter.

Full anleggsdrift

Gamle Tana bru.

Anleggsdriften ved Tana bru har nå gått inn i sin mest intensive periode. Mellom 40 og 50 mann arbeider i området, og slik vil det være helt fram mot jul.

Samtidig som tårnene er under bygging, blir de første elementene til selve brua sveiset sammen. Hvert element for brukassen er ca. 15 meter langt, og kommer i fem deler som blir satt sammen til en samlet brubredde på 15 meter.

I slutten av juli starter «monteringen» av selve brua. Det skjer ved at vegelementene monteres sammen og skyves i retning mot elva i posisjon mellom de to tårnene. Denne delen av vegbanen forankres i ballastkassen.

Stålkablene for oppheng av selve brua er under produksjon i Italia, og skal leveres i Tana i løpet av juli og august. Etter hvert som elementene bygges ut over elva blir de festet med kabel til brutårnet. Til sammen skal det monteres 22 kabler.

Bru i rute

Den store fiskestangen ved den gamle Tana bru.

Parallelt med brubygginga så skal vegen bygges om i begge endene at brua. I første omgang vil det bygges ei ny rundkjøring på østsida av elva (fiskestang-siden). Her er arbeidet med å grave ut i gang.

Nye Tana bru skal etter planen settes i trafikk på sensommeren 2019. Etter dette vil den gamle brua bli revet.

Det oppsto en forsinkelse i arbeidet etter at den polske stålprodusenten Vistal Gdynia s.a. sto i fare for å gå konkurs i høst, men arbeidet er nå i god gjenge igjen under ledelse av altafirmaet HAK Entreprenør, skriver Statens vegvesen.

 

 

 

 

 

FAKTA OM TANA BRU

Byggingen av ny Tana bru startet i januar 2016. Brua skal stå ferdig i september 2019.

Den nye brua blir 260 meter lang og får et hovedspenn på 234 meter.

Dagens E6-bru er fra 1948, er smal og har restriksjoner på maksimal tillatt aksellast.

Kostnadene er beregnet til 578 millioner kroner, inkludert tilgrensende vegnett og gang- og sykkelveger.

Sluttfinansieringen på 302 millioner kroner er inne i nasjonal transportplan 2018-2029.

Den nye brua blir en skråstagsbru med asymmetrisk tårn og sentrisk kabelplan.

Brua skal ligge 100 meter oppstrøms eksisterende bru.

Eksisterende bru skal  fjernes.

 

Regnvær over Tana bru 11. juni 2018. (Foto: Statens vegvesen, webkamera)

 

 

Solberg-regjeringen har frosset ned nordområdepolitikken med Russland 

By

Statsminister Erna Solberg (Foto: Thomas Haugersveen, Statsministerens kontor

Av Vidar Norberg

(09.06.2018): Statsminister Erna Solberg slår fast at nordområdepolitikken er viktig for Norge. Men den handler nå om en kjølig dialog og handelsrestriksjoner mot Russland. Det er ikke Norge eller nordområdepolitikken tjent med.

Solberg-regjeringenes nordområdepolitikk kan leses på deres nettside. Der står det: «Norge vil innføre nye restriktive tiltak mot Russland». Blant annet på grunn av Russlands innmarsj på Krim ble Norges dialog frosset ned.

–Du er vel godt klar over det faktum at vårt forhold ikke opplever de beste tider, sa Russlands utenriksminister Sergej Lavrov da han møtte tidligere utenriksminister Børge Brende i Arkhangelsk den 20. mars 2017.

Regjeringen fulgte opp restriksjonsønskene både fra EU og USA. Men EU glemte angivelig å boikotte russiske energi. Det var nok lettere med litt boikott av laksesalget og norsk nordområdepolitikk.

Russland står fast

Russlands president Vladimir Putin hilser på arbeiderne som har bygget bru fra Russland til Krim.

Dersom Erna Solberg skal vente med å normalisere handel og dialog til Russland har levert Krim tilbake til Ukraina, kan det hende hun må vente lenge. En journalist spurte før valget i Russland om det er noen omstendigheter som kan føre til at Russlands leder er rede til å gi opp Krim.

–Det er ikke noen slike omstendigheter, det vil det aldri bli det, svarte Putin.

Putin har med all tydelighet vist at han mener det. Russland åpnet den 15. mai en 19 kilometer lang bru til Krim. Den starter fra Taman-halvøya, går over til Tuzla-øya, krysser Kerch-stredet før den når kysten av Krim. Han sa at det har brakt Krim og Sevastopol nærmere. Videre fortalte Putin at helt siden tsarenes tid har folk drømt om å bygge denne brua.

Norge er nok ingen supermakt som kan stanse Russland ved å nekte å snakke og å handle.

Norsk nordområdepolitikk

Byste i Kirkenes av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

For nordområdepolitikken er det viktig at man snakker sammen. Solberg-regjeringens jernhanskepolitikk overfor Russland kan tyde på at de ikke er helt innforstått med hva det innebærer å ha en 196 kilometer lang grense med supermakten Russland. Da er det avgjørende at man har en dialog.

Den norsk-russiske dialogen synes nesten dårligere enn den russisk-amerikanske. Torsdag den 8. juni møttes den amerikanske forsvarssjefen, general Joseph F. Dunford jr., og Russlands generalstabssjef, armegeneral Valerij Gerasimov, for å drøfte sikkerhetspolitikk utenfor Helsingfors i Finland. At de snakker sammen slik, er vel et tegn på at forholdet ikke er det beste, ifølge observatører. Men de har i alle fall kanaler for samtaler.

Finnmark har gjennom mange år hatt et samarbeid med Russland. Ulike regjeringer har også ansett en slik dialog for nødvendig. Det er kanskje ikke for ingenting at det i Kirkenes er satt opp en byste av tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg.

Regjeringens motiver

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik.

Fylkesordfører Ragnhild Vassvik skrev at landets statsminister nærmest fnøs over Finnmarks arbeid i nordområdene under et møte i Oslo.

–Erna Solberg hisset seg rett og slett opp da jeg tok opp viktigheten av Finnmarks arbeid i grenseområdene og den sikkerhetspolitiske viktigheten av dette. Faktisk beskyldte hun Finnmark for å forsøke å kuppe nordområdepolitikken.

Det er en ganske utrolig av en regjering som har lagt dialogen med Russland mer eller mindre på is og i tillegg angriper Finnmark for nærmest å ha kuppet nordområdepolitikken. Man må ha lov til å spørre om hva som er motivet til Solbergs utbrudd og fanatiske arbeid for å fjerne Finnmark som eget fylke?

 

Lær av Finland

Solberg-regjeringen burde lære av Finlands president Sauli Niinistö som for Finlands del vil ha et meget sterkt forsvar og en åpen dialog, noe han også gjennomførte da få ville snakke med Russland.

Russland er nå også engasjert i Syria med marinebaser i Middelhavet og flybaser. Landet har militære operasjoner. Det har også Israel for å hindre at Iran får fotfeste i landet for å utslette den jødiske staten. For å unngå at Russland og Israel skyter på hverandre, har statsminister Benjamin Netanyahu jevnlige besøk og telefonsamtaler med Russlands president Vladimir Putin. De har fått felles koder slik at de ikke skyter ned hverandres fly.

Kanskje burde også Solberg-regjeringen lære av Finland, Israel, USA og også av den nordområdepolitikk som Finnmark har drevet i mange år gjennom folk til folk-samarbeid.

Men istedenfor har også Solberg-regjeringen fortsatt med å svekke Forsvaret i nord og sørget for mindre dialog. Det er ikke helt klokt.

 

Samarbeidet mellom Finland, Norge og Russland er viktig. Bildet viser grensertolper foran flyplassen i Kirkenes.

 

—

—

 

Regjeringens nordområdepolitikk mot Russland.

 

Norge vil innføre nye restriktive tiltak mot Russland

Pressemelding | Dato: 11.08.2014

– Regjeringen vil slutte opp om EUs nye restriktive tiltak mot Russland. Norge har siden starten på krisen i Ukraina stått sammen med EU og nærstående land i våre reaksjoner på Russlands folkerettsbrudd. Dette vil vi gjøre også denne gangen, sier utenriksminister Børge Brende.

Som en reaksjon på Russlands ulovlige anneksjon av Krim og Sevastopol og destabilisering i Øst-Ukraina, har EU vedtatt restriktive tiltak mot Russland. Situasjonen i Ukraina er blitt ytterligere forverret de seneste ukene.

– Selv ikke etter tragedien med nedskytingen av det malaysiske flyet 17. juli har Russland endret sin opptreden, men fortsatt destabiliseringen av de østlige delene av Ukraina. Dette har resultert i at blant annet EU og USA har innført omfattende tiltak mot Russland, slik de hadde varslet om at de ville gjøre ved en ytterligere destabilisering, sier Brende.

– Norge vil innføre de samme tiltakene som EU innførte fra 31. juli. Tiltakene er en reaksjon på Russlands brudd på grunnleggende prinsipper i FN-pakten. Til tross for et stort internasjonalt press har Russland ikke vist vilje til å endre sin folkerettsstridige handlemåte i Ukraina, sier utenriksministeren.

Næringslivet vil ha behov for informasjon om de nye tiltakene. Utenriksdepartementet vil derfor opprette en servicetelefon fornæringslivet fra og med onsdag 13. august.

– Utenriksdepartementet har den siste tiden hatt en rekke møter med norsk næringsliv knyttet til de restriktive tiltakene som nå vil bli innført. Tilbakemeldingene fra næringslivet er også viktige for den videre dialogen med EU om presiseringen av detaljene i tiltakene. Reglene gir rom for skjønn og det skjønnet skal vi bruke, sier Brende.

Stortinget er konsultert om saken.

Tiltakene innebærer i hovedsak:

  • listen over personer og enheter som underlegges frys av finansielle midler og reiserestriksjoner blir utvidet, og grunnlaget for å listeføre utvides.
  • det innføres et importforbud for varer fra Krim og Sevastopol, for samme område blir det forbudt å yte lån eller annen kreditt for utvikling av infrastruktur i transport-, telekommunikasjon- og energisektoren, forbudt å yte lån eller annen kreditt for utnyttelse av olje, gass eller mineralressurser, samt forbud mot salg eller eksport av nøkkelutstyr og teknologi til disse sektorene på Krim eller i Sevastopol.
  • det innføres et forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell (liste I) fra og til Russland og et forbud mot eksport av flerbruksvarer og teknologi (liste II) til militær sluttbruk i Russland.
  • det blir forbud mot handel mv. med verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter med løpetid over 90 dager utstedt av fem listeførte russiske finansinstitusjoner.
  • det vil for eksport av visse varekategorier til russisk petroleumssektor kreves forhåndstillatelse fra norske myndigheter. Dersom leveransene skal brukes til dypvanns oljeleting og -produksjon, arktisk oljeleting og -produksjon eller i skiferoljeprosjekter i Russland, er det et eksportforbud. Forbudet omfatter kun nye kontrakter. For finansiering og tjenester i tilknytning til varekategoriene innføres også krav om forhåndstillatelse.

Norske myndigheter vil i den nærmeste tiden, i nær kontakt med EU, presisere innholdet av noen av de skjønnspregede begrepene i regelverket.

Utenriksdepartementet

RELATERT

 

Den nye brua fra Russland til Krim ble åpnet i mai.