Oppbyggelse

Av Heljä Norberg

Rundt tusen mennesker kom søndag 20. juni foran riksdagshuset i Finlands hovedstad Helsingfors for å markere retten til fritt å tale Guds ord. Rundt tusen deltakere løftet Bibelen høyt foran Riksdagen mens de ba til Gud.

Markeringen fikk navnet «Guds ords frihet». Arrangørene begrunnet arrangementet med at det er en utvikling hvor man forsøker å omdefinere religions- og ytringsfriheten. Bakgrunnen er anklagene mot riksdagsmedlem Päivi Räsänen som snart må møte i retten fordi hun har sitert Bibelens lære mot homofil praksis. Dette blir av enkelte stemplet som hattale. Arrangøren mener at det er et bekymringsfullt eksempel på at det kristne verdigrunnlaget i samfunnet på mange måter smuldres opp.

–Hvis det å sitere Bibelen samt å være enig med Bibelen endres til å være kriminelt, er all bekjennende kristelig virksomhet i fare, går der frem av en pressemelding fra «Guds frie ord» som var et felleskristelig arrangement.

Med i arbeidsgruppen for arrangementet var Susanna Kokkonen, Leena Metsämäki, Jani Salokangas og Pasi Turunen.

Resolusjon

I en resolusjon skriver «Guds ords frihet» at de holder markeringen for å forsvare ytrings- og religionsfrihet.

–Retten til å sitere Bibelen er nå gjenstand for en rettslig prosess. Riksdagsmedlem Päivi Räsänen og Juhana Pohjola som er valgt til Missionsstiftets biskop, er utsatt for en klappjakt fordi de har sitert Guds ord. Vi er her for å forsvare friheten til å bruke Guds ord, går det frem av resolusjonen fra møtet.

–Finlands grunnlov garanterer ytrings- og trosfrihet. Det er den viktigste av alle lover. Mot dette står begrepet «hattale» som er ytterst vanskelig å definere. Dersom man begynner å straffe folk for hattale, bør begrepet defineres og veies opp mot ytringsfriheten. Og dersom dette gjelder spesielt religiøse synsmåter, er trosfriheten i fare. Det virker som om ytringsfriheten for en borger, garantert av grunnloven, ikke lenger understrekes. Nå understrekes det eksplisitt begrensninger av friheten.

–Å sitere Bibelen er ikke en forbrytelse. Vårt lands samfunnsorden og kultur bygger på bibelsk grunn. Fornekter vi Bibelen, fornekter vi vår egen kultur, historie og lovgivning. Bibelen har garantert den vestlige likestillingen som beskytter alle. Skaper man en ny norm hvor man nok kan sitere Bibelen, men ikke være enig i den, så fornektes hele kristendommen.

I resolusjonsteksten sto det også at deltakerne ikke bare kom for sin egen del, men også for kommende generasjoner. De oppfordret alle kristne til å holde frem Bibelens sannheter.

–Vi ber alle kristne om å be for vårt land, rettsvesenet og om at friheten for Guds ord må bevares, het det i resolusjonen.

Stormøte

Pasi Turunen fra misjonsorganisasjonen Patmos åpnet arrangementet «Guds ords frihet» med å si at gjennom nesten hele Finlands selvstendige historie har ministrene sverget sin minister-ed med hånden på Bibelen. Turunen påpekte at nå er det i Finland satt i gang kriminaletterforskning fordi man har holdt frem Bibelens hellige ord og Bibelens lære.

–Dette er en sak som følges ut fra et religions- og ytringsfrihetsperspektiv rundt om i verden. Og denne bekymring har ført oss sammen foran Riksdagshuset i Helsingfors på denne sommerlige søndag. Målet for arrangementet er å stå for «Guds ords frihet». Vi vil si fra at vi vil være trofast og elske sannheten i Guds ord som har vært vårt folks grunnlag, sa Turunen.

Juha Ketola avsluttet sin appell, som omfattet alt fra Jesu fødsel etter profetens utsagn til forsoningsdøden på Golgata kors:

–Jesus lever! Derfor har Bibelens kraftige virkning vært så mektig. Halleluja!

Fem mennesker leste Guds Ord fra Joh. 1, 1–4, 2. Tim. 2, 7–10, John 17, 6-8, 15–17, 1. Pet. 1; 22–25, Apgj. 4, 24-31 og Jes. 55, 6–11.

Finsk historie

Flere talere minnet om vinterkrigens alvorlige dager i 1939 da president Kyösti Kallio ba folket om å lese Bibelen.

Pasi Turunen siterte president Kallios tale fra 1939 etter at Sovjetunionen hadde gått til krig mot Finland.

–Jeg oppfordrer alle, som i denne alvorlige tid tjener fedrelandet, til å lese Bibelen. Våre forfedre har i løpet av århundrene, både i trengsler og forfølgelser samt i fredens dager øst liv, kraft og trøst fra den. I nåværende stund trenger vårt folk Guds Ords nyskapende kraft. La oss med ydmyke hjerters tro tilegne oss dens velsignelser. «Rettferdighet opphøyer et folk, men synden er folkenes vanære». Ord. 14, 34.

Pasi Turunen ba til slutt folk løfte Bibelen med Guds hellige Ord, med et ydmykt hjerte mot Guds himmel og være med i følgende bønn:

–Den Allmektige, vår Himmelske Far, vi takker Deg for Ditt hellige ord, som er gitt oss fra Himmelen for å skape liv, håp, tro, kjærlighet, og fremfor alt gjennom hvilket vi har fått bli kjent med Frelseren, Herren Jesus Kristus. Herre, her under Ditt ansikt vil vi forplikte oss til å være trofast mot Ditt ord, for å tale sannhet i kjærlighet, av kjærlighet til sannhet. Gi at Ditt ords sannhet fortsatt skal bære oss og dette folket. Vi takker Deg, Den Allmektige, i Herren Jesu Kristi navn, om de hellige ord i Bibelen. Amen.

President Kallios bønn fra den 6. desember 1939 ble lest helt til slutt:

–Himmelske Fader, se i nåde til vårt folk. Du har skapt oss og elsker oss. Du ser, at vi er i største fare. Derfor ber vi Deg; Herre, hjelp oss i vår nød slik at vi ikke gå under. Gi oss den nåde å omvende oss fra syndens og lovløshetens veier, som leder vårt land til undergang.

Herre Jesus Kristus, uten Deg er vi maktesløse overfor de forstyrrende kreftene, som svømmer over vårt folk og forgifter det. Derfor berømmer vi oss av Din seier over ondskapens åndsmakter, hvis påvirkning man hver dag ser i offentligheten i ord og bilder. Herre, Du har på Golgata kors overvunnet mørkets makter. De må vike enn i dag, ettersom vi opphøyer Ditt navn over dem. Dette tror vi på, for Du kan enn i vår tid beskytte mennesker for satanisk villfarelse. Herre, forbarm Deg over oss!

Hjelp oss gjennom Den Hellige Ånd og i vårt eget liv å stride mot synden og være vedholdende helt til slutten. Gjør oss til et tegn på Din frigjørende nåde. Fyll oss med Din kjærlighet så at vi holder Dine bud. Må Din kjærlighet være den kraft i oss, som overvinner mørkets makter over vårt folk.

Herre Jesus Kristus, alt formår vi i Deg, det tror vi på. Forbarm Deg over oss. Amen.

Arrangementet var felleskristelig, hvor man i felles front deltok for friheten til å bruke Bibelen, sto det i brosjyren.

Finlandia-hymnen ble sunget i begynnelsen. Til slutt sang folket «Suvivirsi», den tradisjonelle sommersalmen som i alle år er blitt sunget på skolenes avslutningsfester om våren. Denne sommersalmen møter i dag motstand.

Politiet takket på Twitter deltakerne for arrangementet som gikk fredelig for seg. Til sammenligning måtte politiet bære bort over hundre demonstranter fra miljøbevegelsen «Elokapina» på hovedgaten «Mannerheimvägen» i Helsingfors.

Finlands to fjernsynskanalene Yle og MTV fortalte om arrangementet «Guds ords frihet».

Like før arrangementet ble koronabegrensningen for sammenkomster i Helsingfors fjernet. Det var hetebølge under arrangementet.

Av Kurt Urhaug

(OPPBYGGELSE): I en av prekentekstene som er brukt nå i juni måned, er bibelteksten hentet fra Joh 3. Det er døperen Johannes som er i samtale med disiplene sine. Her omtaler han seg selv som brudgommens venn.

«Den som har bruden, han er brudgommen. Men brudgommens venn, som står og hører på ham, er full av glede over å høre brudgommens røst. Denne min glede er nå blitt fullkommen.» Joh 3,29.

Bruden er Guds menighet, og brudgommen er Jesus. Bibelen bruker dette bilde på vårt forhold til Jesus. Guds menighet er ikke bare dem som lever i troen på Jesus, men også dem som døde i troen på Ham (1. Tess 4,18). Menigheten er det folket som Gud tar seg ut av hedningene. Dette er Guds agenda fra pinsedag og frem til bruden møter sin brudgom. «Simon har fortalt hvordan Gud fra først av sørget for å ta ut av hedningene et folk for sitt navn.» Apg 15,14. Jesus ber også for dem som av Gud er gitt Ham. «Far, jeg vil at de som du har gitt meg, skal være hos meg der jeg er, for at de skal se min herlighet, som du har gitt meg, fordi du elsket meg før verdens grunnvoll ble lagt.» Joh 17,24.

Paulus skriver til menigheten i Korint og sier at han har trolovet dem med Jesus. «Jeg har jo trolovet dere med én mann, for å fremstille en ren jomfru for Kristus.»  2. Kor 11,2.

Jesus har et folk. Det er en brudeskare. Døperen Johannes er ikke blant de som er av bruden, men kaller seg brudgommens venn. Israel er ikke spesifikt blant dette folket som er menigheten. Bibelen nevner dette som en hemmelighet: «Denne hemmeligheten er stor – jeg taler her om Kristus og menigheten.» Ef 5,32.

Bibelen har mange forbilder på dette forholdet mellom Jesus og Guds menighet. Det ene er fortellingen om Adam og Eva (1. Mos 2,24). Her blir det sagt at de skal være ett kjød. På samme måten er det med et ektepar. «Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød.» Ef 5,31. Her er hemmeligheten med Kristus og menigheten.

I jødisk praksis var bryllupet i brudgommens hjem. Her var forberedelser og alt det praktiske lagt til rette for den store bryllupsfesten. Det er fylt med forventning og glede. Når alt var klart, ble det fest.  Jesus sier også at Han går til Faderen. «For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er.» Joh 14,2–3.

En kristen er på veg til bryllup. Du er ikke invitert til å være vertskap, komité, jomfruer eller programvert. Du er bruden. «Den som har bruden, han er brudgommen…» Det er Jesus! Regien for bryllupet har Faderen selv, og når alt er klart, gis signalet på at brudgommen kan hente bruden. Det vil snart bli et møte mellom brudgommen og bruden. Møtestedet er i lufthimmelen!

«For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først oppstå. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ord.»  1. Tess 4,16–17.

Hvor mye gjenstår før festen kan begynne? Er bordene dekket? Kanskje englekoret har hatt siste øvelse. Ferske blomster er på plass, lysene tennes! Vi leser at Herren har reist seg. Det ventes på siste vink fra Faderen som er signalet på at brudeskaren kan hentes, og signalet lyder…

«Vær stille, alt kjød, for Herrens åsyn! For Han har reist seg og er gått ut av sin hellige bolig.»

Sak 2,17.

Artikkelen er hentet fra Evangelisten nr. 10.

Av Jørgen Høgetveit

(TANKAR): Ein kveld gjekk eg opp i andre høgdi og såg etter Olav Aukrusts «Diktsamling», 505 s. Der stod ho mellom alle dei andre diktverka på omtrent ein meter i lengd. Ord som har gledd meg og atternya sinn og tankar gjennom mange år – alt frå før studietida – då knastørre «realitetar» skulle lærast og puggast. No gjekk det nokre timar med diktaren som Arne Garborg omtala som Noregs største diktar – den bygde- og Noregskjære mannen frå Lom i Gudbrandsdalen. Han tenkte «vidt og langt, ikkje kort og trangt» som professor Borgan sa det i eit heitt ordskifte.

Han er djup når han stig ned i sorg og indre strid som i «Mot dag», når han til dømes skriv: «Upp du lyfte min kjellarlem – no fløymer det sol over blomster bleike. Takk for di eg kjenner du kjem, takk for at ljos vert kveikte.» Eller i «Morgon»: «God natt mi sorg, og enn ein gong: Gud signe deg og takk for denne gongen.» Ein underleg tanke, men ikkje ukjend for fleire, bl.a. Sandsdalen, diktaren frå Telemark som formulera seg slik om moll og sorg: «All sann glede har moll i seg – anna er berre herk og leven.» Ord skapt med bærekraft, rytme og rim so det driv inn i sinnet og ikkje som det dei kallar lyrikk i dag – som meir minner om «kortprosa.»
Men når ein slik har vore saman med denne store diktar, språkmann og djupe skapande tenkar, merkar ein at dette er ord som vedkjem oss – då syng sinnet og tankane med og ein skriv ned etter som orda kjem – mogeleg dei kan minne og gle nokre andre og:

Det var ei gong – då liv og song
imellom Noregs fjell dei ljoma.
Med rytme, rim, ga tanken driv,
so elden djupt mot himmel-
kvelven loga.

No sløkt han er – den eld som brann,
frå hjarterot mot himmelland.
Dei diktar bleikt og grått,
no lite gneist frå Noregs land,
og utan Anden, eld som brann,
for heim og bygd og fedreland.

Det sannings Ord – den sannings tanke,
som brann so sterkt i Noregs sinn,
det vermde sjel og hopehavet – no slokna uti pengekavet –
og svart sig mørket inn i sjel og sinn.

Men enno kjenner vi dei gode tankar –
som fedre ga oss med i hugheil arv .
Det er vår rike arv av skaldetankar som viste vegen for vårt fedreland.
Dei skal me heidra – so dei kan sannast –
meir enn i ord – og vi vil varmast.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Vidar Norberg

Den kjente israelske arkeologen Eilat Mazar (64) døde den 25. mai 2021. Hun mente at arkeologiske utgravninger i Israel støtter opp om Bibelens fortellinger. Og hun trodde at paktens ark kan være under Tempelplassen et sted.

–En av de mange ting jeg lærte fra min bestefar, var å stole på de bibelske tekstene. Fordype seg i tekstene igjen og igjen for de inneholder genuine historiske beskrivelser, skrev Mazar ifølge Times of Israel.

Haaretz skrev at hun mente videre at de arkeologiske funn støtter Bibelens fortellinger. Ikke alle var helt enige med henne, men hennes arkeologiske funn og ti bøker, de fleste fra sentrale deler av det bibelske Jerusalem, avtvang stor respekt.

–Jeg arbeider med Bibelen i den ene hånden og redskapene i den andre. Bibelen er den viktigste historiske kilden, og derfor krever den spesiell oppmerksomhet, sa Mazar ifølge Jerusalem Post.

At Mazar benyttet Bibelen i sitt arbeid, gjorde henne populær blant kristne sionister.

Store funn

Det vakte oppsikt da Mazar argumenterte for at hun har funnet det som kan være grunnmuren til Davids palass.  Det ligger i «Ir David» (Davids by). Stedet er tilgjengelig. Turister kommer for å se stedet. Utgravningene startet i 2005.

Nedenfor Houlda-portene avdekket Mazar at dette er murer og tårn fra kong Salomo, Davids sønn. Der er blant annet kopier av melkrukker fra den tiden. Den arkeologiske parken ble åpnet i 2011.

Mazar fant også et segl med innskriften «Tilhører kong Hiskia, sønn av Akas, konge av Judea». Han var konge i Jerusalem. Funnet er med på å bekrefte Bibelens historie.

En annen gang klarte Mazar og tyde navnet «Jehukal». Hun lurte på om det kunne være et bibelsk navn og slo opp i et bibelleksikon. I Jeremia 37,3 står det: «Og kong Sedekias sendte Jehukal, Selemjas sønn, og presten Sefanja, Ma’asejas sønn, til profeten og lot si: Bed for oss til Herren vår Gud!»

Mazar har også funnet navnet Gedalja, sønn av Pashur, som er nevnt i Bibelen.

I 2018 fant Mazar et segl hvor det står tilhører Jesaja og nedenfor står det profet. Noen mener at dette ikke er like sikkert bevis som kong Hiskia, men debatten blant arkeologer er alltid skarp.

Også Mazar har funnet gullskatter. 50 gullmynter fra tiden for den persiske erobringen av Jerusalem for 1400 år siden. På en av gullmedaljongene er det et bilde av en menora, den sjuarmede lystestaken. Men det største «gullet» er nok det som bekrefter Bibelen. Hun har samarbeidet med kristne. Kristne har også vært med på grave og å dekke de store utgifter det er å grave i fortiden.

Det arkeologiske funn som de fleste venter på, er paktens ark. I et intervju på Youtube med Eve Harow fortalte Eilat Mazar at hun tror paktens ark er gjemt i området på Tempelberget. Det er mange store cisterner og gjemmeplasser der, men på grunn av arabisk motstand får man ikke undersøke stedet.

Mazar var blant de få modige arkeologer som gikk sterkt ut mot muslimens utgravninger i Salomos staller på Tempelplassen. Muslimene brukte traktorer istedenfor kakespader og børster på antikvitetene som ble dumpet. Israelerne samlet opp sand og grus som ble siftet (vaske sand med vann). Der var det funn som igjen bekreftet jødenes historie på Tempelplassen.

Berømt familie

Eilat Mazar er tredje generasjon med arkeologer. Hun var bare 11 år gammel da hun ble med sin bestefar, professor Benjamin Mazar, som drev utgravninger rundt Vestmuren etter seksdagerskrigen i 1967. Benjamin Mazar var president for Det hebraiske universitet og en av grunnleggerne av israelsk arkeologi.

Mazar var enke og hadde en datter og  fire sønner.

–Jerusalem gråter en tåre i natt. Måtte ditt minne være til velsignelse, min venninne, Jerusalems datter som kjempet for vår rett til å leve, bygge, grave og avdekke Jerusalem, skrev viseborgermester Aryeh King.

Artikkelen er hentet fra papiravisen KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer om arkeologi – e-post: karmelin@netvision.net.il

Se gammel film i NRK fra Sennalandet.

Av Amir Tsarfati og Barry Stagner

(KOMMENTAR): Erstatningsteologien fornekter Skriftens ufeilbarlighet og stiller dermed spørsmålstegn ved selve dens inspirasjon.

Sannheten er at det moderne Israel er en av de største sikre bevis på at Bibelen er Guds ord. Bibelen sa Gud ville samle Sitt folk tilbake i landet, og Han gjorde det. Bibelen sa at verdens nasjoner ville samle mot Jerusalem, og de gjør det. Bibelen sa at en koalisjon av nasjoner ville overfalle Israel fra nord, og de nasjonene samarbeider i dag. Mange av dem har nå tropper i Syria på Israels nordlige grense.

Bibelen sa gjennom Jeremia at om de lover som ble etablert ved skapelsen, opphører å eksistere eller fungere, da vil dere vite at Israel er blitt forkastet for evig. Imidlertid fortsetter solen å herske dagen og månen om natten, havet forblir ved sine grenser grunnlagt av Gud. Dette er bevis at jødene fortsatt er Guds utvalgte folk, og at en dag vil de se opp til en som de har gjennomboret og sørge over Ham som man sørger for en eneste sønn.

Den moderne staten Israel er det bibelske Israel. Om jødene aldri bebodde i sitt hjemland igjen, ville Bibelen tatt feil. Om erstatningsteologien er sann, så tok profetene feil og Bibelen også. Men Bibelen har rett, og hvert Guds ord er rett, inkludert dem som er skrevet til og om den moderne staten Israel i våre dager.

Guds trofasthet mot Sitt ord og mot Israel betyr at vi kan stole på da Gud sa at Han gav oss evig liv gjennom troen på Jesus, en dag vil vi være med Ham for evig!

«Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil opprette en ny pakt med Israels hus og med Judas hus. Den skal ikke være som den pakten jeg opprettet med deres fedre på den dagen da jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av landet Egypt, den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres ektemann, sier Herren. Men dette er den pakten jeg vil opprette med Israels hus etter de dager, sier Herren: Jeg vil gi min lov i deres sinn og skrive den i deres hjerte. Jeg vil være deres Gud, og de skal være mitt folk. De skal ikke lenger lære hver sin neste og hver sin bror og si: Kjenn Herren! For de skal alle kjenne meg, både små og store, sier Herren. For jeg vil forlate deres misgjerning og ikke lenger minnes deres synd. Så sier Herren, som satte solen til å lyse om dagen, og lover for månen og stjernene, så de lyser om natten, Han som opprører havet så dets bølger bruser – Herren, hærskarenes Gud, er Hans navn: Dersom disse lovene ikke lenger står ved makt for mitt åsyn, sier Herren, da skal også Israels ætt opphøre å være et folk for mitt åsyn alle dager.» Jer. 31, 31–36
  «Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Da jeg lot dem fare langt bort blant hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, ble jeg en kort tid en helligdom for dem i de landene de var kommet til. Derfor skal du si: Så sier Herren Herren: Jeg vil samle dere fra folkene og sanke dere fra de landene som dere er spredt i, og jeg vil gi dere Israels land. Når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de vemmelige avgudene og motbydelighetene som finnes der. Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre. Jeg vil ta bort steinhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte, så de skal følge mine bud og holde mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.» Es. 11, 16–20

Utdrag fra «Bible Bites Devotionals» av Amir Tsarfati og Barry Stagner 24.5.2021. Les mer på www.beholdisrael.org

To generasjoner nordsamer i sørsameland på bryllupsfest hos sin siidaguoibmi (sambygding) i Røyrvik kirke, skriver Ellen Anti Sara i Máze om dette bildet.

Familien Anti flyttet fra Karasjok til Nord-Trøndelag på 1970-tallet til Vestre Namdal Reinbeitedistrikt.

Bildet viser gjester ved kirkebryllup i Røyrvik i Trøndelag. F.v.: John Anti, Karen Magga Somby Anti, Anna Somby Anti, Rasmus Anti, Johan Anders Oskal, Karen Anette Anti–Oskal. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Av Jørgen Høgetveit

(KRONIKK): Herren sier ved profeten Amos i kap. 3. v. 7: «For Herren, Israels Gud, gjør ikke noget uten at Han har åpenbaret sitt lønnlige råd for sine tjenere profetene.» Og jødene med deres mange profeter arbeidet med Ordet slik etter 1. Pet. 1, 10: «Om denne frelse var det profetene gransket og ransaket, de som spådde om den nåde som I skulde få, idet de ransaket hvilken eller hvad slags tid Kristi Ånd, som var i dem, viste frem til når Han forut vidnet om Kristi lidelser og om herligheten derefter; for det blev dem åpenbaret at de ikke tjente sig selv, men oss, med dette som nu er blitt kunngjort ved dem som har forkynt eder evangeliet ved den Hellige Ånd, som blev sendt fra himmelen – dette som englene attrår å skue inn i.»

Slik skal vi forholde oss til profetiene også. Skjønne oss på tiden og kjenne Skriften.

Da vet vi også at vår tid er avslørt i profetiene, og vi skal «skjønne det når det skjer». Og nå skjer det store ting i FN eller UN som jødene omtaler som «United Nothing» (Forente ingenting). ICEJ forteller oss at FN har besluttet å opprette et «permanent organ» for å granske Israels angivelige, apartheid – og krigsforbrytelser samt okkupasjon – og dette av et folk som fiender igjen og igjen har forsøkt å utslette med et uttalt ønske å «kaste dem på havet.» Fra Farao til Hamas og en rekke grove forsøk av romerne er vi inne i vår tid med Hitlers «endelige løsning» – industriell utryddelse av alle jøder. Og et slikt fantastisk folk – som allerede er en velsignelse på «jordens navle», hater man og vil utrydde. Totalt irrasjonelt.

Da er det ingen annen forklaring igjen enn at dette er en kamp mellom Gud og Satan under perspektivet av at nå gjenreiser Gud Sitt folk, samler det fra alle jordens kanter og gjenreiser Davids falne hytte fram mot Fredens rike.

Samtidig driver den onde og hans stormtropper på og samler seg i et anti-kristelig globalt rike. Anti – i stedet for og mot Fredsfyrsten.

På en rekke områder har en sett dette på gang. Ikke minst pavens forsøk med sin klimaensyclica, tale om fred mellom Cuba og Obama, store taler i FN og Kongressen om én regjering og én verden og jødenes hjemkomst ikke minst fra Etiopia, kanskje også USA og snart et voldsomt oppgjør med Egypt m.m.

Men det vi stopper særskilt med nå, er meldingen om dette «permanente organ» – FNs sterkeste verktøy – om ikke lenge etablering i Israel og kanskje i Jerusalem – hvor da profetiene til Sakarias blir påtrengende aktuelle. De profetiene taler om Jerusalem som et beger som gir dem forvirringens rus, og en løftestein som skader dem. Forvirringen og urettferdigheten er allerede kommet langt.

ICEJ peker på nok en «naturlig» utvikling – fram mot en «fredsbevarende styrke» – som da representerer alle nasjonene i FN – United Nothing – som allerede i dag har sitt hovedkvarter på «Forargelsens berg», fjellet – der talende nok – Salomos harem lå. Og i tillegg kommer så Josafats dal nedenfor i en kilometer lang slette. Utmerket samlingssted for representanter for alle jordens «fredsbevarende styrker» fra FN. Så leser vi hva Skriften og profeten Joel sier om den saken:

Joel kap. 3, 6: «For se, i de dager og på den tid, når jeg gjør ende på Judas og Jerusalems fangenskap, da vil jeg samle alle hedningefolk og føre dem ned i Josafats dal, og jeg vil der gå i rette med dem for mitt folks og min arvs, Israels skyld, fordi de spredte dem blandt hedningene og delte mitt land;…». Og vi leser videre i samme kap., v. 17. «Hedningefolkene skal våkne op og dra til Josafats dal; for der vil jeg sitte og dømme alle hedningefolk fra alle kanter. Send sigden ut, for høsten er moden! Kom og tred vinpersen, for den er full, persekarene flyter over, deres ondskap er stor! Skare på skare samler sig i avgjørelsens dal. For nær er Herrens dag i avgjørelsens dal. Sol og måne sortner, og stjernene holder op å lyse. Og Herren skal brøle fra Sion og la sin røst høre fra Jerusalem, og himmel og jord skal skjelve; men Herren er en tilflukt for sitt folk og et vern for Israels barn. Og I skal kjenne at jeg er Herren eders Gud, som bor på Sion, mitt hellige berg; og Jerusalem skal være et hellig sted, og fremmede skal ikke mere trenge inn der. Og det skal skje på den dag at fjellene skal dryppe av most, og haugene flyte over av melk, og alle bekker i Juda strømmer med vann; og det skal utgå en kilde fra Herrens hus og vanne Sittims dal. (Landet/naturen er gjenreist.) Egypten skal bli til en ødemark (under utvikling) og Edom til en øde ørken for deres vold mot Judas barn, fordi de har utøst uskyldig blod i sitt land. Men Juda skal bli til evig tid, og Jerusalem fra slekt til slekt. Og jeg vil hevne deres blod, det som jeg ikke før har hevnet. Og Herren bor på Sion.»

Herren har talt, og vi skal skjønne det når det skjer.