Hilsen fra Finnmark
Det ser ut til at vinter og snø er på retrett på Finnmarksvidda. Snøen i svingen ned til Máze har begynt å krympe. På Alta-Kautokeino-elva kan man se et vått skuterspor som sola har laget. I solveggen på kirka er grusen kommet frem, men på kirkgården er det nesten for mye snø til å stelle gravene. Ennå kan det komme snøelinger.
–Den eneste lykke vi har her oppe er å kjøre skuter, sier en munter fotograf Are Turi i Máze. Han har stått på broa over Alta-Kautokeinovassdraget og tatt opp video av skuteren i full fart.
–Er elveisen sikker?
–Elva går vanligvis ikke opp før i mai, men isen begynner nok å svekkes i april. Vi sier på samisk at én vinter er ikke den neste vinters bror. Det betyr at det kan være stor forskjell fra vinter til vinter, skriver Turi i en e-post.
Sommeren 2023 fyller kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit begge 50 år. Det ønsker de å markere ved å løfte frem noe av det de setter aller størst pris på i Norge. Den 18. april besøker kronprinsparet Kautokeino for å lære mer om historien, språkene og kulturen til det samiske folket, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark på sin nettside.
Kronprinsparet ønsker å møte både unge og eldre mennesker som på ulike måter ivaretar samisk kultur og tradisjoner, og som kan fortelle hvordan det er å være ung same i Norge i dag. I tillegg ønsker kronprinsparet å lære mer av de fremste fagfolkene innenfor sine områder ved Samisk høyskole
Klokken 11:00 besøker kronprinsparet Kautokeino skole, og foretar den offisielle åpningen av den nye barne- og ungdomsskolen. I tillegg får kronprinsparet en omvisning på skolen, og skal besøke skolens duodji-avdeling, der 10. klassinger jobber med faget.
Klokken 12:00 besøker kronprinsparet Sámi allaskuvla – Samisk høgskole. Rektor Laila Susanne Vars orienterer om Sámi allaskuvla – en unik samisk høyere utdannings- og forskningsinstitusjon i Norge, Norden og verden. Deretter holder professor Nils Oskal en kort forelesning om tradisjonell kunnskap.
Dette markerer slutten på det offisielle programmet. Kronprinsparet vil deretter være tilhørere ved noen flere foredrag, og ha samtaler med studenter.
Sør-Varanger sier opp vennskapsavtalen med militærbyen Severomorsk i Murmansk fylke. Harald Sunde fra SV sier de fremmet forslaget nettopp fordi byens militære rolle gjør avtalen vanskelig, melder NRK Finnmark.
Hæren i Norge passer på Troms og Finnmark. Resten av landet voktes av Heimevernet. Hærsjefen synes Hæren er for liten og ønsker seg en ny brigade. Det er det ikke umulig at han får, skriver Aftenposten.
En brigade er den minste hæravdelingen som kan krige på egen hånd og klare seg selv over en viss tid. I 1986 hadde Hæren 13 operative brigader. I dag er det én igjen: Brigade Nord, med 5000 soldater. Hoveddelen av brigaden ligger i Troms, mens Telemark bataljon er forlagt til Rena i Østerdalen. I tillegg til brigaden har Hæren også styrkene som kalles Finnmark landforsvar, etablert ved Garnisonen i Porsanger. Sørover i landet har Heimevernet (HV) ansvaret for territorialforsvaret, forteller Aftenposten.
(13.04.2023): Det våres i Honningsvåg. Sneen tiner både på fjell og veier. Sola skinner. Liten kuling fra sør. Det blir fra null til tre garder. Sola sto opp kloken 04:16 og går ned 20:19, melder yr.no. Bildet er tatt av sørgående hurtigrute Polarlys torsdag morgen.
Nordkapp Filmfestival har satt opp filmen «Ottar Brox – Kampen for kysten», i kinoen på fredag, skriver Radio Nordkapp.
–Ottar Brox har stått på barrikadene og kjempet for kysten hele livet. Han skrev klassikeren «Hva skjer i Nord-Norge?» allerede i 1966. Filmen følger den nå 90 år gamle krigeren fra barndommen på Senja til hans tidlige karriere som forsker, og deretter som stortingspolitiker som kjempet for å utvide sonen for kystfiske og forsvare en bærekraftig, desentralisert ressursforvaltning som skal sikre fiskerier og foredlingsanlegg langs kysten går det frem av Radio Norkapp.
Knut-Einar Norberg, opprinnelig fra Mehamn, var bare et par minutter unna tornadoen som raserte Readyville i Tennessee.
–Lørdag natt ringte telefonen. Det var min kones søster som fortalte at tornadoen er på vei i vår retning. Det var også meldinger på radio. Vi gikk inn på badet uten vinduer og ventet. Heldigvis gikk tornadoen forbi, sier Knut-Einar Norberg.
Det tar 12–15 minutter å kjøre fra Lascassas til Readyville. Men for tornadoen som beveger seg med hundre kilometer i timen, er det ingen avstand. Heldigvis svingte den unna.
Selv om vinterstormene på 1970-tallet i Mehamn kunne få hus til år riste og strømmen til å bli borte en dag eller to, er det for intet å regne med en tornado.
En mann som ikke tror på Gud, satt og ba i kjelleren i Tennessee om at tornadoen ikke måtte ramme dem. Den holdt seg unna. Men skadene der den kom, var store. I Readyville var det et gammelt sørstatshus fra 1890-årene som brukes som selskapslokale. Muren er 45 centimeter tykk. Den ble rasert.
Tornadoene er livsfarlig. Ikke bare sliter de husene sønder og sammen. Den suger ut mennesker. I Tennessee er det mange som har beskyttelsesrom. Det er gravd nede i bakken og har en luke som kan stenges når alarmen går. Utenfor husene står det skilt om at der er et beskyttelsesrom. Det er for at letemannskaper skal vite at de må sjekke beskyttelsesrommene dersom en tornado har rasert hus og eiendom. Enkelte hus har beskyttelsesrommet i bakken under garasjen.
–I alt var det 64 tornadoer som traff sørstatene. Det er meldt om nye, fortalte Norberg.
– Vi ønsker Finland velkommen i NATO. Dette er en historisk dag for nordisk og europeisk sikkerhet. Med det finske medlemskapet styrkes ikke bare sikkerheten til Finland, men også til Norden og hele Nato, sier statsminister Jonas Gahr Støre i en pressemelding.
I dag blir det finske flagget heist utenfor NATOs hovedkvarter i Brussel. Det markerer at Finlands tiltredelsesdokumenter er overlevert til den amerikanske regjeringen. Det skjer på NATO-dagen, 74 år etter at den norske utenriksministeren Halvard Lange deltok under signeringen av Atlanterhavspakten i Washington 4. april 1949. Den gang deltok 12 land. I dag blir Finland NATOs 31. medlem.
– Krigen i Ukraina har ført til at den kollektive sikkerheten har blitt enda viktigere for medlemslandene. Det allierte samholdet er sterkt. Det er viktig når den sikkerhetspolitiske situasjonen er så alvorlig med angrepskrig i Europa, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt.
Finlands utenriksminister deltar for første gang på NATOs utenriksministermøte som fullverdig medlem 4. og 5. april.
– Vi ønsker at Sverige også blir medlem så snart som mulig. De oppfyller alle kravene til fullt medlemskap og vil styrke hele alliansen fra nord til sør, sier utenriksminister Huitfeldt.
I overgangsfasen frem mot fullt medlemskap har Sverige fått sikkerhetsgarantier fra Norge og en rekke andre allierte land.
Finland og Sverige har utviklet et tett samarbeid med NATO og allierte land de siste årene. Som medlem av Nato vil Finland integreres i Nato-planlegging.
– Med Finland i NATO vil vi kunne samarbeide på en annen måte enn tidligere. Finland har et sterkt forsvar som vil gi vesentlige bidrag til alliansen. Dette betyr at vi kan samarbeide tettere og utnytte de militære kapasitetene vi har i Norden og NATO bedre. Det ligger et betydelig potensial i det operative samarbeidet mellom de nordiske landene i en alliert ramme. Vi ser fram til også å ønske Sverige velkommen som medlem av NATO-familien så snart som mulig. Finsk og svensk medlemskap i NATO vil styrke norsk og alliert sikkerhet, sier forsvarsminister Bjørn Arild Gram.