Rundt omkrig i Jerusalem kan man se mange små drueklaser som dannes på vinrankene. (Foto: Heljä Norberg)
Oppbyggelse
Mellom de kristne høytidene
Av Axel Remme
(KOMMENTAR): For mange flere enn de kristne er de tre høytider av vesentlig betydning. Visstnok av ulike grunner, men også av felles årsaker. For alle er det et «mellom høytidene», viktige tids bolker i året. De er markert med overgang til årstidenes metrologiske forskjeller som bl.a. forandring av lys og temperatur. Naturens egen store forskjell på årstiden hos oss og de høytids relaterte historiske hendelser, forsterker påminnelsen om det vi minnes og feirer.
Likt for de fleste er, at mellom høytidene er det ekstra forventning til den neste, av forskjellig slag og styrke. Det gjelder både unge og gamle. Og for de fleste er den vel gledes betont. Med følgende tre ord kan en uttrykke folks forventninger i forbindelse med høytidene: Gaver, utflukt og vår. For svært mange handler det om dette.
Mellom høytidene er det tilbakeblikkets tider. Den årlig faste mulighet til ettertanke og refleksjon om hva vi minnes og feirer, og hvordan. Det kan bli en krevende akt dersom en våger å prøve sin høytidsfeiring mot den ramme den burde settes i. For mange synes høytidene kun å være den gode anledning til ekstra fri eller ferie. Det er en verdi i seg selv, kjærkommen og sikkert nødvendig for atskillige. Slik sett bidrar høytidene til et betydelig velferdsgode og er altså en tilleggsgave til dens forkynnelse av umålelige velsignelser «for alt folket». Enhver som kan nyte disse fritidenes lette og glede, burde rette sin takk til ham som er årsak til at vi kan minnes og feire slik!
Julen, den første høytiden, kan en benevne som gavenes fest, både profant og åndelig sett. Mer enn i noen annen tid i året er man da innstilt på å gi gaver og slik glede andre. At det nettopp skjer da, er ikke en tilfeldighet. Kulturen og tradisjonen har sitt utspring og sin inspirasjon fra det denne høytiden bringer bud om: «Så har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne». Vi minnes og feirer da at verden fikk frelsesgaven, Jesus Kristus. Og med ham den sanne fred og glede.
Nå er vi i tiden mellom den andre og tredje høytid. Da ser vi tilbake på påsken. Det offer Guds Sønn, Jesus Kristus, brakte ved å gi sitt liv til «soning for våre synder». «Han ble såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred, og ved hans sår har vi fått legedom.» (Jes. 53,5) Og frelsesverket ble kronet ved at Gud oppreiste ham fra de døde. Det minnes vi og feirer, og takker for! Men for mange er nok utflukt og reiser til fjell og fjord, det som preget og opptok sinn og tanker mest i påsketiden. Utflukten tar ofte plassen for tilflukten til ham, som ved sitt offer åpnet for alle til Gud.
Den tredje høytid er Åndens høytid. Og det passer godt at den feires i denne tiden. For som våren kommer med nytt liv og sin veldige vekstkraft, kom også Ånden med sitt nyskapende verk. Den «Herrens time», skjedde i Jerusalem, overveldende og overbevisende. Så mektig at det på denne første kristne pinsedag, ble omvendt og døpt tre tusen. Vårdagene er pinsedager i naturen, hvor liv gjenreises og fornyes. Vi kan ikke bruke våren bedre enn å ta imot Guds Hellige Ånd, «til gjenfødelse og fornyelse.» Også pinsen skal vi minnes, feire og takke for!
Mellom høytidene har enhver den tilbakelagte høytid og den som ligger foran så nær, at det gir en forsterket påminnelse om budskapet de handler om. Ikke minst nå er tiden for å være stille og repetere de dype sannheter som ved minne-tidene er forkynt på nytt. Slik kan vi mellom høytidene ta dem igjen og de oss. Lar vi høytidenes budskap slik følge oss, har vi med hovedsaken i den kristne tro!
Päivi Räsänen i Finland: – Tiltalt for hets mot folkegruppe etter bibelsitat mot homofil praksis
Av Vidar Norberg
(NYTT): Det finske riksdagskvinnen Päivi Räsänen må møte i Helsingfors tingrett for å ha sitert Bibelen mot homofil praksis. Hun fikk torsdag morgen beskjed fra riksadvokaten om at hun er tiltalt for hets mot en folkegruppe.
Päivi Räsänen har sagt at homofil praksis er både skam og synd.
–Jeg er klar til å forsvare ytrings- og religionsfrihet, sa Räsänen i en pressemelding.
Saken vakte stor oppsikt i finske medier da den ble kjent torsdag formiddag.
–Jeg er blitt informert per telefon i dag morges om at riksadvokaten har besluttet å tiltale meg for flere handlinger. Innkallingssaken er sendt til Helsinki tingrett, skrev Räsänen.
I pressemeldingen fra riksadvokat Raija Toiviainens kontor heter det at riksadvokaten har tiltalt Päivi Räsänen for tre tilfeller av hets mot en folkegruppe. Hun reagerer på at Räsänen har påstått at homoseksualitet er seksuell skjevhet.
Også Lutherstiftelsen i Finland og styreleder Juhana Pohjola er siktet for hets mot en folkegruppe, går det frem av Riksadvokatens pressemelding.
Straffesak mot Bibelen
Det første tiltalepunktet gjelder Räsänens bok «Til mann og kvinne skapte han dem. De homoseksuelle relasjonene utfordrer den kristne menneskeforståelsen» (Mieheksi ja naiseksi hän heidät loi). Pamfletten ble skrevet i 2004 og ligger ute på sosiale medier. Også her handler det om Bibelens syn på homofili.
–I sitt skrift har Räsänen fremført synspunkter og informasjon som er nedsettende mot homoseksuelle. Räsänen har blant annet påstått at homoseksualitet er en vitenskapelig bevist psykoseksuell utviklingsforstyrrelse. Juhana Pohjola i Luterstiftelsen har publisert skriftet på nettsiden til Finlands Evangelisk-lutherska Missionsstiftet, skriver riksadvokat Raija Toiviainen.
–Dessuten har Räsänen på sin Twitter- og Instagram-konto samt sin Facebook-side publisert nedsettende synspunkter om homoseksuelle hvor homoseksualitet er en skam og en synd, skriver riksadvokaten.
Saken som riksadvokaten sikter til, en melding på Twitter i 2019. I forbindelse med et brev til biskopen i Helsingfors satte hun spørsmålstegn ved at Evangelisk-lutherska kyrkan i Finland (folkekirken) deltar i et homofilt Pride-arrangement. Räsänen satte på Twitter et bilde av bibelteksten i Romerne 1, 24 til 27. Saken ble anmeldt til politiet som henla den. Men riksadvokat Raija Toiviainen grep inn og beordret politigranskning av Räsänen som ble innkalt til avhør på hovedpolitistasjonen i Pasila.
Räsänen er også tiltalt for et intervju hun gav til Ruben Stiller i Radio Yle Puhe. Tittelen på programmet var «Hva tenkte Jesus om homofile». Der gjentok Räsänen sine synspunkter. Politiet sa at det ikke har skjedd noe lovbrudd som krever granskning. Riksadvokaten sier imidlertid i sin pressemelding at det ble fremført nedsettende uttalelser om homoseksuelle.
–Der har Räsänen sagt at om homoseksualitet er genetisk er den en genetisk degenerasjon og en genetisk arv som fører til sykdom. Ifølge Räsänens syn er homoseksuelle heller ikke skapt av Gud slik som heteroseksuelle, skriver Finlands riksadvokat.
Riksadvokat Raija Toiviainen mener at Räsänens tale er nedsettende og diskriminerende mot homoseksuelle. De krenker ifølge Riksadvokaten homoseksuelles likeverd og menneskeverd og overskrider grensene for ytrings- og religionsfrihet, går det frem av pressemeldingen.
Anklagene mot Räsänen for et intervju som Maria Veitola på fjernsynskanalen MTV3 gjorde med Räsänen, er det ikke tatt ut tiltale for.
Saken mot Räsänen har fått nummer R 21/3567 i Helsingfors tingrett og anklagerens nummer er R 19/16305. Det er statsadvokat Anu Mantila fra Riksadvokatens kontor og distriktsanklager Maija Päivinen fra Sødra Finlands anklagedistrikt som tar seg av saken.
Kamp om trosfrihet
Riksdagskvinne Päivi Räsänen fra Kirstdemokratene var raskt ute med sine kommentarer på siktelsen.
–Avgjørelsen var overraskende, til og med sjokkerende. Jeg anser meg ikke som skyldig i å ha truet, baktalt eller fornærmet noen gruppe mennesker. Dette handler om Bibelens lære om ekteskap og seksualitet, skrev Räsänen på sin Facebook.
Hun mener at i tiltalene etter uttalelsene hennes er det i grunnen spørsmål om man i Finland får holde frem og å uttrykke overbevisning basert på den tradisjonelle læren i Bibelen og i de kristne kirkene.
–Læren i Bibelen er entydig i at ekteskapet er mellom en mann og en kvinne, og at utøvelsen av homofili er mot Guds vilje. Apostelen Paulus’ lære handler ikke bare om å forsvare ekteskapet mellom mann og kvinne, men om hvordan man blir frelst og får evig liv. Hvis læren om Guds ord om synd blir avvist, blir kjernen i den kristne troen samtidig opphevet – Jesu offer på korset til soning for alle synder og til veien til evig liv.
Räsänen sier til partiavisen KD-Lehti at hun er tillagt uttalelser som hun ikke har sagt eller ment.
To års fengsel
–En mulig dom for hets ville være opptil to års fengsel eller bot. Men et enda større problem med dommen ville være kravet om sensur, en ordre om å fjerne oppdateringer på sosiale medier og et forbud mot publisering. Om man ikke skulle etterkomme en rettsavgjørelse, ville det føre til skjerpende straffespiral. Samtidig ville en slik dom åpne for forbud mot lignende publikasjoner og trusselen om et moderne bokbål, skriver Räsänen som er tidligere innenriksminister med ansvaret for blant annet politiet i Finland.
Räsänen påpeker videre at politiet i Finland mente at saken i Stiller-programmet ikke burde ført til etterforskning. Hun viser til politiets uttalelse hvor det het at hvis for eksempel noen av synspunktene i Bibelen ble ansett for å oppfylle kravene for lovbrudd, vil formidling eller tilgjengeliggjøring av Bibelen i utgangspunktet være straffbart og et brudd på loven om hets.
–Derfor er dette et veldig dypt spørsmål om religions- og ytringsfrihet, skrev Räsänen.
Ber om forbønn
–Jeg vil gå til domstolen med fred og mot, i tillit til at Finland er en stat styrt av lover som respekterer menneskerettigheter, ytringsfrihet og religion basert på grunnloven og internasjonale avtaler. Tro basert på kristen tro er mer enn en mening. De første kristne forble i sin overbevisning i løvehulen, så hvorfor ikke jeg i rettssalen. Jeg går ikke tilbake på det jeg skrev, og jeg beklager ikke apostelen Paulus’ lære. Jeg er klar til å forsvare ytrings- og religionsfrihet så langt det er nødvendig. Samtidig oppfordrer jeg andre til å utøve sin ytrings- og religionsfrihet. Avgjørelsen viser at det nå er på tide å forsvare disse frihetene.
–Jeg er takknemlig for bønnestøtten, skriver Päivi Räsänen.
Anklaget biskop
Den andre som er tiltalt av riksadvokaten, er Juhana Pohjola. Han er tiltalt for hets mot en folkegruppe fordi han publiserte Räsänens bok «Til mann og kvinne skapte han dem».
–Som kristen ønsker jeg ikke og kan ikke diskriminere eller forakte noen som er skapt av Gud. Hvert menneske, skapt av Gud og forløst av Kristus, er like verdifullt. Dette er også hovedtemaet i Räsänens forfatterskap, skriver Pohjola i en pressemelding fra Evangelisk-lutherska Misjonsstiftet i Finland.
Han slår fast at ifølge Bibelen er homofile forhold mot Guds vilje.
–Ekteskap er bare ment mellom mann og kvinne. Slik har den kristne kirken alltid undervist og vil alltid undervise.
Pohjola mener at riksadvokatens avgjørelse sier meget om denne tid.
–Mens jeg er bekymret for tilstanden for religionsfriheten i vårt land, stoler jeg på at rettsvesenet vil ta den riktige avgjørelsen, skriver Juhana Pohjola.
Han er akkurat valgt til biskop i Evangelisk-lutherska Misjonsstiftet i Finland som er et alternativ til den liberale folkekirken i Finland. Deres søsterkirker er Det evangelisk-lutherske stift i Norge og Misjonsprovinsen i Sverige.
Oversettelser av Heljä Norberg
Skriftsteder fra Bibelen mot homoseksualitet
Her er flere ord Bibelen om homoseksualitet. De ble sendt til advokaten i forbindelse med avskjedssakene mot sogneprestene Olav Berg Lyngmo og Arne Thorsen.
2Tim 3:16:
Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet.
2Tim 4:1-5:
Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved hans komme og hans rike. Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære. For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men etter sine egne lyster skal de ta seg lærere i mengdevis, etter som det klør i øret på dem. De skal vende øret bort fra sannheten, og vende seg til eventyr.
Men vær du edru i alle ting. Lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste.
3M 18:22:
Du skal ikke ligge med en mann slik som en ligger med en kvinne. Det er en styggedom.
3M 20:13:
Når en mann ligger hos en annen mann, som en ligger hos en kvinne, da har de begge gjort en motbydelig gjerning.
Rom 1:26-28:
Derfor overgav Gud dem til skammelige lidenskaper. Deres kvinner byttet om det naturlige samliv med et som er mot naturen. På samme vis forlot også mennene den naturlige omgang med kvinnen og brant i sitt begjær etter hverandre. Menn drev skammelig utukt med menn, og fikk på sin egen kropp den straff de fortjente for sin forvillelse. Og ettersom de ikke brydde seg om å eie Gud i kunnskap, overgav Gud dem til et udugelig sinn, så de gjør slikt som ikke sømmer seg.
1Kor 5:1-6:
I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant hedningene: at en mann lever med sin fars hustru.
Og dere er oppblåste! Burde dere ikke heller sørge, slik at han som har gjort dette, kunne bli støtt ut fra dere?
Jeg som nok er fraværende med legemet, men til stede i ånden, jeg har allerede – som om jeg var hos dere – felt dommen over ham som har gjort dette.
I vår Herre Jesu navn skal dere og min ånd samles i vår Herre Jesu kraft,
for at han som har syndet skal overgis til Satan til kjødets ødeleggelse, for at hans ånd kan bli frelst på den Herre Jesu dag.
Det passer dårlig at dere roser dere! Vet dere ikke at en liten surdeig syrer hele deigen?
1Kor 6:9-11:
Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarer eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller de som lar seg bruke til unaturlig utukt, eller menn som øver utukt med menn, eller tyver eller pengegriske eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike. Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd.
1Tim 1:9-10:
En må vite dette at loven ikke er gitt for den rettferdige, men for lovløse og ulydige, ugudelige og syndere, vanhellige og urene, fadermordere og modermordere, drapsmenn, horkarer, menn som ligger med menn, menneskerøvere, løgnere, menedere, og hva det ellers kan være som strider mot den sunne lære –
Jud:7:
likesom Sodoma og Gomorra og byene der omkring, som på samme måten som disse drev hor og gikk etter fremmed* kjød, og nå ligger som eksempel for våre øyne og lider straffen i en evig ild.
Judas brev 7: (Etter Den nye King James’ Bibel):
Slik var det med Sodoma og Gomorra, og byene rundt dem. På samme måte gav de seg over til seksuell umoral og la seg etter fremmed kjød *, disse er gitt som eksempel, og de lider under straffen i evig ild. (1. Mos 19,24).
* (seksuell omgang med samme kjønn, homoseksualitet).
1 Mos 1:27ff.:
Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem. Og Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden, legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.
Mark 10:7-9:
Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske adskille.
1Tess 4:3-5:
For dette er Guds vilje, deres helliggjørelse: Hold dere borte fra hor. Hver av dere må vite å vinne sin egen ektefelle i hellighet og ære, ikke i lidenskapelig begjær slik som hedningene, de som ikke kjenner Gud.
Ef 5:3f.
Men hor og all slags urenhet eller pengegriskhet må ikke engang nevnes blant dere – som det sømmer seg for hellige –
For dette vet og skjønner dere at ingen som driver hor eller lever i urenhet, heller ikke noen som er pengegrisk – han er jo en avgudsdyrker – har arv i Kristi og Guds rike.
1Kor 6:13-20:
Maten er for buken, og buken er for maten – og Gud skal gjøre ende på dem begge. Men legemet er ikke for hor, men for Herren, og Herren for legemet. Gud oppvakte Herren, og han skal også oppvekke oss ved sin kraft. Vet dere ikke at deres legemer er Kristi lemmer? Skal jeg ta Kristi lemmer og gjøre dem til en skjøges lemmer? Langt derifra!
Eller vet dere ikke at den som holder seg til en skjøge, er ett legeme med henne? For det er sagt: De to skal være ett kjød. Men den som holder seg til Herren, er én ånd med ham.
Fly hor! All synd som et menneske ellers kan gjøre, er utenfor legemet. Men den som driver hor, synder mot sitt eget legeme. Eller vet dere ikke at deres legeme er et tempel for Den Hellige Ånd som bor i dere, og som dere har fått fra Gud? Dere tilhører ikke lenger dere selv.
Dere er dyrt kjøpt! La da legemet være til ære for Gud!
Dom 19:22-26 (Med henvisninger, se lengre ned):
Mens de nå satt i godt lag, kom mennene i byen, ugudelige folk som de var, og omringet huset. De dundret på døren og ropte til den gamle mannen som eide huset: Send ut den mannen som har tatt inn i ditt hus, så vi kan få vår vilje med ham!
Men mannen som eide huset, gikk ut til dem og sa: Nei, mine brødre, gjør ikke så ond en gjerning! Siden denne mannen nå er kommet inn i mitt hus, må dere ikke gjøre en slik ond gjerning.
Se, her er min datter som er jomfru, og mannens medhustru. La meg føre dem ut, så kan dere krenke dem og gjøre med dem som dere finner for godt! Men mot denne mannen må dere ikke bære dere så skjendig at.
Men mennene ville ikke høre på ham. Da tok mannen sin medhustru og førte henne ut på gaten til dem. De lå hos henne og fór ille med henne hele natten til om morgenen, og slapp henne ikke før det begynte å lysne.
Ved daggry kom kvinnen og falt om ved inngangen til det huset hvor hennes mann var. Der ble hun liggende til det ble lyst.
Her henvises det til følgende skriftsteder:
1M 19:4
Før de ennå hadde lagt seg, kom byens folk, mennene i Sodoma, unge og gamle, hele folket fra alle kanter og omringet huset.
5M 13:12-14
Dersom du får høre fra en av de byene som Herren din Gud gir deg til å bo i:
Det er stått fram ugudelige menn blant dere, og de har forført innbyggerne i sin by og sagt: La oss gå bort og dyrke andre guder – slike som dere ikke kjenner –
da skal du granske og undersøke og spørre nøye etter. Og dersom det da er sant, dersom det er sikkert og visst at denne styggedom er gjort blant dere,
****************
Det 6. bud: «Du skal ikke drive hor.»
«Den som vil være tro mot sin ektemake, er også villig til å bekrefte sin troskap med et bindende løfte.» (Wisløff).
Olav Berg Lyngmo
Nye immigranter til Israel
(NYTT): Israel tok mandag 26. april imot 104 olim – nye immigranter – fra Nord-Amerika. Immigrantene kom på et charterfly fra New York til Tel Aviv i regi av Nefesh B’Nefesh og bestod av 28 familier, 18 enslige og 27 pensjonister. Den eldste av dem var 98 år og den yngste var bare fire måneder gammel.
Siden april 2020 har Nefesh B’Nefesh brakt over 3.500 amerikanske jøder til Israel, ytterligere 8.100 har søkt om å komme, mens 17.000 har kontaktet organisasjonen for mer informasjon om å immigrere til Israel.
Når kirkens prester blir politisk korrekte
Av Olav Berg Lyngmo
(KOMMENTAR): Vedlegget fra Dagen (1978) fikk jeg tilsendt fra Finn Indrebø i Bergen. Han er aktiv i gruppen «Ja til Livet» og har også besøkt Finnmark. Han har ved flere anledninger vært vikarprest i Kautokeino valgmenighet.
Den eneste gjenlevende blant underskriverne på vedlegget er Andreas Aarflot (f. 1928). Han ble homoliberal på sine gamle dager! I vår tid har det vært snakk om å være «underveis». Særlig prester har vært «underveis», fra bibeltroskap og over til spørsmålet: «Har Gud virkelig sagt?» (1Mos 3,1). Flere «biskoper» i Dnk har vært «underveis». Ikke minst i kvinneprestspørsmålet! Også i abortspørsmålet og senest i kampen for homofil praksis blant geistlige. Hva skjedde på bispemøtet i april 1995? Det lille mindretallet på tre, nemlig Steinholt, Köhn og Osberg, klarte med sin lille surdeig (Matt. 16,6) å få hele flokken gjennomsyret. Hele Dnk er avkristnet! Og nå vet vi også at teologer som ut fra Guds Ord ikke aksepterer kvinnelige prester, ikke blir ordinert. Prester som taler mot abort og kjønnsskifte m.m., blir fratatt konfirmantundervisningen. – Er det troen som har gjort nye fremskritt? Nei! Det er liberalteologien og den døde tro som avkristner kirken. Det settes ikke søkelys på ordinasjonsløftet, men om du er politisk korrekt! Det er åpenbart at biskoper vil stryke de Guds bud som ikke passer inn i det sekulariserte samfunn. Vi lever i en etterkristen tid!
Da Köhn ble utnevnt til Hamar bispestol (1993), uttrykte kirkestatsråd Gudmund Hernes at «troen ikke var gitt en gang for alle, men at troen måtte stadig gjøre nye fremskritt». Fra den gang har mange teologer gjort «nye fremskritt» eller vært «underveis». En slik var Gunnar Stålsett i Oslo og senest Olav Øygard i Tromsø! Sistnevnte har som kjent fratatt sokneprest Bjarne Gustad konfirmantundervisningen i Kautokeino. Ansvaret for konfirmantene er overtatt av prost Egil Lønmo i Karasjok. Lønmo sto frem i Ságat 1. juni 2016 og påtok seg «vielser» for homofile og lesbiske i Kautokeino. Lønmo benyttes også av bibeltro konservative i Finnmark. Ingen tvil om at Lønmo er en hyggelig og omgjengelig mann. Men hans liberale teologi er ett med tidsånden!
Da jeg kom til Kautokeino i 1986, fikk vi ofte besøk av Nord-Hålogaland biskop, Arvid H. Nergård (1923–2006), biskop i NH i tiden 1979–1990. Han kjørte ofte egen bil til Finnmark, og første stopp ble Kautokeino dersom han kjørte gjennom Finland. Det ble mange «visitaser» og hyggelige samtaler. Hos Nergård hadde Olav Øygard en høy «stjerne». Men jeg hadde mine betenkeligheter. Øygard var den gang sokneprest i Sør-Varanger og «konservativ». For dem som kjenner kirkehistorien, så er det mange før Øygard som har vært «underveis». Jeg møtte en mann fra Bugøynes i 2014. Han var meget glad for at deres tidligere «bibeltro» sokneprest var blitt biskop. Han forventet seg meget av en slik mann! Men Bugøynes-væringen var nok ikke klar over at deres prest var underveis. Hva vil mannen si om Øygard i dag? Allerede i forbindelse med avskjedssaken som ble reist i 1998 mot to prester i Finnmark, merket man Øygards teologiske kursendring. For å bli biskop måtte han nok bli politisk korrekt! Han fører folket vill! (Joh.10,12). Han burde søke avskjed. Men da kommer det en som er mer liberal. Kirkerådet vil aldri tilsette en biskop med konservative tendenser!
Gamle bilder: Emissær på fisketur
(GAMLE BILDER): Dette gamle bildet viser trolig emissær Knut Dagestad fra Indremisjonsselskapet på fisketur i Varangerfjorden. Båten har han lånt av emissær Jan Solstad som bodde i Kiberg.
–Jeg tror at skjæret i bakgrunnen er Storskjæret utenfor Solstad. Bildet er tatt på slutten av 1960-tallet eller begynnelsen av 1970-tallet, forteller Willy Gryting. Han arbeidet i mange år for Indremisjonsselskapet i Finnmark.
Jakten på verdens eldste bibelske skrifter
I 1883 bekjentgjorde antikvitets- og suvenirhandler Moses Wilhelm Shapira i Jerusalem oppdagelsen av 15 fragmenter av det han mente var 5. Mosebok. Han mente det var originalen eller kanskje Moses’ egen kopi.
Det var beduiner som fant tekstene i en hule ved Dødehavet. Det vakte oppsikt i aviser over hele verden. Britisk museum fikk tilbud om å kjøpe skriftene for én million pund. Shaphiras erkefiende Charles Simon Clermont-Ganneau erklærte dette som falske skrifter. Britisk museum mistet interessen da alle gikk imot Shapira. Han tok selvmord på et hotell i Nederland. Skriftene ble solgt videre i 1885 og er nå borte.
Nå har professor Idan Dershowitz ved Universitetet i Postdam i Tyskland gransket saken nærmere. Han mener at tekstene kan være autentiske og de eldste man har sett, 2700 år fra det første templets tid og før bortføringen til Babylon. Det vil gjøre dem til verdens eldste bibelske tekster. Han mener at forkastelsen av Shapiras tekster for 140 år siden ikke bare var feil, men en tragedie. Ikke bare for Shapira.
I boken «The Valediction of Moses» drøftes saken nærmere. Kanskje kan skriftene dukke opp et eller annet sted, skriver Jerusalem Post og New York Times.
Menighetsbesøk i svensk Karesuando – en historie om Lars Levi Læstadius’ liv og lære
Av Olav Berg Lyngmo
(KRONIKK): Det hendte at folk fra Kautokeino besøkte menigheten i svensk Karesuando. Mellom de to kirkesteder i Norge og Sverige er det knapt 150 kilometer. Veien går gjennom finsk område. Grensen mellom Norge og Finland er 736 km. Muonioälven danner en del av grenselinjen mellom Sverige og Finland. Dermed blir svensk Karesuando på sydsiden og finsk Kaaresuvanto på nordsiden av elven.
Det var alltid best å ta med både tolk og organist til samiske gudstjenester på svensk side av grensen. En samlet gruppe kirkelige medarbeidere fra samme sted er samkjørte både i toner, samiske salmebøker og liturgi. I Kautokeino er det tradisjon med tospråklighet, og samisk dagligspråk utgjør cirka 95 prosent. I Karesuando/Kaaresuvanto er det tre språk. Da jeg første gang besøkte Karesuando på gjennomreise på 1970-tallet, forrettet kyrkoherde Georg Gripenstad (1919–2015) gudstjenesten på finsk. Søndager vekslet visstnok mellom finsk den ene søndagen og svensk søndagen etter.
Karesuando er et kjent sted i kirkehistorien på Nordkalotten!
Her kommer bare en kort oversikt. Historien er derimot rikholdig. I det følgende nevnes noe i tiden mellom 1800 og 1899. Stedet er nok best kjent på grunn av presten og vekkelsespredikanten Lars Levi Læstadius, (LLL) (1800–1861), som var sokneprest i Sveriges nordligste sokn i tiden 1826–1849. Han ble født i Jäkkvik, en fjellbygd i Arjeplog kommune litt sør for polarsirkelen i Pite Lappmark. Siden 1662 hadde det vært ti prester i slekten før ham. Han ble også anerkjent som en av de fremste kjennere av Nordens fjellflora, også i utlandet. Og han hadde botaniske tegneferdigheter.
Han og broren Petrus (1802–1841) flyttet til Kvikkjokk i 1808 sammen med foreldrene. Der var brødrenes halvbror, Carl-Erik Læstadius (1775–1817), blitt prest.
I mange år var Carl-Erik lærer for sine to halvbrødre. Deretter flyttet de to 80 mil til Härnösand i 1816 for å ta studenteksamen, og så gikk veien videre til studier i Uppsala. De hadde det tungt på grunn av stor fattigdom. LLL fikk noe stipend, og det ble litt inntekt bl.a. som huslærer. Han presset også planter og solgte. Etter presteeksamen høsten 1824 ble brødrene ordinert i Härnösand i 1825.
Vi får lov til å tro at LLL var et Guds utvalgte redskap som kom til Karesuando. (Om et utvalgt redskap, se Apgj. 9,15). Han husket morens tålmodighet, tårer og bønner. Hun hadde det meget tungt i fattigdommen. Og hans far, som hadde alkoholproblemer, slo henne i fylla. Aldri har sprit ført til velstand og karriere noe sted, men bare til nød og elendighet! Denne kampen mot «drakegiften» ble også LLL sin kamp, både i Karesuando og i Pajala (1849–1861). Brennevinsdjevelen fordervet viddas folk! Det forekom også at mødre lå i hjel sitt spebarn i fylla, når rusen ble sovet ut. LLL sin verste fiende i edruskapsarbeidet var klokkeren i Karesuando, ifølge presten selv.
I 1843 stiftet LLL en avholdsforening i Karesuando! Avholdsarbeid og menighetsarbeid gikk «hånd i hånd!» Men da han kom som sokneprest til Pajala i 1849, var det ikke restriksjoner mot brennevinshandel. De som levde av spritsalg og dermed påførte mennesker nød og ulykke, erfarte at inntektskilden deres ble truet etter hvert som vekkelsen førte flere folk til Ordets hørelse.
Læstadius ville ikke gjøre biskopen til løgner!
Etter ordinasjonen i 1825 ble LLL å vikariere som sokneprest i Arjeplog og misjonær i Pite lappmark. Han fikk dermed ansvar med å besøke de få sjeler som bodde spredt i det store området. Oppholdet i Arjeplog ble ikke langvarig! Biskop Erik Almquist hadde søkt på Karesuando sokneprestembete i LLL sitt navn. Det visste ikke LLL. For ikke å gjøre sin biskop til løgner flyttet han derfor til Karesuando i 1826. Først hadde han et opphold i Gällivare om våren samme år for å lære finsk. Det var et helt nytt språk for ham. I soknet fikk han ansvaret for 4-500 flyttsamer og et par hundre fastboende nybyggere med finske røtter. De fleste samer snakket også finsk, tornedalsfinsk, og det var dette som var kirkespråket. Samtaler gikk på samisk og finsk. LLL hadde lulesamisk som morsmål. Det snakket han selvsagt flytende og hadde ikke språkproblemer med karesuandosamisk (tornesamisk). Dialekten er kjent som «markasamisk» i Ofoten og Sør-Troms. Dialekten tilhører nordsamisk språk. – Nesten ingen snakket svensk i soknet da han kom til Karesuando.
Prekener
Han skrev sine prekener på tornedalsfinsk. Det var best å skrive siden han ikke hadde finsk som morsmål. Han skrev med fjærpenn. Øving gjør mester, sier et gammelt ord. Språket lærte han ved å lytte og spørre. Denne finske dialekten lærte han ikke fra lærebøker. I manko på blekk laget han selv «blekket» av sot og blåbærsaft! I mangel på skrivepapir kunne han for eksempel bruke gamle brev eller plantepapir. Det var en annen viktig sak med å skrive prekener. Avskrift av disse ble flittig brukt for utbredelse av vekkelsen. Da kom man ikke i konflikt med «konventikkelplakaten» i Sverige (1726–1858). (I Norge 1741–1842). Det var en lov som var rettet mot den pietistiske bevegelse. Loven forbød «legpredikanter å avholde gudelige forsamlinger … uten sokneprestens godkjennelse». I Sveriges Lappmark kunne man samles og lese fra en godkjent preken eller fra en postille. Denne loven førte til at legpredikanten Hans Nielsen Hauge (1771–1824) måtte sitte svært mange år i fengsel, på grunn av «ulovlige» forsamlinger!
I sommerhalvåret fra mai til november var flyttsamene i fjellområdene i Sverige og på norsk side av grensen. I denne tiden kunne de ikke besøke kirken i Karesuando. Men LLL brukte apostlenes hester og oppsøkte sine soknebarn ute i det fri, i gammer og telt. Tjenesten kunne vare i flere uker. Han underviste i kristendommens hovedstykker, preket og samtalte. Kasualia på kirkestedet ventet for det meste til flyttsamene var hjemme igjen, senhøstes. Lønnen som prest var ikke stor. Han likte å høste av det som naturen gav. Det kom godt med. Som botaniker var han vant til å ferdes i skog og mark for å botanisere. Han solgte også pressede planter. Han hadde vanskeligheter med å ta tiende eller betaling for embetstjenester hos sine fattige soknebarn.
En informasjon fra 1992 forteller at det hittil er funnet omkring 400 av hans prekener, hvorav over halvparten er originale. Det kan bety at de som ikke er originale, er avskrifter som ble opplest av hans medarbeidere andre steder i det vidstrakte soknet. Det var viktig å lage kopier av hans prekener, fordi hans arbeidspress var altfor stort og avstandene for lange til fots eller med kjørerein til selv å kunne betjene sine soknebarn langt unna. Derfor sendte han ut legmenn, blant annet sin nærmeste medarbeider Johan Raatamaa (1811–1899). Disse opprettet avholdsforeninger og misjonsskoler hvor de leste opp hans prekener. Forskningen forteller at LLL har holdt rundt 2000 prekener. Bare en del av disse er blitt bevart for ettertiden.
Ekteskap 1827
Året etter ankomsten til Sveriges nordligste sokn i 1826 giftet LLL seg med Brita Katarina Alstadius, en barndomsvenninne fra Kvikkjokk. Familien ble større etter hvert. De ble prestefolk i Karesuando frem til 1849, da de flyttet til Pajala. Året 1842 utnevnte biskopen LLL til prost. Etter at han i 1843 hadde avlagt pastoraleksamen i Härnösand, med avhandlingen «Crapula mundi», «verdens rus», skrevet på latin, ble prost Læstadius visitator i hele Lappmarken.
Visitasreisen – prost Læstadius fikk se «veien som leder til livet!»
Det var på hjemveien etter pastoraleksamen at det skjedde noe med LLL. Han visiterte flere menigheter og kom til Åsele forsamling de første dager av januar 1844. Da hadde han vært «Sveriges yppersteprest» (den nordligste) i omtrent 18 år. Han hadde vært en samvittighetsfull Herrens tjener som strengt hadde forkynt Herrens bud til oppvekkelse (Rom 3,20; 7,7f.). Han ville vekke de sovende samvittigheter. Likevel var det knapt noen som hadde spurt: «Hva må jeg gjøre for å bli frelst?» (Apg.16,30).
Hva var feilen?
I 1839 mistet han sin lille gutt, Lewi, som døde av meslinger. Dette dødsfall og flere andre hendelser medførte en alvorlig frykt for døden, skriver LLL. Han fikk en vakt samvittighet! Dødsfrykten og omsorgen for sin egen sjels frelse og salighet var blitt større enn omsorgen for de etterlatte. «Jeg så følgene av mitt ugudelige levnet stående for meg i evigheten», sier han. Det våknet en lengsel hos ham etter å bli salig. Han så også at det sto dårlig til med menigheten. 2
Visitasen i Åsele
I Åsele, sier LLL, «her traff jeg noen lesere av et mildere slag. Blant dem var en samepike som hette «Maria» (egentlig: Milla Andersson-Clemensdotter), som åpnet hele sitt hjerte for meg, efter at hun hadde hørt min tale for alteret. Denne enfoldige pike hadde erfaringer i nådens orden (Ordo salutis) som jeg aldri hadde hørt før. Hun hadde vandret lange veier for å søke lys i mørket. Under sine vandringer var hun endelig kommet til pastor Pehr Brandell i Nora, og da hun åpnet sitt hjerte for ham, løste han henne fra hennes tvil, og hun kom ved ham til en levende tro1. Og jeg tenkte: her er nå en Maria som sitter ved Jesu føtter. Og først nå, tenkte jeg, ser jeg veien som fører til livet. Den har vært skjult for meg til jeg fikk tale med Maria. Hennes enfoldige fortelling om sine vandringer og erfaringer gjorde så dypt inntrykk på mitt hjerte, at det lysnet for meg. Jeg fikk denne aften som jeg tilbrakte sammen med Maria, føle en forsmak på himmelens glede». «Jeg vil komme til å minnes den fattige Maria så lenge jeg lever, og jeg håper at jeg skal treffe henne i en lysere verden, på den annen side av graven.. «Da jeg kom tilbake til min menighet i Karesuando, fikk mine predikener en høyere farge!» «Til slutt ble en og annen urolig, uten å vite hvorfor. En tok til å kjenne hjertet ømt, hårdt eller oppblåst, og etter gudstjenesten kom en og annen til prestegården for å be om råd og veiledning i åndelige ting! Det hadde aldri hendt før, at en åndelig bekymret sjel kom til presten for å be om veiledning og trøst.» «Nogen forsikring om Guds nåde og syndenes forlatelse3 våget jeg ikke å meddele dem, for jeg skammet meg ved meg selv, og våget ikke å blande meg i Den Hellige Ånds gjerning, av frykt for at jeg kunne skjemme bort det hele, om jeg fremmet en altfor tidlig frigjørelse» (avløsning, absolusjon)2.
Nøkkelmakten, løse- og bindenøkkelen. Den levende tro!
Prost Læstadius kom hjem til Karesuando med en levende tro. Han forkynte omvendelse og syndenes forlatelse (Luk. 24,47) med større kraft og et fargerikt språk! Alt står og faller med rettferdiggjørelsen ved troen alene (Rom. 3,19f., Gal.3,21f., Ef.2,8f.), og Jesu Kristi forsoningsverk for våre synder. Den “høyere farge” som prosten nevner, må være Kristi røde forsoningsblod! – «For dere vet at dere ikke med forgjengelige ting, sølv eller gull, ble løskjøpt fra deres dårlige ferd, som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyre blod som blodet av et ulastelig og lyteløst lam”. 1 Pet 1,18–19.
Læstadius hadde fått Guds fred og ro i sitt hjerte. Apostelen skriver: «For jeg skammer mig ikke ved evangeliet; for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker; for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve». Rom 1,16–17.
Les også Jes 53,5–6.
«Vinteren 1846 begynte folk fra alle kanter å strømme til kirken. Ved store høytider ble kirken så fullsatt at klokkeren og storbrennevinshandleren Jonas Grape ikke kunne komme seg ut av kirken under predikenen. Ellers pleide han under predikenen å sitte utenfor og ta seg en røyk, og stundom en slurk av lommeflasken. Nå måtte han sitte på klokkerbenken, og høre på at også hans skikkelse og liv ble utmalt.»2
Vi leser ovenfor at Læstadius ikke våget å meddele syndenes forlatelse til de bedrøvede hjerter. – Johan Raatamaa tok løsenøkkelen i bruk (tilsigelsen av syndenes forlatelse i Jesu navn og blod) ca. 18533, slik det gjøres i skriftemålet.
I Alterboken fra 1920, i liturgien for «almindelig skriftemaal», lyder tilsigelsen «i Faderens og Sønnens og den Hellige Aands navn»! – Ifølge Luthers teologi er dette to likeverdige tilsigelser.
Raatamaa og Læstadius fant dekning for dette i Luthers prekener på 1. søndag etter påske. – Kjente deler av nådens orden i læstadianismen er bl.a. synsbekjennelsen og tilsigelsen av syndenes forlatelse til den enkelte. Dette har sin bakgrunn i Matt. 16,19 og Joh 20,23.
«Dersom vi sier at vi har samfund med Ham, og vandrer i mørket, da lyver vi og gjør ikke sannheten; men dersom vi vandrer i lyset, likesom Han er i lyset, da har vi samfund med hverandre, og Jesu, Hans Sønns blod renser oss fra all synd..
1 Joh 1,6–7.
_________________________
Noter:
1 «Hva er da Apollos? eller hva er Paulus? Tjenere ved hvem dere kom til troen, og det efter som Herren gav enhver. 6 Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud gav vekst; 7 derfor er hverken den noe som planter, eller den som vanner, men Gud som gir vekst».
1Kor 3,5–7.
2 Fra «Nogen ord om Læstadius og Læstadianismen ved Andreas Brune og nogen ord til selvforsvar, av L. L. Læstadius. Hammerfest 1927. G. Hagens boktrykkeri».
3 Tidfesting av løsenøkkelens opprinnelse i Den læstadianske vekkelse, av Kåre Svebak. Se tidsskrift for Teologi og kirke, nr. 1/1974. ISSN 0040-7194.
Det var Johan Raatamaa som tok nøkkelmakten i bruk. Han var utdannet av Læstadius og var en glimrende kateket og predikant. Han ble vekkelsens dogmatiker og leder helt til sin død i 1899. Ved Raatamaas siste besøk hos Læstadius i Pajala i 1861 trøstet de hverandre med evangeliet/absolusjonen: De tilsa hverandre syndenes forlatelse i Jesu navn og blod og velsignet hverandre.
________________________
OBL
LYNGMOs FOTO-MINNER: Hunden som kunne haike
Av Olav Berg Lyngmo
(FOTO-MINNER): Det var en fin, kald vinterdag på 1990-tallet at jeg var på tur fra Kautokeino til Masi. Mellom Guhkesluokta og Heammogieddi nådde jeg en svart hund. Jeg måtte stoppe fordi jeg møtte et motgående kjøretøy. Da kom hunden til bilen.
Jeg åpnet døren og spurte på et forståelig språk: «Vil du følge med?» Hunden hoppet inn mellom rattet og meg, og satte seg i forsetet. Den hadde noe is i pelsen og bar preg av å være på langtur! Den så på meg flere ganger og den så fremover. Jeg syntes dette var en trivelig haiker! Da jeg kom til de første husene, stoppet jeg og passasjeren forlot farkosten! Jeg ble sikker på at individet ikke var et spøkelse, men en stum og trivelig hund, som kanskje kjente bilen min? Jeg fikk mistanke om at hunden tilhørte Karen Kemi Bals (1934–2019) og Aslak Persen Bals – “Ellon Áilu” (1928–2015).
På bildet ser vi Aslak på hjemtur fra reinflokken med sin trofaste passasjer. Kanskje het hunden Čáhppe eller Muste! For øvrig var Karen og Aslak våre venner, og Aslak en nær medarbeider i Kautokeino menighet.