Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Advent betyr «komme». Fra vi var barn visste vi at når det ble advent, da ble det snart jul. Vi begynte å telle dagene.

Det står mye i Bibelen om det å vente. Men hva venter vi på? Julegavene har vært utstilt i butikkvinduene og brosjyrer i mange farger i postkassene. Barn og voksne skal lokkes til forretningene.

Apostelen Peter skriver om det. Han skriver: «Da nå alt dette går i oppløsning, hvor viktig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den.» (2.Pet.3,11–12a)

Dagen vi venter på kalles «Guds dag». Hvilken dag er det? Er det dommedag? Jesu fødselsdag? Det skal komme en dag da alle mennesker skal stilles fram for Guds domstol. Da må alle stå til regnskap for hva de har gjort.

I Matt.25,31ff, leser vi om det som skal skje når folkeslagene skal stilles framfor Jesu  herlighets trone. Dette er en alvorlig tekst som viser at vi alle skal stå foran Kristus en dag. Det virker skremmende for mange. Spørsmålet er om du og jeg er beredt til den dagen.

Det Peter skriver har ikke dommedagstone over seg. Vi formanes til å leve i hellighet og gudsfrykt, det handler om å leve nær Jesus. Guds dag er ikke dommedag for den som tror på Jesus. Jesus selv kaller den for «forløsningens dag». (Luk.21,28)

I en salme av Landstad synger vi: «Når min forløsning stunder til, jeg gledes vil og løfter opp mitt hode. Da løses jeg, da går jeg inn til vennen min, Gud være evig lovet! Da reises av den mørke grav det som var sådd med sukk og gråt, da er den søvn utsovet!»

Guds dag er altså en frelsens og gledens dag for Jesu Kristi venner. Derfor kan du som tror på Jesus, se fram med forventning og glede til Guds dag. Om du er usikker på hva som skal skje med deg, så kan du si det til Jesus. La Han få komme inn i ditt hjerte og liv. Han vil aldri støte deg bort.

Så kan du synge med i det siste vers i Landstads salme: «Da synger jeg for tronen glad et bedre kvad og løfter palmegrene, med hvite kleder som er todd i Lammets blod, for Herrens øyne rene. Halleluja! Hva glede da! Hva liflig klang! Og all min sang er Herren, Herren ene!

Se fram mot Guds dags komme! Amen!

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «For Sions skyld vil jeg ikke tie, og for Jerusalems skyld vil jeg ikke være stille, før dets rettferdighet går fram som en stråleglans, og dets frelse som et brennende bluss.» (Jes.62,1)

Hele dette kapittelet hos profeten Jesaja handler om Messias som kommer fra himmelens herlighet. Herren Gud sier at det skal ikke foregå i stillhet. Det skal lyde til jordens ende. Dette er den største av alle begivenheter som forkynnes for alle folkeslag.

Det overgår all forstand det Gud Herren har gjort, og det Han gjør. Har du hørt dette salige evangelium som gjelder alle mennesker? Ser du stråleglansen av Jesu komme?

I en sang står det: «Se, Han kommer Han som alle tiders floker løse kan, fredens morgen uten skyer bryter inn. Ja, Han kommer, o min sjel, og setter alle ting i stand. Jeg vil lytte etter lyden av Hans trinn.»

Rettferdighetens konge kommer i sin stråleglans til vår arme jord. Vi leser: «Se, Herren lar det lyde til jordens ende: Si til Sions datter: Se, din frelse kommer! Se, Hans lønn er med Ham, og Hans gjengjeldelse går foran Ham.» (Jes.62,11)

Da Jesus red inn i Jerusalem, ble profetiene oppfylt. Han er både den rettferdighetens og herlighetens konge som kom med frelse for Israel og hele verden. Derfor lød jubelropet: «Hosianna, Davids sønn! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Hosianna i det høyeste!» (Matt.21,9)

Ordet «Hosianna» betyr: «Herre frels!». Jesus tok imot dette ropet med glede. Det var dette Han var kommet for. I Salme 118,25–26 lyder det: «Å Herre, frels! Å Herre, la det lykkes! Velsignet være Han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.»

Jesus, som selv er påskelammet, var med og sang denne salmen. Han skulle snart føres til «slaktebenken», korset på Golgata, for å sone all verdens syndeskyld. Det er dette advent handler om.

Vi synger i en adventssalme: «Gjør døren høy, gjør porten vid! Den ærens konge kommer hit. Han hersker over alle land. Og er all verdens Frelser sann.» I vers 2 synger vi: «Rettferdig kommer Han her ned, og bringer salighet og fred. Saktmodig fremmer Han sin akt, og herske vil med miskunns makt.»

Syng med i vers 7: «Mitt hjertes dør jeg åpner deg, o Jesus, kom hit inn til meg, og ved din nåde la det skje at jeg din vennlighet må se!»

Kjære venner; la adventstiden bli en velsignet tid! Vi venter på Kongen som kommer igjen fra himmelens herlighet.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

(14.11.2023): Lagmannsretten i Finland har enstemmig frikjent Päivi Räsänen. Hun var anklaget for hets mot en folkegruppe etter at hun blant annet siterte Romerbrevet 1, 24–27 mot homofil praksis.

–Jeg er veldig lettet, glad, takknemlig til Gud, takknemlig til min advokat Matti Sankamo og alle som har støttet meg i denne saken. Jeg står fortsatt for Bibelens lære, sa Räsänen på en pressekonferanse i Riksdagen tirsdag 14. november.

Räsänen sa at det verste under rettssaken var løgnaktige anklager om at hun angivelig mener homoseksuelle er mindreverdige. Hun fortalte etter frikjennelsesdommen at hun fortsatt vil være aktiv i verdidebatten og den kirkelige diskusjonen.

Også biskop Juhana Pohjola i Lutherstiftelsen ble frifunnet for utgivelse av heftet «Til mann og kvinne skapte han dem» hvor Räsänen skrev om sitt syn.

–Jeg er takknemlig for all støtte og mange forbønner både i inn- og utland. Jeg ser midt i alt Guds godhet ved det at vi har kunnet vise Bibelens sentrale lære om skaperverkets gode gaver, samt alvoret i synd og nåde i Kristus Jesus, skrev Pohjola i Lutherstiftelsen

Anklager har nå 60 dager på seg til å anke saken. Anu Mantila sa til kringkastingen YLE at hun alvorlig overveier å søke om å få saken opp for høyesterett.

–Jeg håper at anklageren er tilfreds med avgjørelsen, men om det ikke blir slik, er jeg rede til å forsvare tale- og trosfrihet også i høyesterett og ved behov til og med i Det europeiske menneskerettighetsdomstol, skrev Räsänen på Facebook.

–Dette var ikke snakk om min mening, men om tusenvis av kristnes rett til å uttrykke seg og alle menneskers rett til det frie ord, sa Räsänen.

Räsänen mente at denne teologiske diskusjonen om bibeltolkning ikke hører hjemme i en rettssal.

Rettssak

Rettssaken i Finland har vakt oppsikt rundt om i flere land. Den har vært fulgt fordi en dom mot å sitere Bibelen også kunne påvirket lovgivningen i andre land. Räsänen håpet at denne dommen vil renvaske Finlands bilde i verden.

–Jeg er nesten takknemlig for denne prosessen. Det har vært mye positivt. Det har forent mennesker rundt om i verden. Dette har gitt mulighet både til å tale og lære. For meg personlig har det vært meget stort å fremholde evangeliet. Jeg har hele tiden stolt på rettssystemet og de har vært tilliten verdig, sa Räsänen på pressekonferansen.

Sommeren 2019 spurte politiets etterforskere tre ganger om hun angret på sine skriverier. Dersom Räsänen hadde svart ja, ville saken blitt henlagt, men Räsänen ville ikke gå tilbake på Guds ord og retten til å sitere Bibelen. Dermed ble rettsprosessen satt i gang av riksadvokat Raija Toiviainen.

–Dette var ikke snakk om min mening, men om tusenvis av kristnes rett til å uttrykke seg og alle menneskers rett til det frie ord, sa Räsänen.

Homoseksuelle

På pressekonferansen fikk Räsanen også spørsmål om hvordan hun forholder seg til homoseksuelle i dag.

–Alle er verdifulle mennesker skapt i Guds bilde. Jeg godkjenner ikke hets eller trusler. Jeg mener fortsatt at ekteskap er mellom mann og kvinne, og at seksualiteten tilhører ekteskapet, selv om en liten majoritet bestemte noe annet i Finlands lover. Både homoseksuelle og heteroseksuelle trenger Guds forsoning, sa Räsänen.

Lang rettssak

Da rettssaken mot Räsänen startet i Lagmannsretten den 8. august 2023, sa Räsänen at en dom mot trosfriheten kan føre til kristenforfølgelse i Finland.

 –Dette er en ganske historisk dag. Hovrätten (Tingretten) har ikke hatt en slik sak før. Den vil avgjøre trosfrihetens tilstand i Finland. Om mine skriverier blir forbudt, så vil det bety et forbud mot en mengde bøker, undervisning og prekener. Det kan føre til forfølgelse av kristne, sa riksdagsmedlem Päivi Räsänen til pressen i Helsingfors i august.

Räsänen ble først tiltalt for hets mot en folkegruppe i tre tilfeller: etter en twitter med bildet av Romerbrevet 1, 24–27, et hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» som ble skrevet i 2004, og et radiointervju med Ruben Stiller. Biskop Juhana Pohjola i Evangelisk-lutherska Mission-stiftet i Finland var tiltalt for å ha utgitt Räsänens hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» og lagt det ut på sosiale medier fra Lutherstiftelsen i Finland.

Lagmannsretten i Helsingfors offentliggjør dommen mot Päivi Räsänen tirsdag den 14. november. Hun var tiltalt for å ha sitert Bibelen mot homofil praksis. Räsanen vant i Tingretten, men dommen ble anket, opplyser Räsänen på sin Facebook.

–Prosesen har vært lang. Det startet i juni 2019 med en twitter hvor hovedinneholdet var et bildevedlegg av Romerbrevet 1, 24–27. Granskningen på over fire år har har inneholdt anklager som er mot sannheten. Det har vært flere lange politiavhør, møter i Tingretten og behandling i Lagmannsretten, selv om Tingretten enstemmig frifant meg. Helsingfors tingrett avviste anklagene mot mine uttalelser den 30. mars 2022.

–Lagmannsrettens avgjørelse er en viktig avgjørelse for trosfriheten for bibeltroende kristne, men også for ord og trosfrihet generelt.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Elieser, Abrahams gode tjener, hadde fått det viktigste oppdraget i livet. Han skulle hente en brud til Isak. Det var ingen enkel oppgave. Hvor skulle han finne henne? Han fikk ikke gå til andre enn Abrahams slekt.

Ti kameler, som var pakket med kostbare gaver, var det han hadde med. Elieser, navnet betyr «Guds hjelp», fant fram til stedet der han traff den utkårede til Isak. Han ba til Herren om at denne reisen måtte lykkes.

Vi leser videre i 1.Mos.24,13ff: «Se, nå står jeg her ved denne vannkilden mens døtrene til byens menn kommer for å dra opp vann. La det nå bli slik at den piken jeg spør: Vær så snill, hell på krukken din så jeg får drikke! – og som da svarer: Drikk du, og jeg vil også gi kamelene dine å drikke! – la det da være henne du har utsett for din tjener Isak. Av dette vil jeg skjønne at du har vist godhet mot min herre.»

Det var en dristig bønn. Det kunne hende at han var kommet feil. Men Herren hadde oversikt og ledet Elieser til rett sted. Der, ved kilden fant han Isaks brud. Det er et talende bilde på Ham som satt ved Sykars brønn og møtte den samaritanske kvinnen. Jesus ba også om å få drikke. (Joh.4,7)

For en glede det var for Elieser å vite at reisen hadde lyktes. Slik er det for dem som reiser med Guds ord. Vi har fått et stort og viktig oppdrag, et kall, om å gå og forkynne evangeliet om Jesus.

Det var Rebekka som kom til brønnen for å hente vann. Hennes bror hette Laban, som var sønn av Betuel. De var i nær slekt med Abraham.(1.Mos.24,29) Da Rebekka hadde fortalt sine brødre om det som hadde skjedd, ble det straks livlig hos dem. Laban inviterte Elieser hjem og gav fór til dyrene. De hadde både mat og husrom så Elieser fikk hvile.

Elieser fremla for dem hvorfor han var kommet. Saken var klar, han skulle få ta Rebekka med til Isak.

I Åp.19,7 leser vi om Lammets brud: «La oss glede oss og fryde oss og gi Ham æren! For Lammets bryllup er kommet, og Hans brud har gjort seg rede.» Jesus er Lammet og Hans brud er menigheten, alle som tror på Ham. 

Vi som tror på Jesus, skal feire bryllup med Jesus.

La oss takke og lovprise Ham som elsket oss og kjøpte oss som sin brud. Amen.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): Abraham var en gammel mann. Hans kone Sara var død. De fikk løftessønnen Isak på sine gamle dager. Isak ble voksen, men han hadde ikke fått seg en kone. Abraham ville ikke gifte bort Isak til kana’aneerne.

Abraham hadde en tjener som het Elieser. Han hadde betrodd sin tjener det viktigste oppdraget i livet. Abraham sa til Elieser: «Legg din hånd under hoften min. Så vil jeg ta deg i ed ved Herren, himmelens og jordens Gud, at du ikke skal ta en hustru til min sønn blant døtrene til kana’aneerne, som jeg bor iblant. Men til mitt eget land og til min slekt skal du dra og hente en hustru til min sønn Isak.» (1.Mos.24,2b–4)

Det var en stor og viktig oppgave Elieser skulle dra ut på. Han var under ed på at oppdraget skulle fullføres. Han skulle altså hente en brud til Isak.

Isak er et bilde på Kristus Jesus, Guds Sønn. Som Isak var løftets sønn, ved Abraham, så er Jesus Sønnen Gud gav for å frelse oss fra Guds vredes dom.

Når vi går inn i adventstiden, er det viktig å ha dette bildet for oss. Isaks hustru skulle være av Abrahams folk. Jesus sier at frelsen kommer fra jødene. (Joh.4,22)

Jødene står sentralt når det gjelder frelseshistorien. Det er gjennom jødene Guds Sønn ble født i en stall i Betlehem.

La min reise lykkes!

Elieser dro av sted mot Mesopotamia, til Nakors by. Han var både spent og nervøs for hvordan dette ville gå. Han ba til Gud: «Å Herre, du som er min herre Abrahams Gud, jeg ber deg: La det lykkes for meg i dag, og vis din godhet mot min herre Abraham!» (1.Mos.24,12) 

Elieser ber i ydmykhet til Herren. Han ber ikke for sin egen del. Bønnen har ett hovedsikte: at denne reisen må lykkes til Abrahams ære. De ti kamelene han hadde med seg, måtte ha vann og fór. Han ba om at den piken som kom for å hente vann, måtte være Isaks brud.

Det ble slik han ba om. Bønnesvaret stod foran ham. Reisen hadde lykkes. Han får mer enn det han ba om. Slik er Gud.

Det står i en sang: «Mer nåde Han gir, når min byrde blir større.» Det er sant. Vi skal få komme til Gud med alt. «Han giver og giver og giver igjen.»

I 18 år var pinsemenigheten Smyrna i Kirkenes uten pastor. Nå har Georg Birkelid opprinnelig fra Sandnes i Rogaland svart ja til kallet. Han kom til Tromsø og Kirkenes for ti år siden. Målet var å starte menighetsarbeid for Kristent fellesskap. Birkelid har arbeidet som både lærer og snekker. Han har også bibelskole.
  –Det blir gudstjeneste hver søndag, sier pastoren til Sør-Varanger Avis.

Russiske myndigheter har gitt Norges Samemisjonen tillatelse til fri inn- og utreise til Kolahalvøya i et helt år for religiøse formål. Det betyr også at Samemisjonen får rett til å forkynne Guds Ord på Kolahalvøya. Vertskap i Russland er Den evangelisk-lutherske ingermanlandske kirken (ELCI) i Murmansk, melder Norges Samemisjon på sin nettside.

Generalsekretær Torbjørn Bjorvatn og predikant Rolf Olsen fra Elvebakken læstadianske menighet håper å reise inn før jul. Bjorvatn snakker russisk. Norges Samemisjon ønsker også å beskøke samebygda Lujávri (Lovozero).

Flere predikanter og misjonsvenner er klare til å reise til Kolahalvøya dersom forholdene legges til rette for besøk i løpet av vinteren og våren.

Det er fire år siden Norges Samemisjon var på Kolahalvøya.

–Her ser man månen lyse over Kaldandsvannet i Bergen, flott stjernehimmel og sol de seneste dager. Dette er et tegn på at Gud står bak sitt folk og vil våke over Israel i en vanskelig tid. (Bildet er fra torsdag 26. oktober 2023)

«Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, Han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn: Dersom disse lover ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.» (Jeremia 31, 35–36)

Hatet mot Israel og jødene er grusomt i de største byene verden over, så det er nok tid for jødene å komme hjem til Israel.

Johannes Rosvold

---

Abonner og les mer i papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Trykkes hver måned – koster 500 kroner i året

E-post: karmelin@netvision.net.il

Det blir færre i «Børselv-klubben». Felles for ungdommene på 1950-tallet var tilknytningen til De Frie Evangeliske Forsamlinger og tjenesten på aldershjemmet Dorothea Klems Minne i Børselv.

Finnmarkshilsen skrev i fjor om det som ble det siste «stortreffet» med fire medlemmer. Nå er det bare tre igjen etter at Laila Sundnes fra Lyngdal døde 14. oktober og ble begravd fredag den 28. oktober 2023. Knut som også var med i det kristelige arbeidet i Børselv på 1950-tallet, er gått bort for flere år siden.

Gjenlevende i klubben er Agnar Samuelsen opprinnelig fra Børselv og kona Britt, opprinnelig fra Narvik. De bor nå på Stathelle i Telemark. Janne-Karin Norberg, opprinnelig fra Mehamn, bor nå på Geilo. Alle er over 80 år. Litt yngre Frøydis Breimoen Lyngedal er opprinnelig fra Børselv, men bor nå på Sørlandet. Elisabeth Grønvold på Geilo, som er langt yngre og uten tilknytning til Børselv, er klubbens velgjører.

Les mer om «Børselv-klubben»