Av Axel Remme
«Da tok han til orde og sa til meg: Dette er Herrens ord til Serubabel: Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud.» Sakarja 4, 6
Dette pinsebudskap i Den gamle pakt ble brakt av en engel til ypperstepresten Josva. Med nærmere forklaring ga han ovenstående beskjed til Serubabel. Han ble av perserkongen Kyros utnevnt til statholder over Juda. Serubabel ledet også – sammen med ypperstepresten Josva – det første tog av jøder tilbake til Jerusalem i år 538 f.Kr. (Neh.7, 7; 12, 1)
Sakarja 4, 6 er et av de ord fra Det gamle testamentet som brukes pinsedag. Og da kun det ene verset som er sitert i innledningen. Som vi ser av sammenhengen, ble det brakt av en engel først til ypperstepresten Josva. Altså et direkte himmelbud. Slik er det med det aller største som sies på jord. Det kommer enten ved Jesus Kristus selv, ved engler eller ved åpenbaring, gitt ved Herrens profeter og apostler.
Når en hører et budskap, kan en gjerne spørre: Hvor kommer dette fra? Hvor er opphavet til det som forkynnes? Er det «sannhetens ord», sitat fra Bibelen og blir det brukt rett? Det skader ikke å spørre slik, men det skjerper og styrker.
Ypperstepresten Josva ble spurt av engelen: Hva ser du? Ikke hva tror du? Hva føler du? Hva mener du? Eller hva tenker du? Men hva ser du? Gud lar oss se noe. Han viser oss noe, åpenbarer, avslører noe for oss. Og det var nettopp det Gud viste Josva, Han ville at ypperstepresten skulle se. På forhånd hadde han fått nye, rene klær. Nå skulle han både få og se mer!
Men som det ofte er, vi faller lett i søvn. Engelen måtte vekke Josva, så han kunne få vise ham det han trengte å se. Han slapp ikke bare med å ha en fornemmelse av noe, så han måtte si: Jeg aner at … jeg mener at … jeg tror at … Nå gjaldt det å se. Derfor ble han spurt: Hva ser du? Og i våken tilstand kunne han endelig si: «Jeg ser en lysestake.»
I tillegg fikk han tydelig se og informasjon om hvordan den kunne forbli lysende. De innretninger som gjorde det mulig å ha konstant lys. Lysestaken var et vidunderlig syn, «helt igjennom av gull». Kan det minne oss om, at det Gud lar oss få øye på, både er dyrebart og vakkert. Det skinner. Når vi får se ordentlig det Gud viser oss, blir vi overveldet. Det er så herlig, så skjønt, så skinnende og rent.
Men lysestaken han så, skulle ikke bare være til pynt. Gud var nøye med å vise ham og forklare at den var vel ordnet for å kunne lyse, mye og lenge. Den skinnende oljen skulle tilflyte konstant og jevnt.
Gang på gang måtte Josva innrømme at han ikke visste eller forsto det han så og hørte. Han vedgikk ydmykt at han ikke skjønte det han var blitt vist og forklart. Det er andre toner enn alle skråsikre utsagn en ofte hører, også i kristen forkynnelse og samtale.
Iblant er det nødvendig først å si hva det ikke er. Kanskje er det også pedagogisk riktig. Ikke minst når det gjelder forståelsen av pinsen. Den kan lett gjøres til en subjektiv opplevelse i stedet for en kraftig veiledning, styrt av Guds Ånd. Dette Gamle testamentets ord leder oss til rette tanker og bønner.
Det høres ut som en selvmotsigelse, når et pinsebudskap sier: «Ikke ved makt og ikke ved kraft». Men, det er verken ved verdslig makt eller egen kraft Guds vilje skjer i oss eller ved oss. Her bør vi heller være luthersk og erkjenne: «Vår egen makt er intet verd, snart fikk vi banesåret. Men en går frem i denne ferd, som Herren selv har kåret. Vil du Hans navn få visst? Han heter Jesus Krist, den høvding for Guds hær, i Ham kun frelse er. Han marken skal beholde!»
Det motsatte av egen kraft og makt er Guds Ånd. Pinsen bringer bud om det: Ikke ved egen makt og kraft, «men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud». Inspirert og ledet av Guds ord skrev Gustav Jensen 1902 salmen som understreker dette bibelord: «Det skal ei skje ved kraft og makt, men ved din Ånd, som du har sagt. Det skal ei skje ved mannehånd, men, Herre, ved din egen Ånd.»
Derfor ber vi som han: «Og fyll oss med din Hellig Ånd. Og styrk oss med din høyre hånd. Og skap av oss, vår Herre kjær, din sannhets Ånd en vitne hær!»
Tyd for oss, Hellig Ånd!
Tyd, Hellig Ånd, den underfulle tale,
det glade budskap, «evige livs ord»,
som bringer nåde, leder og husvaler,
og gir det sanne himmelhåp på jord.
Fortolker god og talsmann uten like,
«sannhetens Ånd», gjør Guds ord åpenbart.
Tyd Jesus for oss så vi ser ditt rike,
som ikke er av denne verdens art.
Du guddoms vitne vær hos oss til stede,
påminn igjen om frelsens dyre skatt.
Opplys forstand, til sannheten oss lede
så den blir hørt og kjær, og vel mottatt.
Klarne vårt troens blikk så vi kan skue
den Herre Jesus, verdens frelser sann.
Ved Åndens lys og kraft all vantro kue,
oss styrket, tent med kjærlighetens brann.
Du som fornyer, vekker og rettleder,
i armod, mørke, frykt, frimodig gjør.
«Til all god gjerning» dine forbereder.
Kom Hellig Ånd og åpne stengte dør!
Axel Remme
Kom med ny glød
Kom over oss med nygitt glød,
du gode Hellig Ånd.
Gi øre for de ord du bød
og styrk hvert troens bånd.
Vi er som dine første, svak,
står hjelpeløs iblant.
Men med din kraft og nye tak,
vår svakhet overvant.
Det merkes at du noe vil,
vår himmel Herre god.
Og før vi vet, vi får det til
å takke, prøve, tro.
Derfor du kjære, søster, bror
som lengter etter fred.
Den er jo Han som hos deg bor,
òg denne dag er med.
Hva stort deg hender, sant og visst,
det skal du nok få se,
når Åndens viser Jesus Krist,
vil guddomsverket skje!
Men husk at du ble regnet med
og har en ferdig del,
av gaven som gir liv og fred
til hver gripende sjel!
Axel Remme
Nådens kilde
Lov og takk for nådens kilde,
ollen ifra livets brønn.
Oppkommet med stadig sildre,
flyter frisk, klaret og skjønn.
Kildespring, det vel som har,
styrke for den som mottar!
Ingen kan den kilde tømme
som har utspringet hos Gud.
Men du kan fra nåden rømme
og forakte Herrens bud.
Like fullt, hos deg forbi,
flyter vellet som gjør fri.
Axel Remme
