Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Jesus sier: «Jeg er verdens lys! Den som følger meg, skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.» (Joh.8,12)

I en verden hvor syndens mørke råder, er det mange mennesker som famler seg fram i mørket. Mørkets fyrste, djevelen, holder sine fanger i trelldom. De er bundet med syndens lenker og kan aldri slippe fri ved egen makt.

Men inn i dette mørket kom Jesus som er Lyset. Han sier at de som følger Ham, skal ha livets lys. Lyset gir liv til hver den som følger Ham. Da kan vi være trygge når Han leder oss, selv i farlig farvann.

Vi synger om det i den kjente sangen: «Navnet Jesus blekner aldri.» I det tredje vers lyder det: «Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn.»

Det opplevde han som var skipper på en frakteskute på Finnmarkskysten for mange år siden. Han skulle ut til Sørøya og måtte kjøre på nordsiden. Det går bra så lenge det er lyst og man er kjent på leia. Men når mørket kommer og det blir tett snøkov, da er det både vanskelig og farlig. Da er det viktig at fyrlykta virker. Han måtte gjennom et trangt sund som heter Tarhalsen. Han ba mens han holdt hendene på rattet, om å få se lyset fra fyret. Plutselig fikk han lysglimtet rett forut, og visste at da var han på rett kurs.

Han ville gjerne høre sangen han ble så glad i: Navnet Jesus blekner aldri. Og det siste verset: «Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn, og hver hjelp’løs seiler vinker inn til frelsens trygge havn…..»

«Lyset skinner i mørket, men mørket tok ikke imot det.» (Joh.1,5) Det er menneskenes  dype tragedie at de vil leve i mørket. Slik er det i dag, folk seiler sitt livsskip i mørket.

De bryr seg ikke om verken lys eller lei-visere, men tror at det skal gå bra til slutt. Men de er på feil kurs og kan ende med totalt forlis.

Hvordan er det med deg som leser disse ord? Har du Jesus som Livets Lys? Ta imot Jesus og la Ham få lyse for deg. La ikke mørkets makt overvinne deg. Jesus er lyset som viser leia helt fram til den himmelske strand.

Fra 24. til 29. mai hadde predikant Odd Eivind Høyvik i Lys Over land møter på Finnmarksvidda. Jan Tore Olsen i Misjon Sarepta var med som taler denne uka.

Møtene ble holdt i Láhpoluoppal kapell, Máze bo- og servicesenter og i Den Lutherske kirke i Kautokeino (Kvitkirka). Dette var og base for oppholdet. Det var også flere husmøter.

–Det var et hektisk program, men med hjelp fra tolker og møteledere ble dert veldig greit, skriver Odd Eivind Høyvik i en e-post.

Han retter stor takk til stor takk til Anders M. Sokki, Klemet J. O. Hætta, Johan Nils Eira, Inga Marit Ellen Sara, Ellen Kari Anti Sara og Lars Johan Wasara.

God respons

–Det er fint er det når folk i tilbakemeldinger spør om når vi kommer igjen. Da kjenner en på takknemlighet over å får være en del av dette. Og når de takker for at Guds ord enda en gang ble forkynt for dem, ber vi Herren om at ordet om Jesus, vår Frelser, Guds sønn, kongenes konge og synderes venn ble til mat for sjelene, skriver Odd Eivind Høyvik.

Programmet for uka var slik:

• Tirsdag 24.:     Husmøte i Kautokeino kl. 18.00
• Onsdag 25.:     Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 12.00
• Onsdag 25.:     Husmøte i Kautokeino kl. 18.00
• Torsdag 26.:    Møte i Láhpoluppal kapell kl. 11.00
• Torsdag 26.:    Møte i Máze Bo- og servicesenter kl. 14.00
• Torsdag 26.:    Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 17.00
• Torsdag 26.:    Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 19.00
• Fredag 27.:      Møte i Kvitkirka i Kautokeino kl. 12.00
• Lørdag 28.:      Møte i Láhpoluppal kapell kl. 12.00
• Lørdag 28.:      Husmøte i Máze kl. 16.00
• Søndag 29.:      Møte i Máze Bo- og servicesenter kl. 11.00

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): Høytidene tar oss med til hovedbegivenhetene i den kristne tro. De fører oss tilbake til sentralhendingene i det bibelske budskap. Til selve avgjørelsenes øyeblikk da grunnvollen for kristendommen ble gjennomført og ferdiggjort. Disse fundamentale tidspunkt og hendinger er det vi minnes årlig ved hver høytid. Slik også med pinsen.

Den viser oss den himmel-sendte forutsetning for at budskapet om Frelserens komme, Hans soningsgjerning, død og oppstandelse kunne bli mottatt og brakt videre ut over verden: Guds Ånds utgytelse på pinsefestens dag i Jerusalem. Da skjedde oppfyllelsen av dette løfte: «Men dere skal få kraft». (Apg 1,8) Og den kristne kirke ble født. Her stod dens vugge. Og herfra Jerusalem gikk evangeliet om Frelsen ved Jesus Kristus, ut over verden.

Spørsmålet om å få og ha nok kraft har man vært opptatt med i lang tid. Det er brukt både til å true og lokke med. For det er en forutsetning for liv, lys og virksomhet. Har man ikke oppmerksomheten på kraftbehovet, kan det fort gå galt for samfunnet og livsvilkårene. Mye av vår eksistens er avhengig av kraft.

Men det gjelder ikke kun på det profane plan. Den kraft Jesus lover, er Den Hellige Ånd. Han, Guds Ånd, er vi totalt avhengig av for vår åndelige eksistens. Uten Ham kan vi verken høre Guds ord rett, komme til tro eller ta imot Guds frelse. Åndens kraft trenger vi også for å kunne bære Åndens frukter og arbeide i Guds rike, i hjem, menighet og misjon.

Og det var nettopp kallet til å være Hans vitner Jesus føyde dette løftet til. Kraften skulle de få slik: «idet Den Hellige Ånd kommer over dere». Og med dette løftet fulgte oppdraget: «Og dere skal være mine vitner». I den orden det er gitt, kan vi vel dra den slutning, at Gud allerede før Han gir oppdraget, ordner med forutsetningen for å kunne ta det på seg. Han er på forskudd med hjelpen til å realisere kallsoppdraget. Som en salme minner om: «Herre, gi hva du befaler og befal så hva du vil».

Styrken til å følge Guds kall hentes ikke innenfra, men kommer ovenfra. «Kraft» (dynamis) er et ord som i særlig grad brukes om Guds Ånd. Disiplene opplevde at den kom overveldende, som en fylde og med mektig styrke fra Den Hellige Ånd. Av samme kilde kommer Guds kraft til sine i dag. Og for samme formål gis den, til misjon og vitne-tjeneste.

Pinsefestens dag i Jerusalem gjentas ikke på samme måte. Men var den særskilte manifestasjon av Jesu løfte om å sende talsmannen. Han er kommet til Guds menighet for å være hos den alltid, og i alle som tror på Jesus Kristus og lyder Ham. Han, «sannhetens Ånd», forkynner, styrker, åpenbarer, overbeviser, inspirerer og veileder. Og evangeliet skal ikke begrenses til ett folk eller ett sted, men det skal ut til alle mennesker, «like til jordens ende.»

Jesus sa dette til en disippelflokk som da var opptatt med et annet stort spørsmål: Israels suverenitet, frigjøring og uavhengighet. De håpet nok på at befrielse fra romeråket skulle skje snart og ved Jesus. Men det var Hans rike det nå gjaldt. Og deres nære og viktigste behov: Den Hellige Ånds utrustning med kraft. Tanker, ønsker og prioriteringer vi har, må iblant avvises eller utsettes for noe viktigere: Guds plan for menneskers frelse.

Jesus gir pinseløfte til sine disipler for alle tider. Han vil at enhver skal være rustet og rede til å bringe vitnesbyrdet om Ham og Hans frelse til nær og fjern. Og forutsetningene for det er ordnet og gitt. Ikke minst ved dette løfte: «Dere skal få kraft idet Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være mine vitner». Da blir det god pinse, både for en selv og for andre!

Guddoms åpenbarer

Guddoms åpenbarer,
Bibelens sanne tolk.
Himmel-sendt forklarer
for alle jordens folk.
Led oss inn i Skriftens ord
så vi sanner, ser og tror.

Talsmann fra det høye,
belys, utdyp, avslør,
så vi med tros øye
ser det som oss frigjør:
Sannheten med salt og prakt,
Kristus Jesus har oss brakt.

Hellig Ånd veilede
så Ordets lys og røst,
kan vise klart den glede
vi har i frelsens trøst.
Kom sannhets taler sterk
og gjør i oss ditt verk!

Axel Remme

Kom med din vekkelse, Herre!

Kom med din vekkelse, Herre!
så vi kan høre ditt ord.
Synden oss blender så færre
frelses fra vantroens spor.
Vekk opp det søvntunge sinnet,
driv bort alt usselt og smått.
La dine ord stå i minnet,
kun det er edelt og godt!

Kom med din vekkelse, Herre!
avslør alt verdslig bedrag.
Du som er lyset, oss lære
det som er Gud til behag.
Her er vi stadig i fare,
synden på lur ved vår dør.
Vokt oss for listige snare.
Frelser, til redskap oss gjør!

Kom med din vekkelse, Herre!
send Åndens ny-skapermakt.
La hjerte, tanke seg nære
av Ordets visdom og kraft.
Kalle og rense og danne,
fyll opp og bruk våre kar,
Jesus, så livet kan sanne
troen på frelsen vi har.

Axel Remme

Lørdag 28. mai var det konfirmasjonsgudstjeneste med åtte konfirmanter i Elvebakken læstadianske menighet i Alta. Undervisninga startet i slutten av september 2021 og har stort sett foregått to timer i uka. 

–Vi bruker Luthers lille katekisme som grunnlag i undervisninga, i tillegg til Bibelen, samt innbyrdes samtaler om troslivet og viktigheten av å kjenne Jesus Kristus som vår frelser og leve i samfunn med ham, forteller konfirmantlærer Torbjørn Thomassen.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Leirer en fin måte å drive barne- og ungdomsarbeid på. På leirsteder rundt i landet samles barn og unge til leir. Glade og jublende kommer de med sine pakkenelliker fra forskjellige steder. De har fått høre om leirene på misjonsmøter og i sine klubber.

Barna er forskjellige både av utseende og måten å være på. Noen er store og lager litt mer liv i leiren enn andre som er mer stille og sjenerte.

En leir har gjerne et motto med en gjenomgangssang. Så er det vanlig at det er en leirsjef og leirhjelpere som passer på. Alt skal foregå med en viss form for orden og stil.

På en barneleir var vi og hadde det veldig kjekt. Barna hadde det gøy og lekte sammen. Litt støy ble det, men det fikk vi tåle.

Mottoet for denne leiren var: JESUS ER KONGEN MIN. Leirsangen var den kjente sangen: Jesus er kongen min, Guds barn jeg er.

Barna hadde laget hver sine bokstaver til mottoet. De stilte seg opp og sang leirsangen av hjertens lyst.

Det var andakt på samlingene, som hadde tema om Jesus som kongen. Barna fulgte med på det som ble fortalt fra Bibelen. Noen bibelvers lærte de utenat.

På slutten av leiren hadde vi misjonsmøte der også noen av foreldrene var til stede. Barna stod framme og sang og leste vers fra Bibelen. Da var det en gutt som rakte opp hånda. Hva er det? Leirsjefen så på ham med streng mine. Var det skøyerstreker han ville finne på? Nei, han var alvorlig i blikket og spurte om han kunne få gjøre litt om på ordene. Leirsjefen var ikke sikker på det. «Det er ikke noe tull, altså!» sa han med sine troskyldige øyne. Leirsjefen ga ham lov til det.

Gutten gikk fram og flyttet om på ordene. Da stod det: KONGEN MIN ER JESUS. Leirsjefen fikk tårer i øynene. For et vitnesbyrd fra en gutt på 11 år! Han mente det.

Da Jesus hadde ridd inn i Jerusalem, var det noen barn som hyllet Ham som konge. De sang: «Hosianna, Davids Sønn!» (Matt.21,15). Jesus tok dem i forsvar når de skriftlærde ville hysje dem ned.

Så godt det er å høre barnesangen om Jesus som kongen vår. Er Han din konge?

JESUS ER KONGEN MIN

Jesus er kongen min, Guds barn jeg er,
Og om jeg ringe er, har Han meg kjær.
Han tok meg i sin favn, døpte meg i sitt navn.
Jesus er kongen min, Guds barn jeg er.

Jesus er kongen min, mektig og god,
Jeg er Hans eiendom, kjøpt med Hans blod.
Hender og føtter små, allting skal Jesus få.
Jesus er kongen min, mektig og god.

Jesus er kongen min, kjemper med meg.
Mot alle fiender på livets vei.
Alltid Han sterkest er, fyrsten for Herrens hær.
Jesus er kongen min, kjemper med meg.

Jesus er kongen min, Ham vil jeg tro,
Hos Ham i herlighet skal jeg får bo,
Dele Hans rikes glans, for jeg er evig Hans.
Jesus er kongen min, Ham vil jeg tro.

Jesus er kongen min. Si, er Han din?
Alle skal kjenne Ham, Frelseren min.
Hedningebarn også med oss til Ham skal gå.
Jesus er kongen min. Si, er Han din.

(Anna Jonassen)

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Likesom Faderen har elsket meg, så har jeg elsket dere. Bli i min kjærlighet.» (Joh.15,9)

Det er Jesus som sier dette til sine apostler. Han skal snart gå lidelsens vei til Golgata. Denne siste talen, som kalles Jesu avskjedstale, har vi i Joh.14–17. Den er meget innholdsrik og gir oss et stort og mektig budskap.

I dette verset sier Han tre sannheter som vi skal se litt nærmere på. 1: Faderens kjærlighet til Sønnen. 2: Jesu kjærlighet til sine apostler. 3: Apostlenes kjærlighet i Jesus.

1: Faderens kjærlighet til Sønnen. Gud er kjærlighet, sier apostelen Johannes. (1.Joh.4,8)

Det står i en sang: «Guds kjærlighet er langt, langt større, enn penn og tunge tolke kan». Det er sant. Ingen kan fatte hvor stor og rik Guds kjærlighet er. Men Bibelen, Guds ord, viser oss dens storhet.

Faderen elsket sin enbårne Sønn med fullkommen, hellig og ren kjærlighet. Den var fri fra selviskhet. Denne kjærlighet kalles «Agape». Den elsker uten å kreve gjengjeld, og den er rik på miskunn og nåde.

Faderen sa det da Jesus ble døpt i Jordanelven: «Dette er min Sønn, den elskede! I Ham har jeg velbehag.» (Matt.3,17) Det ble gjentatt da de var sammen på fjellet. Der proklamerte Faderen at Jesus er Hans elskede Sønn. (Matt.17,5)

2: Jesu kjærlighet til sine apostler. Han elsket dem med den samme guddommelige kjærlighet som Faderen har til Ham. Dette ser vi flere ganger i Hans omgang med sine disipler.

Den siste kvelden Jesus var sammen med sine apostler, vasket Han deres føtter. Apostelen Johannes skildrer denne hendelsen så levende i Joh.13. Han skriver: «Og som Han hadde elsket sine egne som var i verden, slik elsket Han dem til det siste.» (Joh.13,1b)

Så får vi se hvordan Jesus tar et linklede om livet, heller vann i et fat og vasker deres føtter. Det var en kjærlighetshandling og et eksempel som de skulle lære av.

Han elsket dem til det siste, sier apostelen Johannes.

Den største kjærlighet viste Han dem da Han gikk til Golgata. Da Jesus hang på korset og så sin mor og den disippel som Han elsket, stå der, sa Han til sin mor: «Kvinne, se det er din sønn! Deretter sa Han til disippelen: Se, det er din mor!» (Joh.19,26-27)

Jesu kjærlighet ser vi ved korset på Golgata, der Han bærer omsorg for sine kjære til siste slutt.  Her er det store evangeliet til oss i dag.

3. Apostlenes kjærlighet i Jesus. Det tredje vi stanser for, er Jesu ord til sine disipler, der Han sier: «Bli i min kjærlighet.» Hva betyr det å bli i Jesu kjærlighet? Hva innebærer det å bli i Jesu kjærlighet?

Paulus skriver i Rom.8,1: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.» I Jesus er vi fri fra fordømmelsen fra lovens krav. For dommen over synden som vi var skyldige til, tok Jesus på seg da Han døde for oss på korset på Golgata.

I sin bønn til Faderen, som kalles Jesu yppersteprestlige bønn, sier Han til slutt: « Og jeg har kunngjort ditt navn for dem, og skal fortsatt kunngjøre det, for at den kjærlighet som du elsket meg med, skal være i dem, og jeg i dem.» (Joh.17,26)

Det betyr at den som er i Jesu kjærlighet, tilhører Gud og Sønnen. Dermed har vi svaret på hva dette innebærer for den som tror. Vi er Guds barn og er arvinger til himmelens rike. Det er det Paulus skriver om i sitt brev til romerne: «Vi er Guds arvinger og Kristi medarvinger, så sant vi lider med Ham, for at vi også skal herliggjøres med Ham.» (Rom.8,17)

Å være i Kristi kjærlighet er å eie den største rikdom. Du som tror på Jesus som din Herre og Frelser, har del i de største velsignelser du kan eie.

Det står i en sang: «En evig arv hos Gud jeg har, i himlen er den i forvar. Og under prøvetiden her jeg får av Gud hva nyttig er.»