De omstridte konteinerne med varer til den russiske bosettingen Barentsburg på Svalbard kom i dag fredag med fraktebåt fra Tromsø til Longyearbyen. Varene skal etter det NRK forstår sendes videre med samme båt til Barentsburg. Konteinerne ble fraktet fra Russland til Tromsø med norsk transport fra den norskrussiske grensa på Storskog, skriver NRK/Troms og Finnmark.
Kullkraftverket i drift i Longyearbyen
(08.07.2022): Kullkraftverket i Longyearbyen er nå i drift igjen etter en lengre stans. Det bekrefter kraftverksjef Hans Normann. Det var i slutten av juni at det oppstod feil på begge fyringskjelene i kraftverket. Mens feilen har blitt rettet, har Longyearbyen vært avhengig av det dieselfyrte reservekraftverket, skriver NRK/Troms og Finnmark.
Sommer i Talvik
LYNGMOs FOTO-MINNER: Okkels i Kvitkirka
Havna i Hammerfest
Det gjelder evigheten!
Av Ingar Gangås
(OPPBYGGELSE): Misjonsordren som Jesus gav til disiplene før sin himmelfart, står fast: «Og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og like til jordens ende» (Apg 1:8).
Det har gått snart 2000 år siden, men fortsatt er det noen som ikke har hørt evangeliet. Derfor gjelder den samme befalingen ennå, slik den lød på fjellet etter Jesu oppstandelse: «Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen! Den som tror og blir døpt, skal bli frelst, men den som ikke tror, skal bli fordømt» (Mar 16:15–16).
Det haster med å bringe ordet om Jesus ut til alle mennesker. Denne verden skal snart forgå. Men Jesus har lovt at det skal bli nye himler og en ny jord. Han vil at alle skal nås med innbydelsen til bryllupet i himmelen. De må få høre at Jesus er seierherren fra Golgata, som har overvunnet djevelen ved sin død og oppstandelse. Og at Han snart kommer igjen for å hente sine og holde dom.
«For som lynet går ut fra øst og skinner like til vest, slik skal Menneskesønnens komme være» (Mat 24:27). «Da skal to menn være ute på marken, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. To kvinner skal male sammen på kvernen, den ene blir tatt med, den andre blir latt tilbake. Våk derfor! For dere vet ikke hva dag deres Herre kommer» (Mat 24:40–42).
LYNGMOs FOTO-MINNER: Kongelig krystall til Honningsvåg i 1983
Finmarksposten skrev i 1993: Hipp – hurra for kong Olav! Dagens glade nyhet til folk i Nordkapp er at selveste kongen har gitt kommunen en unik gave: to flotte lysestaker i krystall. Disse fikk Hans Majestet opprinnelig i presang til sin 80-årsdag, men han har selv bedt om at de stilles til disposisjon for menigheten i Nordkapp. Her er gaven som nok mange kommuner kan drømme om, men som bare Nordkapp fikk. Gaven fra kong Olav.
Sokneprest Olav Berg Lyngmo sa til Finmarksposten at gaven fra kong Olav kom som en stor overraskelse.
–Jeg fikk en kort telefon om dette like før ferien, og deretter kom pakken dumpende i posten. Lysestakene skal stilles ut i kirken, sa Lyngmo.
Brevet fra H.M. Kongens kabinettsekretær M. Hagen lød slik: «Jeg kan herved bekrefte at H.M. Kongen har bestemt at de to krystallysestaker som kongen mottok som gave til sin 80-års fødselsdag fra menighetsrådet i Den Norske Kirke i Stockholm, skal stilles til disposisjon for menighetsrådet i Nordkapp menighet.»
Dette endte med at Nordkapp menighetsråd inviterte kongen til Honningsvåg kirkes 100-årsjubileum i oktober 1985. Dessverre hadde ikke kongen mulighet til å komme til jubileumshelgen. Kongen sendte kronprinsesse Sonja i stedet. Nordkapp kommune la opp til et verdig og fint kirkejubileum.
Ved Genesaretsjøen
Dette bildet er fra Tabgha ved Genesaretsjøen. Ifølge den kirkelige tradisjon møtte Jesus disiplene på dette stedet. Disiplene hadde vært på sjøen hele natten uten å få fisk, men da de på Jesu befaling kastet garnet på høyre side, fikk de så mye fisk at de ikke maktet å trekke garnet opp. Da disiplene kom i land, bød Jesus på stekt fisk og brød til morgenmat. Dette var tredje gang at Jesus åpenbarte seg for disiplene etter at Han var oppstått fra de døde, forteller Johannes’ evangelium 21.
En fortsettelse av alliert forsvarssamarbeid
Av Bengt Fasteraune (Sp), medlem i Stortingets utenriks- og forsvarskomite
I 1949 stod det klart at Norge trengte organisert samarbeid med andre stater for å sikre vår uavhengighet. Siden den tid har Norge basert seg på et forpliktende alliansesamarbeid i NATO og på forsterkninger fra allierte i krise og krig. Tilleggsavtalen Supplementary Defense Cooperation Agreement (SDCA), som Stortinget behandlet 10. juni, bekrefter at USA fremdeles forplikter seg til å bidra til norsk sikkerhet
Å forsvare Norge utelukkende med egne styrker er ikke et realistisk alternativ. Vårt grunnleggende asymmetriske forhold til Russland gjør oss særlig avhengige av internasjonal støtte. Derfor er vi med i NATO, og derfor er det viktig at USA og andre allierte kan øve og forberede bistand til Norge.
For å kunne legge til rette for et effektivt og godt samarbeid i krise og krig må vi legge grunnlaget gjennom langsiktig tenking, et godt planverk, samhandling og koordinering og utbygging av en hensiktsmessig infrastruktur. Sikkerhet, stabilitet og forutsigbarhet forutsetter at vi trener sammen med våre allierte og partnerland i fredstid.
Innføringen av begrepet «omforente områder» har ført til påstander om at avtalen medfører at det vil bli opprettet amerikanske baser i Norge, i strid med basepolitikken. Det er ikke riktig. De fire områdene omtalt i avtalen, Rygge, Evenes Sola, og Ramsund vil ikke være amerikanske baser, men sentrale områder i videreutviklingen av samarbeidet med USA tilknyttet norske forsvarsbaser. Avtalen endrer hverken norsk basepolitikk eller norske anløpsregler, men inngås med full respekt for norsk suverenitet. Atomvåpen skal fortsatt ikke lagres på norsk jord i fredstid.
I tilleggsavtalen frafaller Norge førsteretten til å straffeforfølge handlinger det amerikanske personellet eventuelt begår også utenfor tjeneste. Dette er nytt, men et slikt frafall er også en utbredt praksis mellom allierte. Norge har likevel adgang til å trekke tilbake dette frafallet, i særlige tilfeller der norske myndigheter mener det foreligger spesielle omstendigheter, spesielt aktuelt der det er begått en alvorlig forbrytelse. Norge og USA har hatt et godt og konstruktivt samarbeid om jurisdiksjonsspørsmål under den eksisterende NATO SOFA-avtalen. Det er ingen grunn til å tro at denne tilleggsavtalen vil medføre endringer i dette.
Samtidig som avtalen inneholder konkrete tiltak som er ment å verne om norsk sikkerhet, regulerer SDCA-avtalen også de praktiske forholdene med det norsk-amerikanske forsvarssamarbeidet. I tillegg til strafferettslig jurisdiksjon og omforente områder innebærer avtalen en rekke forhold som inn- og utreise, postkontorer, skatteforhold og vilkår for kontraktører. At vi har en åpen og omforent avtale om disse praktiske forholdene, er ikke bare en styrke for det bilaterale forholdet med USA, men også for forholdet til vår nabo i øst.
Russlands angrep på Ukraina medfører en varig endring av våre sikkerhetspolitiske omgivelser. Dette er likevel ikke tiden for eksperimenter eller overraskelser i norsk utenriks og forsvarspolitikk. SDCA-avtalen endrer ikke norsk base- og atompolitikk, anløpsregler eller norske begrensninger på lagring av visse våpentyper på norsk territorium. Det er en tilleggsavtale til en eksisterende avtale og viderefører det sterke og tillitsbaserte forsvarssamarbeid vi har hatt i over 70 år. Slik rommer avtalen både avskrekking og beroligelse og viser kontinuitet i vår sikkerhetspolitikk.
Guano på hjellan
Guano på fiskehjellan i Kongsfjord. Tørkede fiskehoder ble blant annet malt opp til fiskemel i gamle dager. Klikk på bildet og se fler. (Foto: Jostein Sandsmark)