Redaksjonen

Hesjevik (H) er sur på Vassvik (Ap) etter folkeavstemningen

(22. mai 2018: Finnmark fylkesting ba i mars finnmarkingene om å si sin mening om tvangssammenslåingen med Troms over stemmeseddelen. Svaret kom 16. mai. Jeg skal hilse og si at vi fikk svar. Et kontant nei fra 87% av de mange som stemte.

Veien frem har bydd på mange utfordringer. Mange har forsøkt å latterliggjøre muligheten finnmarkingene har fått til å si sin mening om noe som berører dem sterkt. Finnmarkingene har blitt fortalt at dette er meningsløst. At det ikke vil endre noe og at avstemningen et rent pengemisbruk.

Til og med fra regjeringshold har folkeavstemningen som er solid hjemlet i kommuneloven blitt snakket ned.

Mest skuffende har det vært at også opposisjonspartier i Finnmark, som Høyre, har gjort sitt ytterste for å spre negativitet rundt finnmarkingenes mulighet til å stemme over en så viktig sak.

Så snart valgresultatet var offentliggjort gikk Jo Inge Hesjevik, gruppeleder i Troms og Finnmark Høyre, som de nå kaller seg, ut i media med det som etter hvert har blitt opposisjonslederen i Finnmark fylkesting sitt varemerke; sutring.

Jeg leter med lykt og lupe etter noe substans i det Hesjevik sier, men her er det lite å finne. Reflekterer Hesjevik overhodet over hvor lite tro han viser på finnmarkingene når han kaller folkets røst for en «Vassvik-avstemning»? Det hører ingen steder hjemme med slikt fra ledere for det største opposisjonspartiet i Finnmark Fylkesting.

Hesjevik får selv stå ansvarlig for hvordan han fremstår, men la meg si følgende: Vi har hatt en folkeavstemning her, Hesjevik. I tråd med kommuneloven. Oppslutningen er god og resultatet soleklart. Du har hatt alle muligheter til å presentere alle fordelene ved denne tvangssammenslåingens, men hvor ble de av?

Hesjevik mener at han ikke har fått komme til orde. At han er blitt hindret i å få avslørt for finnmarkingene denne tvangssammenslåingens fortreffelighet. Men hør her: Ytringer er gratis og media er alltid interessert i hva opposisjonslederen mener. Det er den enkleste sak i verden for Hesjevik å få komme til orde i media. Han hadde gjerne egentlig ikke så mye å melde?

Jeg skal ikke belære Hesjevik, men det er kraften og innholdet i budskapet som teller her. Det er det som gjør inntrykk på folk og kan bidra til å påvirke. Har man et kraftløst budskap, som for eksempel å ivre for en tvangssammenslåing ovenfor egne innbyggere, blir responsen deretter.

Hvis Hesjevik vil gjøre noe mer konstruktivt enn å klage over undertegnede og en lovlig folkeavstemning, anbefaler jeg ham å heller se på det faktum at denne regionreformen som sjefene hans i Oslo har tvunget på oss, mer og mer bærer preg av å være et tomt skall.

Ekspertutvalget, som har foreslått nye oppgaver til fylkeskommunene møter enorm motstand i statsbyråkratiet og jeg frykter også i regjeringsapparatet. Høringsuttalelsene til ekspertutvalgets rapport er i hovedsak negative til å flytte ut noen oppgaver. Nå argumenterer også Statens Vegvesen for omkamp om utflyttingen til de nye fylkene. Det er mer og mer som tyder på at regionreformen ender med lite eller ingen desentralisering. Ja, mer et mageplask. Likevel ivrer Hesjevik for tvangssammenslåing.

Mens det hoper seg opp med argumenter mot reformen bruker Hesjevik tiden på å være sur på undertegnede. Det får bli hans valg, men det er synd for Finnmark som absolutt kunne trengt et Høyre som ikke bare slukte alt rått, men faktisk var opptatt av å få noe ordentlig på bordet fra sin egen regjering. Ikke engang når en folkeavstemning var i emning klarte de å få til det. Det sier sitt.

Finnmarkingene har imidlertid ikke latt seg skremme av svartmalingen om hvor dårlig det står til i Finnmark. I kjent stil har de vist sine meningers mot.

Jeg takker finnmarkingene for det enorme engasjementet og vil sammen med resten av Arbeiderpartiet og våre venner i fylkestinget stå på videre.

Vi har troen på Finnmark!

Ragnhild Vassvik

Fylkesordfører i Finnmark

(Artikkelen er sakset fra Altaposten)

Av Ragnhild Vassvik, fylkesordfører

Det første jeg vil si er at jeg er en meget glad fylkesordfører i dag. Vi har et resultat. Og det er godt. Veldig godt!

I forrige fylkesting ble det vedtatt at finnmarkingene selv skulle få muligheten til å uttale seg om tvangssammenslåinga med Troms. Et spørsmål det var på høy tid at de fikk svare på.

Og jeg kan hilse og si at det har de gjort!
 I en uke har finnmarkingene stemt, enten på papir eller over internett.

Administrasjonen i Finnmark fylkeskommune har i samarbeid med kommunene organisert og avviklet ei folkeavstemning på rekordtid.

Vi har hatt skjær i sjøen. Mange har forsøkt å delegitimere muligheten finnmarkingene har fått til å si sin mening om noe som berører dem sterkt. Finnmarkingene har blitt fortalt at dette er meningsløst. At det ikke vil endre noe og at avstemningen et rent pengemisbruk.

Til og med fra regjeringshold har folkeavstemninga som er solid hjemlet i kommuneloven blitt snakket ned.

Mest skuffende har det vært at også opposisjonspartier i Finnmark, som Høyre, har gjort sitt beste for å spre negativitet rundt finnmarkingenes mulighet til å stemme over en så viktig sak.

Det har både undret meg og skuffet meg, men de har eksponert seg selv for velgerne. Det får stå for deres regning.

Finnmarkingene lar seg likevel ikke skremme. I kjent stil har de vist sine meningers mot. Heller ikke dagens finnmarkinger er redde for å tale makten midt imot, når det er nødvendig.

Det har de vist til fulle i denne historiske folkeavstemninga.
 Jeg har sagt før valget at jeg håpet på et rungende nei fra finnmarkingene.

Nå kan jeg fortelle dere at Finnmark har sagt nei til tvangssammenslåinga med Troms. Et massivt og rungende nei.

Hele 87% av finnmarkingene har stemt nei.
 Valgdeltagelsen er på strålende 58%.
 I 14 av 19 kommuner i Finnmark stemte over 90% nei.
 Flertallet imot tvangssammenslåinga er så formidabelt at dersom samtlige av de som ikke har stemt, hadde stemt ja, ville det fremdeles blitt nei-flertall.
 Valgdeltagelsen er betydelig høyere enn de siste fylkestingsvalgene og betyr at ca 35.000 finnmarkinger har gitt sin stemme.
Valgdeltagelsen overgår det som er vanlig ved kommunesammenslåinger.

Papirstemmene var talt opp mandags kveld har antallet stemmer nesten seksdoblet seg, nettstemmene kom inn i potten.

Det er nesten som man må gni seg i øynene, det er rørende. Jeg er både kry og stolt.

Det går en kraftfull beskjed fra folk i Finnmark til regjering og Storting i dag: Vi ønsker ikke denne tvangssammenslåinga.

Som jeg har sagt tidligere vil jeg personlig overlevere resultatet til statsminister Erna Solberg. Jeg håper hun vil ta imot meg. Jeg bringer et historisk og sterkt budskap fra Finnmark. Jeg håper på at statsministeren vil lytte til folket her oppe og sørge for at Stortinget får anledning til å reversere tvangssammenslåinga.

I dag vil jeg likevel først og fremst takke finnmarkingene for et krystallklart svar. Over 35.000 menn og kvinner, fra skoleelever til pensjonister, fra direktører til fiskere, har sagt sitt. Og meldingen er mottatt.

Med ekstremt kort tid til forberedelser, langt færre valglokaler enn vanlig, nytt valgsystem med nettvalg og de ulike negative innblandinger utenfra, har finnmarkingen ikke latt seg presse, men sagt sitt.

Engasjementet har vært rørende og det har gitt mange store inntrykk.

La meg nevne Magna på 92 år i Bugøynes, som reiste 200 kilometer i buss for å levere sin stemmeseddel personlig i stemmelokalet i Kirkenes. Hennes svar var «nei» til sammenslåing. Dette inspirerer og jeg kan forsikre Magna at vi står på videre for Finnmark.

Jeg synes også det er imponerende at folk i Loppa, på eget initiativ arrangerte ambulerende stemmegivning. Med båt! For et engasjement for Finnmark!

Det som har skjedd i Finnmark siste uken er historisk. Vi har kommet frem til et resultat som ikke kan misforstås. Et flertall imot tvangssammenslåing på over 87% er massivt.

Jeg registrerer også med stor interesse at en undersøkelse nylig avdekket at to tredjedeler av Norges befolkning mener at folkeavstemninga i Finnmark skal respekteres. Det håper jeg også kan bidra til å snu regjeringen.

Avslutningsvis vil jeg si følgende: Det eneste Finnmark ønsker er å fortsatt bli styrt av finnmarkinger. Nå har finnmarkingene sagt sitt. Nå må regjeringa følger opp.