Hilsen fra Finnmark
Ved årsskiftet bodde det 5.367.580 personer i Norge. Folketallet økte med 39.400 i 2019. I Nord-Norge falt folketallet med 393 i Finnmark, 600 i Troms og 912 Nordland, melder NRK.
Det ble 108 færre innbyggere i Andøy kommune i fjor. Siden 2016, da Stortinget besluttet å legge ned flystasjonen der, har kommunen mistet 317 innbyggere, skriver NRK.
Staten og reindriftssamene blitt enige om reindriftsavtale for 2020/2021 på 149,5 millioner kroner. Dette er en økning på 13,4 millioner kroner fra inneværende avtale, går det frem av en pressemelding fra Landbruksdepartementet.
–Jeg er fornøyd med at vi nå har blitt enige med Norske reindriftsamers landsforbund (NRL) om en avtale for 2020/2021, landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
–Totalt sett er dette en god avtale. Den styrker de som har reindrift som hovednæring, En økning av reindriftsfradraget fra 2021 vil bidra ytterligere til å sikre gode rammevilkår for denne viktige næringen, Bollestad.
I en pressemelding fra Landbruksdepartementet heter det videre at det man i forhandlingene har vært oppmerksom på beitekrisen. Staten har derfor styrket kriseberedskapsfondet med 10 millioner kroner over gjeldende avtale (2019/2021). Disse midlene skal gå til innkjøp av fôr.
Staten tilfører også kriseberedskapsfondet tre millioner kroner i Reindriftsavtalen 2020/2021, for å sikre at fondet opprettholdes og kan møte tilsvarende situasjoner også framover.
–Jeg har fulgt utviklingen i beitesituasjonen i reindriftsområdene tett, og jeg er glad for at vi nå umiddelbart kan bistå de reineierne som nå står oppe i en svært vanskelig situasjon, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad.
Det er øremerket 3,2 millioner kroner til tiltak for reineiere som er utestengt fra vinterbeiter i Sverige som følge av at en konvensjon om grenseoverskridende beite mellom Norge og Sverige ikke er på plass.
Avtalepartene er enige om at det er behov for å sikre reineiernes mulighet for ferie og fritid. Det er derfor enighet om å øke distriktstilskuddet med 4,4 millioner kroner, og at det gjøres en endring slik at distriktene kan dekke utgifter til avløser når reineierne skal ha ferie.
Av John Skåland
Den jødiske historien i Split går tilbake til det 7. århundre. Byen Split er fortsettelsen av den gamle romerske byen Salona, som var hovedstad i provinsen Dalmatia i Romerriket. Jødene har her vært godt integrert i det øvrige samfunnet. Det jødiske samfunnet i byen fikk et oppsving da jødene på den iberiske halvøy flyktet fra pogromer. Selv om antallet jøder i Split aldri oversteg 300, har de hatt stor innflytelse på handelen i byen. De var også kjent som leger, kirurger, vevere og skreddere.
Utbruddet av 2. verdenskrig endte en tusenårig jødisk integrasjon i Split. Mange jødiske menn ble med i partisanhæren til Tito, mens svært mange av dem som var igjen i byen, enten ble skutt eller sendt i konsentrasjonsleir. 148 jøder i Split ble myrdet i holocaust.
En fin høstdag i oktober 2019 var Karmel Israel-Nytt på besøk i byen. Sentralt til ved sjøen ligger keiser Diocletian sitt store palass som han fikk bygget som sin «pensjons-bolig». Forbi dette palasset går veien videre mot vest. Her går noen trapper opp til høyden Senjska hvor en av de eldste jødiske gravlunder ligger – vakker vendt mot Jerusalem i sørøst.
Det var Daniel Rodriga, en flyktende jøde fra den spanske inkvisisjonen, som i 1573 fikk tillatelse til å anlegge dette gravstedet på det som kalles Marjan Hill. Her er mer enn 700 graver, noen har til og med sefardisk skrift.
Porten inn står åpen, og det er stille inne på gravlunden. Mange av gravene bærer tydelig preg av at de er gamle. Det synes godt at her er smått med vedlikehold, og det er nok få folk som ferdes her nå for tiden. På den nyeste graven står dødsåret 1942. Mange graver har ikke lenger synlig skrift.
Sola forsvinner bak åsryggen på Marjan Hill og forsvinner ned i det blå Adriaterhavet. En lett vindsusen i de orientalske furutrærne gir en svalende følelse i den ennå varme høstlufta. Her er altså siste hvilested for mange av dem som kom flyktende fra forfølgelsene i Spania. Noen er også offer for tyske kuler i den annen verdenskrig.
Et amerikansk ektepar er på leting etter en grav. De stanser opp og legger småstein på en grav slik den jødiske tradisjonen er når en grav skal beæres. Stille blir de stående ved graven mens en og annen småfugl kvitrer i tregreinene like ved.
De døde ligger på denne flotte høyden høyt hevet over byen. Alle gravene vender mot sørøst, mot jødenes gamle hjemland og deres evige hovedstad, Jerusalem. Mange av de døde hadde nok et håp om en bedre fremtid i det lovede land. Kanskje hadde de årlig hilst hverandre med det kjente uttrykket «neste år i Jerusalem».
Artikkelen er hentet fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT
Et årsabonent koster 500 kroner
Karmelin@netvision.net.il
En kvinne fra Tromsø er den første i Norge som er smittet av korona. Kvinnen kom forrige helg med fly fra Kina til Tromsø. Alle flypassasjerer fra Oslo til Tromsø vil bli varslet. Damen er nå frisk.
Siri S. Myhra i Tverrelvdalen i Alta har felt 15 rødrev og leder i en konkurranse som Alta jeger- og fiskeforening står bak, melder Altaposten.
–Jeg har jaktet rev i mange år, så når konkurransen dukket opp, tenkte jeg at dette ville være gøy å være med på, sier Siri R. Myhra til Altaposten.
Alta JFF skriver at økt fokus på predatorjakt vil være svært nyttig for småviltbestandene som for tiden lever under stort press fra økende bestander av predatorer som rev, kråke, ravn, mår, røyskatt og mink. Formålet er å få ned bestanden.
–Reven tar ryper og andre smådyr. Dette er også bekjempelse av reveskabb. Den kan også ta rådyr, noe vi har veldig lite av, sier Siri S. Myhra.
Erna Solberg mener fiskeriminister Geir Inge Sivertsen (H) bør trekke medlemskapet og at Frimurerlosjen hadde vært et naturlig tema å ta opp – før han ble minister, melder NRK.
Nå viser det seg at Sivertsen ikke har informert statsminister Erna Solberg om medlemskapet, kun statsministerens kontor. Det får Fiskeribladet opplyst av Martine Røiseland, komm.rådgiver i Nærings- og Fiskeridepetementet, meldte Fiskeribladet.
Flere i opposisjonen har allerede reagert kraftig på at fiskeriminister Geir Inge Sivertsen er frimurer og medlem av en losje med blant annet flere personer i sjømatnæringen, slik Fiskeribladet omtalte tirsdag.
Det blåser også friskt rundt fiskeriminister Geir-Inge Sivertsen i saken om at han søkte og fikk 120.000 kroner i etterlønn som ordfører og full godtgjørelse som folkevalgt i fylkestinget samtidig som han hadde full lønn som statssekretær.
Den 25. februar 1972 ble distriktssekretær Willy Gryting i Indremisjonsselskapet i Øst-Finnmark bokstavelig talt tatt av vinden da ham kom med folkevognbussen et stykke utenfor Kvalvika mellom Kongsfjord og Berlevåg. Bilen rullet 20 meter ned i ura mot havet. Den stanset med fremparten mot klippeblokker. Det forhindret trolig at den skled ned i sjøen.
Det var brøytemannskaper som oppdaget bilen. De fikk radiokontakt med Berlevåg og ba om hjelp. En ble igjen for å passe på Gryting. Han la Gryting i en sovepose. Båren måtte trekkes opp med tau. Det viste seg at kroppstemperaturen var på 25 grader etter to timer i vinterkuling.
Været var for dårlig for sjøfly. Pramma og hurtigruten for risikabel for en hardt skadet mann. Strømmen var gått, men billys lyste opp flystripa i Berlevåg på natten slik at ambulanseflyet kunne lande og bringe Willy Gryting til sykehuset i Kirkenes. Kona Elin forlot barna i Kongsfjord og reiste med mannen til Kirkenes.
Hun ba Gud om et ord i den vanskelige situasjonen og slo på måfå opp ordet fra Johannes 11, 4:
”Søstrene sendte da bud på Ham og sa: Han du elsker, er syk. Da Jesus hørte det, sa Han: Denne sykdom er ikke til døden, men til Guds ære for at Guds Sønn skal bli æret ved den.”
–Da ble Elin rolig og fikk tro for at jeg skulle våkne igjen. Hun fortalte senere at da overlegen på Kirkenes sykehus forklarte henne hvor alvorlig det var med meg, hørte hun nesten ikke på ham, for hun visste at jeg skulle bli frisk.
–Det var også stort for meg å tenke på at jeg hadde fått livet igjen som gave. Jeg hadde jo vært så nær døden. De materielle tingene fikk plutselig så liten verdi, skriver Willy Gryting i sine upubliserte memoarer fra 2016, som Finnmarkshilsen har fått tilgang til.
I 37 år bodde ekteparet på Torpo i Ål kommune i Hallingdal.
Tirsdag 25. februar mintes Willy og Elin Gryting dagen i sitt nye hjem i Tønsberg.
Les hele historien av Willy Gryting i Finnmarkshilsens oppbyggelsesspalte.
Stortingsrepresentant Geir Adelsten Iversen fra Senterpartiet i Finnmark vil stoppe behandlingen av kvotemeldingen på Stortinget.
–Det er ingen hverken på sjø eller land som støtter meldingen og da er det rett å stoppe behandlingen, sier Adelsten Iversen (Sp) i et intervju med Radio Nordkapp.
Regjeringen
har lagt fram stortingsmeldingen «St. 32 (2018–2019)
Et kvotesystem for økt verdiskaping — En fremtidsrettet fiskerinæring».
Nye fiskeritillatelser, videreføring av strukturmeldingen og en ny markedsplass for utveksling av kvoter er blant tiltakene i den nye kvotemeldingen.
–Det er også så mange lovbrudd i næringen i dag, at først må vi få kontroll med dette før vi kan gå videre, sier Geir Adelsten Iversen til Radio Nordkapp.
(TFFK, 24.02.2020): Fylkesråd for utdanning i Troms og Finnmark, Bjarne Rohde, møter tirsdag på Stortinget til en åpen høring om SVs forslag om å dele opp tvangssammenslåtte fylker som ønsker det.
Rohde ser fram til å framføre fylkesrådets budskap foran kommunal- og forvaltningskomiteen.
–Dette er en viktig sak for oss. Vi gikk til valg på å arbeide for at Troms og Finnmark oppdeles til to fylker igjen. Tvangssammenslåing er en uverdig måte å behandle befolkningen på. Det er ikke slik man skal gå fram. Så det er en selvfølge for oss å benytte mulighetene til å gjenta dette budskapet, sier Rohde til tffk.no.
Rohde sier at fylkesrådet i Troms og Finnmark ønsker tvangssammenslåing erstattet med tett, frivillig samarbeid. Fylkesrådets politiske plattform er klar også på dette punktet.
–Vi ønsker tvangssammenslåingen opphevet. Det er imidlertid kun Stortingets flertall som kan sørge for at dette skjer. Derfor er det viktig å delta på høringa, sier Rohde (SV).
Tvangssammenslåtte Viken fylke møter også på høringen.
(24.02.2020): Ledelsen i Båtsfjordbruket mener regjeringens nye politikk for å sikre helårige arbeidsplasser i fiskeindustrien vil få stikk motsatt effekt og gi færre arbeidsplasser. Ordfører i Båtsfjord, Ronald Wærnes reagerer på at en ordning som fungerer skal endres, skriver NRK/Troms og Finnmark.