(1. juni 2018): Årets laksefiske er i gang i Altaelva. Ved starten var vannstanden god og temperaturen grei. Arkivbildet viser Arvid Sætermo med en laks på 12 kilo.
Hilsen fra Finnmark
By Redaksjonen
(1. juni 2018): Årets laksefiske er i gang i Altaelva. Ved starten var vannstanden god og temperaturen grei. Arkivbildet viser Arvid Sætermo med en laks på 12 kilo.
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
(01.06.2018, Jerusalem-Oslo-Bergen-Kirkenes): Det er ikke mulig å oppdrive Finnmarken, Finnmark Dagblad, Altaposten, Sør-Varanger Avis, Sagat, Finnmarksposten eller Østhavet i sentrum av Oslo og Bergen. Selv Nordlys er borte fra aviskioskens stativer, viser en spørrerunde som Finnmarkshilsen gjorde i mars-februar.
Oslo sentralbanestasjon (Oslo) var et sikkert sted for å skaffe seg Nord-Norske aviser. Nå er det ingen igjen. Den grønne kiosken fra 1914 på Eidsvolls plass ved Stortinget var en av de siste skanser som tilbød noen nord-norske aviser. Også der er det tomt.
Bedre er det ikke blitt i Bergen.
–Du er den andre som spør etter Nordlys, siden vi sluttet, i forfjor sier en dame i den gamle runde kiosken på Fisketorget i Bergen. Noen Finnmarksaviser har de ikke der heller.
Ingen andre Narvesen-kiosker i Sentrum av Bergen kan tilby aviser fra Finnmark eller Troms. Heller ikke Lofotposten som en gang var Nord-Norges riksavis.
–Avisene vil ikke sende oss aviser mer. Det blir for dyrt og ulønnsomt for dem. Selv ikke Sunnmørsposten vil levere aviser til oss forklarer en Narvesen-dame som en tidlig morgen pakker opp bunker av Bergens Tidende, BA og noen andre.
–Jeg tror at Bystasjonen var den siste som forsøkte å få tilsendt aviser fra nord. Men også der ble det slutt.
En henvendelse på Bystasjonen i Bergen gjør det klart at det er slutt med aviser fra Nord-Norge.
På en av Narvesen-kioskene minnes man at det også kom en avis fra Harstad. Men det er så lenge siden at man neppe kommer på avisnavnet Harstad Tidende.
At noe var galt merket avisleserne som kom til Oslo for flere år siden. Ferskvarerutinene for aviser ble lagt om på Sentralbanestasjonen i Oslo. Alt tidlig på formiddagen, og før ettermiddagen, ble finnmarksavisene fra dagen i forveien fjernet. Reisende som kom kanskje etter klokken 14 fikk ikke mulighet til å kjøpe gårsdagens avis.
Tidligere kunne den som reiste fra Flesland få med seg en stor bunke nord-norske aviser. Finnmarken, Finnmark Dagblad og Nordlys er ikke å oppdrive på Oslo Lufthavn på Gardermoen.
Det blir stadig vanskeligere å oppdrive trykte blad og aviser, ikke minst kristne. I Bergen er det vanskelig å få tak i den kristelige avisen Dagen som har sitt redaksjonslokale på Danmarks plass. Dagbladet Dagen kunngjør i egen avis at den selges på to steder i Bergen sentrum, nemlig Narvesen Jernbanestasjonen og Narvesen Nedre Torget.
I Bergen Sentrum er det tilsynelatende heller ikke mulig å oppdrive Sambåndet som er organ for Indremisjonsforbundet. De selger den ikke på Bergen Kristne Bokhandel som tok over stafettpinnen fra Vestlandskes bokhandel hvor Sambåndet i mange år lå nesten skjult. Det eneste kristne bladet Bergen Kristne Bokhandel tilbød var Morsdagsheftet lys. Også det kristelige oppbyggelsesbladet lys er borte fra hyllene.
Salget av kristne blad er kanskje ikke det største.
–Det det ble for mye arbeid, sier en dame i Bergen Kristne bokhandel i Øvre Korskirkeallmenning i Bergen.
I Oslo er det Bok og Media som selger kristne blad og aviser. De tilbyr blant Dagen og KARMEL ISRAEL-NYTT til sine kunder. Det norske israelbladet KARMEL med redaksjon i Jerusalem er godt synlig i hyllen når man kommer Bok og Media.
Den største kristne avisen Vårt Land holder fortsatt stand på Sentralbanestasjonen i Oslo sammen med Aftenposten, VG, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Klassekampen og Dagsavisen. Men skulle man ta toget mellom Oslo og Bergen, så glimrer den kristelige avisen med sitt fravær på turiststedet Geilo. Der har forøvrig også den gamle regionsavisen Drammens Tidende og Buskerud blad lagt inn årene. Istedenfor «Busken» som den ble kalt i Halligdal er det nå Bergens Tidende som selger, kanskje på grunn av alle turistene fra Vestlandet.
Finnmarkshilsen har ikke ennå skaffet nok kapital til å komme ut som papirutgave og er gratis på nett. Det er der stadig fler leser aviser som blir løpende oppdatert på nett.
Utenlandske aviser som Daily Telegraph og Times fra London, New York Times fra USA, Helsingen Sanomat fra Helsingfors, eller svenske aviser er også en saga blott i Oslo. I Helsingfors er heller ikke VG eller Aftenposten å oppdrive i Den akademiske bokhandelen i sentrum.
En gang sto VG, Aftonbladet og Experessen side om side i den tidligere badebyen Lovisa. Det var for VGs del kanskje siste krampetrekning før det ble slutt på den vide distribusjonen. I Lovisa er også aviskiosker og lagt ned og sentralisert. I tillegg har de fått post i kiosk.
I Jerusalem er det ikke lenger mulig å oppdrive Daily Telegraph eller Times fra London hos bokhandlerne Steinmatsky. Den internasjonale utgaven av The New York Times trykkes i Israel og kommer som en del av avisen Haaretz i noen bokhandler eller på døra til abonnentene.
By Redaksjonen
(31.05.2018): Både Arbeiderpartiet og Senterpartiet i Sametinget er imot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.
Arbeiderpartiets sametingsgruppe kommer til å sikre flertall i Sametinget mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms går det frem av en pressemelding fra Ronny Wilhelmsen i Arbeiderpartiets sametingsgruppe.
–Vi mener at dette ikke er i den samiske befolkningen sin interesse, og at Høyre/Frp/Venstre-regjeringen må respektere at 87 prosent av finnmarkingene har stemt nei til tvangssammenslåing, sier parlamentarisk leder Ronny Wilhelmsen (Ap) i pressemeldingen som var omtalt i Altaposten og iFinnmark 30. mai.
Wilhelmsen minner Kristelig Folkeparti og Venstre om at det ikke er for sent å snu.
Også Senterpartiet går i en pressemelding mot tvangssammenslåing. Hans Ole Eira påpeker at 87 prosent stemte nei til reformen.
–Det er ingen tvil om at regionreformen også vil berøre og påvirke samiske språk, kultur og samfunnsliv. Vi mener det blir svært utfordrende for regjeringen å oppnå gode resultater av reformen på grunn av en så dårlig prosess, så nå er det på tide at regjeringen snur i denne saken, står det å lese i pressemeldingen, sier Hans Ole Eira (Sp) i en pressemelding som var presentert i iFinnmark
By Redaksjonen
(26.05.2018): Finnmarks fylkesordfører Ragnhild Vassvik troppet fredag 25. mai opp på statsminister Erna Solbergs kontor i Oslo for å overlevere resultatet fra folkeavstemningen om tvangssammenslåing av Finnmark og Troms. Vassvik var dypt skuffet over møtet.
–Jeg har ikke oppnådd det jeg håpet med utgangspunkt i det klare resultatet av folkeavstemningen, sa Vassvik til NTB etter møtet.
Resultatet som Solberg fikk servert, viste at 87 prosent av finnmarkingene som stemte, sa nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms.
Erna Solberg holdt fast ved at tvangssammenslåingen er vedtatt av to storting. Det mente hun at både regjeringen og fylkestinget må forholde seg til. Solberg ville ifølge NTB ikke svare på spørsmål om saken.
By Redaksjonen
Av Vidar Norberg
(24.05.2018): Israel var det første landet i verden som gjennomførte angrep med F-35-stealth-jagerfly. F-35-skvadronen i Israel er alt operativ.
–Vi flyr alt F-35 over hele Midt-Østen. Flyet er blitt en del av vår operative kapasitet. Vi er den første som har benyttet F-35 i Midt-Østen og har alt angrepet to ganger på to ulike fronter, fortalte Det israelske flyvåpenets (IAI) leder, generalmajor Amikam Nordin, på en flyvåpenkonferanse i Herzliya i Israel tirsdag.
Han viste bilder av F-35 over Libanons hovedstad Beirut på dagstid, men Norkin sa ikke når bildene var tatt.
F-35-flyene var i ikke med på de seneste angrepene mot iranske mål i Syria som startet etter at Iran skjøt 32 raketter mot Israel. Fire raketter ble skutt ned av luftforsvarssystemet Iron Dome (Jernkuppelen), og resten av rakettene rakk ikke frem til Israel. Norkin sa at dessverre angrep syriske rakettbatterier de israelske flyene med over hundre raketter. Ingen fly ble truffet, men israelerne svarte med å ødelegge de syriske luftvernbatteriene som angrep. Også russerne forholdt seg stille da israelerne angrep 50 iranske mål den 10. mai.
På hebraisk har F-35 fått tilleggsnavnet «Adir» (Den mektige). Det har trolig fått satt inn det mest avanserte tekniske israelske, og overgår trolig det som er standard på slike fly.
Ifølge visepresidenten Rich Edwards i flyprodusenten Lockheed Martin er F-35 bygget for å skape en avgjørende fordel. Flyet er vanskelig å oppdage på radaren, og den israelske utgaven skal alt ha vært over Iran. Flyet kan trolig komme seg unna angrep fra det russiskproduserte rakettluftforsvarssystemet S-300 og S-400 som regnes som noe av det mest avanserte i verden.
Som en del av en militær avtale mellom Israel og USA betalte israelerne 125 millioner dollar per fly for de første 19 flyene. For de 14 neste var prisen 112 millioner dollar per stykk. Det er ventet at prisen for Israel vil gå ned til 80 millioner dollar per stykk innen 2020. Israel skal etter planen kjøpe 50 F-35.
Forsvarsdepartementet i USA har planer om å kjøpe i alt 2.465 fly.
Norge kjøper også fly av typen F-35.
Israel vil ikke avskaffe jagerfly uten stealth-egenskaper som kan føre tyngre ladninger.
By Redaksjonen
(23. mai 2018): Tre nye F-35-jagerfly fra USA landet på Ørland flystasjon i Trøndelag, tirsdag 22. mai. Forsvaret har nå seks fly stasjonert på norsk jord.
–Våre nye kampfly er en stor investering og det viktigste tiltaket for å styrke kampkraften til Forsvaret, sier forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i en pressemelding fra Forsvarsdepartementet.
Norge planlegger å anskaffe 52 jagerfly av typen F-35. Det skal leveres seks slike fly i året frem til 2024. De skal alle være på plass og operative innen 2025. De tre første flyene kom i november i fjor. Flyene som landet tirsdag 22. mai, er de første i år, går det frem av pressemeldingen.
I tillegg til de seks flyene på Ørland har også Norge syv F-35-kampfly på treningsbasen Luke Air Force Base i Arizona. Disse blir brukt til utdannings- og treningsformål.
Frank Bakke Jensen opplyser at det skal bygges ny infrastruktur på blant annet Ørland og Evenes for flyene.
–F-35 kan finne og treffe godt forsvarte mål på lang avstand og overleve i møte med moderne trusler. Flyene er vanskelig å oppdage på radar og kan operere i områder med trusselnivå der dagens F-16 ikke kan operere. Flyene har sensorer med god rekkevidde og høy oppløsning som gir god situasjonsforståelse for egne og allierte styrker. Våpensystemet F-35 er en formidabel kapasitet som vil gi en kraftig styrking av Forsvarets evne til å reagere hurtig over store avstander, sier programdirektør i Kampflyprogrammet i Forsvarsdepartementet, generalmajor Morten Klever i pressemeldingen.
NTB skriver at forventet kostnad for anskaffelsen er omkring 80 milliarder 2018-kroner. Levetidskostnadene er beregnet til over 270 milliarder, inkludert anskaffelseskostnadene.
Israel var første land i verden som benyttet F-35 i kamp.
By Redaksjonen
(23. mai 2018): Statsminister Erna Solberg tar fredag imot fylkesordfører Ragnhild Vassvik som vil overlevere resultatet fra folkeavstemningen i Finnmark, melder iFinnmark. 87 prosent av folk i Finnmark sa nei til tvangssammenslåing med Troms fylke.
–Vi skal legge fram vår sak, og presentere argumenter for hvorfor vi ikke ønsker sammenslåingen med Troms. Vi vil be statsministeren om å bidra til at vedtaket om sammenslåing opphører, eller at det blir reversert, sa Ragnhild Vassvik til iFinnmark.
Med seg har Vassvik gruppelederen for Aps fylkestingsgruppe, Remi Strand. Han har tidligere sagt til NTB at hadde han vært statsminister, med et Storting som nærmest er delt på midten og et massivt nei fra folket, ville han ment det ville være lurt å ta opp saken på nytt med Stortinget.
By Redaksjonen
(18. 05.2018): Gressbrannen på Hjelmsøya i Måsøy kommune ble slukket ved hjelp av regnvær. Brannen startet onsdag. Redningsskøyta RS «Odin» brakte brannmenn og slukningsutstyr fra Måsøy torsdag. Helikopter ble satt inn. Torsdag satte regnværet inn. 110-sentralen opplyste til www.iFinnmark.no at brannen var slukket fredag.
By Redaksjonen
(16.05.2018): Hele 87,01 prosent av finnmarkingene stemte nei til tvangssammenslåing av Finnmark og Troms fylke. 12, 34 prosent stemte ja i tidsrommet 7. til 14. mai.
Det var i alt 30.333 personer som stemte nei. 4.300 personer stemte ja. Det var 227 blanke stemmer som utgjør 0,65 prosent.
Fremmøtet var på 58,47 prosent. Det ble avgitt 34.860 stemmer. 59.625 var stemmeberettigete.
–Det første jeg vil si er at jeg er en meget glad fylkesordfører i dag. Vi har et resultat. Og det er godt. Veldig godt! Det eneste Finnmark ønsker er å fortsatt bli styrt av finnmarkinger. Nå har finnmarkingene sagt sitt. Nå må regjeringen følge opp, sa fylkesordfører Ragnhild Vassvik som presenterte valgresultatet på en pressekonferanse mandag morgen i Vadsø.
Vassvik vil overlevere resultatet til statsminister Erna Solberg.
—
RESULTAT
By Redaksjonen