Redaksjonen

Av Vidar Norberg

(02.06.2024): Elvebakken kirke ble fullsatt. Det var bare ståplasser igjen da 14 ungdommer ble konfirmert i Elvebakken læstadianske menighet i Alta. Ulf Inge Arnesen var forrettende predikant. Konfirmantene ble hørt i bibel- og kristendomskunnskap av Torbjørn Thomassen.

–Like før gudstjenesten måtte vi bære inn stoler. Både kirkeskipet og menighetsalen var fullsatt. Folk sto bakerst i kirka. Det var nok 300 til stede, forteller Torbjørn Thomassen til Finnmarkshilsen.

Kirkesalen i Elvebakken kirke tar rundt 250 mennesker, mens menighetsalen rommer 100 mennesker så tallet kan nok være høyere enn 300.

Det må nesten kalles en liten sensasjon når kirken trekker så mange mennesker til en klassisk konfirmasjonsgudstjeneste som følger en kirkelig tradisjon som går flere hundre år tilbake i tid.

–Vi har en katekismebasert undervisning nesten hver torsdag på høsten og våren. Som lærebok bruker vi Erik Pontoppidans bok «Sannhet til gudfryktiget» fra 1700-tallet. Vi bruker også Bibelen ganske mye. Vi har lest i Bibelen og relatert det til vår tid. Jeg har lagt merke til at elevene er blitt flinkere til å slå opp i Bibelen. Vi vil lære hva den kristne tro handler om, fortalte Thomassen til menigheten.

Predikant Ulf Inge Arnesen sa i Elvebakken kirke at konfirmantene skal lære om katekismen, budene, bønner og sakramentene. Han har selv hatt en fjerdedel av konfirmanttimene.

Katekismen

Pugge er et ord som flere steder i landet kanskje er gått ut på dato. Men konfirmantene i Elvebakken læstadianske menighet har pugget en del bibelord i tillegg til spørsmål og svar fra Luthers katekisme. Dette var mange steder helt elementært kristen opplæring for vel 50 år tilbake i tid. Målet var og er å bevare den kristne tro ut livet.

Om konfirmasjonslæreren under gudstjenestens utspørring utber en forklaring til første bud «Du skal ikke ha andre guder enn meg», så svares det at «Vi skal frykte og elske Gud over alle ting og stole på Ham alene.» Forklaringen står både i Luthers lille katekisme og boken «Sannhet til gudfryktighet» av Pontoppidan.

Bannskap er blitt allment mange steder i dagligtale. Før i tiden var det tabu å bannes. Men det andre bud sier at du ikke skal misbruke Guds navn. Når et slikt spørsmål blir gitt, lyder fasitsvaret fra Pontoppidan at «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke ved Hans hellige navn banner, sverger, gjør trolldom, lyver eller bedrar, men i all vår nød og motgang påkaller Guds navn, ber, lover og takker».

En del av budene handler om medmenneskelige forhold, lov og orden. Det 9. bud i Luthers lille katekisme sier at «du skal ikke begjære din nestes eiendom». Forklaringen som konfirmantene må kunne, er slik: «Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke med list trakter etter vår nestes arv eller gods og ikke tilvender oss det under skinn av rett, men hjelper ham til å beholde sitt i fred».

Ifølge Thomassen var det veldig flinke konfirmanter som viste solide kunnskaper om kristentroen, nå når de står på terskelen til voksenlivet.

Konfirmantene fikk Pontoppidans bok som gave fra menigheten. I år som i fjor fikk de også nå avdøde professor Carl Fredrik Wisløffs bok «Jeg vet på hvem jeg tror» som kom i første opplag i 1975. Det er en grundig innføring i kristentroen. Troslæren er trykket i flere opplag og er dessuten oversatt til andre språk.

Det er ikke bare det mange kanskje forbinder med utenatlæring av skrift og bekjennelse i konfirmantopplæringen. I år som i tidligere år har konfirmantene hatt tur til Sattajärvi i Pajala i Sverige hvor de besøkte andre læstadianske konfirmanter. Slik knyttes kontakter over grensene. ELM er også vant til å få besøk av predikanter fra Finland.

Formaning

Det er alltid forventninger til prekenen når unge mennesker trer inn i de voksnes rekker. I prekenen ble det påpekt at som barn fulgte man foreldrenes råd, for eksempel om å ta på seg jakka når det er litt kaldt ute. Som voksen må man selv ta valgene og følge Guds råd for livet.

–Som barn tok foreldrene dere med til forsamlingen. Når dere blir voksne, må dere selv ta ansvar for å ha omgang med Guds Ord og den kristne menighet. Det er en god vane å lese Guds Ord hver dag, formante forrettende predikant Ulf Inge Arnesen fra talerstolen i Elvebakken kirke.

Han forklarte menigheten at Guds Ord som høres og leses, er levende og virkekraftig. Det gir liv og føde for menneskets udødelige sjel, og han sa at akkurat som man må spise mat for kroppen, så må man ha Guds Ord som er energi for troen.

Mennesket er med sin syndige natur og lysten til det onde ute på en farlig vandring hvor budene vil bli brutt. Arnesen sa at synd får konsekvenser og synd skiller mennesket fra Gud, men man kan alltid bekjenne sin synd og få syndenes forlatelse.

–Jesus har tatt på seg alle synder, også de som vi kommer til å gjøre, sa forrettende predikant og viste til Efeserne 2, 8:

«For av nåde er I frelst, ved tro, og det er ikke av eder selv, det er en Guds gave …»

Det er denne gaven læstadianerne ønsker at deres ungdom og alle mennesker skal få del i. Gaven er evig liv med Gud i himmelen.

Predikanten viste til Romerne 8, 39–39: «For jeg er viss på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nu er eller det som komme skal, eller nogen makt, hverken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Arnesen forklarte konfirmantene og alle tilhørerne at hvordan det enn går dem i livet, kan man komme til Jesus som sletter ut syndene.

–Vi har ikke selv fått til noe. Vi er frelst av Gud nåde.

Fra talerstolen ble det også sagt at hvert menneske har sitt eget fingeravtrykk, sitt eget DNA.

–Gud har en plan med deg. Han vil ha samfunn med deg, frelse deg og se deg hjemme i himmelen. Derfor sendte Han sin egen Sønn for å sone din synd.

 I sin preken oppfordret Arnesen konfirmantene om å være ærlige i sin tro og snakke med Gud om alt fra mat og drikke til husrom og om troen. Han viste til Fil. 4, 6–7 hvor det står at man ikke skal være bekymret for noe.

«Vær ikke bekymret for noget, men la i alle ting eders begjæringer komme frem for Gud i påkallelse og bønn med takksigelse; og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare eders hjerter og eders tanker i Kristus Jesus.»

­–Vi er arvinger til himmelriket.

Livet byr på mange utfordringer hvor man kan trenge hjelp. I læstadianske forsamlinger er det fortsatt vanlig at man  kan skrifte, bekjenne sine synder for en broder og bli tilsagt syndenes forlatelse. Arnesen sa at det kan være befriende.

–Om du synder, så skynd deg til Gud som tilgir, sa Arnesen.

Trosbekjennelse

I noen kirker var det i gamle dager vanlig at man etter konfirmasjonen gikk til nattverd for første gang og slik bekjente sin tro på Den oppstandne Jesus Kristus.

I Elvebakken læstadianske menighet var det også en alvorlig bekjennelse av kristentroen. Ulf Inge Arnesen stilte hver eneste konfirmant tre spørsmål som de måtte svare ja på. I disse høyttalertider hørte hele menigheten svarene.

–Vil du forsake djevelen og alle hans gjerninger og alt hans vesen?

–Tror du på Faderen, Sønnen og Den hellige ånd?

–Vil du bli i Jesus Kristus og i Guds dåpspakt ved Guds nåde inntil din siste stund?

Alle konfirmantene svarte ja, ga et klart svar på at de vil følge Jesus på sin livsvei.

–Konfirmasjon er en viktig høytidsdag. Her bekrefter man dåpsløftet og at man fortsatt vil være en kristen. Dette er også en stor dag for menigheten når man får gjennomføre en slik konfirmasjon, sa Håkon Olsen på vegne av menigheten.

Han delte også ut blomster til Ulf Inge Arnesen og Torbjørn Thomassen. Alta kommune gav konfirmantene en rose og lykkeønskninger til konfirmantene.

Heller ikke avslutningssalmen var overlatt til tilfeldighetene. I Elvebakken læstadianske menighet sang folket til lyden av kirkeorgelet:  «Herlig det er at i ungdommens dager Vandre med Herren mot Himmelens ro …».

–Dette var veldig givende og verdig konfirmasjon. Jeg tror folk setter pris på det, sa konfirmantlærer Torbjørn Thomassen.

ELM er takknemlig for at de har fått bruke Elvebakken kirke til sine samlinger. Håkon Olsen sa at neste års konfirmasjonsgudstjeneste blir mest sannsynlig i det nye bedehuset som bygges ved brua over Altaelva. Bedehuset skal etter planen innvies den 25. august 2024.

---

---

---

LES MER OM ELM I ALTA

Imponerende arbeid på læstadianernes bedehus i Alta

Elvebakken læstadianske bedehus i Alta tar form

Stor dugnadsinnsats på læstadianernes nye forsamlingshus i Alta

Elvebakken læstadianske menighet bygger nytt bedehus i Alta

En læstadiansk konfirmasjon i Elvebakken kirke

Konfirmasjon i Elvebakken Læstadianske menighet i Alta

Konfirmasjon 2020

Reiser teltet for læstadiansk storsamling i Alta

700 på storforsamling i Alta – nesten 400 fikk nattverd

Kirkehistorie i Alta: ELM åpner for nattverd uten prest fra Den norske kirke

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Vis som Han er av hjerte og veldig i styrke – hvem trosset Ham og kom vel fra det.» (Job 9,4)

Kan vi måle Guds visdom? Nei, det er helt umulig. Det høres ut som en gåte. Det står mye om Guds visdom og styrke i Bibelen. Her skal vi se på noen ord.

Paulus skriver: «Å dyp av rikdom og visdom og kunnskap hos Gud! Hvor uransakelige Hans dommer er, og hvor usporlige Hans veier.» (Rom.11,33)

Paulus stemmer i en lovsang om Guds storhet. Det gjelder hele Guds fylde av visdom og makt. Den er ubeskrivelig, ingenting kan måles med den. Det er dette Job uttrykker i det han sier om Guds storhet og makt.

Job var en prøvet mann. Han hadde vært velsignet med stor rikdom, men så mistet han alt. Men selv i de store prøvelsene han opplevde, klandret han ikke Gud. Han sa: «Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!» (Job 1,21b)

Riktig nok ser vi at han ble fortvilet over sin situasjon. For han mistet også helsen. Han ble slått med verkende byller over hele kroppen. Han ropte sin nød til Gud. Vennene som kom for å trøste ham, la bare sten til byrden.

Job sier: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal Han stå fram på støvet. Og etter at denne min hud er blitt ødelagt, skal jeg ut fra mitt kjød skue Gud.» (Job 19,25–26)

Job trøstet seg med Guds løfter og ord. Slik får også vi gjøre når motgang reiser seg, når sykdom kommer, og vi ikke makter mer. Din og min gjenløser lever, Han som sprengte Satans lenker og stod opp igjen fra de døde.

Guds visdom er at Han sendte sin enbårne Sønn, Jesus, for at vi ikke skal fortapes. Hans styrke er at Han reiste Jesus opp fra graven og ved Ham har gitt oss evig liv.  

I en sang står det: «Vår Gud gir oss løfter, vår Gud holder ord, Han ei fra sitt tilsagn kan vike. Hvil trygt på det ord i din trengsel på jord: Gud aldri sitt løfte kan svike!»

Koret: «Guds ord som en klippe i vel og i ve står fast når alt annet må vike, så sant som du tror, du skal få å se: Gud aldri sitt løfte kan svike!»

I vers 4 synger vi: «Og skjelver mitt hjerte i lutringens ild, en trøster Han er uten like! Hans hånd er så varsom, Hans stemme så mild, han aldri sitt løfte kan svike!» (S.C. Kirk)

Gud Fader svikter aldri sitt barn. Det gjorde Han ikke med Job. I kap. 42 leser vi at Gud velsignet Jobs siste dager mer enn hans første dager. (Vers 12)