Dronning Sonja dukket opp på et uoffisielt besøk hos Norway King Crab Production AS på Bugøynes i Sør-Varanger tirsdag formiddag. Dronningen og reisefølget ankom med Kongeskipet i regn og ble geleidet direkte inn på anlegget av daglig leder Jørn Olaf Malinen, skriver iFinnmark.no
Flere reiser mellom Norge og Russland
Antall reisende over den norsk-russiske grensen økte for tredje måned på rad i juli. Da ble 4033 passeringer registrert, ifølge Finnmark politidistrikt. Hittil i år har litt over 20.000 reist over Storskog grensestasjon, melder NRK/Troms og Finnmark.
Soknebud, hjemmedåp og lohkan (samling) i Kautokeino
Av Olav Berg Lyngmo
(KRONIKK): Det var godt å komme fra kysten til Kautokeino i 1986. Det var som å komme hjem, men tungemålet der var ikke mitt morsmål. Søndagsmenigheten var stor i Norges største prestegjeld. Omkring 3000 innbyggere i en kommune som i areal var omtrent like stort som de gamle fylkene Oslo, Østfold og Akershus. Folk var flittige til å kjøre milevis til gudstjenester også på ettermiddagstid.
En formaning kom til meg i yngre år fra en gammel predikant om å forkynne «omvendelse og syndenes forlatelse», slik det står i Lukas (24,47). Det måtte være sentralt i enhver gudstjeneste! I vår tid merker man at slike mennesker blir innbudt til nattverdbordet som ikke har gjort omvendelse (1Kor. 11,28)! Og samtidig er synet på Bibelen noe annet i dag enn for noen tiår siden. Det høres så «fint» ut at «du finner Guds Ord i Bibelen». Det vil med andre ord si at man i dag kan tilpasse Bibelen etter tidsånden. Det som var synd før, har biskopene i Den norske kirke (Dnk) gjort til sann lære. Løgn har altså «yppersteprestene» gjort til sannhet! Martin Luther sier at dersom vi forsvarer Kristus og Guds ord alle steder, unntatt der verden og Djevelen i øyeblikket angriper, forsvarer vi ikke Guds Ord i det hele tatt!
Det står skrevet: «Jeg vitner for Gud og Kristus Jesus, som skal dømme levende og døde, og ved Hans åpenbarelse og Hans rike: Forkynn ordet, vær rede i tide og utide, overbevis, irettesett, forman med all langmodighet og lære! For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunne lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» (2Tim 4,1–5).
Kirkesøkningen i Kautokeino kunne bli litt større ved dåpsstadfestelser eller ved utdeling av «Min kirkebok», for å si det slik. Og de ganger det var konfirmantinnskrivning, ble det kanskje litt mer folk i kirken dersom noen av de mange faddere også kom. Med søndagsmenigheten mener jeg de mennesker som kom til gudstjenester hver søndag så lenge det lot seg gjøre. Folk fra søndagsmenigheter har i årenes løp etter hvert flyttet til sine siste hvilesteder. Bare minner fra de gode tider er blitt tilbake. Ikke så mange unge har overtatt deres plass.
Den dagen kunne komme at helsa ikke tillot å oppsøke «de helliges samfunn». Da fikk den syke, hvis det ble ytret ønske om det, regelmessige besøk med nattverd hjemme. Et slikt besøk blir gjerne kalt for «soknebud». Alterboken av 1920 er «samkjørt» både på samisk og norsk, og i den finnes det en kirkelig handling som heter «Nattverd hos syke». Ved slike besøk var det godt å ha med en tolk eller «medsanger», for det er alltid godt å være flere som synger. Den mest kjente salmeboken er «Sálbmagirji». Etter de fleste salmer står det en henvisning til en annen salmebok, for eksempel etter nr. 77 står det (L. 94), som betyr Gamle Landstad Salmebok, og salmen er «Å tenk når engang samles skal!» – Ofte kunne den/de syke foreslå sanger fra «Åndelig Sangbok», det vil si den samiske “Vuoiŋŋalaš lávlagat”. Mødre i Kautokeino har transkribert sistnevnte sangbok til nyeste rettskrivning i 2019, uten at innholdet er revidert eller omskrevet.
Hjemmedåp har i lang tid vært vanlig i Kautokeino. Et år var det omkring 70 prosent hjemmedåp. Ikke alle dåp i hjemmet ble forrettet av prest, men av klokkere samt lokale og tilreisende predikanter fra forskjellige grupper. All dåp ble innført i Dnks dåpsregister. Slik var det ikke alle steder. Andre steder ble hjemmedåp av prest ført inn i dåpsregisteret. Men hjemmedåp forrettet av legfolk ble ført inn under anmerkninger i fødselsregisteret. Etter 1982 forsvant fødselsregisteret fra prestekontorene, og dermed ble all dåp innført i dåpsregisteret. Det har vært tradisjon at hjemmedåp stadfestes i Den norske kirkes gudstjenester. Etter hvert som Dnk har falt lenger ned i avgrunnen med vranglære, velger de gammeltroende å avstå fra dåpsstadfestelse i Dnk.
En hendelse har festet seg i min hukommelse. Det var «lohkan» (samling) hos en gammel mann. Der ble det også forrettet «nattverd hos syke», samt hjemmedåp. Storfamilien og andre var til stede. Hvor ellers i Norge kunne en få oppleve så store ting? – Den sanne kristendom kommer mer og mer bort. Hedenskap og fremmede religioner overtar mer etter hvert. Kirke- og bedehus forfaller. Noen steder fungerer kirker som kulturhus. Vi lever i en etterkristen tid! Jesus sier: «…Men når Menneskesønnen kommer, mon han da vil finne troen på jorden?» Luk 18,8.
UTENRIKS: Islamsk terrorleder likvidert
(Finnmarkshilsens korrespondent i USA): Lederen for den islamske terrorgruppen al-Qaida ble likvidert av CIA i Afghanistan søndag.
Ayman al-Zawahiri var lege, utdannet i Egypt, men reiste til Afghanistan hvor han var med å planlegge al-Qaidas mange terrorangrep. Han var en av planleggerne av terrorangrepet mot USA, 11. september 2001.
Det var den amerikanske etterretningstjenesten CIA som likviderte ham ved hjelp av en drone. Biden-administrasjonen hevdet at ingen andre ble drept eller skadd i aksjonen som fant sted i Kabul. Likvideringen er et stort nederlag for al-Qaida.
Kristina Torbergsen er utpekt til ny fylkesrådsleder i Troms og Finnmark
(tffk.no): Fylkesordfører i Troms og Finnmark har utpekt Kristina Torbergsen (35) (Ap) som ny fylkesrådsleder etter avdøde Bjørn Inge Mo.
Siden fylkesrådsleder Bjørn Inge Mos bortgang 10. juli 2022, har Troms og Finnmark vært uten fylkesrådsleder.
Gjenværende fylkesråder har ikke kunne ta nye politiske initiativer og har begrenset sin virksomhet til løpende forretninger.
– Troms og Finnmark har vært uten politisk leder i en periode, men under de gitte omstendighetene, har jeg valgt å bruke den tiden som var nødvendig til å utpeke en ny fylkesrådsleder. Etter mitt syn var det riktig å vente med sonderinger om ny fylkesrådsleder til etter begravelsen av Bjørn Inge Mo, uttaler fylkesordfører Tarjei Jensen Bech (Ap).
I henhold til kommunelovens paragraf 10-5 og fylkestingets reglement punkt 2.2 og 3.21 utpeker fylkesordføreren i Troms og Finnmark ny fylkesrådsleder. Fylkesrådslederen setter selv sammen sitt nye fylkesråd.
– Jeg har i dag utpekt nåværende statssekretær i Kunnskapsdepartementet Kristina Torbergsen (Ap) som ny fylkesrådsleder i Troms og Finnmark. Det har vært viktig å finne en kandidat som er samlende og kjenner fylkestinget i Troms og Finnmark, har parlamentarisk erfaring og er samarbeidsorientert, har et brennende hjerte for nord og som kan fullføre oppdelingen av fylket. Disse egenskapene mener jeg Kristina Torbergsen har og gjør henne til rett person til å lede Troms og Finnmark, uttaler Bech Jensen (Ap).
Kristina Torbergsen er 35 år og utdannet lektor og innen ledelse. Hun kommer fra Skjervøy, bor i Tromsø og har politisk bakgrunn som leder fra AUF i Troms (2006 – 2008), fylkesvaraordfører for Troms (2007 – 2011) og fylkestingstingsrepresentant (2011 – 2015) for Arbeiderpartiet.
Hun var også Bjørn Inge Mo sin politiske rådgiver (2020 – 2021) fram til hun ble utnevnt som statssekretær for Kunnskapsdepartementet. Torbergsen har i dag permisjon fra stillingen som lektor i Tromsøskolen.
– Kristina Torbergsen har søkt om avskjed fra sitt virke som Statssekretær og vil sette sammen sitt fylkesråd når hun har fått avskjed fra Kongen i statsråd. Først når dette er i orden, har Troms og Finnmark et nytt fylkesråd på plass, opplyser fylkesordfører Jensen Bech (Ap).
Stor ørret i stekepanna
Når ørretene blir over kiloet slutter man å fortelle hvor de er fisket. Men det er vel ingen hemmelighet at man kan få slike rusker i Finnmark. Ørreten som surres i stekepana på bildet er på rundt 1,2 kilo, feit og rød. Steinar Sætermo i Alta bruker litt av sommeren til å fiske i fjellvannene. Han går med oter og kaster med sluk og kan fortelle at det er godt med fisk i fjellvannene.
Få nye hytter i Troms og Finnmark
Troms og Finnmark fylke var det fylket med færrest nye fritidsboliger i fjor. Det kom kun 136 nye fritidsboliger i fylket, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er Innlandet, Viken og Oslo, og Trøndelag som hadde størst vekst i fritidsboliger i fjor, melder Radio Nordkapp.
Annonse
Guds under på den fastsatte tid
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): «Sara ble med barn og fødte Abraham en sønn i hans høye alder, til fastsatt tid som Gud hadde talt til ham om.» (1.Mos.21,2)
Så var det skjedd det som ingen kunne tro var mulig. På den fastsatte tid Gud hadde sagt til Abraham, ble 90 år gamle Sara med barn (1. Mos. 17,17). Etter ni måneders svangerskap, som er krevende selv for unge kvinner, kunne Sara bære fram barnet som Gud hadde gitt løfte om. Isak ble født, Abrahamsætten grunnlagt – av Gud.
Det var intet mindre enn et under fra Gud.
Hebreerbrevets forfatter beskriver det slik: «Ved tro fikk også Sara kraft til å bli mor for en ætt, og det til tross for sin høye alder. For hun aktet Ham trofast som hadde gitt løftet. Derfor kom det også fra én – og det fra en utlevd – en slekt så tallrik som stjernene på himmelen og som sanden ved havets bredd, som ikke kan telles.» (Heb.11,11–12)
Ved troen på Guds løfte fikk Sara kraft til å unnfange en ætt. Denne kraften hadde hun ikke i seg selv, men i Herren.
Ifra denne ætten var det Herren lot underet skje i Betlehem, der Kristus Jesus ble født av jomfru Maria. Det har vi fått beskrevet i Galaterbrevet: «Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven, for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.» (Gal.4,4–5)
Guds under ved Abraham viser at når alt ser umulig ut, så lar Herren underet skje. «For ingenting er umulig for Gud.» (Luk.1,37)
Det skjedde til den fastsatte tid. Noen ganger synes det som om Gud drar tiden ut. Vi venter på at det som vi har bedt om, skal skje i vår tid. Vi har våre faste tidsbeskrivelser for når vi ønsker at bønnesvaret skal komme. Men Guds «timeplan» er annerledes. Selv om vi føler at tiden går fra oss, så har Gud en fastsatt tidsplan for det Han gjør.
Det er viktig at vi hviler i stillhet og tro på Guds løfte. Abraham gjorde det, og underet skjedde i Guds time. (Se 2.Pet. 3,9)
«Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast!»
I prøvelsens time
«En tid etter dette skjedde det at Gud satte Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Og han svarte: Ja, her er jeg. Da sa han: Ta nå din sønn, din eneste, ham som du har så kjær, Isak. Dra til Moria-landet og ofre ham der som brennoffer på et av fjellene, som jeg skal si deg.» (1.Mos.22,1-2)
Abraham hadde ventet lenge på at Guds løfte skulle oppfylles. Når så underet endelig hadde skjedd, får han denne befalingen fra Herren.
Abrahams tro ble satt på prøve, men han var lydig mot Gud.
Gud så Abrahams lydighet, og han får høre fra himmelen: «Legg ikke hånd på gutten, og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud.» (1.Mos 22,12a)
Prøvelsens time er en smertens time. Den prøvede tro er langt mer kostbar enn det forgjengelige gull, sier Peter. (Se 1.Pet.1,7)
Hvordan var det i den prøvelsens time du måtte gå inn i? Smerten over å bli satt på prøve var hård. Du følte at dette maktet du ikke. Det var som om mørket senket seg inn i ditt sinn og hjerte. Hvorfor, – hvorfor, Gud?!
Vi ser ikke linjene i Guds handlemåte. Slik var det med Job. Han utbryter: «Så vil jeg da ikke legge bånd på min munn. Jeg vil tale i min ånds trengsel, jeg vil klage i min sjels bitre smerte.» (Job.7,11)
For Job var prøvelsen han opplevde, en bitter smerte. Han kunne ikke forstå hvorfor det skjedde. Han visste bare at det hendte ham. Men heller ikke han ga seg hen i forbitrelsen mot Gud. Han sier: «Men jeg, jeg vet at min gjenløser lever, og som den siste skal han stå fram på støvet.» (Job.19,25)
Jesus ble prøvd i alt i likhet med oss, men uten å synde. Ingen som han kan forstå den prøvelsens time vi opplever. Han opplevde den sterkest på korset, da han ropte ut: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» (Matt.27,46)
Trøsten og styrken som vi skal få ha når prøvelsens time kommer, er at Han «har gått gjennom dødsdalen før og fjernet dens brodd og dens torner».
MÅSØY-ORDFØRERENS HJØRNE: Håper å finne nye løsninger for slipen i Havøysund
(Ordførerens hjørne 22. juli): Ferien nærmer seg, og det er kanskje tiden for å oppsummere året så langt med en litt lengre utgave av «Ordførerens hjørne». De neste fire ukene skal jeg ha noe som ligner på «ferie», selv om jeg stort sett er i nærområdet og tilgjengelig på både e-post og mobil.
Ny kommunedirektør
Ved fristens utløp var det kommet inn så få søkere at vi velger å lyse ut stillingen på nytt, med søknadsfrist 22. august.
Vi ønsker kontinuitet og langsiktighet i kommuneledelsen, og vil gå en runde til for å se om vi kan få inn flere søkere med relevant bakgrunn. Det er nok ikke enkelt, da mange kommuner rundt oss også er på leting etter ny kommunedirektør – men, vi vil gi det en sjanse til.
Oppbud
Tirsdag fikk jeg melding om at styret i Frydenbø Industri Havøysund AS melder oppbud for selskapet. Utfallet i tvisten etter brannen på Arctic Wolf, høsten 2017, ble en utløsende faktor etter flere år med sviktende resultater i selskapet.
Til tross for forsøk på å finne løsninger mellom partene, har saken gått sine runder i rettssystemet. Frydenbø Industri Havøysund ble frikjent i tingretten, men i lagmannsretten ble selskapet nylig dømt til å betale ytterligere erstatning til Arctic Wolf, utover allerede utbetalt erstatning fra forsikringsselskapet. Frydenbø Industri Havøysund har over flere år driftet med underskudd, og det har blitt tilført betydelige midler fra eier for å opprettholde driften.
«Vi har hatt sterk tro på å snu trenden og vi har ønsket å sikre arbeidsplassene i Havøysund, men dommen fra lagmannsretten har satt selskapet i en svært krevende situasjon. Selskapet har ikke midler til å gjøre opp kravet og styret ser derfor ingen annen løsning enn å melde oppbud», sier styreleder Åsmund Bjørndal Heen. De ansatte fikk orientering om styrets beslutning tirsdag morgen.
For Måsøy kommune er ikke dette bra, og ordfører har i dialog med selskapet sagt at jeg er tilgjengelig for å kunne bistå både ansatte og eiendomsselskapet for å finne nye løsninger.
Mandagsmøte
Også denne uka ble «mandagsmøtet» med konstituert kommunedirektør og varaordfører gjennomført på tirsdag. Denne gangen var offentlighet et av temaene, og ordfører har bedt administrasjonen om å formelt utrede saker om både kommune-TV og forskrift om godtgjørelser. Dette er tatt opp flere ganger tidligere, men av forskjellige årsaker har man ennå ikke fått dette på plass. Vi vil i påvente av kommune-TV bruke lydopptak fra kommunestyret, slik vi tidligere har gjort, men det må først opplæring til. Når det gjelder godtgjøring har kommunen et regelverk, men dette vil nå ytterligere formaliseres med en forskrift som skal legges ut på lovdata.no.
Båtforsinkelser
Mange har den siste tiden opplevd både forsinkelser, kanselleringer og uteblitt gods i Måsøy-ruta.
Jeg har vært i kontakt med Boreal for å finne ut av årsaker og informere om alle tilbakemeldingene jeg har fått fra fortvilte reisende. I tillegg har jeg gjort en skriftlig henvendelse til fylkeskommunen, for å gjøre de oppmerksomme på utfordringer og kanskje noen løsningsforslag. Jeg har i alle fall forventninger om at fylkeskommunen og Boreal snakker sammen for å finne løsninger på rute- og kjøre-/hviletidsproblematikken.
Grenseløse sykdommer – glemte pasienter
Årets TV-aksjon går til Leger Uten Grensers arbeid for å gi livreddende helsehjelp og medisiner til mennesker som trenger det mest. I år går TV-aksjonen av stabelen 23. oktober. I Måsøy kommune har vi tidligere hatt god oppslutning, men de to siste årene har det kun blitt gjennomført digitale aksjoner. Dels på grunn av pandemien, og dels på grunn av at det har vært vanskelig å få folk til å stille til «årets viktigste søndagstur». Hos oss har ordføreren ansvaret for å sette sammen en komité, og er avhengig av flere medspillere på laget.
Kan du tenke deg å bidra som komitémedlem eller bøssebærer, så finner du informasjon og kan registrere deg på https://blimed.no. Ta gjerne kontakt med meg hvis du ønsker å bidra med noe spesielt, eller ønsker en spesiell rolle i komitéen.
Vårens oppsummering
Det har skjedd mye i Måsøy kommune, og både politikere og folk i administrasjonen jobber tett sammen for å utvikle hele kommunen og hindre fraflytting og fallende folketall.
I det store og hele er det mye positivt som skjer, men det er også mange ting som bekymrer meg. Folketall og den demografiske utvikling er ingen lystig lesning. Heller ikke fylkeskommunens økonomi, med kutt i skole og kollektivtilbud er noe vi politikere kan se bort ifra.
I vår måtte vi gå inn med kr. 640.000,- for å opprettholde LOSA-tilbudet i kommunen for neste skoleår. Alternativet ville vært at familier flytter på grunn av manglende skoletilbud i kommunen.
Vi sliter også med å finne de gode løsningene for rekruttering av fagfolk innen både helse og oppvekst. På toppen av det hele er vi nok en gang i prosess med å få på plass ny kommunedirektør.
Som ordfører og nestleder i Vest-Finnmark Rådet har jeg det siste halvåret hatt samtaler med flere statsråder og statssekretærer i departementene, samt deltatt i møter og konferanser med fiskeriaktører og Husbanken. Nettverksbygging og å jobbe opp mot sentrale myndigheter er en viktig del av jobben som ordfører, og med Teams er det blitt mye enklere å få muligheten til å ta opp forskjellige temaer som vi er opptatt av lokalt og regionalt med rikspolitikere og embetsverk. Allikevel vil møter, ansikt til ansikt, fortsatt være veldig viktig for å synliggjøre våre utfordringer og muligheter.
Reiseliv blir viktigere og viktigere for Måsøy kommune. I følge kommuneplanens samfunnsdel skal Måsøy Næring og Havn KF ha en ledende rolle i all næringsutvikling, og de jobber mye med reiseliv. Kommunen er nå nest største eier i Visit Hammerfest, som vil være en synlig markedsføringskanal for reiselivsprodukter og aktører i regionen. Allerede nå kan man ved hjelp av en app få elektronisk guiding i konseptet «Voice of the Arctic coast», og det er kommet på plass digitale informasjonsdisker på rådhuset og hotellet. MNH KF deltar også i et prosjekt som kalles Bobil & Caravan i Finnmark.
I løpet av forsommeren klarte vi endelig, sammen med Cermaq og Velforeningen i Ryggefjord, å få på plass løsninger slik at den nye hurtigbåten «Hollendaren» skal kunne legge til kai i Ryggefjord.
Vi har også jobbet tett med Nasjonal Turistveg for å få på plass opplysningsskilt om reiselivstilbud i kommunen, samt veivisningsskilter til Roni Horns kunstinstallasjon. Alt er ikke helt på plass enda, men det jobbes med saken.
Det jobbes med arealplanen, og man er begynt å tenke på revidering av sentrumsplanen for Havøysund. Som kjent har kommunedelplanene våre vært rimelig utdatert, men det jobbes nå intensivt for å få planverket vårt rullert og oppdatert. Med et oppdatert planverk, spesielt arealplanen, vil vi aktivt kunne vise hvilke muligheter for etablering som finnes i hele kommunen.
Mange private aktører etablerer nye virksomheter som bidrar til både økt sysselsetting og spennende aktivitet i kommunen.
Fávli AS, Havøysund Fisk og Havets Smak er noen av de som har utmerket seg i hver sine næringer dette halvåret. Private aktører som ser muligheter, og som er villig til å satse og investere privat kapital er viktig for utviklingen av kommunen.
Fávli AS har mange tanker for aktivitet på Ingøya, og snakker om både høsting av pukkellaks og småskala kraftproduksjon. Harald Hansen bosatte seg på Ingøya og etablerte bedriften i vår. Han har bakgrunn som blant annet forsker innen fiske- og havforvaltning. Hans tanker om bærekraftig produksjon av energi og mat på Ingøya blir spennende å følge med på.
Havøysund Fisk AS og Havøysund Eiendom AS har virkelig satt fart på fiskeforedling og tilflytting. Her har man et mål om å økt kjøp av fisk, å bosette arbeiderne, og de har også kjøpt opp flere bygg som skal tilbys ansatte. I tillegg ser man på nye næringsarealer for utbygging, for å dekke behovet for kjøle- og frysekapasitet.
I tredje etasje på Havets Hus i Havøysund startet man opp den nye restauranten Havets Smak på forsommeren, og dette er blitt et populært sted og en «snakkis» blant både innbyggere og tilreisende. Med sin spesielle atmosfære og sin meny på det gamle tørrfiskloftet har ryktet spredd seg langt ut over kommunegrensa. Med prima lokale råvarer, fantastisk mat og spektakulær innredning er dette blitt en nydelig møteplass i bygda.
Det er selvsagt et mål for oss å legge til rette for alle som vil etablere seg hos oss, og da er det greit å vite at Måsøy Næring og Havn KF er «ei dør inn» for veiledning og støtteordninger i kommunen.
For å styrke næringsarbeidet i kommunen har Måsøy Næring og Havn KF inngått samarbeidsavtaler med både Nordkappregionen Næringshage og Pro Barents, og på den måten får man tilgang til både kompetanse og nettverk.
Det nye omsorgssenteret reiser seg, og vi gleder oss til å ta dette i bruk neste sommer. I bygget får vi nye lokaler til leger og fysioterapeut, og det vil også inneholde omsorgsboliger. Når bygget står ferdig vil vi ha et bredt og godt tilbud innen helse, omsorg og velferd for de eldre og pleietrengende i kommunen – samtidig må vi også vri våre fremtidige prioriteringer mot den yngre og yrkesaktive delen av befolkningen. Som jeg skrev i innledningen, vil den demografiske utviklingen i kommunen bli en utfordring i fremtiden – hvis vi ikke setter inn skikkelige tiltak for å motvirke dette.
Unge barnefamilier og ungdom er vår viktigste humankapital, og vi må hele tiden jobbe for å dekke ønsker og behov for de som ønsker å bosette seg i kommunen. Vi må skape både bo- og blilyst, og den jobben må vi ta – alle vi som bor i kommunen. For meg som ordfører ønsker jeg å lytte til de unge og iverksette tiltak, men det er fortvilende når tilbud som bassenget, samfunnshuset, skolen/barnehagen på Rolvsøy ikke svarer til hverken ønsker eller behov. Dette gjør at vi hele tiden bruker tid og krefter på å finne gode løsninger, samtidig som vi må tilfredsstille lover og regler.
Jeg har jobbet tett med ungdomsrådet for å hjelpe de til å bli mer aktiv i det politiske arbeidet vi skal gjøre for den unge. I oktober skal jeg ha møte med ungdommene (og gjerne foresatte) om kommuneplanens samfunnsdel, kapittel 3 – «Unge mennesker». Hva står der, og hva ønsker vi politikere?
Jeg har hatt Teams-møte med unge voksne for å finne ut av behov og ønsker. Her skulle jeg selvsagt ønsket at flere tok seg tid til å være med, men jeg vil forsøke med et nytt møte til høsten.
Til høsten starter biblioteket et ny tilbud; et møte som vi kaller «lån en ordfører». Første torsdag i hver måned (fra 1. september) inviterer vi folk i alle aldre til en uformell prat, gjerne over en kopp kaffe, hvor ordføreren kan få innspill til saker som vi må jobbe med politisk. Jeg håper mange møter opp og gir innspill til følgende:
Hva mener du er det viktigste tiltaket vi kan gjøre for å beholde innbyggere, legge til rette for barn og unges aktiviteter, være attraktiv for tilflytting, og ikke minst gjøre kommunen til det beste stedet for etablering av arbeidsplasser på Finnmarkskysten?
Vi skal ta vare på folk og fisk – og Måsøy kommune skal være kystens perle.
«Verden forguder ungdommen, men lar seg regjere av de gamle.»
Henry Millon de Montherlant
Neste «Ordførerens hjørne» kommer fredag 26. august
God sommer
Bernth R. Sjursen