Oppbyggelse
Fariseeren og tolleren
(OPPBYGGLELSE):
«Han fortalte også denne lignelsen til noen som stolte på seg selv at de var rettferdige, og foraktet de andre: To menn gikk opp til templet for å be. Den ene var en fariseer og den andre en toller. Fariseeren sto for seg selv og ba slik: Gud, jeg takker deg fordi jeg ikke er som andre mennesker: røvere, urettferdige, horkarer – eller som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener. Men tolleren sto langt borte. Han ville ikke engang løfte øynene mot himmelen, men slo seg for sitt bryst og sa: Gud, vær meg synder nådig! Jeg sier dere: Denne gikk rettferdiggjort hjem til sitt hus, ikke den andre. For hver den som opphøyer seg selv, skal fornedres. Men den som fornedrer seg selv, skal opphøyes.» Luk. 18, 9–14
Av Willy Gryting
«Jeg er redd det er noe alvorlig i veien med ditt kristenliv, dersom ingen av dem du er sammen med til daglig, kan merke at du er en kristen.»
Men det går også an å være så from at alle tror du er en kristen, uten at du likevel er det. Ja, du kan endatil bli så god i egne øyne at du synes det er noe galt med alle de andre, bare deg selv er du fornøyd med.
Det var til en gruppe slike mennesker Jesus fortalte denne lignelsen om fariseeren og tolleren. «Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke», sier Jesus. Det er nok ikke sikkert han følte seg så rettferdig heller. Men han var det. Det har vi Jesu ord på. Gud hadde hørt hans syndserkjennelse og oppriktige bønn om frelse.
Måtte Gud bevare oss fra fariseerens selvsikkerhet og gi oss tollerens oppriktighet og ydmykhet! Da skal også kristenlivets frukter vises i hverdagen. Ikke for å vise hvor from bæreren av fruktene er, men til et vitnesbyrd om hvilken nådig Frelser vi har, som kan tilgi og rettferdiggjøre et syndig menneske.
Fiskerpredikanten Axel Remme fyller 90 år
Av Vidar Norberg
(NYTT): Tidligere generalsekretær i Den indre Sjømannsmisjon, predikant og skribent Axel Remme, fylte 90 år den 20. august 2020.
Axel Remme vokste opp på gården Utsikten i Røsnes i Bø på Langøya i Vesterålen.
–Det var en veldig god utsikt fra «Utsikten». Vi så utover sjø, land og øyer. Det var et godt hjem, men trange kår på grunn av krigen. Jeg tilhører jo den generasjonen. Far var fisker, mor hadde den store stillingen som mor og husmor. Slik var det på den tiden, minnes Axel Remme.
De var 11 søsken. De to yngste og den eldste søsteren er døde nå.
Når Remme skal fortelle om det største i sitt liv, starter han med vekkelsen i 1944 på hjemstedet.
–I 14-årsalderen fikk jeg en radikal vekkelse. Livet ble snudd. Mål og mening ble gitt for alltid, forteller den tidligere generalsekretæren i Den indre Sjømannsmisjon.
Hans far var med i vekkelsen. Mor ledet Den indre Sjømannsmisjonens lokale forening i 40 år.
–Dette gjorde det naturlig for meg å gå inn i Den indre Sjømannsmisjon – fiskermisjonen, sier Remme ettertenksomt.
–Jeg har alltid hatt syn for kristen åndelig vekkelse. Nå er jeg gammel og ser tilbake på livets landevei. Den har vært fin og god. Jeg har sluppet unna den store tvil. Det har ikke vært noe problemer med troen.
Veien til bibelskolen
17 år gammel reiste Remme på yrkesskole. Han ble tømrer eller snekker. Hans første oppdrag etter den andre verdenskrig var gjenoppbyggingen av et fiskebruk ytterst på Holmen i Båtsfjord. Siden ble det bygningsoppdrag i det en gang så mektige fiskeværet Svolvær i Lofoten, før livets landevei førte ham til Hustad leir og sivilarbeid i halvannet år.
–Vi som ikke tok militærtjeneste, skulle jo ha litt lengre siviltjeneste.
I Oslo ble Remme ansatt som konduktør på trikken i Oslo sporveier. I hovedstaden lå også Det norske lutherske Indremisjonsselskaps bibelskole i Staffeldtsgate.
–Der begynte jeg i 1954. Det ble fem semester på Bibelskolen, minnes Remme.
Etter to år i Staffeldtsgate kom kallet. Det første kallet var fra Den indre Sjømannsmisjon. At det var det første, var avgjørende for at han valgte «Indre sjø» som det het på folkemunne. Fra 1957 ble Remmes gjerning i misjon og kirke. Han ble først ungdomssekretær i Salten krets og fikk bosted i Bodø.
–Jeg reiste mye i Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Som landsungdomssekretær har jeg reist i hele landet.
–Slik som Den indre Sjømannsmisjon var organisert og drevet, var det behov for arbeidere i forskjellige oppgaver. De besto mye av forkynnergjerning med stadig og omfattende reiser, men også administrativt arbeid. Foruten de første årene i ungdomsarbeidet på krets- og landsplan var jeg noen vintrer bestyrer av sesong-fiskerheimer, en del år som kretssekretær og de sju siste i generalsekretæroppgaven.
–Alt i alt var jeg ansatt i Den indre Sjømannsmisjon i 30 år. De sju siste årene som generalsekretær.
–Jeg følte behov for å være mer hjemme med familien. Dermed ble det 11 år i Den norske kirke. Jeg var klokker og menighetssekretær i menigheter i Vennesla og Kristiansand. Dette gjorde at jeg ble godt kjent med kirken.
–Hvordan er ditt forhold til Den norske kirke?
–Jeg har stått nært kirken i grunnlag og virke. Både gjennom Den indre Sjømannsmisjon og i ansettelsesforhold. Det var en selvfølge å ha nært og reelt samarbeid med kirken, som også selv var med ved trofaste prester og startet dette misjonsarbeid.
Remme mener at det ble for mye da den nye ekteskapsloven kom.
–Nå må jeg dessverre si at mitt medlemsskap er formelt, men ikke reelt. Jeg har ikke gått fra kirken, men den har gått fra meg. Med bibelfornektelse og vranglære har kirken splittet og fordrevet.
–Mange er rammet av denne nød og er blitt hjemløs i sin kirke, som har vedtatt og praktiserer dobbelt syn på avgjørende lærespørsmål. Det synes ikke lenger slik, at kirken får tilsynsmenn/biskoper som er trofaste og forpliktet på «den hele Skrift»s autoritet. Det er splittelse! Det er en fordrivelse av de som konsekvent vil holde fast på at Bibelen alltid og for alle er gjeldende Guds ord!
Den største gleden
–Hva har vært den største gleden i din gjerning?
–Det er vanskelig å svare på. Jeg gjør de daglige saker med stor glede.
Når Remme får tenkt seg litt om, trekker han frem arbeidet og høydepunkter i misjonen.
–Høydepunkter var det blant annet når vi møttes til arbeidermøter, reiste til fiskerheimene som fikk være misjonsstasjoner. Misjonens stevner var også veldig fine.
Remme trekker også frem vigslingen av Børre Knudsen i Kautokeino kirke i påsken 1997. Mens andre dro på Organisasjonenes Fellesråd, det såkalte Geilomøtet, dro Remme til Kautokeino for å delta i vigslingen av Børre Knudsen til biskop i Strandebarm prosti av Den norske kirke i eksil.
–Det var en fin og sterk opplevelse. Jeg har aldri angret på at jeg deltok i teltet i 20 graders kulde. Det var veldig kaldt. Jeg talte over ordene «Land! land! land! Hør Herrens ord!» (Jeremias 22, 29). Børre Knudsen var en profetskikkelse i vår tid, sier Remme.
For en del år tilbake hadde «Ja til Livet» eller Strandebarm prosti gudstjenester i Kristiansand.
–Det var Einar Bryn som kom og holdt gudstjenestene. Han er en kjempefin kar. Jeg var aktivt med i gudstjenestene og har selv holdt gudstjenester.
Remme har også vært aktivt med i Frikstad Bedehus i Kristiansand, men på gamle dager er han ikke lenger aktiv noen steder.
–Mye har endret seg i kristenlivet og i de lutherske organisasjonene. Flere har hatt vanskeligheter og opplevd tilbakegang. Hvordan ser du på denne utviklingen?
–Det har vært stor endring i oppslutningen i misjonsorganisasjoner. Foreningene forsvinner. De hadde et forpliktende fellesskap med misjonsorganisasjonene og sto i bønn for arbeidet. Misjonsforeningene hadde en indre nærhet som bandt dem sammen. De var på stedet og folk kunne henvende seg dit. Det er et stort tap at vi ikke lenger har så mange foreninger i Norge.
–Foreningene var skapt av misjon og en frukt av en dyp vekkelse. Vi har for lite av denne vekkelsens kraft som gir begeistring, liv, glede og arbeid, sier Remme.
Kjente Theodor Trulssen
En av de markante forkynnerne i Den indre Sjømannsmisjonen var Theodor Trulssen. Han er blant annet kjent fra boken «Vei har du alle steder».
–Kjente du Theodor Trulssen?
–Ja, jeg har vært sammen med ham på møter. Det var herlige møter.
–Jeg husker at vi hadde møter i Borge. Theodor Trulssen var en mann som ikke kunne være stille. Vi ventet på bussen. Der var det også andre folk der. Så sier Trulssen med høy stemme til meg: «Kjære broder, hvordan er det å være en kristen?»
–Jeg var jo en sjenert ung mann som måtte gi meg ut på dypet. Da begynte Trulssen å vitne på bussholdeplassen. Han var ingen lavmælt mann. Det ble en preken der.
–Theodor Trulssen var som en profet. Han sto oppe på bakken på mitt hjemsted og ba for bygda. Det var ikke lydløst, minnes Remme.
–Trulssen var en gammel mann da han kom til Den indre Sjømannsmisjonens landsungdomsstevne i Ålesund. Han prekte mektig over Johannes 3, 16, og ungdommene sluttet om ham, sier Remme som også har besøkt Trulssen på hans gård.
Interessen for Israel
–Hvordan ble du interessert i Israel?
–En god del gjennom KARMEL som jeg ble gjort oppmerksom på for mange år siden. Det har også kommet av seg selv som et lys fra oven. Når man har et forhold til Bibelen, så kommer synet på Israel. Holder man fast på ordene i Bibelen, så ser man at gjennom Israel har man fått både Skriften og Jesus. Da får man også kjærlighet til Israels folk og land. Troens kjærlighet binder deg også til Ordet og Israel, forklarer Remme.
Axel Remme har siden år 2007 skrevet artikler og prekener i KARMEL ISRAEL-NYTT blant annet i forbindelse med de kristne høytider. Han har også bidratt med kvad til høytidene. Den 90-årige Remme skriver fortsatt dikt, eller kvad som han i all beskjedenhet kaller det.
–Det går vel nesten ikke en dag uten at jeg skriver noe forteller Remme.
Kvadene er evangeliske og oppbyggelige. De handler om trossannheter og veien til frelse og tryggheten i Jesu frelsesverk. Etter turer i Israel er det også blitt kvad som var en hyllest til det vakre Guds land, Israel.
Da Axel og kona Arna kom til Israel i 2007, fikk de se de hellige steder, fra Jerusalem til Genesaretsjøen og mer til. Der talte steinene. I et reisebrev i KARMEL beskrev Remme dette som en drøm som var blitt til virkelighet. Det var nå avdøde Torbjørn Tønnessen fra Kristiansand som var turleder.
Axel og Arna Remme er blant de mange fra Skandinavia som har hatt sin tjeneste på Bet Norvegia. Norges hus er som en skandinavisk sjømannskirke eller fiskerheim i Israels hovedstad Jerusalem. En gang i uken, som på en fiskerheim, var det møte, mandagsmøte. Remme har både prekt og sunget der. Maken til samstemt gitarspill har det vel ikke vært som da Remme og Hans Wessel Holst spilte sammen. Remme kan nok også benytte pianoet om han må, men helst spiller han på orgel. Han er en mann som er glad i salmer og åndelige sanger.
Den tidligere generalsekretæren har også tatt Israel i forsvar. Han skrev i KARMEL nummer 2/2012 at kristne har et guddommelig pålegg om å vise jødefolket respekt og en kjærlig holdning. Særlig forkynneren skal ha denne plikt og omsorg på seg.
–I den konstante kritikk av Israel, også fra mange kristne, høres stadig anklage og dom. Ofte ubegrunnet og uten sammenheng og kunnskap om de fakta en bør kjenne for å ta stilling til det som bebreides. Israel er blitt som fritt vilt en kan ramme, såre og slå, skrev Remme.
–Heldigvis er det kristne fra mange verdensdeler som viser at de ønsker å bringe velviljens og godhetens gave til Israel. De har ikke glemt profetordet: «Trøst, trøst mitt folk!» (Jesaja 40, 1)
Arven fra fedrene
Remme er også selv en festtaler. Den som hær hørt ham tale på 17. mai i gamle Fiskerheimen i Bergen, glemmer ikke det. Det var der, i Den indre Sjømannsmisjonens tidligere hovedkontor og møtesal i Domkirkegaten 4 i Bergen, han hadde sitt kontor og sin daglige gange som generalsekretær i fiskermisjonen med mottoet «Havets folk – Herrens folk».
–Mitt hjemsted i Bø i Vesterålen var Røsnes med ca. 30 husstander. Stedet ligger en kilometer fra Guvåg, som er like ved Eidsfjord. Det var en av Nord-Europas største sildefjorder i sin tid. Innerst i denne fjorden skjedde opptakten til Den indre sjømannsmisjon, høsten 1879. Det sies at det da var 10–11 hundre fiskere samlet her i forbindelse med sildefisket. Troende fiskere og oppkjøpere på jekter fra bergensområdet, samlet seg til bønn om bord. De var vitner til det veldige behov for så vel åndelig som timelig hjelp. Det budskap og engasjement førte til dannelsen av Den indre Sjømannsmisjon 12. januar 1880.
–Det varmer å tenke på at en av mine besteforeldre, som var fisker og bodde like ved, selv må ha vært vitne til den veldige ansamling av sildefiskere i Eidsfjord denne høsten.
–Må vi ha de brennende hjerter, misjonssinn, for at mennesker må bli hjulpet og vunnet inn i Guds rike! Og enda er det slik, at «kjærlighet oppfinnsom gjør», sier Axel Remme som sammen med kona Arna bor i Kristiansand.
Dagen skal feires på Vegårdshei hvor to av døtrene steller i stand til fest for jubilanten.
–Og jeg skal synge: «Med Jesus vil eg fara på livsens ferd i lag… Det er mi høgste æra, det er mi største ros, hans fylgjesvein å vera og vandra i hans ljos», sier Axel Remme.
LYNGMOs FOTO-MINNER: Axel Remme blant samer
Tidligere generalsekretær Axel Remme i Den indre Sjømannsmisjon har også reist i samiske strøk inne på Finnmarksvidda i følge med tidligere sokneprest Olav Berg Lyngmo. Remme fyller 90 år den 20. august 2020. Finnmarkshilsen presenterer her noen av Lyngmos bilder fra prekenturen.
Utendørsutstilling i Jerusalems gamleby
(NYTT): En ny utendørsutstilling ikke langt fra den gamle romerske gaten Cardo i Jerusalems gamleby venter nå på turistene. Den ble innviet i nærvær av Jerusalems borgermester Moshe Lion tirsdag 21. juli.
Det er 180 gjenstander som er utstilt. De forteller om Jerusalems historie. Her er alt fra 2000 år gamle romerske søyler til minner fra den kristne tiden med bysantinere og korsfarere, middelalderen og mer moderne tider.
–Utstillingen gir et glimt av den prakt som preget offentlige, sivile og religiøse bygg som sto i Det jødiske kvarter opp gjennom tidene, sa kurator Ravit Nanner-Soriano i en pressemelding.
–Jerusalem forbinder vår strålende historie fra fortid til nåtid mens vi ser mot fremtiden. I en tid med økonomisk krise på grunn av korona inviterer jeg israelere til å komme til Jerusalem, styrke hovedstaden og nyte en ferie i Jerusalem, sa Jerusalem-minister Rafi Peretz.
–Vi benyttet den sjeldne fordelen (under koronapandemien) til å sette i gang arbeidet med parken uten å forstyrre millioner av besøkende som vanligvis kommer til området hvert år. Vi håper at de snart kommer tilbake til et oppdatert område, sa borgermester Moshe Lion under innvielsen.
Også Orit Shamir fra Israel Antikkmyndignet var til stede under innvielsen. Antikkmyndigheten styrer med det meste av arkeologi i Israel. Mye av denne arkeologien er bibelsk arkeologi som ofte bekrefter det som står i Det gamle testamentet.
Det er Jerusalem-departementet, Israels antikkmyndighet, Jerusalem kommune og Selskapet for gjenoppbygging og utvikling i det jødiske kvarter som sammen med Forskjønnelsen av Jerusalem har satset på utstillingen i Hajehudim-gaten.
Arbeidet med utendørsutstillingen startet for to år siden under ledelse av arkitekt Avner Simon. Den har kostet rundt 1,5 millioner shekel. Evyatar-familien har donert penger. IAA og Siebenberg Museum har stilt opp med gjenstander.
Kjærlighetens gjeld
Willy Gryting
(OPPBYGGELSE): «Bli ingen noget skyldige, uten det å elske hverandre! for den som elsker den annen, har opfylt loven. For det ord: Du skal ikke drive hor, du skal ikke slå ihjel, du skal ikke stjele, du skal ikke begjære, og hvad andre bud det kan være, det samles til ett i dette ord: Du skal elske din næste som dig selv. Kjærligheten gjør ikke næsten noget ondt; derfor er kjærligheten lovens opfyllelse.» Rom. 13, 8–10
Det er noen mennesker som alltid står i gjeld. Det er de som er fylt av Guds kjærlighet. En kjærlighet som Guds Ånd virker i de menneskers hjerter som står i livssamfunn med den Herre Jesus. Den gjeld det her er tale om, er ikke gjeld på det timelige plan. Paulus oppfordrer sine lesere til ikke å utnytte andre på denne måten. Den som er fylt av kristen broderkjærlighet, vil alltid føle på at han ikke får gjort nok for andre, og dette vil på en måte føles som å stå i gjeld.
En slik kjærlighet er ikke naturlig for et menneske å eie, for egentlig bærer vi alle en stor egoist i oss. Ingen annen kjærlighet enn Guds kan døde vår egoisme. Dette er heller ingen prestasjon, men en gave fra Gud. Har du tatt imot den?
LYNGMOs FOTO-MINNER: Den nye lederen i Samemisjonen
(FOTO-MINNE): Pastor Leif Johan Halsos blir som kjent ny daglig leder i Norges Samemisjon. Han tiltrer 1. september 2020. Bildet er fra den tiden da han var kateket og hjelpeprest sammen med meg i Kautokeino.
Bildet er fra en utdeling av Min kirkebok i Masi. De voksne er fra venstre: Halsos, kirketjener Anders A. Gaup, kirketolk Anders Johansen Sara (1926-2015) og Inga Marit Elen Sara med sin datter.
Olav Berg Lyngmo
Arkeologiske funn bekrefter profetiene om gjenoppbyggingen av Sion etter Babylon
Av Vidar Norberg
(NYTT): Israelske arkeologer har funnet et stempel og segl som bekrefter at jødene vendte hjem fra fangenskapet i Babylon og bygget opp igjen Jerusalem. Dette bekrefter Bibelens beretning og gjenoppbyggingen av Sion under kong Kyros.
–Tilbakekomsten til Sion kjenner vi best fra Bibelens bøker Esra og Nehemias. Det har vært vanskelig å si noe om byens status på grunn av få funn. De nye funnene kaster lys over den lokale administrasjonen, går det frem av en pressemelding fra Israels Antikkmyndighet.
Den dramatiske historien starter i 597 f.Kr. da Jerusalem ble erobret. Babylonerne innsatte vasallkongen Sidkia på tronen. Han gjorde opprør. Babylonerne slaktet hans familie og stakk ut øynene på vasallkongen. Den mektige kong Nebukadnessar brente det første templet og Jerusalem i 598 f.Kr. Den jødiske eliten i Jerusalem ble bortført til Babylonia. I 70 år var jødene fanger i Babylon.
I år 539 f.Kr. erobret det persiske verdensrikets grunnlegger, kong Kyros, Babylon. Samme år gav han de landflyktige jøder tillatelse til å vende tilbake til Jødeland (2. Krøn. 36, 22 f. og Esra 1, 1f.). Kyros utstedte sitt påbud fordi Herren himmelens Gud hadde gitt ham alle riker og anbefalt ham å bygge Ham et hus i Jerusalem. (2. Krøn, 36, 23). Det var nøyaktig som Jesaja hadde forutsagt. Historieskriveren Josefus mener at Kyros kjente til disse profetiene, går det frem av Bibelsk Oppslagsbok.
Nye funn
–Til tross for mange utgravninger i Jerusalem er funnene fra den persiske perioden ekstremt magre. Man mangler derfor informasjon om byen. Oppdagelsen av seglene i en arkeologisk kontekst som kan dateres, er meget sjeldent, sa professor Yuval Gadot fra Tel Aviv universitet og doktor Yiftah Shalev i Israels Antikkmyndighet i en pressemelding.
De nye funn som forteller om gjenoppbyggingen, er funnet dypt under den tidligere parkeringsplassen Givati i Davids by. Det var i dette området at kong David regjerte. Bydelen har derfor vært viktig i gammel tid som administrasjonssted. Funnet er gjort i dette «regjeringsstrøket».
–Funnet av seglene i Davids by indikerer at byen har vært i en skrøpelig forfatning. Det er gjort anstrengelser for å gjenoppbygge de administrative myndigheter til det normale. Innbyggerne har dels benyttet hus som var ødelagt, mener arkeologene Gadot og Shalev.
Det store stemplet er åtte centimeter. Det er trolig inngravert på et tykt, gammel leirskår. Bak var det håndtak slik at man trolig kunne stemple store krukker, for eksempel med fødevarer som skulle eksporteres. Det mindre dobbeltstemplet på 4,5 centimeter er mer forseggjort. Det har sannsynligvis bilde av en konge som sitter på en stor stol med en eller to søyler foran seg, de er symboler som representerer avgudene Nabu og Marduk, het det i pressemeldingen.
Fiskemarked
Like ved seglene er det funnet en stor mengde fiskebein i en persisk bygning. Dette betyr trolig at det har vært et fiskemarked.
–Jerusalem ligger på innlandet. Det har ingen fiskeressurser i nærheten. Dette betyr at handelen er kommet i gang. Det faktum at folk spiste fisk, er et tegn på at man har forsøkt å gjenoppbygge Jerusalem. Byen kan ha vært liten og svak, men det var et styre, og byen fikk tilbake sin bystatus, skrev avisen Haaretz.
Nettstedet «Watch Jerusalem Brief» skrev at man finner fordømmelse av salg av fisk på sabbaten (Nehemias 13, 16). Fiskeporten er også nevnt i Nehamias 3, 3 og 12, 39.
Profetiene frem
Daniel var en profet som levde på kong Nebukadnesars og Kyros’ tid i Babel. Han hadde en meget høy posisjon under begge kongene. Daniel utmerket seg fremfor alle andre fordi han kunne tyde drømmer.
Nebukadnesar fikk en merkelig drøm om en bildestøtte av et menneske. Hodet var av gull, brystet og armene av sølv, buken og hoftene av kobber og føttene dels av jern og leire. En stein ble revet løs. Den traff billedstøtten og knuste den.
Dette er ifølge Daniel et bilde på det som skal skje. Det kommer fire verdensriker før Messias kommer og oppretter tusenårsriket. De fire verdensriker er først det babylonske, som sendte jødene i utlendighet. Det andre riket er det medo-persiske som sendte jødene hjem til Sion. Det tredje imperiet er det greske under Alexander den store og til slutt Romerriket (Daniel 2).
Johannes’ åpenbaring 1, 19 taler i endetidsprofetiene om det som han så, det som nå er (Romerriket), og det som skal komme etter dette.
Dette er riket som var og ikke er, men kommer tilbake som Antikristens rike. Det blir knust av Messias som oppretter tusenårsriket.
Et trist vedtak av kommunestyret i Honningsvåg
(SPISS): Nordkapp kommunestyre vedtok den 6. august 2020 at det skal flagges med de homofiles farger på rådhusets flaggstang under en såkalt pride-markering den 20. august.
Ekstra trist var det at vedtaket var enstemmig. Det viser at det ikke var en eneste kristen i Nordkapp kommunestyre som tok til motmæle. Det er alvorlig om kristne ikke har en representant i kommunestyret som kan fremme Bibelens budskap, kirkens 2000-årige tradisjon og Luthers katekisme som Norge ble bygget på.
Man må kanskje spørre om det er blitt så få kristne i Honningsvåg at de ikke hverken høres eller synes i det offentlige rom. Men så vet man at Indremisjonsselskapets bedehus er et sted for ølservering. Den indre Sjømannsmisjonens fiskarheim er lagt ned for mange år siden. Frelsesarmeen også. Hvor er Honningsvåg på vei?
–Jeg er veldig glad for at vi har denne saken på bordet i dag, og vi i Arbeiderpartiet støtter forslaget fra kommunedirektøren om flagging, sa Stine-Mari Strifeldt (Ap) i kommunestyret på torsdag ifølge Nordkapp Radio.
Men det er ingen grunn til å glede seg over det som Bibelen kaller for synd, og som førte til at Sodoma og Gomorra ble utslettet med ild og svovel.
I Judas’ brev 7 står det skrevet:
«…likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måte som disse drev hor og gikk efter fremmed kjød, (fulgte unaturlige lyster), ligger for våre øyne som et eksempel, idet de lider en evig ilds straff».
Nordkapp kommer ikke til å høste velsignelse av slike kommunestyrevedtak. Det gjelder også alle andre kommuner og nasjoner.
KARMEL FYLLER 75 ÅR – Per Faye-Hansen startet Karmel-bladet i 1945
Av Vidar Norberg
(NYTT): I år er det 75 år siden Per Faye-Hansen grunnla først bladet Karmel i august 1945 og litt senere Karmel-Instituttet.
For mange nordmenn, ikke minst blant etterkrigsgenerasjonen, var Per Faye-Hansen selve kontakten med Israel gjennom Karmel-bladet, taler og filmer som han viste mange steder i Norge. Fra 1938 og frem til sin død i 1992 sørget han for at rundt 95.000 mennesker ble guidet rundt i landet.
Profetiene frem
Per Faye-Hansen ble født 12. april 1916 og vokste opp i et sekulært hjem.
–Jeg ble omvendt ved å lese Bibelen som gymnasiast og student. Da oppdaget jeg Israel ved å lese Bibelen tvers igjennom. I Det gamle testamente spiller Israel hovedrollen, sa Per Faye- Hansen i et 75-årsintervju i 1991.
Det er blitt fortalt at Faye-Hansen hadde et spesielt kall for Israel. Det fikk han da han skulle opp til eksamen praktikum på Menighetsfakultetet og trakk oppgaveteksten fra Matteus 10, 5:
«… Gå ikke ut på veien til hedningene, og gå ikke inn i nogen av samaritanernes byer, men gå heller til de fortapte får av Israels hus!»
–Da jeg ble opptatt av Israel, begynte noen å snakke om at det fantes sionisme og profetier om at jødene var begynt å vende hjem. Jeg tenkte at det skulle være interessant å se, sa Per Faye-Hansen.
Han kjøpte en Austin 7, averterte i avisen etter reisefølge og reiste i 1938 ned og fikk sett den gjenoppbyggingen som var begynt i Israel.
–Det er blitt sagt at du forutså dannelsen av staten Israel?
–Ja, det er riktig. Det måtte jeg jo se med det samme jeg leste Bibelen. Jeg har alltid vært klar over at sionismen er av Gud.
Bygger opp Karmel
Det var som flyktning og lærer på Kortebo bibelskole i Sverige at planene for Karmel ble lagt. Da familien vendte tilbake til Norge etter krigen, kom først Karmel-bladet og så Karmel-Instituttet. Helga Faye-Hansen sa det var mange som mente at dette ikke ville gå, men generalsekretær Johan Martin Wisløff sa at da får Per arbeid i Indremisjonsselskapet.
Det lyktes i 1949 Karmel-Instituttet å få sjømannskirke i Haifa for å ta imot nordmenn.
–Tidlig tok de israelske myndighetene kontakt med meg. De ville at vi også skulle ta imot tyske sjøfolk som de norske, fortalte Faye-Hansen.
Da jødene begynte å bygge den nye havnebyen Ashdod, opprettet Karmel-Instituttet også en kirke der, i 1969. I tillegg kom studiesenteret Bet Norvegia i Jerusalem i 1976.
Det ble også etablert et Karmel-blad på tysk som hadde et opplag på et par tusen, mens den norske utgaven ble trykket i rundt 5000 eksemplarer i begynnelsen av 1990-tallet.
Både Karmel-föreningen i Finland, som i fjor fylte 70 år, og Ordet og Israel i Danmark er et resultat av Faye-Hansens arbeid. Ordet og Israel i Norge ble født etter et mislykket kuppforsøk mot Faye-Hansen.
På barrikadene for Sion
Per Faye-Hansens livsløp er blitt beskrevet som et stormfullt liv for Sions sak. Han kjempet i vennskap med flere av Israels statsministre for sionismen. For sin innsats for staten Israel ble han i 1983 hedret med Israels presidents pris til borgere som har utmerket seg ved tjeneste for landet. Han var da den eneste utlending som hadde fått prisen.
–David Ben-Gurion var min gode venn. Jeg har fått et brev fra ham hvor det står at du er alltid velkommen i mitt hus.
Bakgrunnen for dette brevet var nok at David Ben-Gurions kone Paula ofte forsøkte å jage vekk journalister.
–Jeg har hatt et godt forhold til Israels statsmenn. Menachem Begin og statsminister Yitzhak Shamir er mine venner. Vi har samme Gud. Jeg og Begin hadde bønnefellesskap. Det er vårt arbeid for Israel som har ført til at jeg er blitt kjent med disse menneskene.
–Da vi innviet vårt hus i Jerusalem, var sjefen for religionsministeriet, dr. Collby, der. Han fortalte at han fant et brev fra 1948 da han ryddet på sitt kontor. Det var det første brevet som kom til Israel med lykkeønskninger for den nyopprettede staten. Brevet var sendt av Per Faye-Hansen.
Driver ikke misjon
–Forskjellen på Karmel-Instituttet og andre er at vi tror bokstavelig på profetiene, sa Per Faye-Hansen som la stor vekt på at jødefolket skal komme hjem til Israel.
–Per trodde på verbalinspirasjon og alt det som var skrevet i Bibelen. Han mente at alt var inspirert og ikke en tøddel av Herrens Ord skal forgå, sa Helga Faye-Hansen.
Han var mot hedningemisjon blant jøder. I 1990 skrev Faye-Hansen følgende i Dagen.
«Det er flere grunner til at vi ikke skal drive misjon blant jøder. For dette har Gud forbeholdt seg selv. Bare Han, som har forherdet dem, kan også frelse dem! Det er en helt ubibelsk tanke at omvendte hedninger skal frelse Israel, Israels foreløpige vantro er en hemmelighet, som tilhører Guds uransakelige råd. (Rom. 11, 33)»
Faye-Hansen la vekt på at kristne er sendebud i Kristi sted og ber i forsoningens tjeneste enhver: La dere forlike med Gud. Han skrev at 2. Kor. 5, 18–20 er vår egentlige misjonsbefaling for Matt. 28, 19 er Jesu misjonsbefaling til de 11 disiplene på Israels vegne, at de skal gå til hedningefolkene. Videre var Faye-Hansen mot jødemisjon fordi han mente jødene ikke skal assimileres inn i kirken eller menighetene og forsvinne som eget folk (Esekiel 20, 32).
I en artikkel avviste Faye-Hansen kritikken om at Karmel forbyr hedningekristne om å vitne om Jesus blant jøder.
«Tvert om er hele intensjonen i vårt virke “for Bibelen og Israel” å vitne om Jesus og evangeliet både for våre sjøfolk og alle jøder vi kommer i kontakt med. De forstår at nettopp fordi vi tror på Jesus er vi positivt innstilt til Israel og kjenner det som skjer i Israel nå som en oppfyllelse av profetiene – konkret og bokstavelig. Her er det beste tilknytningspunkt for evangeliet i Israels land nå!»
–Karmel følger ekte sionister, som tar profetiene alvorlig og venter at Jesus snart kommer til det hjemvendte folk som da får se Ham og vil rope: “Velsignet være Han, som kommer i Herrens navn!»Matt 23, 39.
Artikkelen er hentet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT
Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il