Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

Redaksjonen

Ut med Barth Eide

By

Utenriksminister Espen Barth Eide og statsminister Jonas Gahr Støre holdt pressekonferanse 22.05.2024. (Skjermklipp)

(04.09.2024): Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) tar ikke gjenvalg for Oslo-benken på Stortinget. Det er et fornuftig valg etter å ha kjørt norsk utenrikspolitikk i Midt-Østen i grøfta. Norge er ikke tjent med en utenriksminister som ikke får innreisetillatelse til Israel på grunn av sin fiendtlige undergravningsvirksomhet mot den jødiske nasjon. Man får håpe at ingen i Ap innbyr Barth Eide til å fortsette som utenriksminister, slik han ønsker.

Faktum er at Espen Barth Eide i praksis har gjort seg til talsmann for terrorister i Abu Mazens selvstyreområder i Judea og Samaria. Han har vist forståelse for Hamas som har gjennomført den mest nedrige jødemassakre siden Adolf Hitlers holocaust.

Det er god dømmekraft når Israels utenriksminister, Israel Katz, har nektet Barth Eide innreisetillatelse til Israel. Norges utenriksminister arbeider i praksis for én anti-jødisk muslimsk stat mellom Jordanelven og Middelhavet, enten han nå forstår det eller ikke. Der er det ikke plass til en jødisk stat. Katz er en minister som har gjennomskuet Norge, og han har forstått hva realpolitikk er, og lar seg ikke lure av den falske norske smigring om at nordmenn som ikke er Israels venner, påstår at de er det.

I over 30 år har KARMEL fulgt Norges politikk overfor Israel og planene for en såkalt tostatsløsning med oppdeling av Jerusalem. Minister har kommet og gått med ulike delegasjoner. KARMEL har hatt et klart inntrykk av at Norge har drevet en skjult agenda med undergraving av den jødiske staten. Det gjelder ikke bare medlemmer av regjeringer og politikere, men også deler av det diplomatiske korps.

Det fortelles at Norges ambassade i Tel Aviv først ringte VG med tilbud om stoff. Om VG sa nei, kom turen til Dagen. Tidligere var det åpne pressekonferanser med spørsmål fra alle medier. Man fikk et inntrykk av at de smarteste politikerne ikke ønsket ubehageligheter. Istedenfor åpne pressekonferanser ga Jonas Gahr Støre intervju til én og én journalist. Dermed unngikk man kanskje at kritiske spørsmål kom ut, eller at noen forsuret triumfferdene. Det var en kamp for tostatsløsning som de norske fredsmeglerne ikke måtte tape.

Nå kan det sies at Arbeiderpartiet var en versting,  mens Kristelig Folkeparti kastet alle bibelske verdier over bord for å henge med på fredskjøret  mot Israel. En ledende kristen politiker sa rett ut at «vi kan ikke legge Bibelens profetier til grunn for norsk utenrikspolitikk».

–Jeg er ikke kommet hit for å diskutere profetiene med deg, svarte Kjell Magne Bondevik på spørsmål oppe på Herzl-berget i Jerusalem.

Det var knapt noen ledende politikere som trodde på Bibelens landløfter om at det jødiske folk har fått hele Jødeland og hele Jerusalem som sin hovedstad. Bibelen ble kastet over bord til fordel for den ære som Norge skulle høste i hele verden for Oslo-avtalene.

KARMEL har nevnt det før og skriver det igjen. En av verdens fremste politikere sa for flere år siden at Oslo-avtalen er pensjonert. Men i den norske kardemommebyen lever utopien enn så lenge.

Norske politikere har neppe forstått at tostatsbåten har gått. Imens står norske politikerne fremdeles på kaia og venter på at lokalbåten M/S Oslo skal komme og ta dem med på stadig nye fredsturer.

Man får bare håpe at Norges manglende forståelse for Israel ikke er arvelig. For Norges første grunnlov forbød jøder adgang til riket. Under Quisling jaktet nordmenn på jøder som kunne sendes til konsentrasjonsleirene. Nå er det et ønske om å ødelegge Israel med en tostatsløsning. PLO-leder Yasser Arafat ville ta Israel bit for bit. Han var for mange nordmenn en helt og ble belønnet med Nobels fredspris.

Lederartikkel i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT nr. 9/2024

Abonner på KARMEL-ISRAEL-NYTT og les mer i papiravisen
Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
karmelin@netvision.net.il

Høstfarger på Finnmarksvidda

By

Høstfargene kommer på Finnmarksvidda. Mandag den 9. september 2024 er det laber bris fra sør. Det ventes 19 grader i Máze. På bildet er kirken i Máze. (Foto: Are Turi)

KRIGENS GANG I ISRAEL: Tre israelere terrordrept ved Allenby bro

By

09/09/2024 By Redaksjonen

Av Knut-Einar Norberg

Tre israelske menn ble skutt ned og drept av en terrorist fra Jordan ved Allenby bro og grenseovergang mellom Israel og Jordan søndag morgen. Det var en jordansk trailersjåfør som stod bak drapene. Han kom ut av traileren for en inspeksjon på grensen og åpnet ild mot inspektørene som kom for å inspisere traileren. Israelske sikkerhetsvakter åpnet ild og drepte terroristen momentant. Terroristen var en 39 år gammel jordaner fra Udhruh øst av Petra. Hamas og Palestinian Islamic Jihad roste terroristen, og i Amman feiret tusenvis av jordanere drapene med fyrverkeri. Jordan hadde søndag kveld ikke fordømt drapene.

Neppe våpenhvile og gisselavtale
Sjansen for at det blir en våpenhvile mellom Israel og Hamas med utlevering av gisler, er nesten «null», melder Channel 12 som siterte sikkerhetskilder i Israel. USA har valgt å utsette sitt «endelige» forslag til avtale etter at Hamas henrettet seks gisler, inkludert en amerikansk statsborger. Hamas nekter også å godta at Israel blir værende i Philadelphi-korridoren og kan kontrollere grensen mellom Gaza og Egypt, og Israel vil heller ikke utlevere palestina-arabere med israelsk blod på hendene.

Haubits snart klar til bruk
Israels nye haubits-artilleri blir nå testet og er snart klart til bruk. Den nye generasjonen artilleri er utviklet av Elbit og har vist bemerkelsesverdige resultat. Systemet, som har fått navnet Sigma, er den første helautomatiske haubits-artilleriet i verden og kan skyte åtte granater i minuttet og krever en besetning på bare tre personer. Dagens M109 krever en besetning på åtte soldater. Sigma har vært igjennom en 10.000 kilometer test under tøffe forhold i Nevada i USA og kan være klar til å skyte 60 sekunder etter at bilen med utstyret er stanset. Den er svært nøyaktig, har et avvik på bare 0,7 prosent, og er utstyrt med kunstig intelligens. Sigma er bygd for å brukes i 50 år fremover, skriver Ynetnews.

Dropper forskning i Israel
Globale konglomerater har kuttet i felles forskningsprogram med israelske sykehus. I 2021 fikk israelske sykehus 822 millioner shekel via slike forskningsprogram, men hittil i år har slike prosjekter gått ned med 33 prosent. Forskningsprosjekt som blir godkjent, går som oftest igjennom Helsinki Committee, og forskning via denne komiteen har gått ned med en tredjedel hittil i år. Kritikk av Israel for krigen mot Hamas i Gaza er den viktigste årsaken, skriver israelske medier.

Nyhetssammendrag 05. september 2024

05/09/2024 By Redaksjonen

USA vurderer gisselavtale med Hamas
Biden-administrasjonen vurderer en amerikansk avtale med Hamas for å få utlevert gisler som holdes i Gaza. NBC News hevder på bakgrunn av flere kilder at administrasjonen vurderer dette og har en liste over fanger i USA som kan tenktes utlevert til Hamas i bytte mot at gisler settes fri. En slik avtale ble vurdert i vinter, men ble lagt på is. Fem personer med tilknytning til Hamas sitter fengslet i Texas for å ha samlet inn 12 millioner dollar til Hamas, noe de ble dømt for i 2008.

Rekordmange raketter i august
Hizballah skjøt hele 1.307 raketter – 40 i gjennomsnitt hver dag– fra Libanon mot Israel i august måned. Det er mer enn noen gang siden krigen i oktober startet, ifølge tall fra sikkerhetstjenesten Shin Bet. I juli var det 1.091, juni 855, mai 1.000, april 744, mars 746, februar 534 og januar 334. Til sammenligning ble det i august skutt 116 raketter fra Gaza.

Friksjon over våpenboikott
Det er oppstått «friksjon» mellom USA og Storbritannia etter at sistnevnte denne uken stanset 30 eksportavtaler til Israel for militært utstyr som kan brukes i Gaza. Amerikanske myndigheter mener at den britiske beslutningen kan gjøre det enda vanskeligere å få en slutt på krigen mellom Israel og Hamas. Avisen The Times skriver at USA advarte på forhånd britiske myndigheter om å ta et slikt skritt.

Tror jøder vil velge Trump
Den amerikanske presidentvalgkampen er i full gang, og det er markant forskjell på demokraten Kamala Harris’ og republikaneren Donald Trumps Israel-politikk. Harris er sett på som mer sympatisk overfor palestina-araberne, mens Trump har markert seg som en sterk venn av Israel. Den republikanske jødiske koalisjonen har begynt profilering av jødiske velgere i vippestatene og tror at Trump vil få minst 50 prosent av de jødiske stemmene og kanskje 30 prosent på landsbasis. Jødene stemmer tradisjonelt på demokratene. Donald Trump sa på møtet til koalisjonen denne uken at dersom Harris vinner, vil terroristene lansere en uendelig krig for å drive jødene ut av Israel.

Nyhetssammendrag 04. september 2024

04/09/2024 By Redaksjonen

USA presser Israel over forhandlinger
Biden-administrasjonen i USA har gitt Israel mye av skylden for at det ikke foreligger noen avtale om våpenhvile og utlevering av gisler mellom Israel og Hamas. Statsminister Benjamin Netanyahu har understreket at de vil ha full kontroll over Philadelphi-korridoren mellom Gaza og Egypts grense, noe Hamas og Egypt har avvist, og forhandlingene har gått i lås. En kilde i administrasjonen sitert i israelske medier sa at «Netanyahus kommentarer om å beholde tropper i Philadelphi-korridoren» har gjort samtalene mer kompliserte. En annen representant for administrasjonen sa at det ikke var nødvendig med en alternativ sikkerhetsstyrke i korridoren i fremtiden fordi området er sikkert nok som det er. Dette er stikk i strid med det Israel hevder om korridoren.

To punkter gjenstår
Det gjenstår angivelig bare to punkter igjen før en våpenhvile mellom Israel og Hamas er et faktum, ifølge amerikanske kilder. En høytstående representant i Biden-administrasjonen sa at de to gjenstående punktene før en våpenhvile kan tre i kraft, er Israels krav om å stasjonere soldater i Philadelphi-korridoren og listen over palestina-arabiske fanger som sitter fengslet i Israel for terror som Hamas ønsker løslatt. Forhandlingene ble vanskeligere etter at Hamas henrettet seks av gislene de holder i forrige uke, slik at forhandlingene nå omfatter færre gisler enn det som det var forhandlet ut fra til å begynne med.

Nye rakettangrep i nord
Hizballah i Libanon skjøt onsdag over 100 raketter mot Galilea. En bolig i Kiryat Shmona ble påført store skader, men det ble ikke meldt om personskader noe sted.

Tiltale mot Hamas
Amerikanske myndigheter kunngjorde denne uken at de har tatt ut tiltale mot Hamas-leder Yahya Sinwar og fem andre ledere i Hamas i forbindelse med massakren i Israel 7. oktober 2023. Tiltalen går ut på terror, drap av amerikanske statsborgere og bruk av masseødeleggelsesvåpen. Kritiske røster i USA, deriblant flere jødiske ledere, mener at dette er et spill for galleriet eller en symbolsk handling, og at dette burde vært gjort for lenge siden, og ikke 11 måneder etter massakren.

Norges oljefond under press
Det norske oljefondet, som er et av verdens største investeringsfond, er kommet under hardt press fra såkalte menneskerettighetsorganisasjoner i Norge, med krav om at fondet må gjøre mer for å vise solidatitet med palestina-araberne. Dette kan kun oppnås ved å trekke ut investeringer som har tilknytning til israelske aktiviteter utenfor den såkalte «grønne linjen» og Gaza. I så fall må fondet selge seg ut av mange amerikanske selskaper som leverer våpen og utstyr til Det israelske forsvaret. Oljefondet har fremdeles investeringer i 77 israelske selskaper til en verdi av 1,4 milliarder dollar.

Bli lik Jesus

By

(05.09.2024): Høsten er kommet til de tre fjelltoppene Latnatoaivit nord for Máze på Finnmarksvidda. (Foto: Are Turi)

Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Mine kjære, nå er vi Guds barn, og det er ennå ikke åpenbart hva vi skal bli! Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.» (1.Joh.3,2)

Det er apostelen Johannes som skriver disse ord. Den gamle apostelen hadde ikke glemt sine venner. Kjærlighetens apostel er en mann på rundt 90 år.

Han skriver til sine kjære. Som deres biskop hadde han omsorg for dem. Han begynner med å si: «Nå er vi Guds barn.» Denne vissheten om å være Guds barn har vi ved troen på Jesus Kristus.

Det er den salige visshet vi synger om: «Salige visshet, Jesus er min.» Det er det største vi får eie. Denne gleden kan ingen ta fra oss.

Som Guds barn har vi det beste i vente. Det står videre: «Vi vet at når Han åpenbares, da skal vi bli Ham like, for vi skal se Ham som Han er.» Dette er framtiden som venter oss.

Det står så fint i en sang: «Tenk når jeg min Frelser skuer, og Hans åsyn møter mitt.» Det blir en veldig dag, som er ubeskrivelig.

Men, en dag skal vi se Ham som Han er. Det er vårt levende håp som Paulus skriver om i Rom.8,17: «Men er vi barn, da er vi også arvinger. Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal herliggjøres med Ham.»

Som Guds barn er vi arvinger til Guds rike. Vi er intet mindre enn Jesu Kristi medarvinger. Det går langt over all vår forstand, men vi får tro dette.

I sangen som vi nevnte ovenfor, står det i vers 4: «Snart vi ser Ham, salig time, Ham vi aller helst vil se, Jesus Kristus, vår forløser, evig frelst fra dødens ve.» I koret synger vi: «Da skal jeg Ham selv få skue i Guds himmel, i Hans prakt, der hvor åsyn møter åsyn – Se  Ham i Hans kongemakt.»

Vår framtid er ikke mørk og dyster. Se opp mot Guds himmel med håp. Vi skal møte Kongenes Konge. Vi skal bli Ham like. Alt det gamle vi opplever her, er borte. Synd, sykdom og død er ikke der. For evig er vi fri fra den ondes makt.

Til sine venner sier Jesus: «Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» (Joh.14,3)

Legg merke til det lille ordet, «også». Vi har lett for å overse ord som vi ikke tror har noen betydning. Men det er ikke riktig å tenke slik. I dette tilfellet har det stor betydning for oss. Det gjelder også deg som hører Jesu ord. Du er også regnet med  blant dem som tror på Jesus.

(05.09.2024): Bladene gulner på Finnmarksvidda. (Foto: Are Turi)

Målet er økt lokal matproduksjon I Finnmark

By

Jordbruket i Finnmark må styrkes Finnmark Senterparti. (Foto: Are Turi)

Ved Fylkesstyret Finnmark Senterparti, ved fylkesleder Heidi Holmgren

Finnmarks arktiske klima og nærhet til Russland krever at det rettes spesielt fokus på forsyningssikkerhet og beredskap.

Finnmark Senterparti støtter innspillet fra landbruksorganisasjonene og landbrukssamvirket om et pilotprosjekt for et særskilt beredskapstilskudd for å sikre matproduksjon i Nord-Norge. Lokal matproduksjon er et viktig tiltak for å sikre tilgangen til mat i en krisesituasjon, og dermed et viktig tiltak i nasjonal beredskap. Dette vil kunne sikre produksjon ved Tines anlegg i Tana og Alta samt slakteriet i Karasjok.

Vi mener det må arbeides hardt for at nedlegging av bruk og matproduksjon i Finnmark stoppes. Færre aktive produsenter innen landbruket må ikke føre til ytterligere sentralisering av produksjonen. Det vil svekke beredskapen betydelig. Vi er derfor enig i at det trengs et beredskapstilskudd som sikrer lokal matproduksjon.

Formålet med det foreslåtte pilotprosjektet er at tilskuddet vil styrke beredskap og matforsyning samt sørge for trygghet for befolkningen i nord. Bakgrunnen for forslaget er at dagens anleggsstruktur for bearbeiding av melk og kjøtt i Nord-Norge er utfordret, og at beredskap, matforsyning og befolkningens trygghet kan bli svekket.

Regjeringen har allerede vedtatt et beredskapslager for korn. Med dette pilotprosjektet i nord vil tilskuddet gjelde beredskap i forhold til forsyningssikkerhet for kjøtt og meieriprodukter.

Vi mener dette pilotprosjektet vil bidra til å nå nasjonale målsetninger om en stabil befolkning i nord ved å sikre arktisk landbruk og opprettholdelse av produksjon av melk og kjøtt lengst nord i landet.

Finnmark Senterparti har i tillegg sendt saken videre til vår programkomité som arbeider med nytt stortingsvalgprogram.

Pressemeldingen er sakset fra Radio Nordkapp

Rydder veien før vinteren

By

Tekst og foto: Are Turi

Et typisk høstbilde av veiarbeid på Finnmarksvidda. Gravemaskiner fjerner trær og vegitasjon. Den eter opp bjørka ovenfra og ned og spytter ut like fort som den eter. Det blir bare noe rusk og rask igjen. Slik hindrer man at elgen hopper rett ut i veien uten at sjåføren ser den. Det er strengere krav på E45 enn det var på riksvei 93.

Jøder har fått utlevert våpen og er rede til å forsvare seg

By

Mens tidligere ordfører Ilan Orr forsvarer Yesud HaMa’ala i Huladalen drømmer han om å føre vannet tilbake til den uttørkede innsjøen som en gang var. Her har jøder bodd siden 1883. (Alle nye foto: Vidar Norberg)

Av Vidar Norberg

(Yesud HaMa’ala, 10.06.2024): Den jødiske befolkningen på moshav Yesud HaMa’ala i Huladalen er klar til å forsvare seg om Hizballahs kommandotrente terrorister kommer. Israels forsvar har levert ut våpen. Tidligere ordfører Ilan Orr forteller til Karmel at de ikke reiser fra sin landsby i Huladalen for dette er Israels land.

–Etter 7. oktober-massakren regnet vi med at krigen også ville komme hit med Hizballah. En ordfører mente vi burde evakuere 50 kilometer sørover. Jeg bestemte meg for noe annet. Vi bor i dette landet. Dette er vår stat. Vi har bodd i landet siden 1400-tallet. Landet tilhører det jødiske folk.

Ilan Orr var inntil for noen måneder siden ordfører. Han forberedte i god tid kommunen på det som kunne komme fra Hizballah i Libanon.

–Jeg satte i gang en rekke tiltak og bestemte at vi ikke skal evakueres. Folks hus er deres slott, og man må skape sikkerhet for folk. Jeg sa til myndighetene at vi vil ta hånd om folk her. Ingen skal være nødt til å reise. Men jeg satte som betingelse at det må være et bomberom som er mindre enn 30 sekunder fra skolenes klasserom og barnehage. Rundt 50 prosent av befolkningen bor i hus som er bygget etter 1990 og har bomberom i sine hjem. Jeg takker Gud for at vi fikk små mobile bomberom som i Sderot. Jeg vil at folk skal føle seg trygge, sier Orr.

Han legger til det er vel ingen som er helt trygg, hverken i Tel Aviv eller Jerusalem.

Det er ikke bare staten som har støttet jordbrukssamfunnet i Huladalen. Innbyggerne har også fått støtte fra Jødisk Nasjonalfond, USA og Canada. En rik velgjører har også hjulpet til for at den jødiske bygda skal holde stand, også i krigen fra Hizballah i Libanon.

Men krigen skaper problemer. 50 prosent av inntektene kommer fra landbruket. Under krigen får de ikke tak i landbruksarbeidere fra utlandet. Dette betyr at Yesud HaMa’ala ikke har noe å eksportere. Jordene ligger brakk som følge av krigen. Det er heller ingen turister som kommer til den pittoreske israelske landsbygda.

–Vi har tillit til Israels armé, og vi ber til Gud, sier ordføreren.

Hizballah

Ilan Orr forteller også om den strategiske situasjonen noen kilometer fra grensen mellom Libanon og Israel. Han sier at Hizballah har raketter med kort rekkevidde som går 8 til 12 kilometer. I tillegg har de raketter som kan nå Haifa og Tel Aviv.

–Den andre faren er at Hizballahs eliteenhet Radwan kan krysse grensen fra Libanon og komme inn i Israel. I vårt samfunn har vi opprettet en egen forsvarsenhet av lokale innbyggere som har vært i Israels forsvar. Myndighetene har gitt oss rifler fra politiet og hæren slik at vi kan forsvare oss. Vi må ta vare på oss selv.

Den tidligere ordføreren forteller at han også åpnet et lite hospital. De har tre doktorer og sykepleiere. Brannvesen er etablert, og i nøden kan de også bruke jordbruksmaskiner til brannslukking. Det er i alt 120 volontører som er rede til å trå til i kampen for samfunnet med rundt 2500 innbyggere, og Orr forsøker nå å skaffe penger for å holde samfunnet i gang.

–Situasjonen er vanskelig, men vi håper at vi skal få vende tilbake til et normalt liv.

Motti Isaak (t.v.) og Yigal Lahav (t.h.) på besøk hos tidligere ordfører Ilan Orr i Yesud HaMa’ala i Huladalen.

På flukt

–Regjeringen besluttet å evakuere folk som bor fire til åtte kilometer fra grensegjerdet til Libanon.

Som følge av krigen fra Libanon er det mange jøder i det moderne Israel som nå er på flukt. Ilan Orr anslår antallet til rundt 70.000 i hele Israel. Han sier at antallet i Øvre-Galilea, hvor han holder til, er det rundt 40.000 flyktinger. Dette skaper problemer.

–Hvem vil leve på et hotell. Det fører til skilsmisser når man bor på ett rom og ikke har arbeid. Vi ber om at man må få tilbake det vanlige livet.

Men realitetene viser at mange unge familier ikke vil vende tilbake til Nord-Israel etter krigen. Orr tror at så mange som 40 prosent ikke kommer tilbake.

–De med penger vil ikke tilbake. De som har god utdannelse, kommer neppe tilbake etter oppholdet i byene.

Orr mener at israelske myndigheter ikke hadde trengt å evakuere så mange mennesker, men han sier at det var litt panikk de tre–fire første dagene.

Jødisk historie

Historien til jødene i «Yesud HaMa’ala» går langt tilbake. Det jødiske samfunnet ble etablert i 1883 og var det første jødiske samfunn i Huladalen.

–Vi kom hit under den første aliya på 1880-tallet. Vi har vært her i 140 år.

–Min kone er sjette generasjons jødinne og barna sjuende generasjons med tilknytning til Safed. Slekta kom fra Russland og Polen. Vi har vært i landet hundrevis av år. Den jødiske historie begynte i Safed på 1500-tallet.

Han er tydelig kry og glad over sin families jødiske historie og hvordan de har arbeidet opp landet.

–Vi oppdaget at et gammelt hus hadde tilhørt Rothschild-familien. Nå pusses det opp, sier Orr og peker.

Det er tydeligvis mange gamle hus som er pusset opp og står som en modell av et gammelt samfunn i fornyet utgave. Det er vakkert og stille mellom husene. En landlig idyll i Huladalen, om rakettene ikke faller, eller om Rawdans trenede terrorister fra Hizballah ikke klarer å trenge seg inn.

–Vår bygd er åtte kilometer fra Libanons grense. Her er Israels historie, forteller Ilan Orr.

Et gammelt Rothschild-hus restaureres i Yesud HaMa’ala. Huset vitner om langt jødisk nærvær i Huladalen.

Stille ved fronten

Telefonene i Israel tier nesten aldri. Heller ikke i Huladalen som domineres av landbruk. Den ringer også under samtalen med Ilan Orr med beskjed om at Karmel må videre nordover langs fronten mot Libanon. For i kampen om Det hellige landet tier heller ikke kanonene.

Tørste veifarende har fått friskt vann. Espressokaffen er drukket opp. Lesket av saftig vannmelon og nøtter tar Ilan Orr med tidligere Karnei Shomron-ordfører Yigal Lahav, tidligere major Motti Isaak og Karmel på en rask rundtur i moshaven.

En gang lå bygda ved Hulasjøen, men innsjøen ble tørket opp i håp om å finne gass til den jødiske staten Israel som hadde vanskeligheter med å få kjøpt olje på verdensmarkedet. Orr forteller at dessverre var ikke gassforekomstene drivverdige, men det så man først etter at sjøen var tømt.

Så svinger Orr ned til den gamle havnen med molo uten vann. For turistene, både israelere og utledninger, har man satt opp mange gamle bilder som forteller om fiskeriene før sjøen ble tørket. Det må ha vært litt av et paradis i disse områder.

–Skulle du ønske at vannet kom tilbake til bygda og moloen?

Orr smiler overraskende over spørsmålet.

–Ja, det er min drøm.

Så hopper han ut av bilen som skal kjøre videre nordover mot grensen til Libanon.

Kanskje kommer freden og vannet i innsjøen en gang tilbake …

Det gamle kartet kartet viser livet ved Hulasjøen.
Bilde fra pionerene ved Yesud HaMa’ala vitner om jødisk bosetning.
Innbyggerne i Huladalen er vant til å leve ved sine våpen og forsvare sitt land mot muslimske inntrengere.
I en synagoge fant man en melding fra rabbiner Israel Ashkenazi fra 1883. Der sto det at Gud vil velsigne den som bygger Yesud HaMa’ala. Nå er stedet bygget opp, og folket er rede til å forsvare den gamle jødiske bosetningen i Huladalen.

Reportasjen er fra papiravisen KARMEL nr. 8, tirsdag 6. august 2024
Trykkes hver måned
Abonner og les mer – 500 kroner i året
Karmelin@netvision.net.il

KRIGENS GANG I ISRAEL: –Vil ikke vike fra Philadelphia-korridoren

By

Statsminister Benjamin Netanyahu og israelske soldater på Gazastripen. (Arkivfoto: Avi Ohayin, GPO)

Av Knut-Einar Norberg

(03.09.2024): Statsminister Binyamin Netanyahu sa mandag 2. september at det er strategisk avgjørende for Israel å beholde kontroll over Philadelphia-korridoren på grensen mellom Gaza og Egypt. Dersom Israel trekker seg fra dette området, vil terrorgrupper som Hamas kunne ruste opp igjen, få nytt liv og gjenta massakren fra 7. oktober 2023, slik de har sagt de vil gjøre.

En del av våpenhvileforhandlingene går ut på at Israel skal trekke seg fra området i hvert fall for 42 dager, men dette har statsministeren avvist. Opposisjonen beskylder ham for å ville drive en uendelig krig og lover å inngå kompromiss i saken for å få de gjenværende gislene løslatt. En viktig årsak til at Israel forlanger kontroll over grenseområdet, er frykt for at gislene skal smugles til Iran i tiden som kommer.

Skarp kritikk fra USA
USAs president Joe Biden beskyldte mandag statsminister Binyamin Netanyahu for ikke å gjøre nok for å få til en våpenhvile med Hamas og en løslatelse av de resterende 101 gislene Hamas holder. President Biden sa at administrasjonen er svært nær å kunne legge frem en endelig avtale senere denne uken, men til tross for at Hamas har avvist alle forsøk til nå, så la den amerikanske presidenten skylden over på Israel. Den israelske regjeringen gikk med på USAs forslag i mai og august i år, men Hamas avviste en avtale.

Drepte gislene av frykt for Israel
Terrorgruppen Hamas antydet mandag at de henrettet de seks israelske gislene før helgen fordi de israelske styrkene var nær ved å finne dem. Talsmann Hudhaifa Kahlout sa at de hadde fått instruksjoner, etter at Israel reddet flere gisler i juni fra Nuseirat, om å «håndtere dem» på en bestemt måte dersom israelske styrker kommer nær andre gisler. Han ville ikke gi detaljer om instruksene, men det er antatt at de har ordre om å henrette dem.

England nekter sende våpen
Den britiske regjeringen sa mandag at de vil stanse øyeblikkelig flere titalls våpeneksportavtaler med Israel. De begrunnet dette med at det er frykt for at våpnene vil bli brukt til å begå «alvorlige brudd på internasjonale menneskerettigheter». I alt er det snakk om å stanse eksport av 30 av 350 våpen og relaterte utstyr, sa utenriksminister David Lammy. Forsvarsminister Yoav Gallant sa han var svært skuffet over de britiske sanksjonene, mens utenriksminister Israel Katz sa at beslutningen sender et problematisk budskap til Hamas og Iran. Våpnene det er snakk om, er deler til Israels luftforsvarssystem, til fly, helikopter og droner.

Maktsentralisering fra kommuneplan og oppover

By

Dette gamle bildet fra Gamvik viser båter som leverer fiskefangsten på kaia. Måsn koser seg med slog og annet fiskegodt. I bakgrunnen synes pramma som ble benyttet for å ekspedere hirtigruten som ikke kom til kai i all slags vær. (Arkivfoto: Jostein Sandsmark)

Av sivil agr. Jørgen Høgtveit

Basis og utgangspunkt: Makt skal brukes i et samfunn – men med rettferdige lover som følges. Det svekkes i Norge!

Og folkets eiendom – Norges sentrale naturressurser skal brukes og styres rett, men er under kraftig angrep nå i alt fra fritt hav og fisken, el-forsyningen bygd ut av folket,  matprodu-serende arealer av matjord og beiteressurser osv. Ole G. Ueland, Jørgen Løvland og etterkommere sikret Norge og bygdefolket ressursene ved forløpig Konesjonslov 1907 og så Industri – Konsesjonsloven av 1917.  Med maktforskyvning kraftig oppover nå – og det er ikke enkelt for lokale politikere å ta vare på sine innbyggeres liv, helse og eiendom. Kjøret er vel enda tøffere når ledelsen av nasjonalstaten vil globalisere og «det politisk korrekte» (frankfurterne)  er kjøreplanen. Ingen suksess historie akkurat! Vi ser det ikke minst i strømsaken – en ressurs som driver det meste i landet vårt – og nå har «utvandret» til utlandet i store kabler og er «varen» på børsen med mange vikarierende argumenter, og systemet går igjen i en rekke forhold.

Folkestyret skapt av haugianere – ødelegges bit for bit

Makten sentraliseres fra kommuneplan og oppover. En husker godt at kommunale ledere  og mellomledere ble innkalt til seks dagers kurs med Considium om omveltningen av administra-sjonen med «Ny kommunelov». Stortingsrep. Torstein Slungård (V) uttalte om loven: – at man forvekslet mer kommunalt selvstyre – med ødelagt folkestyre. Folket og folkestyret (menneskelig hensyn) ble mer og mer koblet ut i styringen av landet og våre ressurser vi skal leve av og i. Først økte makten til kommunedirektør (før rådmann.) Og de igjen er selvsagt underlagt mer og mer overordnede lover, for eks EØS-regler, minsket handlingsrom, med stadig nye regler og bestemmelser o.a. signaler. En eldre ordfører ytret at politikken var blitt uinteressant nå.

La oss først nevne havet og de rike fiskebankene med mat og råstoff – noe av de siste i verden – som nå er underlagt kvotehandel. Folk med penger kjøper kvoter, selger videre til stadig større trålere, som etter hvert ikke leverer fisken til norske havner og arbeidsplasser – hvor fisken rettmessig hører til. Kystkulturen svekkes og går i oppløsning. Landbruket og dets matproduserende arealer er under hardt press. Det synes som man sikter mot oppløsning av nasjonalstaten på flere fundamentale områder. – Da går det lettere å internasjonalisere Norge. Statsminister Per Borten og Trygve Haugeland laget Ressursmeldinga fordi de innså at det kunne bli «skjebnesvangert» ikke å ha oversikt over ressursene som skapte mat og råstoffer.

Landet vårt er kaldt og mørkt og trenger lys og varme og en liten områdefordel av vår rimelige vannkraft til arbeidsplasser, så vi har noe å selge i utlandet til konkurrerende priser. 

Intet gehør hos makten

Ser vi på hvilken makt næringslivstopper og politikere har, da de møtte statsråd Åsland og la fram sin nød for folkets hus og hjem og arbeidsplasser – var det i flg. pressen lite eller intet gehør for NO2 området som stor leverandør av kraft. Makten tillot seg endog å overprøve H.retts avgjørelse i Fosensaken. Uhørt! Gr.l. sier: – H.r. dømmer i siste instans. I flg. Ny – energilov (1991) er strømforsyningen – som er folkets eiendom bygd for skattepenger – gjort om  til en «vare». Alt omgjort til A/S hvor pengemakt og  børsen rår, nærmest uhemmet av menneskelige hensyn som kommunene er pålagt å ivareta for sine innbyggere. Tysk jernbane har visst fått strøm i 10 år for 30 øre kwt! Mange synes også at kjedemakt/pengemakt har for stor makt mot bonden og folket. Rettferdige lover skal regulere slikt for folket.

Lite menneskelige hensyn

Blir en gammel og syk – noen også av deres «smartmålere» (AMS) – så tas det lite biologiske eller menneskelige hensyn med deres monopolmakt som leverandør på nettet. Det er jo bare

ett nett – og det kan de true med å stenge – selv om  man har betalt sine regninger punktlig i titalls år, og Forbrukerloven § 48 sier følgende: «Stenging kan likevel ikke skje hvis a.) det er fare for liv og helse eller betydelig tingskade, eller b.)  forbrukeren har innsigelser mot grunnlaget for stengingen, som åpenbart ikke er grunnløse.» En annen forferdelig konsekvens av «varen» er bl.a. kablene som gir kraftig prisoppgang på alt i Norge som skaper inflasjon og renteskruen strammes og skaper sultne fattigfolk i et meget rikt land. Mange presses mot sin vilje og helse til å få installert «smartmålere». Smarte for hvem? 

Monopolmakten

Monopolmakten kan prøve seg på rettferdighet og menneskelighet. Noen har solid dokumentasjon, likevel vil makta stenge!

I Sverige, Frankrike og Belgia er det helt andre holdninger. «Nye dommer i Frankrike og Belgia verner el-overfølsomme mot smartmålere.» Domstolene i Fr.og B. lar ikke lenger el-overfølsomme som plages av smartmålere, i stikken, melder den tyske organisjonen Diag-nose:funk. De pålegger kraftverkene å levere ren strøm – altså uten «skitten strøm».

Nå går det filleveien med folks tillit og folkehelse etter vaksinekampanjen (Malone) og nå dette vanstyret av folkets ressurser om makten ikke innser at deres første plikt er: å ta vare på land og folk og bruke makten med rettferdighet. I Norge synes det vanskelig å forstå at når man  bruker EEG og EKG på pasienter, så måler man energistrømmen i nervenettet. Klart det påvirkes utenfra fra forskjellige strålekilder – også «skitten strøm» på de overfølsomme. 

Inngrep mot folkets eiendom

Jeg har arbeidet med planlegging i flere u-land, og mangel på rett forvaltning av natur-ressursene tok etter hvert livet av innbyggerne. Etter en hard rovdyrdebatt på Landbrukets dag – hvor jeg talte fra levra, kom en eldre ordfører bort til meg og sa: «Dei skjønar ikkje før dei svelt.»  Man kunne plusse på flere slik grove inngrep mot folkets eiendom, ve og vel.  

Vel var det kamp og strid i min tid som politiker, men ikke slik hensynsløs maktutøvelse som en er vitne til i dag. Jeg har selvsagt sett det som verre er – da jeg landet midt i revolusjonen i Etiopia 12. sep. 1974, og Mengistu tok keiseren og kvalte han personlig – og retten  i det mektige riket gikk i oppløsning. Makta rådde, og folket ble brukt som råstoff i kampen om makt. Visdomsordene av Keiser H. Selassi i 1936 i Folkeforbundet ved Mussolinis overfall husker vi: «I dag oss, i morgen dere.» Men en slik utvikling med sterke totalitære tendenser skal Norge ikke utvikle seg til.

Tidligere jordbrukssjef

En gammel bygdehistoriker sa det slik: «Syssa kan me ikkje ha det kara.!» Som tidligere jord-brukssjef i Nedre Setesdal gjennom godt 30 år – samt politisk arbeid i 12 år og frontalkollisjon med totalitær mediemakt – har en mer på lager  om forvaltningen av vår felles frihet og natur-ressurser for å ha noe å leve av og miljø å leve i. NO2 – området Setesdal er en del av – er rikt på historisk frihetskamp fra vår første ordf. N. J. Tvedt til Jørgen Løvland og har mange slags ressurser – ikke minst neddemte grender og stor strømproduksjon – som kan skape det gode liv. Men fortvil ikke. Forfatteren Ronald Fangen satt fengslet av makta og skrev i 1942:  

«verdensrikene de stiger og de synker», og tre år senere var den totalitære makt – «Det tredje riket» knust, og vi gledet oss over frihet og rettferdige lover med basis i fedrenes lover med basis i 1814.

Leif Halsos gleder seg til tjenesten i Samemisjonen

By

Prest Leif Halsos i 2018. (Arkivfoto: Remi Bolsøy Lyngmo)

Av Vidar Norberg

Leif Halsos startet 1. september i tjenesten som daglig leder i Norges Samemisjon. Han er klar til å reise rundt for å forkynne Guds ord. Det kan han også gjøre på samisk.

Kjerneområdet for Norges Samemisjon er Finnmark, men Halsos regner med at det blir reiser både nord og sør for hjemmekontoret på Halsa i Meløy.

Halsos var i 2020 daglig leder i Samemisjonen. Tidligere har han arbeidet for Frikirken. Han har bodd rundt ti år i Masi, vært kateket og hatt ansvar for konfirmasjonsundervisning i Kautokeino.

–Jeg gleder meg til å bli kjent med folk på nytt. Jeg har stor glede av å prøve å snakke samisk. Da jeg var kateket, var det en dame som trodde jeg var fra Karasjok. Det var et fin kompliment.

Håper du som forkynner å få en tur med kjørerein på vidda?

–Det hadde vært eksklusivt, sier Halsos og ler.

–Men det blir vel kanskje mer skuter enn kjørerein.

Leif Halsos i samtale ved kaffebordet. (Arkivfoto: Are Turi)

Forkynnelse

–Hva er viktig i forkynnelsen i dag?

–Vi ønsker å være en misjon med respekt for Guds Ord, for troen kommer av hørelsen. Jesus sier at der to eller tre er samlet, er Han midt iblant dem. Det er noe unikt, sier Leif Halsos.

–Vi lever i en tid med oppjagethet. Men våre samiske trossøsken har noe veldig fint å tilføre. De har nærhet til naturen, respekt for Guds Ord og for den åndelige dimensjon. Jeg har inntrykk av at respekten for Guds Ord er større i blant i den samiske befolkningen enn i den norske.

–Jeg gleder meg til å sitte ned på de små husmøter og forsamlinger, synge de gamle sanger og forkynne om Ham som har sonet våre synder, beseiret døden og gitt oss sin gode Hellige Ånd, sier Halsos.

–Den kristne samiske befolkningen er kanskje mer gammeltroende enn den norske befolkningen?

–Ja, de er en frukt av Læstadius’ forkynnelse. Han var en vitenskapsmann, men fokus var på forkynnelsen av Guds Ord, og dette traff folk. Han var nok også foraktet av en del av sine embetsbrødre.

–Vil du samarbeide med kvinnelige og homofile prester?

–Jeg kan ikke se at dette er rett i Guds Ord, og det vil sette en standard for samarbeid, svarer Halsos.

Daglig leder Leif Halsos i Samemisjonen og tolk Anne-Christine i Kvitkirka 25.10.2020. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)

Samisk

–Hvordan var din første arbeidsdag, mandag?

­–Det var en fin opplevelse å samtale med formann Stein Ingvar Kvalviknes, redaktør av Radio DSF, Tormod Gusland, og administrasjonssekretær Eva Okkels.

–Hva snakke dere om?

–Det var om landsstyremøtet i Karasjok til helgen og om veien videre for Radio DSF.

–Tirsdag går turen nordover.

–Har samemisjonen penger?

–Samemisjonen har vært plaget med underskudd, men det er tatt drastiske grep. Det er en utfordring å få driften i balanse, sier Leif Halsos.

Kateket og vikarprest Leif Halsos i samtale med konfirmanter i Kautokeino kirke i 1994. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)