Nyheter

F-35 har for første gang vært på vingene for å identifisere russiske fly. Hendelsen fant sted lørdag morgen den 7. mars, skriver Forsvaret.no i en pressemelding.

–Jeg er glad for at F-35 nå bidrar til situasjonsforståelse og tilstedeværelse i våre nærområder. Kampflyene våre kan nå ivareta beredskap både på Island og her hjemme. Det viser at vi har tatt store og viktige steg i retning av å få operativt utbytte av F-35, sier generalløytnant Rune Jakobsen, sjef for Forsvarets operative hovedkvarter.

Lørdagens historiske hendelse skjedde riktignok ikke fra Island, der norske F-35 disse ukene beskytter Island og islandsk luftrom på oppdrag fra NATO.

F-35 styrker beredskapen

Forsvaret.no skriver videre at Forsvaret overvåker kontinuerlig luftrommet over og rundt Norge. Hver gang det kommer ukjente fly i nærheten av norsk luftrom, går norske kampfly på vingene for å identifisere de ukjente flyene. Dette oppdraget kalles «Quick Reaction Alert» (QRA) og utføres på oppdrag fra NATO. Til nå har F-16 løst dette oppdraget fra Bodø, men lørdag utførte altså F-35 dette oppdraget for første gang.

–Forsvaret etablerte i går en ekstra forsterket F-35-beredskap fra Ørland flystasjon for å øke vår evne til suverenitetshevdelse. F-35 med avgang fra Ørland flystasjon identifiserte også rutinemessig russiske fly i internasjonalt luftrom under NATO-kommando lørdag morgen, forteller generalmajor Tonje Skinnarland, sjef for Luftforsvaret.

De russiske flyene ble fanget opp av Luftforsvarets kontrollstasjon CRC Sørreisa, som utførte kontrollen på vegne av NATO. Deretter tok to F-16 i ordinær QRA-beredskap av fra Luftforsvarets base Bodø og foretok den første identifikasjonen. Siden tok de to F-35-ene på Ørland over. NATO-overvåkningen var en koordinert operasjon, og britiske fly tok over oppdraget da de russiske flyene fløy videre sørover. Da de russiske flyene fløy tilbake, ble oppdraget igjen tatt over av norske kampfly for identifisering, men nå først med de norske F-35, og deretter F-16, i motsatt rekkefølge fra første gang.

Det er ikke uvanlig at uidentifiserte russiske militærfly dukker opp nært norsk luftrom. De to russiske flyene gikk heller ikke inn i norsk luftrom, men oppholdt seg kun i internasjonalt luftrom.

Leverer som forventet

Skinnarland sier lørdagens oppdrag viser Forsvarets kampfly-evne. Norske kampfly ivaretar nå NATOs QRA-beredskap både på Island og i Bodø – i tillegg til den forsterkede beredskapen som for tiden er etablert fra Ørland flystasjon.

–F-35-systemet leverer som forventet, sier luftforsvarssjefen.

I 2022 overtar F-35 QRA-oppdraget fra F-16, og flyene skal operere fra Evenes. I 2025 vil F-35 være fullt ut operative.

Luftforsvaret har så langt mottatt 15 kampfly til Norge og 7 i USA. Siden det første flyet ankom Ørland og Norge, har de vært i gang med testing og opptrening for å bli klare til skarpe oppdrag.

Passer på Island

Ifølge Forsvarets pressemelding skal F-35 skal kunne operere ut fra tre kampbaser i Norge: Ørland som hovedbase i Trøndelag, Evenes som fremskutt base i nord, og Luftforsvaret base Rygge som mulig operasjonsbase i sør. Med basenes strategiske geografiske plassering og F-35s rekkevidde, kan flyene operere hvor som helst i vårt operasjonsområde på kort tid.

I mars løser Norge oppdrag i den internasjonale operasjonen Island Air Policing (IAP) med F-35. Dette er det første utenlandsoppdraget til 332 skvadron etter at F-35 ble erklært initielt operative i november.

NATO-landet Island har ikke et eget forsvar og dermed ingen kapasitet til å møte landets behov for suverenitetshevdelse og luftromsovervåkning. NATO rullerer derfor med periodisk luftforsvarstilstedeværelse i fredstid.

(06.03.2020): Det tredje valget i Israel i løpet av 12 måneder gav ikke noe klart regjeringsflertall. Benjamin Netanyahus høyreblokk fikk 58 plasser i Knesset. Benny Gantz’ venstreblokk fikk 55 plasser i valget den 2. mars 2020.

Nasjonalforsamlingen Knesset består av 120 plasser. For å danne en flertallsregjering kreves 61 mandater. Netanyahu mangler tre, mens Gantz mangler seks mandater.

Høyreblokken

Benjamin Netanyahu gjorde sitt beste valg, og Likud-partiet fikk 36 mandater. Det ultraortodokse partiet Shas fikk ni mandater, mens det ultraortodokse Partiet for Tora og jødedom fikk sju mandater. Yemina, som også er med i høyreblokken, fikk seks mandater.

Redningen for høyresiden er om noen hopper over til Likud fra partiet Blått og hvitt eller fra Arbeiderpartiet. 

Venstreblokken

Opposisjonsleder Benny Gantz fikk 33 plasser i Knesset. Han får støtte av sju representanter fra felleslista Arbeiderpartiet-Gesher-Meretz. Dersom Den arabiske felleslisten med 15 mandater skulle støtte dem fra utsiden av en regjering, vil venstresiden få totalt 55 mandater.

På vippen

Det antireligiøse russiske immigrantpartiet Yisrael Beiteinu fikk sju mandater. Leder Avigdor Liberman sitter på vippen. De har tidligere sagt at de ikke vil sitte i en regjering med arabere som Gantz er avhengige av, men partiet kan være på gli. Liberman vil heller ikke støtte Netanyahu og går inn for en lov om at politikere med saker som skal opp i retten, ikke får danne regjering. Rettssaken mot Netanyahu starter 17. mars. 

Israels president Reuven Rivlin får det offisielle valgresultatet den 15. mars. Han har sju dager på å holde konsultasjoner med partiene før han utpeker hvem som skal få regjeringsoppdraget.

Av Sara Rivai

(03.03.2020, Tel Aviv): –Vi har økt Likuds betydning. Jeg vil takke alle som har tatt del i valgkampanjen. I 1996 var det en stor seier, men denne er enda større fordi den er mot alle odds. Jeg elsker dere fra dypet av mitt hjerte, sa statsminister Benjamin Netanyahu i sin takketale til likudnikker under valgvaken på Expo Tel Aviv rundt 02.20 tirsdag natt.

Han fortalte at når den jødiske måneden adar kommer, starter gleden.

–Og hvilken glede det er i natt, sa Netanyahu.

Ikke slutt

–De sa at Netanyahus tid er over. De ville gjøre alt for å fjerne oss. Vi forvandlet sitronen til sitronsaft.

–De vet og vi vet at de seneste ti årene i landet har vært de beste på mange måter. Vi har fått mange nye forbindelser og kontakter med så mange land, blant dem er Kasakhstan, Sør-Sudan og flere andre land.

–Jeg vil takke våre etiopiske velgere og de russisktalende som kom tilbake til Likud.

–I dag reiste vi rundt til mange steder som Hadera, Petah Tikva, Netanya, Ramle, Ma’ale Adumim. Vi så at det er så grønt, men også grønt på den måten at det bygges overalt, fine høye og moderne bygninger. Og vi skal forsøke å få ned prisene. Vårt arbeid er ikke ferdig. Vi skal annektere Jordandalen, Judea og Samaria snart.

–Jeg vil være alles statsminister og gjøre det bra for alle. Det er tid for at folket blir mer enig og tid for at vi danner regjering, sa Netanyahu.

Henter kraft

–Jeg får min kraft fra min bestefar, far, min mor Tzila som ble født i Petah Tikva. Hun var en god dame. Jeg drives av en kraft fra flere tusen års jødisk historie, mange generasjoner, lesing av Tanach – Bibelen som jeg leser hver sabbat med min sønn Avner.

–I dag er det i følge tradisjonen Mose fødsels- og dødsdag. Det er også dagen for våre soldater som ble drept, uten at man vet deres gravsted. Vi vil gjøre alt for å få tilbake våre soldater som ennå ikke har en grav.

–Takk til dere alle. Med deres og Guds hjelp går vi videre.

Valgnatten ble avsluttet med sangen «Shabchi Jerusalem» (Lovsang Jerusalem) som er fra Salme 147, 12:

«Pris Herren, Jerusalem. Lov din Gud, Sion!»

Til slutt ble Israels nasjonalsang «Hatikva» sunget på valgvaken i Tel Aviv.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 02.03.2020): Det var veldig hektisk på Likud-partiets kontor i Jerusalem mandag ettermiddag. Medarbeidere ringte rundt for å få folk til å stemme ved valget. De hadde knapt tid til mer enn et par–tre setninger med pressen. Det er i alt 120 representanter i nasjonalforsamlingen Knesset i Israel.

–Vi ringer rundt til Likud-folk for å be dem stemme på Likud. Noen sier at de har alt stemt. Andre sier at de skal stemme i løpet av kvelden. Dere får unnskylde. Jeg må fortsette med listene, sa en medarbeider i det første rommet, en slags utstyrsrom på Likud-kontoret.

Der var det Likud-plakater overalt. Store banner. Små flagg. Bilder av Netanyahu. Alt som trenges av valgmateriell. Selv om solen var begynt på sin nedgang, kom folk for å hente mer valgmateriell.

På neste rom var det nye kontorpulter. Trangt med mennesker som trengte seg att og frem. Stemmer i alle retninger. Og telefoner. Et lite toalett i de primitive Likud-lokalene var det knapt noen som hadde tid til å bruke i valgkampens hete.

Hele hovedkvarteret sydet. Det var som et operasjonsrom i en krig. Selv om det for utenforstående kunne virke hektisk, nesten kaotisk, var det en orden over valgoperasjoner på alle fronter.

Likud-partiet hadde også en bil som var ute i noen av sentrumsgatene. Den sneglet seg inn i trange smug. Den hadde flagg på taket, budskap og musikk i høyttalerne. «Bibi – Bibi», lød det. Det er statsminister Benjamin Netanyahus kallenavn.

«Bibi – Bibi».

Utenfor det store markedet, kalt «shuk» på folkemunne, stanset en bil opp. Leverte ut Likud-flagg. Ungdommer hoppet av sted med et stort banner i Jaffa-gaten. Der går både folk og trikken forbi. Så kjørte bilen videre, det er mange mennesker som skal minnes om å stemme.

«Bibi – Bibi».

Utenfor shuken var politiet mannsterkt til stede. For dette var kanskje et av Jerusalems mest aktive områder på valgdagen. Det sydet av liv. Dette er også et av Benjamin Netanyahus viktigste områder. Han er populær der. Han kommer dit ved hvert valg, møter folk og taler. Også ved dette valget har han vært der.

Valgbod

Ved Paula og Ben-Gurion skole i Jerusalem var det tidlig på ettermiddagen færre folk og stand enn ved tidligere valg. Dette er et område av Jerusalem hvor mange stemmer på sentrumspartier eller partier til venstre.

Dvir Libster sto alene ved sin valgbod for det høyreorienterte sionistpartiet Yemina, det nye høyre som er et teknisk valgforbund mellom flere partier for ikke å tape stemmer.

–Vi ser at det nå kommer mer folk, sier Dvir Libster som virker optimistisk mens han tilbyr folk valgmateriell for Yemina.

–Vi håper på flest mulig stemmer, sa Dan T. som sto på stand for Likud-partiet.

–Netanyahu har tatt godt hånd om israelsk politikk. Han er den eneste som kan styre landet. Vi vil ha ham enda sterkere tilbake og håper at han vinner.

–Hvilke saker er viktige israelsk politikk?

–Sikkerhet er viktig. Israel må forsvare seg selv. Vi har god sikkerhet på grunn av Bibi. Vi liker ikke å slåss med noen. Vi er ikke ute etter krig. Bibi har også et godt forhold til store land som USA, Brasil og India, sier Dan T.

Han har merket seg at det snakkes om Trumps tostatsløsning, men har ikke tro på at det fører til fred fordi uenigheten mellom Israel og palestina-araberne er for stor.

Religiøse

Det finnes to religiøse partier i Knesset. Det forente partiet for Tora og jødedom er det minste. Shas er det største med sin leder Arye Deri. I Ussishkin-gaten har Shas en stand med to unge menn, Shlomi og Yitzhak.

–Vi arbeider hardt for å få flere plasser i Knesset, forteller de.

På spørsmål sier de at sabbaten og religion er de to viktigste sakene for dem. De vil at sabbaten skal helligholdes i staten, ortodokse jøder er for eksempel helt imot offentlig transport på sabbaten.

Et annet omstridt spørsmål er om religiøse menn skal være vernepliktige. Tora-studenter har siden staten ble opprettet, stort sett sluppet militærtjeneste så lenge de går på yeshiva (bibelhøyskole) og studerer Toraen (Mosebøkene).

–Vi mener at så lenge de studerer Tora, må de være fritatt for militærtjeneste, sier Shlomi.

–Synes dere at samfunnet har en fiendtlig holdning til de ultraortodokse?

–Noen er greie, andre mindre gode, sier Shlomi.

Venstresiden

Yamal Jabarin er palestina-araber og står på stand for Felleslisten av arabiske partier. Han er skeptisk til Trump-avtalen fordi han frykter at arabere vil bli forflyttet fra Israel til en palestina-arabisk stat.

–Forflytningen hjelper nybyggerne. Vi ønsker en «palestinsk» stat, men ikke dette. Jerusalem skal ha to hovedsteder. Det Netanyahu har gjort for araberne, er ikke godt, mener Jabarin som mener folk nå tar ut for å stemme.

Amit vil ikke gi sitt fulle navn, men han er på stand for det han kaller «selskapet» som er Benny Gantz’ parti Blått og Hvitt. Han synes ikke at «Bibi» er bra og kommer med en lang liste:

–Lovene er for de rike. Gapet mellom rike og fattige blir større. Det er korrupsjon, og Netanyahu vil sikkert forsøke å få til en lov om immunitet mot rettsforfølgelse dersom han blir valgt. Mye blir verre, om Netanyahu vinner, slår Amit fast.

Eyal Luri fra Arbeiderpartiet, som stiller sammen med partiet Meretz og Gesher, er også misfornøyd. Han er for de homofiles rettigheter og vil ha et skille mellom stat og religion. Han vil ha en tostatsløsning og leve i fred med palestina-araberne.

–Vi vil ha en annen fremtid, bedre velferd, bedre utdanning, bedre helsestell og lettere å skaffe seg leilighet. Det er for dyrt for unge i dag.

Som flere andre på venstresiden er han lei av «Bibi» som han mener har vært statsminister for lenge.

Valgdeltakelse

Alt på ettermiddagen ble det klart at valgdeltakelsen blir stor i det tredje valget på under ett år. Klokken 18.00 hadde 56,3 prosent lagt sin stemme i valgurnen. Det er 3.634.474 stemmer. Dette er det høyeste valgresultatet siden 1999.