Nyheter

(24.07.2023): De siste flyteristfellene er nå på plass i Finnmark i Børselv og Stabburselva. Så langt har omlag 85.000 pukkellaks blitt fanget, skriver Statsforvalteren i Troms og Finnmark i en pressemelding.

Flyteristfellene til Børselv og Stabburselva ble forsinket på grunn av ulike logistikkproblemer, blant annet lav vannstand i Panamakanalen. Fellene kom frem forrige uke og har nå blitt satt ut og er operative. De ser ut til å fungere bra, og har allerede fanget pukkellaks.

Det har totalt blitt tatt ut ca. 85.000 pukkellaks. Som i forrige uke, er det i Vesterelva i Nesseby det har gått mest pukkellaks i fella. Der er det tatt ut over 17.000 laks totalt. Alle de store elvene tar ut mye pukkellaks for tiden, men det er også mange elver hvor pukkellaksen fortsatt ikke går opp i elva og fella. Det kan være ulike årsaker til dette i de ulike elvene, for eksempel lav vannstand eller lav temperatur.

–I Vesterelva er det aller mest hunnlaks som går opp. Det er typisk at hunnlaksen går opp først, og det kan hende vi får en ny bølge senere med hannlaks. Men jeg har ikke fått kjønnsfordeling bekreftet i andre elver, så jeg kan derfor ikke si at det gjelder hele fylket, sier rådgiver Malin Solheim Høstmark.

Se fiskefelle

I løpet av få dager er 3000 døde måser plukket opp i Vadsø, melder NRK/Finnmark. Statsforvalteren i Troms og Finnmark skriver på sin nettside at det nå er et større utbrudd av fugleinfluensa i mange finnmarkskommuner. Mattilsynet skriver at det særlig er krykkjer og andre måsearter som er rammet. Folkehelseinstituttet vurderer risikoen for smitte til mennesker som svært lav.

Av Vidar Norberg

(Jerusalem 18.07.2023): Det var heller få demonstranter som kom til Herzog-Hazaz bulevarden i Jerusalem tirsdag kveld for å demonstrere mot rettsreformen. Tidligere var det 2000 foran høyesterettsbygningen.

Venstresiden forsøkte på nytt å mobilisere mot Netanyahu-regjeringens justisreform som vil endre en lov som gir dommere rett til å dømme etter sitt eget skjønn om en sak er «rimelig» eller «urimelig». Demonstrasjonene tirsdag var et svar på at forslaget til lovendring behandles for andre gang. Det må vedtas av nasjonalforsamlingen Knesset tre ganger før det blir lov. Protestene har nå vart i sju måneder.

Det virket som om stimen var gått ut av toget som gikk i motsatt retning av nasjonalforsamlingen Knesset og opp Tchernichovski-gaten ved 21-tiden.

Det var for få mennesker til at politiet fikk bruk for vannkanonen, og politiet på hesteryggen hadde ikke mye å gjøre i veikrysset.

Noen demonstranter valgte å tre ut av toget. Også de trommet, ropte og bråkte. En voksen demonstrant bar et israelsk flagg og fløytet nesten manisk i Berlin-gaten. Demonstrantene satte kurs for Azza-gaten hvor statsminister Benjamin Netanyahu har sin midlertidige residens. Da kom fire politimenn med hest, og demonstrantene løp opp en trapp gjennom et smug mens de trommet, fløytet og ropte. Men det hele var udramatisk. Det lyktes tidligere ikke demonstrantene å ta seg frem til Netanyahus bolig.

Sammenlignet med demonstrasjonen for reformen og Netanyahu med antatte 600.000 tidligere i år så det ut som om demonstrasjonen tirsdag kveld bare en liten vanndråpe.

Anarki

Den ultraortodokse ukeavisen Hamodia skrev ANARKI med hvite bokstaver på rød bunn onsdag. Avisen mente det var anarkister angrep også inngangen til Den rabbinske domstol på gaten David Hamelech i Tel Aviv. Demonstranter banket på dørene som ble stengt. Det var også forsøk på å skade sikkerhetsvaktene og bygningen.

–Vi er denne morgen under beleiring. Dette er en uholdbar situasjon. Tenk hva som ville skjedd om høyredemonstranter hadde angrepet høyesterettsbygning og forsøkt å få opp døren og hindret folk å komme inn, sa en dommer ved den rabbinske domstol til Arutz 7.

Direktør Eli Ben Dahan sa at den rabbinske domstol har ingenting å gjøre med justisreformen. Retten tar avgjørelser etter jødisk lov i skilsmissesaker.

Israels askenasiske sjefrabbiner David Lau protesterte på den han beskrev som den uvanlige og uansvarlige oppførselen.

–Dette er ulovlig og udemokratisk anarki, sa Lau ifølge avisen Hamodia.

De fleste som demonstrerer mot justisreformen, er etter alt å dømme sekulære mennesker. Mange av dem er også kritiske til den ultraortodokse befolkningen som vokser sterkt. Noen frykter at rettsreformen skal føre til at de mange ultraortodokse bibelskolestudentene slipper unna militærtjeneste. Dermed unngår de den smeltedigel i Forsvaret som kan sekularisere dem og få dem til å forlate sin ortodokse jødedom.

De ortodokse familiene har mange barn, mens de sekulære har få barn, støtter abort og homofili. En del mennesker i Israel er redde for at de ortodokse skal overta samfunnsstyringen.

Demonstrasjoner

Det var demonstrasjoner i flere israelske byer. Alt i sjutiden tirsdag morgen kom demonstranter og blokkerte kystveien mellom storbyen Tel Aviv og havnebyen Haifa i Nord-Israel. Politiet kom og spredte demonstrantene som holdt til ved Kibbutz Ma’agan Michael. På en av plakatene sto det at «Netanyahu tar landet fra hverandre», skrev JNS.

Demonstrantene hindret også trafikken på jernbanestasjonen Hashalom i Tel Aviv. Også veien til Børsen og Forsvarets hovedkvarter Kirya ble blokkert.

Det var ulike protester fra Akko til Beersheba. Ifølge papirutgaven av Haaretz ble 50 personer arrestert. JNS skrev at minst 37 ble arrestert.

(Pressemelding 17.09.2023): Miljødirektoratet justerer ledegjerdet ved fella i Tana for å hindre at pukkellaksen kommer seg gjennom som følge av ekstrem lav vannføring.

–Ut fra det vi har fått av overvåkingsdata og bilder kan det se ut som om ledegjerdet nedenfor fella i Tana ikke fungerer som tiltenkt. Det ser ut som om gjerdet får flere mindre åpninger når vannføringa er så ekstrem lav som den er nå, og pukkellaksen søker konstant etter muligheter til å vandre opp. Dermed lekker gjerdet, sier Sturla Brørs i fiskeseksjonen i Miljødirektoratet.

Etter en uvanlig varm og tørr forsommer i Tana har mange vært bekymret for at den lokale laksen blir stanset av pukkellaksfella ved Sieiddásuolu/Seidaholmen, og ikke kommer seg opp til gyteplassene.

Samtidig tyder overvåkingsdata på at mye pukkellaks har kommet seg oppover elva, også etter at fella har begynt å fungere med de tekniske tilpasningene som er gjort.

­–Informasjon fra den driftsrettede overvåkningen tyder på at fisk klarer å svømme gjennom ledegjerdet i det vestre løpet av Tana, sier Roar Sandodden, som leder pukkellaksprosjektet hos Veterinærinstituttet på oppdrag fra Miljødirektoratet.

–Dette er foreløpig informasjon og må analyseres nærmere før vi kan gi et mer presist estimat, og hvordan dette fordeler seg på fiskearter og størrelsesgrupper av fisk. Vi har hele tida vært klar på at dette er et ledegjerde og ikke ei sperre som forventes å stoppe all fisk, sier han.

Reduserer avstanden

Det vestre løpet av Tana forbi Seidaholmen er stengt med luftfylte plaststikker, festet til en tung og grov bunnkjetting. Strategien er at dette ledegjerdet leder fisken over i det østre løpet, der fella er montert og skal fange fisken.

Metoden med å benytte luftfylte plaststikker som ledegjerder har vært brukt i telling av laks både i hovedløpet av Tana og i flere sideelver de siste årene. Metoden ble også testet ut i et storskala pilotprosjekt ved Seidaholmen av Tanavassdragets fiskeforvaltning sommeren 2022.

Brørs opplyser om at det nå er startet opp et arbeid for å forsøke å redusere avstanden mellom plaststikkene.

–Arbeidsgjengen fester plaststikkene med tau for at de skal holde seg mer samlet. Arbeidet fortsetter i dag. Så må vi se hvordan dette fungerer, sier Brørs.

Åpner opp

Lite vann i Tanaelva gjør at flere er bekymret for om villaksen kommer seg oppover elva i tide til å gyte.

–Vi åpner deler av sperregjerdet for å slippe laksen gjennom dersom det blir nødvendig. Det er ikke store ansamlinger av hverken Atlanterhavslaks eller pukkellaks under sperra nå. Det går nå mot en kjøligere værtype, og for fiskeoppgangen sin del hadde det nok vært bra med en del nedbør, sier Sturla Brørs.

Av Jon O.

Nå kan man fiske med stang og kamera i sjø og vann. Det lille fiskekameraet fra Danmark heter Water Wolf og veier 66 gram. Kameraet settes på opptak og kastes ut med stanga som man ville kastet en sluk.  Så filmer kameraet helt til man slår det av igjen.

Filmkvaliteten er høvelig bra, men egner seg best for utforskning. Det er interessant å se hva slags fisk som svømmer rundt svabergene, og hvordan bunnen ser ut. 

Det er store stimer med makrell i Lofoten for tiden. Både båter og hval fisker etter dem. Da vi «fisket» med fiskekameraet, svømte både spekkhuggere og vågehval forbi på litt avstand. 

Øverst i tareskogen er det ofte stimer av seimort. Om man har en liten lokkefisk bak kameraet, svømmer de ofte etter og smaker på den. Men seien synes nok ikke smaken av gummifisk er spesielt god, så den blir spyttet fort ut igjen. 

Ved en odde trodde jeg selv det ville være mye fisk. Men det var mest stein, sand og kråkeboller. Kråkebollene spiser opp tareskogen, som er gjemmeplasser for smådyr og småfisk. Da blir det også mindre stor fisk der på jakt. 

Kameraet tåler mye og gir ok film som man kan se på PC-en når man kommer hjem. Har filma både makrell, storsil, flyndre, småtorsk og sei med den. Pluss ørret i ferskvann.

Fest knuten godt på fiskekameraet så det ikke blir liggende på bunnen.

Årets prognoser for rypebestandene i Finnmark gir rypejegerne grunn til å glede seg. Godt smågnagerår, tidlig snøfall sist høst og lite nedbør denne forsommeren er blant faktorene som gjør at årets prognoser for lirypebestandene peker rett oppover foran årets jaktsesong på Finnmarkseiendommen, skriver FeFo i en pressemelding.

–Dette er gode nyheter for alle rypejegere som har tenkt seg på jakt på Finnmarkseiendommen i høst. Skikkelig gode rypeår inntreffer ikke ofte, men de gir minner for livet, sier leder for utmark Einar J. Asbjørnsen i en kommentar.

De seneste årene har overvåkningsprogrammet fra COAT laget prognoser foran hver jaktsesong på bakgrunn av data om liryper og andre arter i økosystemet som påvirker lirypa, høstingsdata fra foregående år og værforhold i viktige perioder i lirypenes livssyklus. Modelleringen er muliggjort av et samarbeid mellom UiT, NINA, MET og FeFo. 

–Det er selvfølgelig viktig å ta forbehold ved modelleringen. Teoretisk modellering og opplevd virkelighet er to forskjellige ting, og endelig fasit får vi først etter at takseringene er gjennomført og jakta starter. Finnmarkseiendommen er stor, og normalt ser vi en del variasjon i bestandsbildet når våre rypetaksører takserer i august. Imidlertid har modellereringen gitt gode anslag de siste to årene, og prognosene i år samsvarer godt med innmeldte rypeobservasjoner vi får, sier Asbjørnsen.

Observasjoner og prognosene tar utgangspunkt i at det har vært bra med voksne ryper denne våren. For at økningen som er antatt skal inntreffe noenlunde forutsetter det at produksjonen (antall kyllinger per høne) blir god, det vil si at rypekullene gjennomgående blir store.  

–For oss som grunneier og jaktrettsforvalter betyr prognosene at vi allerede nå kan planlegge grep for å gjøre rypejakta til en best mulig opplevelse for jegerne, på en måte som hensyntar lokale rettighetshavere og reindrift på en tilfredsstillende måte, avslutter Asbjørnsen. 

Dagskortsalget på Finnmarkseiendommen starter 1. august klokken 10. Bosatte i Finnmark har allerede kunne kjøpe sesongkort fra 1. juli. Kortene kan aktiveres fra 1. august.

Noen tall fra sist sesong:

Sesongen 2022/23 ble det aktivert 26 713 jaktdager på Finnmarkseiendommen.
Jegerne rapporterte inn:

• 14 849 liryper
• 5442 fjellryper
• 245 storfugl
• 692 harer
• 101 gjess
• 190 kråker
• 191 rødrev

Etter at den kanskje 700 år gamle storfuria i Mathisdalen døde etter angrep av stokkmaur, håper skogbrukssjef Tor Håvard Sund i Alta at de skal finne en ny storfuru, melder Altaposten.

Det er utlyst en konkurranse om å finne største fura i Finnmark og Kvænangen. Det er alt kommet et tips om en storfuru i Kista som er 28 meter høy. Trærne blir ikke høyere enn 17 til 21 meter i Finnmark.

Den døde storfura i Mathisdalen var i 1995 på 7,8 kubikk og størst i Norge i volum, men ikke i høyde.

Av Vidar Norberg

(13.07.2023): Alle de nordiske statsministrene var innkalt til toppmøte i Finland da USAs president Joe Biden kom på besøk. Etter NATO-toppmøtet i Vilnius er Sverige på vei inn i NATO.

Det var USAs president Sauli Niinistö som var vert for besøket på presidentens slott på Salutorget i Helsingfors.

Til stede var USAs president Joe Biden, Sveriges statsminister Ulf Kristersson, Danmarks statsminister Mette Frederiksen, Islands statsminister Katrin Jakobsdottír, Norges statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Sauli Niinistö.

På pressekonferansen torsdag fortalte Niinistö at han har drøftet den bilaterale forsvarssamarbeidsavtalen mellom USA og Finland, og disse sikkerhetssamtalene vil fortsette som han sa var av vital interesse for Finland.

–Samtidig har Sverige og Danmark lignende diskusjoner, og til slutt ser det ut til at alle fem nordiske land vil ha en bilateral avtale med USA.

Finlands president sa ikke noe om hva disse bilaterale forsvarsavtalene innebærer.

Både Finlands russiske nabo og Ukraina ble drøftet. Finland lovet fortsatt støtte til Ukraina.

Fremtid

USAs president Joe Biden sa at han tror avgjørelsene som nå blir tatt, vil bestemme kursen for de neste 50–60 år. Han sa at NATO-alliansen er mer forenet enn noen gang.

–Jeg vil at folk i Finland skal vite at USA er forpliktet overfor Finland og NATO. Denne støtten står fjellstøtt. Vi vil forsvare hver centimeter av NATOS område.

Biden lovet også støtte til Ukraina som forsvarer sitt land mot Russlands brutale angrep. Han sa at han ikke ville tenke på hva som kunne skjedd i Europa om de ikke hadde hjulpet Ukraina.

Svekket USA

Enkelte tror at det er et svekket USA som nå vil ha hele Norden med i NATO. USA har ikke lenger økonomisk kraft til å engasjere seg over hele verden. Spenningene har økt blant annet mellom Kina og USA som har redusert sin aktivitet i Midt-Østen.

Finland er kanskje det eneste landet i Europa som ikke har bygget ned sitt forsvar etter den andre verdenskrig. De vil kunne avlaste USA i et forsvar av de baltiske stater.

Da forsvarsledelsen i Norge ikke ville kjøpe stridsvogner, var det røster i Finland som sa at uten stridsvogner blir det Finland som må forsvare Norge. Norske politikere trosset forsvarsledelsen og bestilte stridsvogner.