(OPPBYGGELSE): Kanskje du som leser disse ordene, synes fremtiden er dyster og mørk. Gå til Gud vår himmelske Far med problemene. Herren sier til Jeremia og alle oss andre: «Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud.» Det er Han som holder deg og meg i sin hånd. Han har all makt i himmel og på jord. Det er ingen ting som er for vanskelig for Ham, skriver predikant Willy Morten Nilsen i helgens oppbyggelse. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde fra Sandøya og les mer. (Foto: Mette Wright Larsen)
Herren, alt kjøds Gud
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud. Skulle noen ting være for vanskelig for meg? (Jer.32,27)
Dette kapitlet i Jeremia-boken er en fortsettelse av trøsteboken som profeten Jeremia skrev. Det skjedde i den mest kritiske fase i Israels historie. Jerusalem var kringsatt av Nebukadnesars store hær, som stod klar til å rykke inn i byen.
Jeremia satt fengslet fordi han hadde talt Guds klare ord til kong Sidkia om det som skulle skje. Kongen reagerte med å sette profeten i fengsel. Men Herrens ord kunne ikke settes fast.
Det Herren hadde sagt, var at byen skulle gis i Nebukadnesars hender. Jerusalem skulle bli inntatt og kongen sendes i fangenskap til Babylon. (Jer.32,3ff)
Mens profeten satt i fangenskap i vaktgården fikk han besøk. Hanamel fra hjembyen Anatot kom til ham. Han hadde et oppdrag fra Jeremias farbror. Han ville at Jeremia skulle innløse eiendommen, for han hadde odelsrett til den.
Profetisk eiendomshandel
«Og Jeremia sa: Herrens ord er kommet til meg, og det lød så: Se, Hanamel, sønn av din farbror Sallum, kommer til deg og sier: Kjøp min mark i Anatot! For du har innløsningsrett, så du kan kjøpe den.» (Jer.32,6–7)
Det kommer en eiendommelig beskjed fra Herren til Jeremia. Profeten må ha sittet der som et spørsmålstegn og klødd seg i hodet. Hva i alle dager skal dette bety? Er det en drøm eller fantasi?
Men det var verken det ene eller det andre, det var virkelig. Hanamel kom til sin onkel som satt i vaktgården som fange. Med seg hadde han et skriv fra sin far, med spørsmål til Jeremia om å kjøpe eiendommen i hjembyen Anatot.
Jeremia fikk ordnet med papirer, kjøpsbrev, og fikk tak i vitner som kunne skrive under brevene. De var skrevet i to eksemplarer, et som var lukket og et som var åpent. Så gav han brevene til sin sekretær, som het Baruk. De ble lagt i en leirkrukke for at de kunne holde seg i lang tid. (Se versene 9–12)
Baruk, som var hans trofaste medhjelper og sekretær, fikk ordre om å ta brevene, både det forseglede og det åpne brevet, og de skulle legges i en leirkrukke. (v.13–14)
«For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Enda en gang skal det kjøpes hus og marker og vingårder i dette landet.» (v. 15)
Fienden stod klar til å rykke inn og innta Jerusalem. Profeten har gjort et eiendomskjøp som virket meningsløst. Det gir Jeremia uttrykk for i sin bønn til Herren. (Les gjerne denne bønnen i sin helhet.)
Jeremia sier: «Å, Herre Herre! Se, du er den som har skapt himmelen og jorden ved din store kraft og ved din utrakte arm. Ingen ting er for vanskelig for deg.» (v.17)
Full av undring og beundring vender Jeremia seg til Gud. Han forstår ikke hva dette oppdraget går ut på. Men Herren lar sitt lys skinne for ham i den mørke tiden i hans og Israels historie. Denne eiendomshandelen har et langsiktig perspektiv. Vi ser det oppfylles for våre øyne i Israel i dag. Det er Herrens verk det som hender i Israel.
La oss stanse for denne tanken og dette budskapet i en vond og mørk tid. Herren, som har skapt alle ting og som kjenner alt som skjer før det skjer, Han er allmektig til å skape nytt liv, gi nytt håp i selv den mest vanskelige situasjon.
Kanskje du som leser disse ordene, har det tungt og vanskelig i ditt liv. Framtiden synes være dyster og mørk. Du forstår ikke hva og hvorfor ting skjer. Du spør hva du skal gjøre. Det finnes ikke alltid enkle svar på våre hvorfor. Men en ting får vi gjøre, slik Jeremia gjorde: Gå til Gud vår himmelske Far med problemene.
Herren sier til Jeremia og alle oss andre: «Se, jeg er Herren, alt kjøds Gud.» Det er Han som holder deg og meg i sin hånd. Han har all makt i himmel og på jord. Det er ingen ting som er for vanskelig for Ham.
Å, Herre Jesus, la oss få se det i ditt lys, ved din Ånd. Amen
LEDER I SÁGAT OM VINDMØLLR I LEBESBY: – Hastverk kan fort bli lastverk
(Ságat.no – 25.03.2022): Lebesby kommunestyre har gått inn for å hastebehandle bygging av to vindparkanlegg etter gammelt regelverk, i stedet for å vente på nye lovregler som forventes å gi langt bedre prosesser og beslutningsgrunnlag.
Mens resten av Norge stiller seg stadig mer skeptisk til nye vindmølleparker i viktige uberørte naturområder, opptrer flertallet av de folkevalgte i Lágesvuotna som kjerringa mot strømmen. Eller skal vi heller si for strømmen, ettersom krafta fra vindmøllene trolig er tenkt brukt til å elektrifisere Melkøya, slik at gassen som i dag brukes til dette, kan selges sørover?
Det omsøkte Davvi vindkraftverk nord for Rásttigáisá er konfliktfylt. Dette prosjektet medfører betydelige inngrep i jomfruelig terreng med 126 km nye veier for å gi rom for inntil 267 vindmøller på opptil 200 meter høyde. Der flertallet i kommunestyret bare ser et verdiløst månelandskap, snakker både reindrifta og miljøvernet om et verdifullt og uberørt beite- og naturlandskap.
Det andre prosjektet, Laksefjord vindkraftverk ved Skuohki (Olenilsavikfjellet) mellom Mårøyfjord og Eidsfjord, er mindre både i omfang og konfliktintensitet. Her er det snakk om å bygge inntil 50 vindturbiner som vil gi 100 MW eller 1/8 av energien fra Davvi vindkraftverk.
Kommunestyret er sterkt splitta i synet på Davvi, hvor 10 av 17 representanter stemte for å pushe dette. Utsiktene til 43 millioner kroner i årlig eiendomsskatt og inntil 30 årsverk i driftsfasen var trolig avgjørende for AP og Tverrpolitisk liste, men altså ikke for mindretallet bestående av SV og SP. Når det gjaldt Laksefjorden stemte SP sammen med flertallet, slik at SV ble stående alene her.
I likhet med mange andre distriktskommuner sliter Lebesby med fraflytting og nedgang i folketallet. I fjor mista man 50 innbyggere. Vi forstår at dette gjør det ekstra fristende å si ukritisk ja til investorer som på dette stadiet gjerne har kjeften full av fløte og sølvskjeer.
Samtidig minner vi om det gamle ordtaket som sier at hastverk er lastverk. Regelverket for konsesjonsbehandling av vindkraftverk er under endring. Det er etter vår mening temmelig kortsiktig å pushe på for å behandle saker etter gammelt lovverk som snart vil være forelda.
Slik vi ser det vil lokalsamfunnets langsiktige interesser være best tjent med å avvente det nye regelverket. Dette vil også gi kommunene en sterkere hånd på rattet.
Fra Varangerfjorden til Genesaretsjøen
Av Vidar Norberg
Predikant Steinar Harila er fra Vestre Jakobselv ved Varangerfjorden, men han er nok like kjent på Genesaretsjøen i Israel. Etter koronapandemien var han blant de første som tok norske grupper med kristne ned til Israel for å se Bibelens land.
Den 2. mars «satte de seil» ut på Genesaretsjøen, eller Kinneret (Harpe-sjøen) som israelerne kaller sjøen fordi den har form som en harpe. I indremisjonsmiljøet kaller enkelte sjøen for «søndagsskolesjøen» fordi man lærte om den på søndagsskolen.
–På Genesaretsjøen har vi en «søndagsskolesamling», sto det i Harilas program.
Det var på denne sjøen Jesus og Peter gikk på vannet. (Matt 14, 22–34). For mange er nok en seilas på Genesaretsjøen et av høydepunktene under en pilegrimstur til Eretz (landet) Israel.
Følget besøkte også Tabgha ved Genesaretsjøens strand. Ifølge en tradisjonen var det her Jesus stekte fisk brød til disiplene som hadde vært ute på fiske uten å få fangst. Men Jesus ba dem kaste garnet på høyre side, og da ble garnet fullt av 153 store fisker. Den bibelhistorien står skrevet i Johannes’ evangelium kapittel 21.
I Tabgha er det et mosaikkgulv til minne om brødundret. Der ble det ifølge turprogrammet fortalt om da Jesus velsignet fem brød og to fisker, slik at 5000 menn fikk spise seg mette. Da de samlet opp det som var til overs, fikk de 12 fulle kurver med brødstykker og fisker (Mark. 6, 33–45).
Nordmennene dro også til byen Kapernaum hvor Jesus bodde (Matt. 4, 13). Besøk var det på det som kalles Saligprisningens berg hvor Jesus holdt sin bergpreken (Matt. 5–7) som var den første av fem store taler i Matteus’ evangelium. Jesus hadde mye av sin virksomhet i området ved Genesaretsjøen.
Jerusalem
Nordmennene besøkte også Jerusalem. Det er selve sentrum for bibelhistorien. Det var her Jesus ble korsfestet og begravet, men sto opp på den tredje dag, for opp til himmelen og sitter ved Gud Faders høyre hånd.
For lutheranere og pinsevenner av ulike slag er et besøk i Gravhagen eller Gordons Golgata en av de viktigste severdigheter. Her finner man et hodeskallested, en hage og en grav som passer til påskefortellingen om Jesus. Mange tror at dette er området hvor Jesus døde og oppsto.
Under Harilas tur i Jerusalem var det purim-fest som er beskrevet i Esters bok. Den handler om da den onde Haman ville drepe alle jøder i Ahasveruses store rike. Men de ble reddet av den jødiske dronning Ester og jøden Mordekai. Mange kler seg ut som hovedpersonene i bibelfortellingen. Fortellingen står i Esters bok.
Badeby
Etter en lang og kald vinter i Norge pleier folk å komme til badebyen Eilat ved Rødehavet for å tine seg opp. Men i mars var det nok litt tidlig og uten de helt store badetemperaturer. Israel har hatt den kaldeste mars på 98 år. Sammenlignet med temperaturene i Varangerfjorden var det nok likevel stor forskjell til det bedre i Eilat.
Kristelig
Et av kjennetegnene når forkynneren Steinar Harila innbyr til Israel-tur, er bibeltimer og oppbyggelige møter. Der går de gjennom Skriftens ord. For folk som kanskje under koronapandemien ikke har fått med seg særlig mange kristelige møter eller kanskje bor spredt uten forsamlingstilbud, er Harilas reiser en oppbyggelig tur for å styrke trosliv og oppleve fellesskap med andre kristne. Samtidig som de leser Bibelen, får de også se selve landet Israel hvor Bibelen kommer fra.
–Israel har mye å by på, enten landet besøkes for første gang, eller man har vært der mange ganger før. Midt-Østens midtpunkt, og for mange verdens navle, har en rik historie som er kjent gjennom Bibelens historier. Mange går med et ønske om å komme til Israel og se de stedene hvor Jesus vandret. Det å stå på stedet og lese teksten er for svært mange en drøm som går i oppfyllelse. Etter en slik tur med bibeltimer, kveldssamlinger og besøk til de bibelske stedene leser man tekstene med et annet perspektiv og får en bedre forståelse og innlevelse, står det i Steinar og Alfhild Harilas turprogram. Ekteparet bor nå på Sørlandet.
Volodymyr Zelenskyj: –Ingen russiske båter i havnene
Av Vidar Norberg
–Ingen russiske skip må få komme inn i havnene, sa Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj da han talte den svenske Riksdagen torsdag formiddag.
–Det finnes ikke noe annet språk enn effektive sanksjoner for at Russlands ledelse skal forstå. Ikke et eneste fat olje, ikke et eneste russisk skip må være i deres havner. Dere må ikke ha noen virksomheter i Russland. Man må utnytte de muligheter som finnes, sa Zelenskyj til svenskene som var tidlig ute med sin støtte og våpen til Ukraina.
Havner i Finnmark
–Norge og Russland har samarbeidet om fiskeriforvaltningen i Barentshavet i snart 50 år. Allerede under den kalde krigen i 1975 ble samarbeidet etablert og har siden vært opprettholdt gjennom skiftende politiske omstendigheter. Gjennom dette samarbeidet forvaltes våre felles bestander. Å stenge russiske fiskefartøy ute fra norske havner, vil kunne være svært skadelig for Norges bilaterale fiskerisamarbeid med Russland og dermed sette en langvarig bærekraftig forvaltning av en av Norges viktigste fornybare ressurser i fare. Det er godt nytt for Finnmark at fiskeri- og havministeren så tydelig sier at det er uaktuelt å sette det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i spill, og at det dermed ikke er aktuelt å nekte russiske fiskefartøy generelt å anløpe norske havner, skrev leder Kristina Hansen i Finnmark Arbeiderparti den 17. mars 2022.
Russisk trussel
Zelenskyj påpekte overfor Riksdagen at alle russiske naboer med frihet kan være i fare, selv Sverige.
–Det er bare vann som skiller dere fra disse tankeganger. Man har allerede i russiske medier og sendinger diskutert hvordan man skulle kunne okkupere Gotland, deres øy, og kontrollere den. De viser hvordan det skulle se ut om den russiske armeen gikk inn, fordi de ikke vil ha forsvarsanlegg der. Om de kom, kan de forta ytterligere overfall i Østersjøen. De kunne gå videre. De vil begrense friheten i Europa. Det er et stor utfordring for det europeiske forsvaret.
–Se hva den russiske armeen gjør i vårt land. Åtte år med krig i øst med okkupasjon av Krim. Undertrykking, tortur og overgrep hvor man slår ned på frihet og mangfold. En måned med full krig. Ondsinned bombing. Som i Syria er det barn som kidnappes og føres til Russland. Voldtekter i bostedsområder. Plyndring fra de russiske soldater. Tusentals bosteder er ødelagt. Det er 10 millioner på flukt. Flere millioner har kommet til Europa, men de vil komme tilbake når vi har fått fred.
Han sa at russiske armeen har gjort det til sitt kjennetegn å ødelegge steder og drepe sivilbefolkningen.
–Vi må forsikre oss om at dette ikke blir en seiersstrategi, Volodymyr Zelenskyj.
Læstadianerne bygger stort i Narvik – flere trekker seg fra Den norske kirke
Av Vidar Norberg
Den læstadianske forsamling i Narvik bygger et nytt bedehus på 3500 kvadratmeter som kan romme 1800 mennesker. De har søstermenigheter i Finnmark. Stadig flere trekker seg ut av Den norske kirke som de mener har forlatt Skrift og bekjennesle.
Orneshaugen forsamlingshus får ikke bare en stor møtesal. Der skal det også innredes klasserom for hverdagsskole og konfirmantundervisning. Det blir lagt ned en stor dugnadsinnsats.
–Dette er et vakkert betongbygg. Det er praktisk, solid, varig og passer godt til vårt bruk, sier pressekontakt i Den læstadianske forsamling i Narvik, Vidar Bolle, til Dagen.
I Narvik har læstadianerne i flere år vært på jakt etter en ny tomt for å bygge et nytt og bedre forsamlingshus. Læstadianerne fikk kjøpe den store tomten til Narvik Camping siden ingen ville drive campingplassen videre. UNO design har tegnet det nye betongbygget som er satt opp av Total Betong.
Ny tid
Mange grupper som har vært under taket til Den norske kirke, trekker seg ut, og det dannes egne forsamlinger og menigheter. Læstadianere har alltid vært med i Den norske kirke. I årenes løp har de også vært representert i Den norske kirkes menighetsråd. Nå er det slutt for mange mener at kirken har forlatt Skrift og bekjennelse.
Det blir overfor Finnmarkshilsen påpekt at læstadianerne selv forretter dåp og nattverd og har vielser etter Guds ord. Det nye forsamlingshuset har kort vei til kirkegården ved Fredskapellet.
Den læstadianske forsamling i Narvik har blant annet søstermenigheter i Finnmark.
Skreipatruljen sjekker kvaliteten på skreien
(Råfisklaget.no): Etter to år med koronarestriksjoner er Råfisklagets Skreipatrulje nå tilbake på omlastingsterminaler i Europa for å sjekke kvalitetsmerket Skrei på vei til markedet. De første kontrollene er gjennomført og inntrykket er svært lovende, skriver Norges Råfisklag.
–Vi har full tillit til at fiskemottakene som pakker skrei «kan sitt kvalitetsmerke», men etter så lang tid uten å ha hatt mulighet til å sjekke fisken flere dager etter at den er pakket, må jeg innrømme at vi var veldig spente på hva som ville møte oss, sier Skreipatruljens Lillian Hansen.
Under pandemien har Skreipatruljen utført kontroller i Norge, få timer etter fisken er fanget. For å undersøke om skreien holder det kvalitetsmerket lover, er det kontrollene som utføres nærmest mulig markedet som gir et best mulig bilde.
–Temperaturen på fisken skal fortsatt være lav etter flere dager i transport, og skreien skal se plettfri ut, forklarer Hansen. Små skader, som var usynlig da skreien ble pakket, blir synlig etter noen dager.
For å få en best mulig oversikt har patruljen ekstra fokus på å kontrollere kvalitetsmerket Skrei som er pakket på ulike datoer og fra så mange ulike bedrifter som mulig. Nå som det er høysesong sendes det ut rikelige mengder av den unike sesongvaren ut i markedet, og på en vanlig dag kan det være opp mot 30 trailere innom én omlastingsterminal. Nøyaktig to år etter siste lokket ble løftet av en eske med skrei i Europa, kunne patruljen endelig fortsette arbeidet.
I mellomtiden har gode tilbakemeldinger fra Sjømatrådets fagfolk i hovedmarkeder slik som Spania, vært viktige. Resultatene etter at de første kontrollene er gjennomført stemmer godt overens med tilbakemeldingene.
–Inntrykket så langt er at fisken er av generelt god kvalitet. Vi har registrert noen avvik som er meldt tilbake til bedriftene det gjelder, men disse er få og ikke graverende. Det er gledelig å se, sier Hansen.
Så langt har Skreipatruljen sjekket over 90 partier med kvalitetsmerket Skrei fra vel 30 ulike bedrifter. Etter kontroll av mange partier, har Hansen en oppfordring til de som pakker fisken.
–Sørg for at fisken får god plass i esken og har nok mengde med is, slik at det holder hele veien frem til markedet.
Skreipatruljen vil holde trykket oppe frem til de siste eskene er pakket 30. april. Da er det sesongslutt for merkevaren for i år.
Les mer på på nettsiden til Norges Råfisklag.
Uvær tvinger ansatte til å overnatte på Nordkapp
Sten Marvin Olsen, driftsdirektør for Nordkapphallen, og ansatte skal overnatte på Nordkapp-platået fra onsdag til torsdag, melder Radio Nordkapp.
Onsdag formiddag ble vegen stengt og gjestene som var på platået ble fulgt ned med kolonne. Da Radio Nordkapp snakket med Olsen onsdag klokken 13:30 var været ufyselig.
Onsdag kveld skal det etter planen komme turister til Nordkapp på skutersafari arrangert av Destinasjon 71° Nord.
Bøkfjordbrua
Bøkfjordbrua i Sør-Varanger. (Arkivfoto: Vidar Norberg)
Gransker flyulykken i Beiarn
Havarikommisjonen er i gang med å undersøke årsaken til at det amerikanske militærflyet av typen V-22 Osprey styrtet i Beiarn fredag den 18. mars.
–Vi blir så lenge det er nødvendig. Det kan bli flere dager, det avhenger av vær, framdrift og hva som dukker opp underveis. Vi skynder oss langsomt, sier direktør William J. Bertheussen i Statens havarikommisjon til NTB.
Osprey-ulykken
Det var et amerikansk luftfartøy av typen V-22B Osprey som forulykket sent fredag ettermiddag. Flyet tilhørte U.S. Marine Corps og deltok på den norske militærøvelsen Cold Response. Om bord var et mannskap på fire, og de var ute på et treningsoppdrag i Nordland, skriver Forsvaret.no.
Det var på vei nordover til Bodø da ulykken skjedde i Gråtådalen i Beiarn, sør for Bodø. Hovedredningssentralen satte i gang et søk- og redningsoppdrag. Ved 01.30-tiden natt til lørdag kom politiet frem til havaristen, og slo fast at de fire hadde omkommet.
De fire er amerikanere og tilhører 2nd Marine Aircraft Wing, II Marine Expeditionary Force i U.S. Marine Corps. De er tilhørende ved Camp Lejeune i delstaten Nord-Carolina.
Nygift
Kaptein Ross A. Reynoldssom gikk inn U.S. Marines i 2017, etterlater seg kone, foreldre og ei søster.
Avisa Nordland skrev at familien uttaler at de er i sjokk og knust etter meldingen fra Norge. I uttalelsen ber de også for hans kona Lana som han giftet seg med i begynnelsen av februar.
–De hadde så mange planer og så mye som lå foran dem, skrev familien.
De ber også for de andre familiene som mistet sine kjære i den tragiske ulykken:
–Vi deler deres sorg og vil holde dem i våre tanker og bønner. Så vel som resten av skvadronen, som nå må fylle et stort tomrom i livene deres.
De fire U.S. Marines tilhørte Marine Medium Tiltrotor Squadron 261. De fire omkomne er: