
Morgenstund i Alta 30.04.2025

Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen
By Redaksjonen
By Redaksjonen
Dette gamle bildet viser bibelskolelærer Thorleif Fink fra Indremisjonsselskapet og Karsten Rasmussen på Øytun Folkehøyskole i Alta i 1970.
–Thorleif Fink var en av Indremisjonens dyktigste forkynnere som reiste som predikant på landsbasis. Da han kom til bedehuset i Hommelvik ble det vekkelse, skrev Arnfinn Melbye i Malvik Bygdeblad.
–Det var som noe lå i lufta. Hver kveld fyltes bedehuset av folk i alle aldre. Det var ro i lokalet og forsamlingen lyttet til Finks sterke og varme forkynnelse. Tirsdag 24. mars 1934 var hans tema «Den største av all synd». Mange undret seg og samtale om hva det kunne være. Fink forklarte ut fra Guds ord at den største synd er at et menneske lukker sitt hjerte og forherder seg når Gud kaller, går det frem av Malvik bygdeblad i 1984.
En av sangene som ble mye sunget var «Innenfor eller utenfor».
Fink var født 9. august 1901 i Notodden og døde den 1. januar 1984. Han gikk på det toårige «predikantstudiet» på Indremisjonsselskapets bibelskole i Oslo. I noen år reiste han som emissær i Sudanmisjonen. Den 1. september 1927 begynte han i Indremisjonsselskapet. I 1935 ble han ansatt på bibelskolen. Som pensjonist var han bosatt i Oslo, går det frem av setesdalswiki.no.
–På tross av at vi gjennomlevde «de harde tredveåra», var disse årene de gode i åndelig forstand, og de er også blitt kalt «landsvekkelsens år», skrev Arnfinn Melbye.
V.N.
By Redaksjonen
Av Knut-Einar Norberg
(Karmel.net, 29.04.2025): Statsminister Binyamin Netanyahu har satt en tidsfrist for krigen i Gaza til å være over, og det er oktober 2025, to år etter at den startet, sier en høytstående sikkerhetskilde til Israel Hayom. Kilden sa at dersom ting endrer seg på bakken, kan krigen avsluttes før denne tidsfristen, men målet er å begrense krigen til to år.
Avviser Hamas’ forslag
Israel har avvist våpenhvileforslag fra Hamas som vil føre til at Hamas beholder en bevæpnet posisjon i Gaza. En diplomatisk kilde sitert i israelske medier sa at årsaken til at Israel har gått forsiktig frem etter at våpenhvilen ble avsluttet og forhandlingene fortsatte, var at Israel håper at dette skal føre til at gislene løslates. Flere medier har meldt at Qatar, som har vært vert for Hamas i mange år, har forsøkt å tyne ut flere fordeler for Hamas i forhandlingene, blant annet en «hudna», som er en femårs våpenhvile, noe Israel ikke er interessert i.
Vil utvide operasjon
Israel forbereder seg nå på å innkalle store reservestyrker for krigen i Gaza og å gjøre alvor av truslene fra tidligere, hvor de vil avslutte Hamas en gang for alle. Israelske ledere mener at det ikke finnes noen realistisk alternativ plan for å sikre en løslatelse av gislene, og Israel vil derfor intensifiere den militære kampanjen mot Hamas.
En kamp mellom himmelen og helvete
USAs ambassadør til Israel, Mike Huckabee, sa i en tale til evangeliske og israelske ledere i Jerusalem at «Israel er et utvalgt land for et utvalgt folk», og at jødestatens kamp mot sine fiender tilsvarer en «kamp mellom himmelen og helvete, mellom det gode og det onde, mellom lyset og mørket». Ambassadør Huckabee lovpriste president Donald Trump for å ha reversert mange av de latterlige beslutningene som ble tatt av den forrige administrasjonen i USA. –En av dem var å ikke gi Israel de nødvendige redskapene til å kjempe en krig mot de verste ville menneskene vi har sett, ikke bare i vårt århundre, men kanskje i menneskehetens historie, sa han og siktet til president Joe Biden som nektet å gi Israel våpen til å bekjempe Hamas.
Gaza-tilbaketrekking en feiltakelse
President Isaac Herzog sa i et intervju med Israel Hayom at Israels «frakobling» fra Gaza i 2005 var et strategisk feilsteg. Han presiserte at det ikke var galt å frakoble Israel fra 2 millioner palestina-araberne i Gaza, men frakoblingen i sin helhet førte til at Hamas tok over Gaza.
Yom Haatzmaut
Israel begynner onsdag kveld markeringen av landets uavhengighetsdag, Yom Haatzmaut. Dette er den 77. uavhengighetsdagen for det moderne Israel som ble til i 1948. Dagen markeres med feiring og utflukter og varer til solnedgang 1. mai.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il
By Redaksjonen
(Karmel.net, 28.04.2024): Det israelske forsvaret (IDF) bombet søndag en bygning i Beirut, Libanon, som tilhørte Hizballah. Bygningen var et lager for Hizballahs raketter. IDF advarte på forhånd innbyggere i området om å evakuere før de bombet bygningen.
–Rakettene som ble lagret i Libanon, utgjorde en trussel mot Israel, sa statsminister Binyamin Netanyahu. Han la til at de ikke vil tillate at Hizballah får etablere seg i Beirut.
Nytt angrep fra Jemen
De iranskstøttede houthiene i Jemen skjøt søndag morgen et nytt missil mot Israel, noe som utløste sirenene nær Dødehavet. IDF skjøt imidlertid ned missilet før det kom inn over Israel. Houthiene sa at missilet var siktet inn mot Nevatim-flybase i Negev.
Over 800 mål truffet i Jemen
USA har bombet over 800 mål i Jemen siden midten av mars i år. Flere hundre houthi-terrorister skal være drept i de nesten daglige amerikanske aksjonene. Hensikten til USA er å få en slutt på angrepene mot sjøtrafikken forbi Jemen i Rødehavet og Adengolfen. Houthiene har også tatt parti med Hamas i Gaza og skutt en rekke missiler og raketter mot Israel siden krigen startet i Gaza i oktober 2023.
Gigantisk eksplosjon i Iran
En gigantisk eksplosjon i Bandar Abbas i Iran lørdag skal ha drept minst 40 og skadet over 1000 andre mennesker. Eksplosjonen skal ha omfattet containere med ingredienser for rakettdrivstoff som kom fra Kina. Iran hevdet at det var Israel som stod bak aksjonen, og de detonerte en bombe som fikk kontainere til å eksplodere. Søndag kveld var det fremdeles brann i området, og hus som ligger flere hundre meter unna, fikk større og mindre skader. Iran har benektet at det var rakettdrivstoff som eksploderte, og Israel har sagt at de ikke stod bak eksplosjonen.
Stanset iranske fly
Statsminister Binyamin Netanyahu sa på en konferanse i helgen at iranske fly som var på vei til Syria da regimet til Bashar Assad falt, ble avskåret av israelske fly før de kom til Syria. Iran forsøkte angivelig å sende inn soldater for å hjelpe Assad, men valgte å snu da de møtte israelske jagerfly.
(27.04.2025): Statsminister Benjamin Netanyahu møtte titalls FN-ambassadører fra Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika som kom på besøk til Israel med den israelske FN-ambassadøren Danny Danon som guide.
Under besøket fikk FN-ambassadørene høre om Israels kamp på den internasjonale arena, om krigen i Gaza, arbeidet med å få ut gislene som holdes fanget av Hamas i Gaza, og om kampen mot antisemittisme.
Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il
By Redaksjonen
(SPISS): Regjeringen advarer europeiske land mot å trekke seg fra avtalen som forbyr landminer. Utenriksminister Espen Bart-Eide synes det er beklagelig at Finland vil trekke seg fra den internasjonale konvensjonen om antipersonellminer.
Det er ikke så mange tiår siden Norge hadde minelager i Finnmark. De kunne legges ut mot sovjetiske stridsvogner og kjøretøyer ved en eventuell invasjon av Norge. Under den kalde krigen var det norsk politikk å forsinke sovjetisk fremrykking en ukes tid inntil hjelpen fra USA kom. Målet var at russerne ikke skulle nå lenger enn til Lyngen i løpet av en uke.
Norge har en grense på nesten 200 kilometer mot det tidligere Sovjetunionen. Finlands grense mot Russland er på 1340 kilometer. Østgrensen er et stort område med skoger, ødemark og lite folk. Både for Finland og for Norge kan ulike miner være ganske effektivt selv om også det er et grusomt våpen. Våpen er ikke laget for bløtkakefester, men for å forsvare fedrelandet. Men det har ikke utenriksdepartementet og regjering tilsynelatende særlig forståelse for i sine resolusjoner.
–Anti-personellminer er våpen som i mange konflikter rammer vilkårlig og skaper stor humanitær lidelse selv årtier etter en konflikt. Måten krig utkjempes på har betydning for hvordan freden blir, og for hva slags hverdag sivilbefolkningen kan vende tilbake til når krigshandlingene er slutt. Derfor var denne konvensjonen et framskritt i det globale nedrustningsarbeidet, sa Espen Barth Eide på regjeringens nettside.
Trusselen fra Russland har gjort at Finland, Polen, Estland, Latvia og Litauen vurderer å trekke seg fra det som kalles Ottawa-konvensjonen, skrev NRK.
– Det er uheldig, sier statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet.
Det er vel ikke så mange som tror stort på det globale nedrustningsarbeidet. Det er rart at Norges ledere ikke forstår at et land har behov for å forsvare seg med de midler som finnes, ellers blir det kanskje aldri noe fedreland eller Finnmark å vende tilbake til for dem som måtte overleve en krig.
Arbeiderpartiet burde kanskje be om unnskyldning for at Arbeiderpartiet tidligere gikk til anskaffelse av miner for å møte sovjetiske invasjonsstyrker.
By Redaksjonen
Vardø havn 28. april 2025. Lett bris fra nord. Litt sol. Minus to til pluss én grad i løpet av mandagen. (Skjermklipp fra Vardø kommune)
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
Den indre Sjømannsmisjonens (DISM) betelskip Elieser 6 skal selges. Men misjonen langs kysten er ikke over. DISM vil få låne den danske båten «BETHEL» kostnadsfritt, går det frem av nettsiden til DISM.
Elieser 6 er en av årsakene til at DISM i flere år har slitt med store underskudd. I fjor var det på rundt én million kroner. Landsstyret hadde et vedtak om at dersom denne summen overskrides, innkalles det til ekstraordinært landsmøte for å drøfte videre drift av betelskipet.
35 stemmeberettigede møtte opp på landsstyremøtet i Bergen fra 25. til 26. april. 27 av 33 delegater gikk inn for forslaget om den danske båten.
Dyr i drift
En av årsakene til underskuddet på Elieser er at skipet er over 24 meter lang. Dermed rammes betelskipet av strengere krav om mannskap og klassifisering. Det koster mange penger. Elieser 6 koster i full drift sju–åtte millioner kroner, mens inntektene var på tre–fire millioner i året.
–Den danske båten er under 24 meter. Det vil koste rundt 800.000 kroner i året å drifte skipet. Det inkluderer 200.000 kroner i vedlikehold, sa tidligere landsstyreleder Pål Vigmostad i et tdligere intervju med Vårt Land.
Avisen skrev tidligere at salget av Oslo Sjømannskirke i 2014 slettet alle gjeld. Nå er pengene brukt opp.
Den indre sjømannsmisjonen har i over 145 år arbeidet for fiskernes frelse. I 1903 ble det første betelskipet kjøpt. Det fikk navnet Elieser 1.
Les mer om Elieser
By Redaksjonen
John Fiskvik, leder Motvind Norge
(24.04.2025): KrFs stortingsgruppe går sammen med Arbeiderpartiet og Høyre om å bruke Melkøya-saken for å presse frem omkamp om behandling i NVE av Davvi vindkraftverk i Finnmark. Det planlegges like ved samenes hellige fjell Rásttigáisá.
NVE har i utgangspunktet ikke anledning til å avslå en konsesjonssøknad, uten en full gjennomgang og saksbehandling av et omsøkt prosjekt. NVE har vurdert at Davvi-prosjektet ikke vil kunne få konsesjon nå. Dette både fordi det ikke vil være linjekapasitet for å transportere strømmen som produseres før etter 2040, men også fordi Davvi-prosjektet er i full kollisjon med samenes rettigheter i området. NVE har derfor utsatt behandling av prosjektet til etter 2040. Denne beslutningen kan ifølge Energidepartementet ikke påklages.
Stortinget behandler 6. mai «Melkøya-saken». Da vil det bli avgjort om Equinor får fullføre prosjektet om å få hente strøm fra nettet på land, for å kunne stenge ned gasskraftverket som i dag gir strøm til LNG-anlegget. Dette vil i tilfelle kreve at Equinor får tilgang på 80 % av all tilgjengelig strøm i både Troms og Finnmark. Regjeringen forutsetter at dette skal kompenseres gjennom en massiv utbygging av nye vindkraftverk.
I innstillingen til Melkøya-saken går KrFs stortingsgruppe sammen med Arbeiderpartiet og Høyre for å få flertall til en omkamp om Davvi vindkraftverk, men uten å nevne Davvi direkte.
Her er det som handler om Davvi-saken i innstillingen fra Energi- og miljøkomiteen:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at regjeringen har basert prosessen om ny kraftproduksjon i Finnmark i forbindelse med «Kraft- og industriløft for Finnmark» først og fremst på ny vindkraft på land i regionen. Flertallet viser i denne sammenheng til NVEs prosessuelle avgjørelse om å nedprioritere behandling av det mest modne prosjektet i Finnmark.
Flertallet mener det er viktig at alle modne prosjekter som kan bidra til tilstrekkelig kraft til Melkøya, gis prioritet av myndighetene og sikres konsesjonsbehandling innen rimelig tid. Flertallet mener derfor at omsøkte prosjekter må sendes på høring så fort som mulig og få en realitetsbehandling av myndighetene så raskt som mulig deretter. Med gjennomføring av en eller flere av vindkraftprosjektene som i dag ligger hos NVE, vil «Kraft- og industriløft for Finnmark» kunne bli realisert.»
Når flertallet, inkludert KrF, ikke skriver Davvi direkte, men bruker formuleringen «det mest modne prosjektet i Finnmark», viser det hvor betent denne saken er. Så har likevel saksordfører for Melkøya-prosjektet, Høyres Bård Ludvig Thorheim, sluppet katta ut av sekken i et intervju med E24 13. april. I intervjuet står dette:
«Slik jeg ser det, betyr dette at Energidepartementet må sikre at det blir fremdrift og realitetsbehandling av vindkraftprosjektet Davvi, sier Bård Ludvig Thorheim (H) til E24.»
Dette betyr at KrFs stortingsgruppe er innstilt på å gi flertall for at Stortinget 6. mai pålegger regjeringen å omgjøre vedtaket i NVE, bekreftet lovlig fattet av Energidepartementet, og kreve at Davvi vindkraftverk umiddelbart blir tatt opp til konkret konsesjonsbehandling i NVE.
KrF har landsmøte i Bergen 24.-27. april. Da skal landsmøtet behandle utkastet til nytt partiprogram for perioden 2025-29. Hvis landsmøtet tillater stortingsgruppen å stemme som annonsert i Davvi-saken 6. mai, betyr det at landsmøtet aksepterer en radikal endring av KrFs energipolitikk slik den har vært kjent til nå, og slik den er formulert i utkastet til nytt partiprogram. I programutkastet står blant annet dette, i kapitlet «Natur og miljø»:
Hvis Melkøya-prosjektet stanses, fordi det nå viser seg at det vil utløse for store negative konsekvenser på land, vil dette bli forstått. De involverte aktørene må selvsagt få kompensert sine påløpte kostnader, kanskje også noe utover det. Utført arbeid vil dessuten uansett kunne benyttes fullt ut om det blir vedtatt å bygge et flytende eller landbasert gasskraftverk med CCS. Eller om løsningen blir kjernekraftverk.
KrF endte ved forrige stortingsvalg under sperregrensen. Å legge seg flat for Equinors og vindkraftbransjens kommersielle agenda, som Arbeiderpartiet og Høyre har gjort, vil bety at partiet bidrar til en voldsom rasering av Finnmarks natur. Samtidig vil KrFs troverdighet som «miljøparti» være avviklet. Det vil utvilsomt være en særdeles dårlig strategi for å komme seg over sperregrensen ved høstens valg!
By Redaksjonen
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Da det alt led mot morgen, stod Jesus på stranden.» (Joh.21,4a)
Det var en tidlig morgen. Solen hadde begynt å skinne over Tiberias-sjøen. Man kunne se konturene av landskapet rundt omkring. En båt med trøtte og nedbøyde menn rodde mot strand.
Det led mot morgen. Inne på stranden stod det en mann. De visste ikke hvem han var. At Jesus, deres Herre og Mester, skulle være der, var ikke i deres tanker. Han hadde fulgt med dem hele tiden.
Det hadde skjedd tidligere en morgen, da Jesus stod opp fra de døde, at Han kom til sine redde disipler. Da hilste Han dem med sin fred.
Nå stod Han på stranden og tok imot dem. Nå spurte Han: «Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk?» De måtte svare: «Nei!» Da sa Jesus: «Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk!» (Se Joh.21,5–6) Denne morgenen kom de aldri til å glemme.
Det går mot en lysere dag. I en gammel sang som ble sunget på bedehus og i hjemmene, står det: «Det gryr mot dag, se natten er snart omme, en evig glede venter Jesu Kristi brud. En herlig morgen uten skyer snart vil komme, da er vi hjemme og skuer Gud.»
Det er framtiden som venter alle som tror på Jesus. Det går mot en morgen uten skyer og skodde.
I en sang synger vi: «Min fremtidsdag er lys og lang, den rekker bakom tidens tvang, der Gud og Lammet selv jeg ser, og ingen nød skal være mer.»
I Malakias leser vi om en sol som skal gå opp. Der står det: «Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp med legedom under sine vinger.» (Mal.4,2a)
Hva betyr det? Rettferdighetens sol var den som gikk opp påskemorgen. Da lød budskapet fra englene: «Han er ikke her, Han er oppstått!» (Se Luk.24,6)
En ny morgen opprant. Det var rettferdighetens sol som kom med legedom under sine vinger. Det er Jesus som er denne sol som går opp over alle som tror på Hans navn.
Han stod på stranden en morgen mens solen sendte sine livgivende stråler over landet. Jesus hadde omsorg for sine venner. De skulle få frokost som Han hadde gjort i stand.