Oppbyggelse

Av Mike Pence, USAs visepresident

(23.01.2020): President Rivlin, statsminister Netanyahu, deres majesteter, presidenter, eksellenser, ærede overlevende, utmerkede gjester

Det er med dyp ydmykhet at jeg står foran dere i dag, på vegne av det amerikanske folk, mens vi markerer at det er 75 år siden frigjøringen av Auschwitz.

I denne anledning, her på Mount Herzl, samles vi for å fullbyrde en høytidelig forpliktelse – en forpliktelse til å minnes: til å aldri la minnet av dem som døde i holocaust, bli glemt av noen, noe sted i verden.

Ordet «minnes» er nevnt hele 169 ganger i den hebraiske bibelen, fordi minne er en konstant forpliktelse for alle generasjoner.

Og i dag stanser vi for å minnes hva president Donald Trump med rette kalte den «mørke flekken i menneskets historie» – den største ondskapen som noen gang er påført av menneske mot menneske i en lang katalog av menneskelige forbrytelser.

Ansikter til en og en halv million barn som ble redusert til røyk under en stille himmel fordi deres forbrytelser var å ha en jødisk besteforelder. Den natten Eli Wiesel kalte «sju ganger forseglet», konsumerte troen til så mange den gang, og utfordrer troen fremdeles til mange.

I dag minnes vi hva som skjer når de maktesløse roper om hjelp og de mektige nekter å svare.

Byen het Oswiecim. Som en del av deres plan for å ødelegge hele eksistensen av den polske kulturen gav nazistene polske byer tyske navn. Og denne kalte de Auschwitz.

Når soldater åpnet portene til Auschwitz den 27. januar 1945, fant de 7.000 halvt ihjelsultede, halvnakne fanger, hundrevis av esker med skjemaer som dokumenterte det største massemordet i historien. Før krigen var over, i løpet av fem års eksistens, ble 1,1 millioner menn, kvinner og barn utryddet i Auschwitz.

Som min kone og jeg kan bevitne, fra det siste året, en kan ikke gå på Auschwitz’ grunn uten å bli overveldet av følelser og sorg. En kan ikke se haugen av sko, gasskamrene, krematoriene, den ene godsvognen som står vendt mot porten til leiren, og de grovkornede fotografiene av menn, kvinner og barn som ble sendt til døden, uten å spørre «hvordan kunne de?»

I dag sørger vi med dem som sørger. Vi minnes navnene og ansiktene og løftene til de seks millioner jødene som ble myrdet under holocaust.

I dag hedrer vi også dem som overlevde, som i alle år har båret frem vitne om den ondskapen, og som har stått i menneskehetens tjeneste med sitt eksempel. (Applaus)

Og i dag hedrer og minnes vi de allierte styrkene, inkludert over to millioner amerikanske soldater, som forlot sine hjem, som ble påført ufattelig tap, og som frigjorde et helt kontinent fra tyranniets grep.

Og, til slutt, vi viser vår hyllest for minnet om de ikke-jødiske heltene som reddet utallige liv, dem som Israel kaller «rettferdige blant nasjonene».

I en tid med likegyldighet handlet de. I en tid med frykt viste de mot. Og minnet etter dem og deres eksempel bør tenne en ny flamme i våre hjerter til å gjøre det samme i vår tid. (Applaus)

Vi må være forberedt på å stå slik de gjorde mot bølgen i deres tid. Vi må være forberedt på å konfrontere og eksponere den motbydelige bølgen av antisemittisme som driver frem hat og vold over hele verden. Og vi må stå sammen. (Applaus)

  I den samme ånd må også vi stå sterkt sammen mot den ledende statsleverandøren av antisemittisme, mot den ene regjeringen i verden som fornekter holocaust som en del av statens politikk, og som truer med å fjerne Israel fra kartet. Verden må stå sterkt sammen mot Den islamske republikken av Iran. (Applaus)

Og til slutt vi må ha mot til å anerkjenne, alle lederne og alle nasjoner som er samlet her, at vi i dag har ansvaret og makten til å se til at det vi minnes her i dag aldri kan skje igjen. (Applaus)

Herr statsminister, når vi nå hedrer og minnes de seks millioner jødiske martyrene av holocaust, så kan verden bare forundre seg over troen og utholdenheten til det jødiske folk, som bare tre år etter at de vandret igjennom dødsskyggens dal, reiste seg opp fra asken og gjenvant en jødisk fremtid og gjenoppbygde den jødiske staten. (Applaus)

Jeg er stolt over å kunne si, som visepresident av De forente stater, at det amerikanske folket har vært med dere hvert eneste steg på veien siden 1948. (Applaus). Og det vil vi fortsette med.

Som president Trump deklarerte i sitt historiske besøk til Jerusalem, båndet mellom våre to folk er «vevd sammen i vevet av våre hjerter». Og slik skal det for alltid være. (Applaus)

I dag minnes vi ikke bare frigjøringen av Auschwitz, men også frihetens triumf – et løfte oppfylt, et folk som er restaurert til sin retterlige plass blant nasjonene på jorden. Og vi minnes – vi minnes de lange nettene i fortiden, dem som overlevde, og de ansiktene til dem vi mistet, de heltene som stod imot den onde tiden. Og i dag er vi samlet her, nesten 50 nasjoner sterk, her i Jerusalem, for å si med en røst: aldri igjen. (Applaus)

Igjennom pogromene, forfølgelsene, forvisningene i ghettoene, og til slutt, selv i dødsleirene klynget det jødiske folket seg til et gammelt løfte om at Han vil «aldri forlate eller svikte deg», og at Han ville la sitt folk få arve det landet som Han lovet deres forfedre at Han ville gi dem.

Og så, i dag, mens vi er vitne til den styrken og utholdenheten og troen til det jødiske folket, så bærer også vi vitne om Guds trofasthet mot det jødiske folk. (Applaus)

Måtte minnet av martyrene bli nedfelt i menneskehetens hjerte for alltid.

Må Gud velsigne det jødiske folket, staten Israel, De forente stater og alle nasjonene som er samlet her.

«Og må Han som skaper fred i himmelen, skape fred for oss og for hele verden».

«Oseh shalom bimromav.  Hu ya’aseh shalom aleinu.  V’al kol Yisrael V’imru.  Amen».

Talen er oversatt av Knut-Einar Norberg

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer. 500 kroner i året.

Karmelin@netvision.net.il

(LEDER): Finnmarkshilsen har tidligere oppfordret til bønn mot tvangssammenslåing av Finnmark og Troms fylker. Men fylkene ble slått sammen. Noen har kanskje fortsatt å be at denne tvangssammenslåingen mot folkets vilje, må bli omgjort.

Etter at Fremskrittspartiet gikk ut av regjeringen har stortingsmann Freddy André Øvstegård fra Sosialistisk Venstreparti i Østfold sagt til NRK at de så snart Stortinget samles den 28. januar vil de foreslå at Viken og Finnmark og Troms fylker oppløses.

Dersom oppløsningen skal bli en realitet må Fremskrittspartiet støtte forslaget sammen med Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt. I denne sammenheng er det viktig at man bringer saken inn for Gud. Finnmarkshilsen oppfordrer alle til å be om at spesielt Finnmark og Troms igjen må bli frie og selvstendige fylker. Her er motstanden ekstra stor. 87 prosent av finnmarkingene sa i en folkeavstemning nei til tvangssammenslåing. Det må også være frihet for andre fylker som ønsker det.

Bibelen forteller at Gud satte grenser mellom folkenes bosteder, for at de skulle søke Gud. (Ap.gj. 17, 26-27). Det er grunn til å tro at grenser mellom Finnmark og Troms som er så forskjellige vil tjene til at kanskje flere søker Gud. Det er også forskjell på folk og natur mellom Finse på Hardangervidda og Halden ved svenskegrensa. Det synes derfor naturlig at Viken blir oppløst, slik Øvstegård har foreslått.

Finnmarkshilsen oppfordrer alle troende til å ta politikerne med seg i de daglig bønner. Be om at mennesker som ikke ble hørt av politikere, må bli hørt av Gud Fader i Himmelen og tvangssammenslåingen bli omgjort av Stortinget.

I Timoteus 2, 1-2 oppfordres man til å be for øvrigheten:

«Jeg formaner altså fremfor alle ting at det gjøres bønner, påkallelser, forbønner, takksigelser for alle mennesker, for konger og alle som er i høy verdighet, for at vi kan leve et rolig og stille liv i all gudsfrykt og sømmelighet»

Det er dette man ønsker å oppnå ved å gå tilbake til en mer desentralisert samfunnsstruktur til gode for samfunn i bygd og by.

Vær med i forbønn.

«Ha tro til Gud». (Markus 11, 22)

Av Sara Rivai

(NYTT): Den internasjonale bibelkonkurransen for voksne for 2019 ble holdt på Scopus-berget i Jerusalem den 24. desember. Temaet var verset fra Sakarias: «Ikke ved makt og ikke ved kraft, men ved min Ånd, sier Herren, hærskarenes Gud» (Sak. 4:6).

Vinneren var Yedidia Meyuchas fra Israel. 

På andre plass kom Benjamin Rosenzweig fra Israel og på tredje plass amerikaneren Shnayor Burton fra Brooklyn.

Utdanningsminister Rafi Peretz var til stede og talte. Tradisjonen tro ledet Avshalom Kor konkurransen.  Den kjente musikeren Yonatan Razel ledet sanger under konkurransen og ledet avslutningen med Israels nasjonalsang  «Hatikva» (Håpet).

---

Spørsmål fra konkurransen

1. Hvem sa:

«Det folk som er unnkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Jeg vil gå og føre Israel til ro.»

  2. Hvem sa:

«Velsignet være han av Herren, som ikke har tatt sin miskunnhet bort verken fra de levende eller fra de døde!»

  3. Hva er navnet på dommeren Ibsans by?

  4. Hvor mange rever fanget Samson?

  5. Hvem sa:

«Men jeg vil ofre til deg med takksigelsens røst. Det jeg har lovt, vil jeg holde. Frelsen hører Herren til.»

  6. Hvem sa:

«Frykt ikke! Jeg er med deg. Fra Østen vil jeg la din ætt komme, og fra Vesten vil jeg samle deg.»

  7. Hvem sa:

«Så førte jeg dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan.»

  8. Hvem sa:

«Så stryker de av sted som en vind og farer fram og drar skyld over seg. Deres kraft er deres gud.»

  9. Hvem sa:

«På dine murer, Jerusalem, setter jeg vektere. Aldri skal de tie, ikke hele dagen og ikke hele natten.»

  10. Om hvem sa man:

«Det fantes ikke en mann blant Israels barn som var vakrere enn han.»

  11. Hva er navnet på profeten Elisas by?

  12. Hvem sa:

«Jeg vet at Herren gir den elendige rett, og fører saken for den fattige.»

  13.Hvem sa:

«La oss løfte vårt hjerte og våre hender til Gud i himmelen!»

  14. Hvem sa:

«Og du dannet deg ditt folk Israel, så det skulle være ditt folk til evig tid.»

  15. Hvem sa:

«For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap»

---

SVAR:

1.  Jeremia 31:2

  2. No’omi (Rut 2:20)

  3. Betlehem (Dommernes bok 12:8)

  4. 300 (Dommernes bok 15:4)

  5. Jonas (Jonas 2:10)

  6. Jesaja (Jesaja 43:5)

  7. Josva (Josva 24:8)

  8. Habakkuk (Habakkuk 1:11)

  9. Jesaja (Jesaja 62:6)

  10. Om Saul (1. Samuel 9:2)

  11. Abel-Mehola (1. Kongebok 19:16)

  12. David (Salmenes bok 140:13)

  13. Klagesangene 3:41

  14. David (2. Samuel 7:24)

  15. Joel 3:6

Av Jørgen Høgetveit

(INNLEGG, 20.01.2020): Nyhetene melder at et økende antall jenter vil bli gutter – og ber om kjønnsoperasjoner. Ingen skjønner hvorfor, og radikale krefter i Norge vil ta fra Rikshospitalet eneretten på disse inngrepene. De er for restriktive. Så vil man «liberalisere» også dette som er verre enn kjønnslemlestelsen til hedningene som vi kritiserer høylytt. At Riksen er restriktiv, er ikke vanskelig å forstå. De er fagfolk og har vel enda rester igjen av naturrett – som gjør at de oppfatter dette som ren naturødeleggelse.

Stein Solberg skrev en utmerket artikkel for en stund siden blant annet om denne utviklingen i Sverige hvor hundrevis av jenter ble operert i underlivet, avskåret brystene og pompet med hormoner. De ville bli gutter. Nå er det altså på full fart inn i Norge, og fremdeles er tankene hos «eliten», men skjønner ingen ting. Kanskje ikke så rart når man har heiet fram feminismen og likestilling kvinne-mann i årtier. De fleste har knapt forstått hva man drev på med i dette Skaperopprøret – mot Han som skapte til mann og kvinne, likeverdige, men med forskjellige funksjoner av avgjørende betydning for familien til nasjonen. I en demografisk utvikling med 1,5 barnefødsler og nasjonen på vei mot utslettelse – burde det ikke være vanskelig å skjønne litt av sammenhengen?

Men feminismen dundret på, og likestillingen syntes absolutt at kvinna måtte bli like mannen fra ytterst til innerst og ut i alle hans funksjoner – langt inn i DNK og de kristne organisasjoner endog. Det betydde selvsagt at kvinna og det kvinnelige ble tilsvarende nedvurdert – inntil man fikk blant annet en DINK-kultur – dobbel inntekt – ingen barn. Og jentene har etter hvert fått det inn i ryggmargen at å være jente, er annenrangs – og skal man være noe verdt, må man bli gutt og innta mannens posisjoner på alle områder – bortsett fra der hvor det trengs virkelig muskelkraft i tungarbeid. Det skrev en av de store på feminisme i USA i Time magasin. «En tanke som i hjertet kom, og som man litt lot råde…» ja, det ender selvsagt i et eller annet ideologisk sidespor og grøft – nå med hele nasjonen og den oppvoksende slekt. Gutta tar i økende grad selvmord, og jentene opererer seg til gutter – som de allerede begynner å angre. Når skal det heve seg en bibelsk sterk og frimodig røst mot disse ideologiene fra avgrunnen? Jeg minnes sjefredaktør Arthur Berg i avisen Dagen og hans iherdige kamp mot feminismen, fosterdrapsloven samtidig som han klart og høyt sa at han «høgakta kvinna». Han ble selvsagt ikke trodd og avsatt! Å «høgakte kvinna» forstod selvsagt ikke den gamle «forstokka» mannen. Nei, kvinna måtte slippes til i mannens høyverdige posisjoner! Han var monoman! Ut med han. Det koster å gå mot tidsånden for Bibelens tale om mann og kvinne og ekteskapet og dets frukter, Guds gave, barnet. Det store mysterium Paulus taler så godt om og sammenligner det endog med forholdet Jesus og menigheten. Det mysterium som er det første og grunnleggende samfunn og menighet, familien er basis for de. Ikke noe rart at ideologiene river dette i våre kristne nasjonalstater. Vi trenger «generaler» som forstår seg på tiden og vet hva Norge bør gjøre, som kong Davids folk. Guds stridsmenn som ikke kjenner motstanderne og driver tilpasning – trenger å få høre «tilpasning til hva og hva så.» Begynnelsen på slutten ser vi nå.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

(INNLEGG): Styreleder i Emblem bedehusforsamling Arild Ove Halås har et innlegg på side 3 i Dagen 16. januar hvor han forsvarer deres vedtak om å benytte kvinnelige eldste i forsamlingen.

Han mener å se at det er få «med bakgrunn i IMF» som har uttalt seg. For min del har jeg vært medlem der i over 40 år, og mer enn de siste 30 år har jeg vært formann i den lokale IMF-foreningen.

Det er et meget underlig forsvar han fører. Han skriver at «vi har selvsagt fokus på hva Bibelen sier om kvinnelige eldste. Vi har som forsamling et bibelsyn hvor vi holder fast på Bibelen som Guds ord og apostlenes gudgitte autoritet.»  Jeg regner med at forsamlingen da i stor grad også har satt fokus på følgende skriftsteder:  Tit. 1, 6-9, 1. Tim. 2,12, 1. Tim 3, 1-7, 1. Kor 14, 34-38.

Første argument er at de brukte nesten to år på prosessen. Det er greit å ha en grundig prosess, men det underbygger absolutt intet hvorvidt kvinnelige eldste er bibelsk eller ei.

Så kritiserer han flere, bl.a. redaktører i Dagen, for at de ikke har undersøkt fakta nok. Slik jeg ser det trenger vi bare ett faktum: Har Emblem godtatt kvinnelige eldste eller ikke? Svaret er ifølge dem selv et klart JA. Og det er dette faktum som både Dagens redaktører og flere andre kristne med meget god grunn påstår ikke er i tråd med Bibelens lære.

Videre argumenteres det med at det alt er flere syn blant konservative kristne. Heller ikke dette sier noe som helst hvorvidt kvinnelige eldste er bibelsk.

Så hevdes det at dette spørsmålet er viktig nok, men kommer likevel til at det som et «ordningsspørsmål» ikke er så viktig likevel. Jeg vil minne om at vår rettesnor Bibelen har mange eksempler på at adskillige tilsynelatende mindre viktige spørsmål fikk fatale konsekvenser fordi folket ikke fulgte Guds forordning. Eldste er en forordning knyttet til organiseringen av forsamlingene i denne nådens tidsperiode som vi nå er inne i. Og Bibelen er 100 prosent klar på dette punktet – at eldstefunksjonen skal forbeholdes mannen. (Se skriftstedene over)

Halås sier videre: «Det er faktisk ikke slik at om vi nå sier ja til kvinnelige eldste, så vil vi noen dager senere si  ja til homofilt samlevende som åndelige ledere».

Her vil jeg minne om en venn av meg som for ganske mange år siden meldte seg ut av statskirken med begrunnelse kirkens aksept av kvinnelige prester. Min venn sa til presten at neste skritt for kirken er å godta homofilt samlevende prester. Presten svarte min venn at han kunne garantere at noe slikt aldri ville skje i den norske kirke.  

Halås påstår at spørsmålet om kvinnelige eldste i forsamlingen er «krevende». Nei, Halås, det er det ikke – her er det bare å bøye seg for Guds Ord så er svaret klart!

Halås tar også på det sterkeste avstand fra Johannes Kleppa sin påstand om at det åndelige lederskapet svekkes når kvinner inntar blant andre eldstefunksjonen. Det må han ha lov å gjøre, men det er Kleppa som står trygt forankret i Bibelens lære her, og vi er mange som har erfaring med de begredelige resultater av kvinnens inntog på ubibelsk plass i den kristne forsamling.

Jeg kan ellers bekrefte at det er svært mange både i IMF- og bedehussammenheng som sørger stort over denne ubibelske utviklingen.

John Skåland

Formann i Moi Indremisjon

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Jeg glemmer ikke så lett den 11-årige jenta jeg møtte for mange år siden. Hun var så redd for å dø.

Noen av ordene vi møter i bibelteksten i Joh. 11, 17–44, er for meg blant de herligste i hele Bibelen: Jesu ord til Marta:

«Jeg er oppstandelsen og livet; den som tror på meg, om han enn dør, skal han dog leve, og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?»

Dette kunne Jesus si allerede før sin død og oppstandelse, og det at Han vekte opp Lasarus av graven, skjedde i kraft av den seier Han vant på Golgata.

Så gjelder det alle som tror, også du som frykter for døden nå. Har du tatt din tilflukt til Jesus, så er løftene dine: Du skal aldri dø. Om du må gjennom den legemlige død, blir denne bare inngangen til livet. Men også denne dødsskyggens dal har Jesus gått gjennom for din skyld, og Han har tatt bort dødens brodd.

Men teksten minner oss om en legemlig oppstandelse som venter alle Guds barn som ligger i sine graver når Jesus kommer igjen. De levende som tror, skal da forvandles (1.Tess. 4, 17). Mange ting tyder på at denne dagen er nært forestående. Måtte dette bli din og min seiersdag!

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Fortellingen om Sakkeus kjenner de fleste søndagsskolebarn i Norge – den lille mannen klatret opp i et morbærtre for å få se Jesus. 

Sakkeus er en av de mange som ikke bare fikk se Jesus, men fikk et personlig møte med Ham. Og møtet med Jesus betød en total forvandling av Sakkeus fra å være tyv og pengeutpresser til å bli et ærlig menneske med vilje til å gjøre opp for sin ugjerning. Forvandlingen begynte ikke med et bedre liv, men det begynte med at Jesus gjorde et frelsesunder på det indre plan i Sakkeus’ liv. 

Det er nok flere enn tolleren Sakkeus som går og lengter etter å få se Jesus. De klatrer opp i sine «morbærtre» ved å forsøke leve et bedre liv. Men de får bare ikke se Ham på den måten. 

Er du en slik Sakkeus som leser dette, skal du bare gi opp denne «klatringen», du kommer aldri til å få se Ham. 

Det må et frelsesunder til, og det er det bare Jesus som kan gjøre i ditt liv. Be Ham om det i dag! 

Luk. 19, 1–10

Og han kom inn i Jeriko og drog igjennem byen. Og se, der var en mann som hette Sakkeus; han var overtolder og en rik mann. Og han søkte å få se hvem som var Jesus, og han kunde ikke komme til for folket, for han var liten av vekst. Da sprang han i forveien og steg op i et morbærtre for å få se ham; for hans vei gikk der forbi. Og da Jesus kom til stedet, så han op og sa til ham: Sakkeus! skynd dig og stig ned! for idag skal jeg bli i ditt hus. Og han skyndte sig og steg ned, og tok imot ham med glede. Og da de så det, knurret de alle og sa: Han gikk inn for å ta herberge hos en syndig mann! Men Sakkeus stod frem og sa til Herren: Se, Herre! Halvdelen av mitt gods gir jeg de fattige, og har jeg presset penger ut av nogen, gir jeg det firdobbelt igjen. Og Jesus sa om ham: Idag er frelse blitt dette hus til del, eftersom og han er en Abrahams sønn; for Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som var fortapt. 

Av Vidar Norberg

(NYTT): En samisk reindriftsfortelling fra gamle dager er toppoppslaget i Morsdagsheftet «Lys morsdag 2020». Det er Ellen Marja Turi Gaup (79) fra Kautokeino som har skrevet historien som er illustrert med 12 nye og gamle bilder fra reindrifta.

Det er Akademi for Kristen Folkeopplysning (AKF)  som utgir Det illustrerte Morsdagsheftet som trykkes i 7000 eksemplarer og sendes ut til abonnenter. De har 250 selgere som selger bladet rundt om i landet og ønsker flere selgere. Morsdag er den 9. februar.

Tittelen på saken er «Med samemor og familien på Finnmarsvidda».

–Barnet – vår viktige fremtid blir tatt vare på i vogge og i komsa som her med familien rundt seg. Sikkert og trygt som den dyrebare skatten barnet er for dem og oss. Vår kultur trenger en oppvåkning for barnet i familiens omsorg om fremtiden skal sikres for oss alle, skriver redaktør Jørgen Høgetveit på forsiden.

I 2022 vil det tradisjonsrike bladet fylle 70 år.

Reindriftsfamilie

Ellen Marja Turi Gaup starter historien med oppveksten i etterkrigstiden. De bodde i telt og gamme. Gaup forteller om storfamilien og tjenestefolk som flyttet med reinsdyrene fra vidda til kysten om sommeren. Vinterstid var det reinraid med sleder, og på barmark var det kløvrein.

–Jeg er vokst opp med at vi melket reinsimlene, skriver Turi Gaup.

Hun forteller at barna deltok i arbeide. Simlene måtte holdes med lasso mens man melket.

Det er også en god beskrivelse av kristentroen i den samiske storfamilien. Den var en bærebjelke for den samiske familien.

–Samisk salmebok har vært en fast følgesvenn i alle situasjoner. Den inneholder salmer og tekster for kirkeåret og en bønnedel for alle livets situasjoner.

Barna lærte Fadervår og Luthers katekisme. Det var kveldsbønn og morgenbønn. På søndager leste en voksen Luthers postill som var oversatt til samisk.

Turi Gaup siterer også Matteus 7, 12 som hun mener er viktig i livet:

«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profeten.e.

Historien har også et avsnitt om skolegangen på internat, om det å kunne lese norsk, men ikke forstå hva man leser.

–I dag får de fleste barn heldigvis opplæring i og på samisk.

Morsdagsheftet er en hyllest til morsrollen. I den samiske historien forteller Turi Gaup at hun giftet seg 21 år gammel med Anders. De fikk ni barn og har 26 barnebarn samt fem oldebarn.

–Vi hadde 40 lykkelige år sammen. Savnet etter min kjære mann kjennes sterkt.

I en pressemelding skriver AKF at de ønsker flere selgere. Bladet koster 50 kroner. Det kan bestilles fra:

AKF

Postboks 196

4734 Evje

Tlf. 379 30 269

E-post: akf-evje@online.no

Av Willy Gryting

Joh. 6, 1-15

(OPPBYGGELSE): Situasjonen virket nokså vanskelig for disiplene. Hvordan skulle alle disse menneskene få seg mat. Brød for 200 denarer ville ikke bli nok for alle disse menneskene, mente Filip, og enda mere latterlig måtte det være da Andreas kommer og sier: «Det er en liten gutt her, som har fem brød og to fisker.» Men Andreas hadde sett Jesus gjøre undere før, og jeg tror at det var med et håp om at Jesus kunne gjøre et under igjen, at han kom med dette tilbudet.

Hvem var det som reddet situasjonen? Det skulle være et unødvendig spørsmål, sier du. Svaret står jo allerede i overskriften. Ja, det er sant. For Jesus er ingenting umulig. Han står aldri hjelpeløs der vi står rådløs. Han var, og er fremdeles underets Gud. Så trygt da å få være Hans barn. Men Jesus gjør seg ofte avhengig av oss. Her brukte Jesus det en liten gutt hadde å gi. Den lille gutten gav nistepakken sin til Jesus. Jesus velsignet den, og det ble mer enn nok til over 5000 mennesker.

Slik er Jesus fremdeles. Han venter på din «nistepakke» for å få gi folk åndelig mat. Det vil si at Han venter at du og jeg skal stille det vi har til Hans disposisjon: våre evner, våre nådegaver, våre midler, ja, alt vi har. Det er ikke størrelse eller mengde det kommer an på. Det avgjørende er at vi stiller det til Jesu disposisjon. Gjør du det?

—

—

Johannes evangelium 6, 1–15

Derefter drog Jesus bort til hin side av den Galileiske Sjø, Tiberias-sjøen; og meget folk fulgte Ham, fordi de så de tegn Han gjorde på de syke. Men Jesus gikk op i fjellet, og Han satte sig der med sine disipler. Og påsken, jødenes høitid, var nær. Da nu Jesus løftet sine øine og så at meget folk kom til Ham, sa han til Filip: Hvor skal vi kjøpe brød, så disse kan få mat?Men dette sa Han for å prøve ham; for Han visste selv hvad Han vilde gjøre. Filip svarte Ham: Brød for to hundre penninger er ikke nok for dem så hver av dem kan få et lite stykke. En av Hans disipler, Andreas, Simon Peters bror, sier til Ham: Her er en liten gutt som har fem byggbrød og to småfisker; men hvad er det til så mange? Jesus sa: La folket sette sig ned! Det var meget gress på stedet, og mennene satte sig da ned, omkring fem tusen i tallet. Da tok Jesus brødene og takket, og delte dem ut til dem som satt der, likeledes av småfiskene, så meget de vilde ha. Men da de var blitt mette, sier Han til sine disipler: Sank sammen stykkene som er blitt tilovers, forat ikke noget skal spilles! Da sanket de sammen, og de fylte tolv kurver med stykker av de fem byggbrød, som var blitt tilovers efter dem som hadde ett. Da nu folket så det tegn Han gjorde, sa de: Dette er i sannhet profeten som skal komme til verden. Da nu Jesus skjønte at de vilde komme og ta Ham med makt for å gjøre Ham til konge, gikk Han fra dem og op i fjellet igjen, Han selv alene.