Oppbyggelse

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Reis deg varder, sett deg merkesteiner, gi akt på hovedveien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel, vend tilbake til dine byer her!» (Jer.31,21)

Juda ble okkupert av kong Nebukadnesar, og folket ble ført bort til Babylon. Det var en forferdelig katastrofe. Dette var straffen for deres frafall fra Gud. Profeten Jeremia hadde forkynt at det kom til å skje, dersom de ikke vendte om fra sin onde vei. Men han talte for døve ører, de ville ikke høre Herrens ord.

Her i dette kapitlet, som er et utdrag av det som kalles «trøsteboken», forkynnes det fra Herren at folket en gang skal få vende tilbake fra fangenskapet. Nå må de belage seg på å være der i 70 år. For å finne veien tilbake, måtte de se vardene og merkesteinene, så de ikke gikk seg vill.

Har dette noe budskap til oss i dag? Varder og merkesteiner, hva betyr det?

I gamle dager ble det reist varder langs ferdselsårer i fjellet, som veimerker, og også  som sjømerker langs kysten. Vardevakter hadde ansvar for å tenne ildvarder for å varsle om fare. Varder ble reist som grensemerker mellom land. Merkesteiner ble brukt som skille mellom eiendommer, og det var strengt forbudt å flytte merkesteiner uten eierens tillatelse!

Hva er vardene og merkesteinene bilde på? Det er Guds ord som lyser for vår fot. (Sal.119,105) Det lyser klart på veien vi skal gå. Budene, som er gitt oss fra Gud, er veivisere og merkesteiner. Vi leser i Ordspr. 22,28: «Flytt ikke de gamle grensesteiner som dine fedre har satt!»

Det begynner med det første bud: «Du skal ikke ha andre guder enn Meg.» Men, sier noen: Vi blir ikke frelst ved å holde budene. Det er riktig. Men Jesus lærer i sin bergpreken: «Dere må ikke tro at jeg er kommet for å oppheve loven eller profetene! Jeg er ikke kommet for å oppheve, men for å oppfylle.» Og Han sier videre: «Den som da bryter et eneste av disse minste bud, og lærer menneskene dette, han skal bli kalt den minste i himlenes rike.» (Matt.5,17 og 19a)

Vi har også apostlene, som kan kalles for «varder». De ble kalt til å bringe ut Jesu Kristi evangelium. Jesus sa til dem: «Den som hører dere, hører meg, og den som forkaster dere, forkaster meg. Men den som forkaster meg, forkaster Ham som har sendt meg.» (Luk.10,16)

Det står om de første kristne: «De holdt urokkelig fast ved apostlenes lære og ved samfunnet, ved brødsbrytelsen og ved bønnene.» (Ap.g. 2,42)

Det apostoliske ord vi har i Bibelen, er gitt oss av Gud. Når apostelen Paulus forkynte, var han Jesu Kristi sendebud. Det sier han i sine brev som han sendte til menighetene. Til menigheten i Rom skriver han: «Paulus, Jesu Kristi tjener, kalt til apostel, utvalgt til å forkynne Guds evangelium.» (Rom.1,1)

Merkesteinene langs veien er viktige. Vi husker at før i tiden var det satt opp «stabbesteiner». De skulle vise hvor vi kunne kjøre trygt. Utenfor disse steinene var det farlig, det kunne være et bratt stup eller en dyp grøft.

Det gjelder for oss som tror på Jesus å følge Hans ord og befaling. Djevelen vil hele tiden føre oss vekk fra Guds ord. «Du kan da ikke ta det så alvorlig, du må da kunne ha litt moro og leve fritt.» Men det må vi ikke høre på. Han er en løgner, sier Jesus, som vil føre oss i fortapelsen.

Hold deg til Jesus som er hovedveien til Livet. For Han sier: «Jeg er veien og sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten ved meg.» (Joh.14,6) Vi synger: «Guds ord, det er vårt arvegods, det våre barns skal være. Gud, gi oss i vår grav den ros, vi holdt det høyt i ære! Det er vår hjelp i nød, vår trøst i liv og død. O Gud, hvordan det går, la dog mens verden står, det i vår ætt nedarves!»

Israel gikk fredag kveld den 15. september 2023 inn i det jødiske året 5784. Dette markeres ofte med at man dypper en eplebåt i honning og ønsker hverandre et søtt og godt nytt år, sjana tova. Det er også vanlig å blåse i shofaren.

Rosh hashana betyr årets hode. Det kalles i den norske bibelen for basunklangens høytid. Påbudet om å holde denne høytid finner man i 3. Mosebok 23, 24–25:

«Og Herren talte til Moses og sa: Tal til Israels barn og si: I den sjuende måneden, på den første dag i måneden, skal dere holde hviledag med basunklang til påminnelse og en hellig hviledag. Da skal dere ikke gjøre deres vanlige arbeid, og dere skal ofre ildoffer til Herren». 

Det som spesielt kjennetegner rosh hashana, er at det skal blåses i basun eller i bukkehorn som kalles shofar. I jødisk tankegang skal denne sterke lyden kalle til anger og bot for året som gikk. 

Tradisjonen sier at nå ser Gud i et nu gjennom alle mennesker og det de har gjort. Herren skriver så navnet opp i tre ulike bøker. I boken til liv står de rettferdige oppskrevet. De helt onde står i de ondes bøker, innskrevet til død. Så er det flertallet som har både gode og onde gjerninger. De har nå tid til å gjøre opp sin synd slik at de kan bli skrevet inn i boken for dem som får leve til neste år.

Det sies at shofarens lyd er så inntrengende at den når opp til Gud, akkurat som et menneskebarns gråt når inn til sine foreldre. I synagogene skal det blåses i shofar hele 101 støt. Vanligvis er det en rabbiner som gir signal til shofarblåseren når det skal korte støt og stakatostøt. Til slutt et langt støt. I tusenvis av synagoger er det vanligvis fullt av mennesker som lytter intenst til shofarens lyd. 

For å lage en shofar kan man benytte horn fra mange kosher-dyr. Det vanligste er horn fra en vær. Et bukkehorn gir ikke noe lyd fra seg. Det er håndverkere som koker og bøyer hornet, et tegn på ydmykhet. Horn fra okse og ku kan ikke benyttes siden de minner om avgudsgullkalven.

En annen skikk på rosh hashana er å gå til havet, et vann, dam eller elv. Ortodokse jøder vrenger sine lommer og kaster lommerusk og steiner ut i vannet. Det er en symbolhandling på at syndene kastes i glemselens hav. «Du skal kaste alle deres synder i havets dyp.» (Mika. 7, 19)

Ofte dypper man en eplebåt i honning og ønsker hverandre et godt og søtt nyttår. Eplebåten er et bilde på Guds øyenstein (Sak. 2, 12), mens honningen er et bilde på velsignelsen. 

Av Willy Morten Nilsen

 (OPPBYGGELSE): Lovet være Herren, Israels Gud, fordi Han så til sitt folk og forløste det! Han oppreiste for oss et frelsens horn i sin tjener Davids hus, slik Han fra gammel tid av har talt ved sine hellige profeters munn.» (Luk.1,68–70)

Gud Herren har gitt sitt folk, Israel, store og rike løfter gjennom sine profeter. I denne teksten, som kalles for «Sakarias’ lovsang», forkynner han det profetiske ord om Messias som skal komme av Davids hus.

Han lovpriser Herren, Israels Gud, som har sett til sitt folk og forløst det. De hadde vært i trelldom i Egypt og ble forløst derfra etter 400 år. Senere ble de forløst fra Babylon og ført tilbake til Judea og Jerusalem. Da Sakarias forkynte dette budskapet, var de okkupert av det romerske riket.

De ventet på at Guds løfter skulle bli oppfylt. En av dem som hadde ventet, var gamle Simeon. Han ventet på «Israels trøst». (Luk.2,25)

For en glede han fikk oppleve da han stod med frelseren Jesus i sine armer. Ja, det var den største gleden han fikk, og han utbrøt: «Herre, nå kan du la din tjener fare herfra i fred, etter ditt ord, for mine øyne har sett din frelse.» (Luk.2,29–30)

Presten Sakarias talte om «frelsens horn» som ble oppreist i «Davids hus». Uttrykket «horn» står for styrke og makt. Dermed har Jesus Messias den kongelige makt og styrke til å frelse alle syndere som kommer til Ham.

I Salme 132,17 leser vi: «Der vil jeg la et horn vokse opp for David, gjøre i stand en lampe for min salvede.» Hornet som vokser opp, er Messias Jesus, som er den salvede kongen.

Vi får komme til Ham som har all makt i himmelen og på jord. Ved troen på Jesus blir vi frelst og forløst fra syndens trelldom. Vi kan synge med frimodighet: «Halleluja, min sjel er fri! Min trellestand er nå forbi. På land og hav min sak er klar: Hvor Jesus er, jeg himlen har.»

Nettopp dette er saken du får ha klart for deg: Når du har Jesus som din frelser og herre, er du trygg på livets hav. Ingen makt i verden kan ta fra deg denne salige visshet: Jesus er ditt «frelsens horn», din styrke og din fred.

(SPISS): Karasjok sliter litt med lavt folketall. De skulle hatt en samisk folkehøyskole, både for egen ungdom og ungdom fra andre deler av Norge og kanskje noen fra utlandet også.

En samisk folkehøyskole kunne nok skapt mer liv i bygda på Finnmarksvidda. Nå er det vel ikke helt lett å drive en folkehøyskole. Norske myndigheter er ikke spesielt interessert i å satse penger på ungdom som kanskje er skoletrøtte eller trenger en liten rast før de går videre i livet. Det er vel heller ikke vilje til å satse på skoleflinke som kanskje vil ha et eventyrlig år på Finnmarksvidda og kanskje blir boende i bygda.

Orden kristen folkehøyskole klinger kanskje ikke like bra i alle politiske ører, hverken på Stortinget eller lokalt. Men en folkehøyskole har opp gjennom sin historie handlet om dannelse. Det gir gode borgere. Det burde politikere også tenke på.

Norges Samemisjon gikk i 1936 i gang med Samisk folkehøgskole i Karasjok. Skolen ble lagt ned på midten av 1980-tallet, men startet opp etter 1990. I år 2000 ble det stopp. Hver vinter fra 1950-tallet var det rundt 50 samiske elever som fikk hjelp til en trygg sikker identitet, går det frem av en artikkel som Jon Amudal skrev til 120-årsjubileet i Norges Samemisjon.

Den samiske folkehøgskolens byggninger ble i 2009 ble i følge Wikipedia solgt. I dag er det Samisk senter for samtidskunst. Det hadde vel vært bedre for Karasjok om bygget var fylt av mennesker med fremtiden foran seg.

For Norges Samemisjon er et tap av en folkehøyskole en tapt misjonsmark. Det er det kanskje ikke så mange andre som er opptatt av. Men for dem som måtte finne troen på en slik skole vil det bety evig liv. Og det er det beste for et menneske.

Nå er Norges Samemisjon medeier i det som var Øytun folkehøgskole, nå Alta Folkehøgskole. Men det hjelper neppe den samiske kommunen Karasjok.

(05.09.2023): Forholdet til Israels Gud var en viktig årsak til at Papua Ny-Guinea tirsdag åpnet sin nye ambassade i Jerusalem.

–Dette er en milepel for mitt land Papua Ny-Guinea. Vi er her for å vise vår fulle respekt for Israels follk, sa statsminister James Marape som er adventist.

Han la til at de åpnet en ambassade i Jerusalem på grunn av deres felles arv og anerkjennelse av Gud som skaperen, Jahve, Israels Gud, og Jahve, Gud for Isak og Abraham.

–Mange nasjoner velger å ikke åpne sine ambassader i Jerusalem, men vi gjorde et bevisst valg. Dette har vært den universelle hovedstaden for nasjonen og Israels folk. For oss som kaller seg kristne og viser respekt for Gud, vil det ikke være komplett uten å anerkjenne at Jerusalem er den universelle hovedstad for folket og nasjonen Israel, sa Marape.

95 prosent av befolkningen i Papua Ny-Guinea er kristne. Bland dem er katolikkene den største regningen.

Netanyahu takket

–Jeg ble veldig beveget da jeg hørte deres nasjonalsang. Jeg hørte ordene bønn og håp. Mye av opprinnelsen i denne bønnen var i denne byen, og som du helt riktig sa, det har vært vår hovedstad i 3000 år. Det er herfra så mye av arven kom fra. Dette er hvor våre verdier ble smidd. Dette er hvor profetene profeterte. Det var her så mange av de evige verdiene som vi har kjære, ble skapt og strødd ut til Israelsk folk og videre til hele menneskeheten, sa Benjamin Netanyahu ifølge en pressemelding fra Regjeringens pressekontor GPO.

Han mente at det høver seg for et land som er så forpliktet på disse verdier å åpne en ambassade i Jerusalem. Netanyahu sa at Papua Ny-Guinea er det første landet i Asia-Stillehavet som åpner ambassade i Jerusalem. Han sa videre at Israel er meget kry over dette og setter stor pris på det.

Ambassade

Papua Ny-Guinea er den femte nasjonen som åpne ambassade i Jerusalem. Statsministeren tilbød Israel land for å åpne en ambassade i Port Moresby, men Utenriksdepartementet i Jerusalem opplyste til The Times of Israel at det ikke er planer om dette. Det er Israels ambassade i Australia som ivaretar forbindelsene til Papua Ny-Guinea.

De diplomatiske forbindelsene mellom de to land ble opprettet i 1978

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Men Jesus svarte ham og sa: La det nå skje! For slik er det riktig av oss å fullføre all rettferdighet.» (Matt. 3,15)

Jesus kom fra Galilea til Jordan. Der var døperen Johannes og døpte de som kom til ham. Denne dåpen var omvendelsesdåp. De som kom for å la seg døpe, bekjente sine synder.

Han som stod foran Johannes, hadde ingen synd å bekjenne. Johannes sa til Jesus: «Jeg trenger å bli døpt av deg, og du kommer til meg!» ( Matt. 3,14)

Johannes reagerte med ærefrykt. De hadde aldri møtt hverandre ansikt til ansikt. Men han kjente det i sin ånd. Han hadde jo hoppet av fryd, da Elisabet bar ham under sitt hjerte og jomfru Maria som bar Jesus under sitt hjerte, da de to møttes for første gang.

Døperen Johannes var forløperen som skulle rydde veien for Messias. (Matt.3,3) Det var døperens oppgave å oppfylle det som profeten Jesaja hadde profetert: «Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!» (Jes.40,3)

Jesus svarer med å forkynne evangeliet til døperen Johannes. Det måtte skje at Han, den syndfrie, måtte ta på seg verdens synder for å gå til Golgata, som Guds sonofferlam. Det er dette Johannes vitner om for sine disipler, der han peker på Jesus og sier: «Se der Guds Lam, som bærer verdens synd!» (Joh.1,29)

All rettferdighet har Jesus oppfylt, slik at den som tror på Ham, står ren og rettferdig for Gud. Det er det salige evangeliet som forkynnes for oss i dag.

Apostelen Paulus forkynner: «Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Jesus Kristus.» (Rom.8,1)

Du blir ikke dømt skyldig for Gud når du tar imot Jesus og følger Ham. Straffen for alle verdens synder tok Jesus i vårt sted. Han sa det på korset: «Det er fullbrakt! (Joh. 19,30)

Vi synger med Brorson: «Hvem vil meg anklage og for dommen drage, hen til Sinai? Synden jeg bekjenner, meg til Jesus vender, dermed er jeg fri. Møt meg da på Golgata, Jesus skal min sak antage! Hvem vil meg anklage?» 

«Hvem vil meg fordømme? Jesu blodestrømme senker jeg meg i. Gud for alle riker dømmer selv og sier: Denne han er fri! Han er tod i Jesu blod, Satan, synd og død må rømme, hvem vil meg fordømme?»

Det kan du få tro og leve i, for i Jesus står du ren og rettferdig, himmelen verdig.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

Riksdagsmedlem Päivi Räsänen takket for støtten fra flere land da hun kom til hovrätten i Helsingfors fredag morgen. Hun står blant annet tiltalt for hets mot en folkegruppe etter å ha twitret Romerbrevet mot kirkens deltakelse i pride.

–Om domstolen skulle godkjenne anklagerens tolkning, ville det lede til kriminalisering av kristendommen, ble det sagt i forsvaret for biskop Juhana Pohjola i Evangelisk-Lutherska missionstiftet som også sitter på tiltalebenken sammen med Räsänen.

Aktor har lagt ned påstand om 120 dagsbøter for Päivi Räsänen, 60 dagsbøter for Pohjola og 10.000 euro i bot for Luther-stiftet.

Dommen kommer senest 30. november.

Ytringsfrihet

Den rettssaken som Päivi Räsänen nå står midt oppe i, handler om hva man får lov til å si om synd, skam, homoseksualitet og pride i Finland. En twittermelding den 17. juni 2019 til Den finske kirke var med på å utløse strid og rettssak. Der skrev Räsänen:

«Kirken, hvis medlem jeg er, har meldt seg som offisiell partner i SETA:s Helsinki Pride 2019. Hvordan passer Kirkens læregrunnlag, Bibelen, sammen med ideen hvor skam og synd løftes opp som emne for stolthet?» På tweeten viste Räsänen et bilde av teksten i Romerne 1, 24–27.

Räsänens forsvarer, advokat Matti Sankamo forklarte at ytringsfriheten beskytter også uttrykk som kan anses støtende, sjokkerende og bekymringsfull. Han påpekte at trosfrihet er retten til å si det man tror, retten til å si hva som er rett og galt ifølge ens egen tro altså for eksempel forståelse av hva som er synd, gikk det frem av referatet fra kveldsavisen Iltalehti som refererte direkte fra retten.

–Räsänen trenger ikke begrunne for domstolen hvorfor hun twitret. At staten har endret sin forståelse av ekteskapet, gjør ikke Räsänen til en kriminell. Domstolen kan heller ikke uttrykke sin mening om hvordan hver og en tolker Bibelen. Om domstolen tolker ord som «skam» og «synd», tolker domstolen Bibelen og om bibelteksten er mot opphisselsesparagrafen.

Sankamo slo fast at pride-arrangementet var godt synlig og aktiv og det rettferdiggjør at en kommer med hard kritikk.

Kriminalisering

Forsvareren påpekte videre at riksavisene i Finland gav et inntrykk av at Räsänen ville drepe minoriteter. For å tilbakevise dette inntrykket, la Räsänen pamfletten «Til mann og kvinne skapte Han dem» ut på sosiale medier ut. Papirutgaven var fra 2004. Sankamo kritiserte også statsanklageren Anu Mantila som plukket ut enkeltpunkter i pamfletten for å gi et røffere inntrykk av heftet.

­–Det har sikkert støtt mange. Det er nok mange som vil at Räsänen skal bli stille, sa hennes advokat.

Juhana Pohjola er biskop i Evangelisk-Lutherska Missionstiftet i Finland som utgav heftet, han sitter på tiltalebenken.

–Om domstolen skulle godkjenne anklagerens tolkning, ville det lede til kriminalisering av kristendommen, ble det sagt fra forsvaret for biskop Juhana Pohjola i retten fredag.

Helsingfors hovrätt tok seg også tid til å høre igjennom et radioprogrammet som Ruben Stiller laget med Räsänen. Intervjuet er også med i anklagene og anklager vil ha det fjernet. Den finske rikskringkastingen YLE sa at kravet om å fjerne programmet var grunnløs og til og med farlig.

Skuffet

Kristenfolket i Finland hadde nok håpet på fjernsynsoverføring fra Helsingfors hovrätt.

–Alle var enige om at det var greit med fjernsynsoverføring, men anklageren sa nei. Så folk fikk ikke sett spørsmål og svar, sa Räsänen.

Statsanklager Anu Mantila oppgav ingen forklaring på hvorfor hun sa nei til overføringer.

Räsänen oppfordret folk til å følge med på mediene som var i rettssalen og dekket saken. En av de raskeste var kveldsavisen Ilta Lehti som publiserte etterhvert som saken gikk fremover.

Takk

–Det er oppmuntrende at dere kommer for å vise støtte. Dette er vår fells sak. Jeg vet at det er mange bedende mennesker og jeg stoler på Herren, sa Räsänen.

Hun nevnte at det i Ungarn var flere hundre mennesker som demonstrerte for henne og viste at de leser Bibelen.

Räsänen er et friluftsmenneske som vinterstid går mil etter mil på ski. Alt fredag morgen var ekteparet Niilo og Päivi Räsänen på hytta utenfor Helsingfors og tok et bad i innsjøen. Fra videoen i ekteparets bil på vei til rettssalen i Finlands hovedstad kunne man tydelig se at Räsänen var morgenfrisk etter svømmeturen.

Av Vidar Norberg og Heljä Norberg

–Dette er en ganske historisk dag. Hovrätten har ikke hatt en slik sak før. Den vil avgjøre trosfrihetens tilstand i Finland. Om mine skriverier blir forbudt, så vil det bety et forbud mot en mengde bøker, undervisning og prekener. Det kan føre til forfølgelse av kristne, sa riksdagsmedlem Päivi Räsänen til pressen i Helsingfors.

Helsingfors hovrätt (lagmansrett) begynte torsdag behandlingen av saken hvor Räsänen er tiltalt for hets mot en folkegruppe etter uttalelse om homoseksualitet. Tingrettens dommere frikjente i fjor Räsänen på alle anklagepunkter, men anklageren anket saken inn for hovrätten.

Räsänen ble først tiltalt for hets mot en folkegruppe i tre tilfeller: etter en twitter med bildet av Romerbrevet 1, 24–27, et hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» som ble skrevet i 2004, og et radiointervju med Ruben Stiller. Politiet henla de to sistnevnte saker da de anså at ingen forbrytelse var begått, men statsadvokat Raija Toiviainen gav ordre om foreløpige undersøkelser og tok ut tiltale.

Biskop Juhana Pohjola i Evangelisk-lutherska mission-stiftet i Finland er tiltalt for å ha utgitt Räsänens hefte «Til mann og kvinne skapte han dem» og for å gjøre det tilgjengelig.

Statsadvokaten skrev før behandlingen i tingretten i en pressemelding at Räsänens uttalelser krenker homoseksuelles likhet og menneskeverd. Derfor overskrider de grensene for ytrings- og religionsfrihet.

–Tingretten sa at våre uttalelser var lovlig. Jeg har ikke sagt at homoseksuelle er mindreverdige. Alle mennesker er likeverdige, skapt i Guds bilde, sa Räsänen torsdag.

Retten

Päivi Räsänen kom til hovrätten i Helsingfors torsdag morgen. Der ble hun møtt av en liten støttegruppe i regnværet. I bakgrunnen hørte man Luthers salme «Vår Gud Han er så fast en borg, Han er vårt skjold og verge» Salmen har vært mye sunget i kritiske øyeblikk i Finlands historie. Räsänen tok seg god tid til å snakke med de fremmøtte, og hun var glad for at de kom og viste sin støtte.

Räsänen hadde på forhånd sagt at hun ville ta tid til å svare på spørsmål fra pressen. Det var et stor pressekorps som kom.

–Denne saken startet i 2019 og har vart i fire år, sa Räsänen.

Hun fortalte at det er blitt hennes oppgave og kall å forsvare trosfriheten i Finland, tale om det Bibelen lærer. Räsänen var glad for dommen i tingretten, men hun mer at trosfriheten vil stå enda sterkere dersom hovrätten kommer til samme resultat som tingretten.

–Går saken til høyesterett, blir det enda klarere. Jeg er rede til å gå til den internasjonale domstolen i Haag for å forsvare trosfriheten, slo hun fast i samtalene med pressen.

–Jeg er ikke alene. Dette handler om Bibelens lære. Om de nekter å tale om dette, kan det bli store bokbål i Finland.

I debatten som har fulgt i kjølvannet av denne saken, har det kommet frem at det for noen er støtende når kristne snakker om synd, særlig i forbindelse med homoseksualitet. Räsänens holdning er at Gud elsker synderen, men hater synden.

–Vi er alle syndere og trenger tilgivelse. Det er en løsning for all synd. Jesus har sonet den på korset. Vi trenger alle nåde. Å fornekte dette er å fornekte den kristne tros kjerne, sa Räsänen.

Hun bruker den store interessen både i Finland og i utlandet til å tale om sin tro. Hun oppfordrer alle til å tale  om hvordan mennesket blir frelst og får evig liv.

–Det er viktig å tale om Jesus og troen, sa Räsänen.

Internasjonalt

–Det har vært stor internasjonal interesse for denne saken. Folk ber og viser støtte. Jeg er takknemlig for disse støttegruppen.

En av dem som var møtt opp, var president Henk Jan van Schothorst i Christian Council International. Han overrakte 2500 underskrifter og en goudaost til Räsänen.

Av Willy Morten Nilsen

(OPPBYGGELSE): «Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme: Sønn, dine synder er deg forlatt!» (Mark.2,5)

Vi har lest historien om den lamme mannen som ble båret til Jesus. Selv om de  opplevde hindringer, ga de ikke opp. Det var en stor mengde folk foran dem, som ikke ville slippe dem fram. Men de kom seg opp på taket, og brøt opp et så stort hull at de kunne fire den lamme ned foran Jesus.

Da Jesus så deres tro, sa han til den lamme at hans synder var forlatt. Fra Jerusalem var den religiøse eliten kommet for å vokte på Jesus. Hørte de riktig? Ordene Jesus sa til den lamme, var ikke til å misforstå. De ble forarget og tenkte at dette var gudsbespottelse.

Jesus så hva de tenkte. Han sa til dem: «Hvorfor tenker dere slik i deres hjerter? Hva er lettest, å si til den lamme: Dine synder er deg forlatt! – eller å si: Stå opp, ta din seng og gå?» (Mark.2,9)  Dette kunne de ikke svare på.

Mens de satt der svarløse, sier Jesus til den lamme: «Stå opp, ta din seng og gå hjem til ditt hus.» (Mark.2,11) Den lamme mannen kunne reise seg opp og gå. Underet hadde skjedd, og folket jublet.

Jesus hadde makt til å forlate synder. Det var ikke lett for Jesus å gjøre det. Han måtte sone all verdens synd på Golgata kors. Døperen Johannes hadde forkynt etter at Jesus var døpt i Jordan: «Se der Gud Lam, som bærer verdens synd!» (Joh.1,29)

Tenk å få høre det av Jesus: «Dine synder er deg forlatt!» Ingenting er større og mer dyrebart enn å få syndene forlatt. Det er av bare nåde.

Det får du høre av Herren Jesus i dag, når du tar imot hans ord og bekjenner din synd. Du skal få ha denne salige visshet at når syndene er forlatt av Jesus, så er de kastet i nådens dype hav. De er borte for evig.

Derfor kan vi stemme i denne sangen: «Jeg vil prise min gjenløser for hans store kjærlighet. All min skyld han helt utslettet og gav sjelen liv og fred.» Koret: «Syng, å syng om min gjenløser! Med sitt blod han kjøpte meg. Jeg ble fri da han frivillig tok min skyld og straff på seg.»

I det siste verset synger vi: «Ja, jeg priser deg, o Jesus, for din gang til Golgata. Evig skal jeg med de frelste synge glad halleluja!»

Det er den sanne grunn til glede, det får du leve i.