Oppbyggelse

Av Jostein Sandsmark

(INNLEGG): Det var biskopen i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, som for vel 20 år sidan la grunnen for den almenne aksepten av homofilt samliv i kyrkja. Ho var med i Lærenemnda som skulle utreia dette spørsmålet, og etter tre års arbeid vart eit 160 siders skrift offentleggjort.

Men LRD fylgde ikkje hovudintensjonen til fleirtalet i nemnda, men støtta seg til det liberale mindretalet og sende ut sitt «hyrdebrev»:  «Derfor endret jeg syn». Her grunngjev ho sitt nye standpunkt, – men det er fritt for grunnlagsstøtte i Skrifta. Det består i hovudsak av fire utsegner som er reine retoriske perler, men som ikkje held teologiske mål. «Meisterskap i talekunst» kallar Paulus slikt. Det var biskoppeleg synsing bygd på kjensler og tidstrendar. Den bibelske sanningsgehalten er meir enn lettvektig.

Den første lydde slik: «Hvordan kan jeg forsvare å legge byrder på andre som jeg ikke vil bære selv?»  Alle kan sjå at dette ikkje bibelsk.

Likevel vart ho med desse utsegnene premissleverandør for heile presteskapet.

Ingen la i mot og avdekka det ubibelske, men fylgde opp. God hjelp fekk ho også av bispekollega Tor B Jørgensen som i si første utsegn som nyordinert bisp kom med denne proklamasjonen: «Jeg vil kjempe for de homofiles rettigheter».

Sidan kom han med fleire spissformuleringar som prega utviklinga vidare. Den mest uhyrlege var: «Den homofiles identitet er hans menneskeverd».

Men trass i denne absurditeten vart utsegna grådig omfamna av homoaktivistane og brukt for alt ho var verdt.  Likeins denne: «Homofili er uttrykk for en vakker og berikende variasjon av Guds skaperverk». Fjernare frå bibelordet om homofilt samliv er det vanskeleg å koma. Men ingen frå teologisk ståstad opponerte mot vranglæra, – og så har me den situasjonen me har i dag.

Eg gav på den tid ut ei bok med tittelen TRENDRYTTARAR der eg påviste at basis og utsegnene deira ikkje hadde skriftstøtte, og sende ho til alle bispekontora og til profilerte kyrkjeleiarar. Respons: Ingen. Tidd i hel. Eg fekk ikkje ein einaste tilbakemelding – korkje med støtte eller motsegn.

Det er eitt forhold som slår meg når det gjeld homoforkjemparane: Dei er så sikre i si sak. Kor tek dei det frå? Dei jublar utan atterhald for kvar homosiger, og kjempar iherdig for neste skanse. Og at denne kampen skjer med støtte av nær heile presteskapet er uforståeleg – når dei ikkje  kan beleggja det med spesifikke bibelord.

Og dette er våre åndelege leiarar?

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Vi lever i et land der menneskeverdet ennå er satt høyt. Ja, så høyt at når det gjelder å berge et menneskeliv, så regnes det ikke i pengeverdi. Det har kristendommen lært det norske folk. Men respekten for livet kan minke, og dessverre er nok denne verdiskalaen begynt å synke faretruende på enkelte områder også hos oss.

Grunnen til at menneskeverdet er satt så høyt fremfor andre skapninger, svarer teksten vår indirekte på: Det er fordi vi mennesker har en sjelden sjel som aldri skal dø. Fornekter vi denne sannheten, tar vi og bort den vesentlige grunnen til å bevare respekten for livet.

Men på tross av hva vi gjør menneskeverdet til, så er det bare Gud som fullt ut forstår vår verdi. Etter Hans regnemåte er et menneske mer verd enn hele verden. Derfor elsket Han oss så høyt at Han gav oss sin enbårne Sønn til frelse, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv. Derfor skulle heller ingenting i denne verden bety mer for oss enn det å gi oss til Jesus og følge Ham.

«Da sa Jesus til disiplene sine: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg. For den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det. For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men tar skade på sin sjel? Eller hva kan et menneske gi til vederlag for sin sjel? For Menneskesønnen skal komme i sin Fars herlighet med sine engler, og da skal Han gi enhver igjen etter hans gjerning.»
Mat. 16, 24–27

(Reportasje): Styreformann John Skåland (t.v.) i Karmel-Instituttet overrakte 1,1 million kroner i norske tusenlapper til nybyggertalsmann Motti Isaak utenfor den gamle ottomanske jernbanestasjonen i Sebastia. Det var her nybyggerrevolusjonen startet i 1974. Overrekkelsen var symbolladet. Millionen går til nybygging.

Pengene fra avdøde sjømann Øivind Førre i Haugesund brukes blant annet til et skolebygg i den øvre delen av Jordandalen i Samaria. Dette er et område som Israel ønsker å annektere. Kontantene vil også gå til andre prosjekt i Samaria og styrke sionistenes krav om at Israel må ta full kontroll over Judea og Samaria. Et bomberom i Sderot er alt ferdig.

Pengene kom nesten samtidig som USAs president Donald J. Trump lanserte «århundrets plan» for Midt-Østen.

---

Milliongaven fra Norge til Ma’ale Efraim i Samaria

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg (foto)

(Reportasje): Ma’ale Efraim, 09.02.2020 En arv på én million kroner fra avdøde Øyvind Førre i Haugesund ble overlevert til nybygging i Samaria og bomberom i Sderot. Seremonien var i Ma’ale Efraim. Til stede var styreformann John Skåland i Karmel-Instituttet med kontantene, nybyggertalsmann Motti Isaak, som tok imot pengene, samt folk fra en skole som får et nytt skolebygg.

Øyvind Førre ønsket at arven etter ham skulle bli til nytte for nybygging i Samaria og i Sderot som gjennom mange år har vært plaget av rakettangrep fra Gaza. I Sderot er det bygget en bombesikker sovesal på en bibelhøyskole.

Den enkle seremonien fant sted på internatskolen Derech Halev (Hjertets Vei) på grensen mellom Samaria og Jordandalen. Dette er en skole for vanskeligstilte gutter som har mistet kontakten med hjem, skolegang og samfunnsliv. Her blir de forsøkt dratt inn igjen. Flere går videre til militærtjeneste.

Selv om Ma’ale Efraim ligger på grensen til ørkenen, var det kaldt, vått og rått etter vinterregnet som har øst ned. Men jorda var kledt med grønt gress og spor etter traktorhjul. Nå når kontantene er på plass, kan gravemaskinene sette i gang og byggearbeiderne komme. Her skal det bygges et hus som kan ta imot ekstra vanskelige gutter som trenger litt isolasjon.

–Vi arbeider blant ungdom som er i en vanskelig situasjon. Mange har droppet ut av skole og hjem. Dette er siste sted de kommer til før det blir fengselsopphold. Slikt må vi forhindre, forklarer David Rapaport.

Det er her det nye huset skal benyttes. Når en av ungdommene har forbrutt seg, blir det et opphold i «husarresten» i 24 timer eller 48 timer. Rapaport forteller at der må de tenke igjennom hva de har gjort. Det er alltid en voksen med dem som forsøker å hjelpe dem. Når timene i «huset» er over, er det tilbake til de andre elevene. Det er også andre som benytter slike hus i rehabiliteringen. Rapaport forteller at det er rundt 30 elever i tenårene på deres skole.

Skolens leder Ehud Zegev er glad for støtten fra Norge. For en liten skole langt ut i ørkenfjellene er det ikke lett å få penger til å bygge ut. Derfor er den norske støtten ekstra kjærkommen.

–Det varmer vårt hjerte at dere kommer, sier Ehud Segev.

Skriftens ord

Det er blitt en kjent sak at like så naturlig som at seddelbunkene kommer opp, er det at Bibelen tas frem. Også den hebraiske slik at alle kan få med seg Skriftens ord. John Skåland leste ettermiddagen fra 5. Mos. 7, 6–9:

«For et hellig folk er du for Herren din Gud. Deg har Herren din Gud utvalgt av alle folk på jorden til å være Hans eiendomsfolk.  Ikke fordi dere var større enn alle andre folk, fant Herren behag i dere, så Han utvalgte dere. For dere er det minste av alle folkene. Men fordi Herren elsket dere, og fordi Han ville holde den ed Han hadde sverget deres fedre, derfor førte Herren dere ut med sterk hånd og fridde deg ut fra trellehuset, fra Faraos, egypterkongens hånd. Så skal du vite at Herren din Gud, Han er Gud, den trofaste Gud, som holder sin pakt og bevarer sin miskunn i tusen ledd, mot dem som elsker Ham og holder Hans bud.»

–Jeg vil takke for vennskapet. Nå er det slik at når man blir kjent og gode venner, så kan det være en årsak til at man hjelper. Nei, det er ikke årsaken til at vi hjelper dere her. Vi hjelper dere fordi dere er et hellig folk for Herren, sa Skåland.

–Jeg er ikke en del av det jødiske folk, men fra Norge. Dere har fått løftene. Vi vil være med og holde opp hendene, akkurat som folket holdt oppe Mose hender under krigen (2. Mos. 17). Vi vil være med Abrahams, Isaks og Jakobs Gud.

Det vakte overraskelse at Skåland siterte fra det som var teksten i synagogens liturgiske lesning.

Bibelordene ble oversatt av Motti Isaak, og det ble et aldri så lite bibelstudium der ved middagsbordet.

–De ordene må være sendt deg fra oven, sa en fra personalet.

David Rapaport forklarte at akkurat som Gud har en ubetinget kjærlighet til sitt folk, så har internatskolen Derech Halev en ubetinget kjærlighet til de elevene som kommer hit.

John Skåland sa også at det er viktig å følge Guds Ord, ikke minst i en tid hvor det i hele verden er stor moralsk utglidning. Han viste til kong David som trosset Guds vilje med å telle folket og ble straffet (1. Krøn. 21).

En glad giver

John Skåland fortalte også om Øivind Førre som gav sine verdier til Israel. Det var en historie om en ensom sjømann fra Haugesund.

–Sjølivet forandret Førres liv radikalt. Han kom med båt til Haifa i Israel og kom inn på Karmels sjømannskirke hvor han traff sjømannsprest Per Faye-Hansen. Her ble han værende som kokk noen uker. Dette oppholdet i Haifa endret Førres syn på Bibelen. På sjømannskirken fikk han kunnskap om Bibelens profetier.

Førre døde den 13. februar 2919. I nekrologen skrev Skåland at Førres kunnskap om disse ting ble større med årene. Israel ble hans tidsklokke og store interesse i livet. Fra denne tiden ble han fast abonnent på Karmel Israel-Nytt.

–Førre var opptatt av at jødene skal hjem til Israels land. Han ville at arven skulle gå til Samaria og Sderot, fortalte Skåland til nybyggerne.

  –Det kommer til å gå nøyaktig i oppfyllelse alt som Gud har skrevet i sitt Ord, sa Førre ofte.

I nekrologen sto det at Førre var overbevist om at Israel var Guds øyensten, og de som handlet imot dette landet og folket, handlet imot Gud. Han ventet på den dagen når Jesus skal sette sin fot på Oljeberget og opprette tusenårsriket.

Mens Førre levde, sendte han 750.000 kroner for å bygge jødiske hus i Samaria.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner på KARMEL. 500 kroner i året

Karmelin@netvision.net.il

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Disiplene i følge med Jesus ble ikke mottatt i en by i Samaria fordi de hadde sitt ansikt vendt mot Jerusalem. Dette kan godt tas som et bilde på Jesu etterfølgere i verden i dag. De har sitt ansikt vendt mot himmelen og blir så visst heller ikke alltid så godt mottatt. 

Det koster noe å være en Jesu etterfølger (det koster ikke noe å være religiøs). Jesus la så visst heller ikke skjul på dette overfor dem som ville følge Ham da Han gikk her nede. Han lokket ikke til seg tilhengere på falske premisser. 

Men på tross av motgang, lidelse og tortur velger likevel tusener av mennesker fremdeles denne veien. Hvorfor? Ja, dette kan vel neppe gis et fullgodt svar på med få ord. Det beste er vel å sitere sangstrofen: Det kan ei forklares, det må blott erfares hvor salig det er hos Jesus. 

«Og det skjedde da det led mot tiden da Han skulle opptas, da vendte Han sitt ansikt mot Jerusalem for å gå dit. Han sendte bud foran seg. De dro av sted og kom inn i en samaritansk by for å gjøre i stand for Ham. Men der ville de ikke ta imot Ham, fordi Hans ansikt var vendt mot Jerusalem. Da disiplene Hans, Jakob og Johannes, så det, sa de: Herre, vil du at vi skal by ild fare ned fra himmelen og fortære dem, slik som Elia gjorde? Men Han vendte seg om og talte strengt til dem og sa: Dere vet ikke hva ånd dere er av. For Menneskesønnen er ikke kommet for å ødelegge menneskeliv, men for å frelse. Og de dro til en annen by. Mens de gikk videre på veien, sa en til Ham: Jeg vil følge deg hvor du så går! Jesus sa til ham: Revene har huler, himmelens fugler har reder, men Menneskesønnen har ikke det han kan helle sitt hode til. Men til en annen sa Han: Følg meg! Han sa: Herre, la meg først få lov til å gå bort og begrave min far. Men Jesus sa til ham: La de døde begrave sine døde. Gå du av sted og forkynn Guds rike. Det var også en annen som sa: Jeg vil følge deg, Herre. Men la meg først få lov til å si farvel til dem der hjemme. Men Jesus sa til ham: Ingen som legger hånden sin på plogen og ser seg tilbake, er skikket for Guds rike.» Luk. 9, 51–62

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Teksten i Matteus. 15, 21–28 handler om bønn og bønnhørelse. Ja, slik vi hører det her i teksten om den kana’aneiske kvinnen, forstår vi at Jesus vil lære oss å være utholdende og pågående i vår bønn.

Til å begynne med viser Jesus seg helt avvisende da kvinnen ropte. Men hun bare fortsetter sin bønn. Da er det at Jesus kaller hennes pågangsmot og utholdenhet for stor tro, og hun får svar på sin bønn. Hennes datter ble momentant helbredet.

«Den som ber han får, og den som leter han finner,» sier Jesus et annet sted (Mar. 7, 8). Her vil Jesus lære oss å be i tro. Og troens bønn gir ikke opp, selv om det ser ut for at svaret umiddelbart uteblir. «Det er svar underveis», synger vi i sangen. Hvorfor mange bønnesvar ofte lar vente på seg, er ikke alltid gitt oss å få svar på, men det Herren vil hilse oss med i dag, var dette: Gi ikke opp i din bønn. Han svarer i sin time. Hold ut i tro! Kanskje er bønnesvaret nærmere enn du aner. Ja, kanskje du allerede skulle begynne å takke.

«Så brøt Jesus opp derfra, og dro bort til bygdene ved Tyrus og Sidon. Og se, en kana’aneisk kvinne fra disse traktene kom og ropte til ham og sa: Herre, du Davids sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages ille av en ond ånd. Men han svarte henne ikke et ord. Disiplene hans kom da og ba ham og sa: Vis henne bort, for hun går og roper etter oss! Men han svarte og sa: Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte får av Israels hus! Da kom hun og falt ned for ham og sa: Herre, hjelp meg! Han svarte og sa: Det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene! Men hun sa: Det er sant, Herre! Men de små hundene eter jo av smulene som faller fra bordet hos deres herrer. Da sa Jesus til henne: Kvinne, din tro er stor! Det skal skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra samme stund.» Mat. 15, 21–28

Av Vidar Norberg

KOMMENTAR (28.01.2020): Amerikas president Donald J. Trump presenterte en ugudelig fredsplan tirsdag kveld. Trump vil stykke opp Jødeland og gi store deler av Judea og Samaria til terroristorganisasjonen PLO som også skal få sin hovedstad i den østlige delen av Davids by Jerusalem.

Det er et svik mot Guds Ord som kan komme til å slå tilbake på USA. Trump har arbeidet i all hemmelighet med denne planen. Nå lanseres den. For å beskrive det som skjer, kan man gå til Salme 83, 4–5:

«Med svik legger de hemmelig planer mot ditt folk, og de rådslår mot dem du verner. De sier: Kom la oss utslette dem, så de ikke mer er et folk, slik at ingen mer minnes Israels navn…»

Romerne gjorde et slikt svik i år 70 og i år 132-136 da de jaget jødene ut av Jødeland, Judea og Samaria. Så kalte de Judea og Samaria for «Filistia» (Palestina) etter jødenes gamle fiender for at ingen skulle minnes at dette er jødenes land. Yasser Arafat kalte palestina-araberne for filistere. Nå vil Trump, som romerne, ta store deler av Judea og Samaria og gi det til palestina-araberne. Det nye navnet skal være Palestina. Det er en skam at USAs president vil belønne terroristene med å gi dem en stor del av Løfteslandet som belønning for å ha slaktet jøder i alt fra Israels gater til OL-arrangement.

Landløfter

Bibelen har flere landløfter til det jødiske folk. De er blant annet summert opp i Salme 105:

«Til evig tid minnes Han sin pakt, det ord Han fastsatte for tusen slekter, Hans pakt med Abraham og Hans ed til Isak. Han stadfestet den som en rett for Jakob, som en evig pakt for Israel. Han sa: til deg gir jeg Kana’ans land til arv og eiendom.»

Den som vil lese mer om Israels grenser, kan slå opp i 4. Mosebok 34. Landløftene til Abraham står blant annet skrevet i 1. Mos. 12,7; 13, 15–17; 15,7 og 18; 17, 8. Landløftene gikk videre til sønnen Isak, 1. Mos 26, 3–4. Videre står landløftene til Jakob skrevet i 1. Mos. 28, 10–15).

Kana’ans land er jødisk eiendom. Det er ikke noe USAs president kan gi bort. Om han føler seg aldri så mektig, må presidenten huske på at Gud våker over sitt land:

«Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herrens, din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.» (5. Mos. 11, 12)

Romerne tok landet. Perserne herjet rundt 600-tallet. Det ottomanske imperiet ødela i Jødeland. Da verdens største imperium Storbritannia rørte ved Guds øyenstein, falt imperiet og har siden ikke reist seg igjen. Nå forsøker også Donald J. Trump. Han bør huske at «…Den som rører ved dere, rører ved Hans øyensten.» (Sak. 2, 12) Dette er en alvorlig sak.

Da Jimmy Carter stilte til gjenvalg som USAs president, skrev Karmels grunnlegger og redaktør av Karmel-bladet til Carter at han kunne tape valget. Det gjorde han. Karmels redaktør skrev også en alvorlig brev for å advare George Bush om at hans dårlige behandling av Israel kunne føre til tap. Han tapte også valget.

Men saken er enda alvorligere enn å tape et presidentvalg. For Gud har alvorlige planer med nasjonene som deler Herrens land. Det er Herrens domstanker:

«For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hendingefolkene og føre dem ned i Josafats dal. Der vil jeg holde rettergang med dem på grunn av Israel, mitt folk og min arv, fordi de spredte dem blant hedningefolkene og delte mitt land.» (Joel 6, 6–7)

Det har skjedd før og ført til havarerte imperier. De kan nok skje igjen.

Man lever nå i en tid hvor Gud bringer det jødiske folk tilbake til Jødeland. Landet bygges og blomstrer, og fruktene eksporteres over nesten hele verden. Det er innovasjon, data, teknikk og medisin. For dette er en tid hvor profetiene om gjenoppbyggingen av Davids falne hytte er begynt å oppfylles.

«Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn. Og med dette stemmer profetenes ord overens, som det står skrevet: Deretter vil jeg vende tilbake og igjen oppbygge Davids falne hytte. Det nedbrutte av den vil jeg igjen bygge, og jeg vil gjenreise den, for at resten av menneskene skal søke Herren, ja, alle hedningefolkene som mitt navn er blitt nevnt over. Så sier Herren, Han som gjør dette.» (Ap. gj. 15, 14–17).

Å stille seg på veien for å hindre Gud å føre sitt folk hjem til hele Judea og Samaria er farlig. Donald J. Trump har lansert en diabolsk plan. Han tar opp kampen mot Gud den allmektige, enten han forstår det eller ikke. Det er utrolig at mennesker som kaller seg kristne, kan applaudere dette. Skrifttro er de ikke. Kristne som støtter en to-statsløsning, følger ikke Guds Ord, men lar seg lede av humanistisk ønsketekning. Det blir aldri, aldri fred av å gå mot det Guds Ord sier.

Trump forsøker å resirkulere den ubibelske Oslo-avtalen. Guds fredsplan sier at Ismael (araberne) skal bo østenfor sine brødre. (1. Mos 16, 12) Da først vil velsignelsen komme over araberne. Palestina-araberne er ikke noe eget folk. Det er et påfunn for å utslette den jødiske staten over flere faser.

Artikkelen er hentet fra KARMEL ISRAEL-NYTT. Abonner på papiravisen og les mer. 500 kroner i året.

Karmelin@netvision.net.il

Av Vidar Norberg

KOMMENTAR (13.01.2020): Konflikten mellom det sjiamuslimske Iran og det judeo-kristne Vesten er en krig under opptrapping mellom religioner. Iran er i dag islams sterkeste sverdbærer.

En av de fremste våpendragerne i Iran var Qasem Soleimani. Han har hatt ansvaret for å utvide Irans innflytelse i Midt-Østen. Soleimani skaffet Iran en vei gjennom Irak til Syria. Her har han bygget opp militære baser for å forskanse seg i landet. Fra Syria har Iran sendt iranske avanserte våpen til Libanon. Det sies at Irans stedfortreder, Hizballah, har 140.000 raketter på libanesisk jord. De er rettet mot Israel. Iran ønsker også en marinebase i Middelhavet. På toppen av dette vil Iran sende inn sjiamuslimer fra andre land som kan øve sjiamuslimsk flytelse i Syria. Det er et forsøk på folkeforflytning. Ifølge Ha’aretz var Soleimani ansvarlig, direkte eller indirekte, for drapet på hundretusener av sivile i Syria og hundrevis av sivile i Irak.  

Målet med Soleimanis operasjoner i Midt-Østen var å utslette det Iran kaller for «den lille Satan» som er Israel. Israel er fullt ut klar over at Iran søker å gjøre alvor av truslene om å utslette den jødiske staten. Derfor har Israel bombet iranske militære mål i Syria. Våpen er satt ut av spill. Israel har også angrepet iranske militser i Irak for å stanse Irans ekspansjon i Midt-Østen.

Det sunnimuslimske Saudi-Arabia er også utsatt for Irans ekspansjon. Iran har angrepet et av verdens største oljeanlegg. Saudi-Arabia så seg ikke i stand til å slå tilbake militært. De har heller ikke klart å legge et lokk på de iranske stedfortrederne, houthiene i Jemen som skyter mot landet. Houthiene har ifølge tidligere rapporter alt tatt seg inn fra Jemens kyst til Saudi-Arabia. Langs kysten går veien til Jiddah og derfra opp til Mekka som er islams helligste sted. Også den sorte sten i Mekka er et iransk erobringsmål. Soleimani kom lenger på veien enn noen ville trodd. Iran ønsker å gjøre slutt på sunniislam og bli eneherskere av islam.

Iran opererer langt utenfor Midt-Østens grenser. Alt på 1980-tallet sendte det iranske regimet det de kalte «flyktninger» til Norge for å overvåke virkelige iranske opposisjonelle. På

vegger i Bergen kunne man se graffiti på farsi med advarsler til iranske flyktninger som ikke støttet regimet i Teheran. Nå trenger vel ikke Iran så mange skjulte «agenter». Iranske Bahareh Letnes hyllet Soleimani som en krigshelt for millioner av mennesker i Midt-Østen. Hun er kjærest med tidligere fiskeriminister Per Sandberg (FrP). Mon tro om Iran har fått opplysninger fra regjeringens bord. Det er ingen grunn til å stole på Fremskrittspartiet.

Soleimani hadde en finger med i angrepet mot det jødiske samfunnssenteret i Buenos Aires i 1994. Han medvirket også i angrepet mot en israelsk turbuss i Burgas i Bulgaria i 2012. I år 2002 sto han bak Karine A som seilte med en enorm våpenlast til palestina-arabernes krigføring mot Israel. Israels forsvar stanset også dette iranske fremstøtet. Alt dette er Irans forsøk på å skape frykt og kaos i Midt-Østen så vel som i Vesten.

For de iranske sjiamuslimske lederne er det først og fremst ett land som står i veien for den iranske ekspansjonen. Iran kaller derfor USA for «den store Satan».  De sjiamuslimske lederne har innsett at det er umulig å knekke den judeo-kristne sivilisasjon med konvensjonelle sverdslag, slik islam tidligere har forsøkt opp gjennom historien. Derfor søker de nå å utvikle sine kjernefysiske anlegg. De ønsker å anrike tilstrekkelig uran slik at de kan produsere sin egen atombombe. Ikke bare én, men flere slik at ingen land tør slå tilbake mot dem i en konflikt. Iran er også kommet langt i å utvikle langtrekkende raketter som kan bære atomstridsladninger. I dag er det kjent at de har raketter som kan kan gå 1600 kilometer, kanskje 2000 kilometer. Det er langt nok til å nå Israel som et første steg.

Når man ser hva de sjiamuslimske lederne, anført av sin sjiamuslimske hærfører Qasem Soleimani, har planer om, er det ikke annet enn rett og rimelig at USA bruker sine raketter og tar ut Soleimani. USAs president Donald J. Trump fortjener all ros for sin uredde og kloke handling for å stanse ondskapen fra tyrannene i Iran.

Trump sa til å begynne med at USA også kunne komme til å ta kulturelle mål, men senere at han ikke ønsket å gjøre det dersom det er ulovlig etter folkeretten. Den første uttalelsen var nok et resultat av sunt bondevett. På sikt må man nok «demontere» både den sorte steinen i Mekka, moskeer og minareter. De er fremskutte posisjoner for islamsk ekspansjon, i Norden, Europa, Afrika, Asia, Russland og USA. Man ser i Norge at muslimene til å begynne med snakker om et flerkulturelt samfunn. Det er kun for å svekke det kristne samfunnet og ta kontrollen, med støtte fra venstresiden. Til slutt vil islams påtvungne slør senke seg over Vesten, og man vil gå tilbake til sverdets religion. Da kan man vinke farvel til demokratiet. Det skjedde også da ayatollahene og venstresiden kuppet makten i Iran. Det varte ikke lenge før de liberale ble satt under sjiamuslimsk tvang.

Slik er alvoret i vår tid. Dette er et slag mellom sivilisasjoner. At Høyre-regjeringen i Oslo er blant dem som vil hjelpe Iran med systemer for valutatransaksjoner, er utrolig, men sant. Når kristentroen svekkes og faller, er det fritt frem for antikristelige krefter. Islam er en slik antikristelig kraft. Nå må Iran stanses, en gang for alle. Man får håpe og be om at USA vil gjøre det med Guds hjelp.

Det er også grunn til å takke Israel som har ofret så mye for å stanse den iranske ekspansjonen i Midt-Østen. Det er uforståelig at Vestens sløve regjeringer ikke skjønner at om Iran får hegemoniet over Midt-Østen og på toppen av det hele atomvåpen, så kan dette utvikle seg ennå raskere til en verdensbrann. Den kan kreve langt større ofre enn man nå har sett. Derfor er ikke ettergivenhet rette vei å gå. Det onde må nedkjempes.

Likvidasjonen av Qasem Solei mani ble av en kommentator i Israel sammenlignet med likvidasjonen av den tyske SS-offiseren Richard Heydrich som var arkitekten av holocaust. Dette setter saken i rette perspektiv. Hadde fremveksten av Det tredje riket vært stanset før Adolf Hitler fikk rustet opp, ville minst 50 millioner liv vært spart. Man får bare håpe og be om at Iran må falle.

Denne saken er henet fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT. Abonner og les mer. Avisen koster 500 kroner i året.

Karmelin@netvision.net.

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR, 27.01.2020): All synd er irrasjonell skrev sjefredaktør Arthur Berg i Dagen – med sin krystallklare apologetiske logikk. På godt folkemål: dum og ulogisk.

Det renner meg i tankene når jeg leser i Norge iDag at tidligere statsråd Horne i FrP har fått til en ordning slik at hvis man mistenker at mindreårige blir utsatt for straffbare handlinger i utlandet – blant annet «kjønnslemlestelse» av jenter – så kan de nektes pass. Utmerket – et lite, men viktig bidrag til oppbremsing av denne velkjente råskap i muslimske og andre hedenske land.

Men så kommer det irrasjonelle inn i bildet. Like oppunder jul – nærmere bestemt 11. desember 2019 var det nære på at Norges Storting vedtok det totalt Bibel- og naturstridige vedtak at vi hadde tre kjønn. Videre har vi i Vesten en identitetspolitikk som åpner opp for at endog mindreårige kan forlange og skifte kjønn – om de føler det sånn. Nylig hadde flere aviser en stor artikkel av Stein Solberg som skildret svenske tilstander m.h.p. hundrevis av svenske jenter som skiftet kjønn. Tydeligvis en uhyggelig frukt av likestillingen (ikke likeverd) som nedvurderer det kvinnelige og jager etter det mannlige. Det hersker en total kjønnsforvirring som Fr. Schaeffer advarte mot i boken «Skjebnetime» for mange år siden. Han skrev at hvis kjønnene var like – spilte det ingen rolle hvem som hadde samleie med hvem (homofili og lesbiskhet) og fosteret måtte fjernes når graviditet oppstod slik at likhet kunne «bevises». Joda, det har ikke manglet på advarsler mot Likestillingsloven og dens konsekvenser, en krumtapp inn i familielovgivning og organisasjonenes ordninger.

Dette viser en del av den totale kjønnsforvirring man siger inn i når tankebygninger i skaperordningen ikke fastholdes og de ny-hedenske tankebygg ikke rives som Bibelen pålegger oss og Arthur Berg kjempet for i kristning av tanken. For det stopper ikke med kjønnsforvirringen – men lemlestelse som er verre enn det nevnte hedenskap.

Ifølge Solberg opereres de svenske jenter – i hundretall som skifter kjønn – ved at underlivet opereres og brystene skjæres av, og kroppen pumpes inn med hormoner. Kan det bli verre? I alle fall er det langt verre enn det vi med rette anklager for «kjønnslemlestelse.» Man vil heller ikke unnlate å tilføye nok en del av forvirringen – det familieknusende barne«vernet», like knust i Menneskerettsdomstolen i Strasbourg (EMD) – og mye annen elendighet i vårt kjære Norge.

På denne bakgrunn er det med glede jeg før jul registrerte at verdens største lutherske synode – Missourisynoden sluttet seg fullt ut til Bibelens skaperordning, mot darwinismen og for Bibelens klare tale om ung jord – og ba sine pastorer å legge vekt på det i sin undervisning og forkynnelse. I denne forvirringens tid er det godt å se noen gå til roten (radix) av forvirringen og fastholder Guds Ord som det står skrevet. Da er det håp..

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): I dagens tekst har Jesus meget å si oss som kaller oss kristne, både når det gjelder troskap, og vårt forhold til mammon.

Troskap og pålitelighet er blitt en mangelvare i våre dager.  Her får vi hver enkelt prøve vår kristendom i praksis i hverdagen.

Her skal det og vises hvem vi tjener. – Ingen kan tjene to herrer, Gud og mammon, sier Jesus. Så altfor mange er opptatt av levestandard og komfort. Det å tjene mammon går på bekostning av Guds rikes sak.

Den som tjener Gud, har fått et nytt syn på verdiene. – Alt vi har fått av jordiske verdier, er bare lånte ting som vi er satt til å forvalte i kjærlighetens og misjonens tjeneste.

Det finnes verdier som hører til en helt annen verdiskala enn denne verdens verdier som varer når alt annet forgår. Skatter i himmelen, kalles Jesus det et annet sted. Forvalter vi det vi eier, slik at det blir omsatt i evige verdier. Ellers skal en dag alt tas fra oss. Den som har tjent mammon, får ingen lønn. Men himmelens Gud skal lønne den som har tjent Ham i troskap. Herlige dag!

«Den som er tro i smått, er også tro i stort. Og den som er urettferdig i smått, er også urettferdig i stort. Dersom dere ikke er tro i den urettferdige mammon, hvem vil da betro dere de sanne skatter? Og har dere ikke vært tro i det som hører andre til, hvem vil da gi dere noe til egen eiendom? Ingen tjener kan tjene to herrer. For han vil enten hate den ene og elske den andre, eller han vil holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke tjene Gud og mammon. Fariseerne hørte alt dette, og pengekjære som de var, spottet de Ham. Og Han sa til dem: Dere er slike som rettferdiggjør seg selv i menneskenes øyne, men Gud kjenner hjertene deres. For det som mennesker akter høyt, er en styggedom i Guds øyne. Loven og profetene hadde sin tid inntil Johannes. Fra da av forkynnes evangeliet om Guds rike, og enhver trenger seg inn i det med makt. Men før skal himmel og jord forgå, før en eneste tøddel av loven skal falle bort.» Luk. 16, 10–17