Nåde er en gave som blir gitt gratis. Det er ufortjent. Det er ufattelig at Gud Herren kan elske en slik som meg. Men Han sier det i sitt ord. Dette ordet får du ta imot og tro at du er elsket av Gud med en evig kjærlighet. Han tilgir dine synder når du bekjenner dem, skriver predikant Willy Morten Nilsen i helgens oppbyggelse. Trykk på oppbyggelsesspaltens bildet fra Láhpoluoppal og les helgens preken. (Arkivfoto: Olav Berg Lyngmo)
Guds elsker sitt folk
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Herren gir sitt folk store og viktige løfter. Vi så det i forrige artikkel, hvor de fikk løfte om frelse fra trengselen. De var svært redde for hva som kunne skje. Men de får et trøsterikt budskap: «Frykt ikke, du min tjener, Jakob, sier Herren.» (Jer.30,10a)
Frykt og redsel fører til at man blir lammet. Selv i de hardeste tider, når fienden angriper, skal de være trygge i Herren. Han har lovet å være med alle dager inntil verdens ende. (Matt.28,20b)
Vi skal nå gå til kapittel 31,1–3: «På den tid, sier Herren, vil jeg være alle Israels ætters Gud, og de skal være mitt folk. Så sier Herren: Det folk som er unnkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Jeg vil gå og føre Israel til ro. Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for meg: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.»
På den tid, sier Herren, og peker framover mot en kommende tidsalder. Jeremia får se langt fram. Det som Herren har forkynt om en fjern framtid, er ikke en urealistisk drøm. Det skal skje, for Guds løfte står fast.
Paulus skriver om det: «For så mange som Guds løfter er, i Ham har de fått sitt ja. Derfor får de også ved Ham sitt amen, Gud til ære ved oss.» (2. Kor.1,20)
Paulus sier her at alle Guds løfter har sin oppfyllelse i Jesus Kristus. Det finnes ikke et eneste løfte som Gud har gitt, som ikke kan eller skal oppfylles. Det kan vi stole fullt og helt på. De gjelder for alle til alle tider.
Det er noen som unnkommer fra sverdet. De har funnet nåde i ørkenen. Fordi Herren elsker sitt folk med evig kjærlighet, har de funnet nåde. Dette er et stort og mektig budskap fra Herren. Han vil føre sitt folk til ro.
Ordet «nåde», er et gjennomgående begrep i Bibelen. Både i Det gamle testamente (GT) og i Det nye testamente (NT) er det et samlende begrep.
En av de første som fikk nåde, var Noah. Det står: «Men Noah fant nåde for Herrens øyne.» (1.Mos.6,8) Vi kan nevne mange som det står om at de fant nåde hos Gud. Hva var grunnen til det? Det berodde på Guds evige kjærlighet.
Nåde er en gave som blir gitt gratis. Det er ufortjent. Apostelen Paulus bruker dette ordet i forbindelse med frelsen i Jesus Kristus. Vi leser i Ef.2,8: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette er ikke av dere selv, det er Guds gave.»
En gave får vi gratis. Når du får en gave fra en venn, så betaler du ikke for den. Da sier du: »Takk!» Hvilken gave har vi fått fra Gud? Vi har fått Jesus Kristus! Han er det Lammet som bar våre synder på korset på Golgata.
Fra det fjerne har Herren åpenbart, sier Jeremia, om det Gud har latt ham få se. Det er en åpenbaring der Herren drar teppet til side. Han får på en måte se inn i Guds helligdom. Han får høre et mektig budskap som sprenger alle våre fatteevner.
«JA!»
Et rungende ja lyder fra tronen. Guds evige «JA» til en fallen menneskeslekt. I stedet for et evig nei, som vi hadde fortjent, får vi høre Guds store ja.
I dette ordet har vi evangeliet fra Herren. Det er dette som lød fra Jesus på korset. Den botferdige røveren ba Jesus om en tanke. Til svar fikk han høre fra Jesus: «Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»(Luk.23,43)
Her ser vi Guds evige kjærlighet i sin storhet. Røveren som hadde fortjent sin straff på grunn av sin synd, fikk høre det største budskap av Jesus. Han fikk det evige liv i gave fra Jesus Frelseren som der hadde sonet hans synd.
Guds miskunn varer
«Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved» (Jer.31,3b)
Fordi Herren elsker sitt folk med evig kjærlighet, har Han latt sin miskunn vare ved. Guds miskunn og nåde har samme betydning. At Gud fortsatt tar seg av sitt folk til frelse, viser Hans miskunnhet i det Han gjør for dem.
Paulus skriver i brevet til efeserne: «Men Gud, som er rik på miskunn, har, på grunn av sin store kjærlighet som Han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, vi som var døde ved våre overtredelser. Av nåde er dere frelst.» (Ef.2,4–5)
Her sier apostelen at Gud er rik på miskunn. Det er en rik Far vi har. Han sparer ikke på sine gaver, men gir rikelig av sin kjærlighet.
I den «lille Bibel» leser vi de kjente ord: «For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» (Joh.3,16)
I en setning har vi det som er vårt tema: Guds evige kjærlighet. Hovedordet i dette budskapet er ordet: «SÅ». Guds kjærlighet er umålelig. Det er som det står i en sang: «Guds kjærlighet er langt, langt større, enn penn og tunge tolke kan.
Det er ufattelig at Gud Herren kan elske en slik som meg. Men Han sier det i sitt ord. Dette ordet får du ta imot og tro at du er elsket av Gud med en evig kjærlighet. Han tilgir dine synder når du bekjenner dem.
KVAD: Jeg satt der og hørte
Jeg satt der og hørte
og tårene rant.
Og tenkte og følte,
at hvert ord er sant.
Det var som en hånd
meg ledet til ro.
Den gode Guds Ånd,
fornyet min tro.
Jeg satt der og visste,
her får jeg et bud.
En gave, en niste,
en hilsen fra Gud.
Ovenfra tilfang
til ånds arsenal.
Styrke til lovsang
på trosveien smal.
Jeg satt der og ante
at livet er slik:
det meste, det vante,
men også avvik.
Dertil et annet,
uventet og godt.
Det gledet og sannet
alt best jeg har fått.
Axel Remme
Dramaet i Løkvika
Av Lars Inge Magerøy
Løkvika er ei lita bukt omtrent midtveis mellom Berlevåg og Kongsfjord, nordvest på Varangerhalvøya. I dag virker området svært så fredelig, men en informasjonstavle ved riksvei 890 forteller om dramatiske begivenheter under krigen. Da var den nakne kyststripa ut mot Barentshavet åsted for stormaktenes intense krig, som rammet mange sivile på brutalt vis. Også i Løkvika.
I utkanten av Kirkenes, ved Førstevann, står det et minnesmerke over 11 nordmenn som ble henrettet der av tyskerne i 1943. Sju av de drepte hørte hjemme i Berlevåg kommune. Over disse sju er det reist en bauta i Berlevåg sentrum, like nedenfor kirken. På steinen under statuen av en knelende ung mann står navnene på de sju, og følgende tekst: «De ofret sitt liv for Norge i aktiv kamp mot tysk okkupasjon og fascisme. Dømt til døden, torturert og henrettet 18/8 1943 på Kirkenes.»
De to støttene er minnesmerker over en brutal historie, som inkluderer partisanvirksomhet, spionasje, opprulling og en bestialsk henrettelse. Men den er også vitnesbyrd om patriotisme, mot og håp.
Løkvika
Berlevåg har åpen utsikt mot Barentshavet og skipsleia østover mot Vardø, Kirkenes og Murmansk. Tettstedet ble utsatt for mange flyangrep under krigen, før hele fiskeværet ble nedbrent av tyskerne i november 1944. Fordi det var utrygt i Berlevåg, flyttet fiskeren Osvald Loe med kona Dagny og sju barn til ei enkel hytte i Løkvika. Her bodde de trangt men relativt trygt, og sjøen nedenfor ga rikelig tilgang på fisk. Dagnys søster Nelly Mørkved og Anton Stenmann med sine seks barn bodde i ei hytte nær ved.
Partisanene
Løkvika har også god utsikt mot skipsleia. I oktober 1942 kom det en liten gruppe partisaner og etablerte en base i fjellet noen hundre meter ovenfor hyttene. Gruppens leder var veteranen Trygve Eriksen fra Kiberg. De tre partisanene var norske, men spionerte for Sovjet, med oppgave å rapportere om den tyske skipsfarten mot Kirkenes. Tyskerne hadde på denne tiden flere tusen mann stående i Kirkenes, klare til å rykke fram mot Kola-halvøya og Murmansk. De trengte store forsyninger både av mat og militært utstyr, og det kom sjøveien.
De voksne i Løkvika ble etter hvert engasjert som medhjelpere for partisanene, og hjalp dem med mat og materiell. Det fantes mange slike partisan-baser langs Finnmarkskysten. Gruppene besto ofte både av russere og nordmenn. Det er anslått at de bidro til at rundt 80 tyske skip ble senket av bomber fra sovjetiske og allierte fly. For sovjetisk side var dette et verdifullt bidrag til forsvaret av Kola-halvøya.
Arrest og dødsdom
For tyskerne var det viktig å få nøytralisert partisanene, og i juli 1943 slo de til mot grupper flere steder langs nord- og øst-siden av Varangerhalvøya. Partisanene i Løkvika kom seg unna, men tyskerne fant rester av utstyret deres og dokumenter som viste hvem de hadde fått hjelp av. Osvald Loe og Anton Stenmann ble tatt og ført til fangenskap i Kirkenes, sammen med flere fra Berlevåg. Dagny Loe ble også arrestert og fraktet til Kirkenes, litt senere også søsteren Nelly Mørkved. Barna ble etterlatt, men den nyfødte jenta til Dagny og Osvald Loe, Ruth Oddny, ble tatt med. Hun var bare seks uker gammel, og klarte ikke den barske turen i åpen båt til Kirkenes. Da de kom fram, var hun død. Den eldste av de gjenlevende sju barna til Loes var Jan på 11 år.
Den 17. august ble 11 menn stilt for tysk krigsrett i Kirkenes og dømt til døden, etter en summarisk rettssak. Alle var sivile som var anklaget for å ha hjulpet partisanene. Blant dem var de to mennene fra Løkvika, Osvald Loe og Anton Stenmann. De øvrige var fem fra Berlevåg og tre fra Persfjord ved Vardø.
Henrettelsen
Da de skulle henrettes dagen etter, måtte de grave sine egne graver. Den tyske kommandanten var beruset, og skjelte og smelte fordi han mente arbeidet gikk for sakte. Da han spyttet en av dem i ansiktet, tente Egil Bertheussen fra Berlevåg. Han slo offiseren i hodet med spaden så tyskeren ble drept momentant.
De tyske soldatene tok en grusom hevn. I stedet for å skyte fangene, slo de løs på dem med stokker og spader, så de led en pinefull død. Selv i en rå krigstid var dette en usedvanlig bestialsk henrettelse. Hendelsen ble ikke rapportert, men en av soldatene lekket senere historien. Undersøkelse av de drepte etter krigen viste at de ikke var skutt, men slått i hjel.
Slik var altså realiteten bak ordene «dømt til døden, torturert og henrettet» på minnestøtten i Berlevåg.
Dagny Loe
Dagny Loe ble ikke dødsdømt, men hun ble dømt til 15 års tukthus og sendt til fangeleir i Tyskland. Utrolig nok overlevde hun det brutale fangenskapet. I leiren klarte hun å brodere på et filtteppe. Teppet har blant annet navn på steder hun var innom som fange. Det har også mange blomster og noen glade barn, og et norsk flagg. Teppet finnes i Grenseland-museet i Kirkenes. Det er et sterkt uttrykk for håp og livsmot i en håpløs tid. – Søsteren Nelly havnet også i Tyskland og overlevde krigen.
Dagny ble satt fri ved krigens slutt i mai 1945, og kunne etter hvert reise hjem til Berlevåg. Men hva var det å komme tilbake til? De tyske soldatene hadde ordre fra Føreren om å ødelegge alle hus og all infrastruktur i Finnmark og Nord-Troms, uten å ta menneskelige hensyn. De fulgte ordren til punkt og prikke senhøstes i 1944. Bare noen få kirker ble spart, sammen med noen småsteder i Varanger som tyskerne ikke rakk å brenne. Berlevåg ble totalt nedbrent, men allerede i 1945 var gjenoppbyggingen i gang, med enkle midler.
Dagny klarte å etablere et hjem i Berlevåg, og fostret opp de sju mindreårige barna. Hun innprentet dem at det ikke hadde noe for seg å bære på tanker om hevn for det de hadde vært utsatt for under krigen.
«Loe-hytta» i Løkvika er gjenreist, og er godt synlig fra informasjonstavla ved riksveien. Derfra går det også en merket sti opp til stedet hvor partisanene skjulte seg. I Berlevåg finner vi Egils gate, oppkalt etter Egil Bertheussen som drepte den tyske kommandanten med spaden.
Partisanenes skjebne
Mange av de norske partisanene og deres medhjelpere ble drept under krigen. Noen klarte å rømme over grensen mot øst, men de risikerte å bli sendt til sovjetiske fangeleirer, mistenkt for spionasje for fienden. De som ble igjen i Norge, holdt en lav profil etter krigen. De ble betraktet som kommunister og ofte mistenkt for å spionere for Sovjet, noe som var svært farlig i den kalde krigens tid. Deres krigsinnsats ble ikke satt pris på før mange tiår etter krigens slutt. Kong Haralds tale ved partisanmonumentet i Kiberg i 1997 var i så måte et vendepunkt.
Ingen landsdel ble så hardt rammet under andre verdenskrig som Finnmark. Allerede før nedbrenningen og deportasjonen var landsdelen herjet, der den befant seg i frontlinjen mellom tysk og sovjetisk krigføring. Kirkenes ble rammet av ufattelige 320 flyangrep, og byen var langt på vei ødelagt før tyskerne brente ned restene. Ingen andre byer på det europeiske fastlandet var utsatt for like mange bombeangrep. Selv den idylliske Løkvika ble åsted for krigens nådeløse brutalitet.
Kilder:
Geir Bergheim: Berlevåg i krig og fred. Nordkalott-Forlaget 1994.
Alf R. Jacobsen: Skjebnehøst. Nord-Norge 1944. Vega Forlag 2017.
Harald G. Sunde: I partisanenes fotspor. Kirkenes 2018, 3. utg. 2021.
Samtale med etterkommere av Dagny og Osvald Loe.
Diverse artikler i aviser, tidsskrifter og leksika.
Lars Inge Magerøy er født i Sunndal i 1949, og utdannet teolog fra MF. Han har blant annet vært feltprest på Bardufoss, studentprest i Laget og bibelskolelærer i Staffeldtsgt. Videre har han vært sokneprest i Enebakk i 14 år, fram til pensjonsalder. Magerøy har særlig interesse for Øst-Finnmark, og har vikariert i Vadsø, Lebesby og Gamvik, Sør-Varanger og Berlevåg.
Lars Inge Magerøy har skrevet flere bøker, blant annet «Munken som endret Europa» (2016) og «Da Norge ble luthersk. Fra Martin Luther til Hans Nielsen Hauge». (2020).
Magerøy er bosatt på Nøtterøy.
Mehamn-ulykken ble forklart, men aldri oppklart
Av Vidar Norberg
(KOMMENTAR): Mehamn-ulykken var saken som ble forklart flere ganger, men aldri oppklart. I dag 11. mars 2022 er det 40 år siden et Twin Otter-flyet LN-BNK fra Widerøe styrtet utenfor Omgang. 15 mennesker omkom. En ble ikke funnet.
Jeg arbeidet for Finmarksposten. Jeg sto på mitt kontor i Værveien 112 og så utover Mehamn da meldingen om et savnet fly ble meldt på radio torsdag ettermiddag. Et Widerøe-fly var savnet.
Finmarksposten sendte Kåre M. Hansen av sted for å forsterke lokalkontoret. Både region- og Oslo-aviser kom. På Mehamn hotell rigget fotograf Terje Mortensen opp mørkerom på badet og telefotosender. Det var på den tiden en omstendelig prosess å få ferske bilder til avisene. Herman K. Sørensen og Arvid Hjort-Larsen var journalister. På et øyeblikk ble Mehamn kjent under navnet «Mehamn-ulykken».
Finmarksposten kom ut tre ganger i uka. Når en ulykke skjedde på en torsdag, var det ikke avis før lørdag. Vi gikk i gang med kamera og Tri-X, penn og blokk som var vanlig på den tiden. Da lokalbåten la til hurtigrutekaia i Mehamn, var jeg der med kamera for å ta bilder av vrakrester. Likeså da flydeler og andre funn ble samlet opp og lagret på flyplassen. Fotografene tok bilder. Men det som enkelte aller helst ville ha, var nok bilder av pårørende som sto frem og fortalte om sin sorg. Det var den gang omstridt journalistikk.
En forklaring
Den forklaringen som kanskje gjorde størst inntrykk på meg, var skildringen til lærer Grethe Mortensen i Gamvik. Hun hørte flymotorer som ruset opp etterfulgt av et drønn ute i havgapet, samtidig som Widerøe-flyet forsvant ved Omgang.
–Jeg så aldri flyet, men jeg hørte duren. Først ble den sterkere, siden stilnet den og til slutt hørtes et langt drønn langt borte. Jeg snudde meg for å se hva det var, og så nærmest en lokal snøstorm i området. Etter stormen var det ikke annet å se enn et jagerfly som hadde kurs fra Berlevåg mot Slettnes. Jeg tenkte at det hadde nok gått gjennom lydmuren, og at det var årsaken til den høye flydurene og drønnet som fulgte, fortalte Mortensen.
Forklaringen førte kanskje til flere spørsmål enn svar. Noen mente senere at et britisk jagerfly av typen Harrier på militærøvelse kanskje hadde sneiet borti passasjerflyet og forårsaket flystyrten klokken 13.27.
Førstesiden
Da Finmarksposten kom ut lørdag 13. mars 1982, var overskriften «Ingen overlevende». Den tragiske flyulykken ble oppsummert slik:
Mulighetene er nå mikroskopiske for å finne overlevende etter flyulykken utenfor Gamvik torsdag. Både fly, helikopter, redningsskøyter, marinen og fiskebåter har deltatt i letingen etter overlevende, men inntil i går ettermiddag var ingen funnet. Det er derimot funnet vrakrester i det aktuelle området, og natt til fredag oppdaget KNM «Horten» et oljeflak øst av Sandfjordneset i retning Koifjorden. Det er imidlertid klart at den sterke vinden i området kan ha ført oljeflaket med seg over en lengre strekning.
Den forulykkede Widerøe-maskinen tok av fra flyplassen i Berlevåg torsdag ved 13-tiden og skulle da fly til Mehamn, Honningsvåg og Alta. Maskinen hadde tretten passasjerer om bord, samt to flyvere. Klokken 13.23 hadde flyplassen i Mehamn kontakt med flyet, og det ble da meldt at man lå i 2500 fots høyde og ville lande ti minutter senere. Kort tid etter ble Widerøe-maskinen sett i altfor lav høyde. Etter å ha vært nede i cirka 1000 fot forsvant den også fra radarskjermen, og anrop over radioen ble heller ikke besvart. Dermed ble leting igangsatt, skrev Finmarksposten.
De omkomne etter ulykken var flystyrmann Hans Breines (f. 1955), Aksel J. Hansen (f. 1917), Valter E. Hansen (f. 1932), Hjalmar Arnt Fredrik Henriksen (f. 1940), flykaptein Peer Chr. Hovring (f. 1943), Hermod E. Jensen (f. 1946), Kjell Jørgen Jenssen (f. 1957), Arild Jessen (f. 1943), Audun Jessen (f. 1976), Stein Åge Nilsen (f. 1958), Johnny Leo Olsen (f. 1942), Knut Sandtrøen (f. 1958), May-Britt Sandtrøen (f. 1960), Gunfrid Torgersen (f. 1969), Leif Agnar Torgersen (f. 1945).
Jeg husker godt Kjell Jørgen Jenssen fra Kjøllefjord. Han var en fin kristen. En hyggelig mann å snakke med.
Sluttstrek
Wilhelm Mohr var leder for den første granskningskommisjonen. Det ble etter hvert undersøkelser, fjernsyn, bok, rykter og påstander. Under behandlingen av granskingsrapporten i Stortinget i 2016 ble det bevilget totalt 8,75 millioner kroner i billighetserstatning til de etterlatte.
Men saken forble på en måte uoppklart. Enhver kan velge hva man vil tro. Blant årsakene som ble nevnt, var turbulens og materialtretthet. Andre mente at det var et mystisk jagerfly som hadde forårsaket ulykken. Jeg var senere på flyplassen i Mehamn da kapteinens kone kom for å granske antydningen om at kapteinens medisinbruk var årsaken. Hun unngikk pressen og sa ikke noe, men Finnmarkens journalist Inge Brox som sto litt lenger bak, fikk tatt bilde av henne.
Mehamn-ulykken var for meg en sluttstrek for et par års virke for Finmarksposten på Nordkyn. Etter et års utsettelse av førstegangstjenesten reiste jeg fra Mehamn til militærtjenesten. Nå har jeg vært 25 år som journalist i Jerusalem. Men hører eller leser jeg om Mehamn-ulykken, stanser jeg ennå opp. Hva var det som skjedde?
Store tap for Russland – venter angrep mot Kiev
Kjære John
(Kiev, 10.03.2022): Vi har det bra. Så bra som det er mulig å ha det i vår situasjon. Russerne står 15–20 kilometer fra vårt nabolag, men de er blokkert og ute av stand til å trenge inn i byen, ennå.
Ifølge ordføreren i Kiev har halvparten av befolkningen i byen reist til andre deler av landet eller andre land. Ifølge anslagene fra FN har to millioner flyktninger forlatt landet.
Sannsynligvis vil russerne gjøre desperate forsøk på å erobre Kiev eller Kharkov de neste dagene. Sannsynligheten for at de vil bruke kraftige bomber som lander vilkårlig, er til stede. Det de har oppnådd på bakken, er ganske dårlig. Deres tap er sjokkerende. Men det betyr ikke at lederne vil bry seg med tap av menneskeliv, hverken fra sitt eget folk eller ukrainere.
Vi takker for deres solidaritet med oss og deres bønner for folket i Ukraina. Fra vår side takker vi Gud for at Han gav oss så hengivne og elskende venner.
Må Gud gi deg og dine venner Sine mange velsignelser!
Nina og Terry i Ukraina
Militærøvelse forsinker trafikken i nord
Av Vidar Norberg
Den store militærøvelsen Cold Response er i gang. Over 30.000 soldater fra 27 land, samt en rekke sivile etater deltar på øvelsen i mars-april. Alt nå vil dette påvirke trafikken i Finnmark, Troms og Nordland.
Det er ventet store kolonner langs veiene med militære kjøreteøyer. I Nord-Norge vil aktiviteten i all hovedsak foregå mellom Nordkjosbotn og Narvik. I tillegg til aktivitet på Porsangmoen og i Bodø, skriver Avisa Nordland
Det italienske hangarskipet Giuseppe Garibaldi er ventet til Narvik fredag kveld eller lørdag morgen, melder Fremover.
Storbritannia sender etter planen sitt nyeste hangarskip HMS «Prince of Wales» som er 280 meter langt og kan ta 40 jagerfly. USA sender USS «Harry S. Truman» som er 332,8 meter langt og kan ta 90 fly og helikopter.
–Øvelsen er viktig fort din og min sikkerhet. For at Forsvaret skal være i stand til å forsvare landet vårt, må vi øve jevnlig. Samtidig er NATO fundamentet i forsvaret av Norge. Derfor er det viktig at våre allierte øver på å utplassere styrker i Norge. De må trene på å operere med norske styrker i vinterklima. Denne kunnskapen er ferskvare, og etter to pandemi-avlyste øvelser i 2020 og 2021, er årets øvelse derfor ekstra viktig, skriver Forsvaret.no i en pressemelding.
Bønnemøte ved Storskog grensestasjon
Av Vidar Norberg
Et team fra Søgne Misjonskirke i Kristiansand kom helt opp til Storskog grensestasjon i Sør-Varanger for å be sammen med sin leder Gunvald Eikeland. Kjentmann og medarrangør av den ni dager lange turen i Finnmark var Steinar Sætermo, opprinnelig fra Alta.
Flokken stilte seg opp i snøen utenfor porten til grensestasjonen. Der ba de om at det må være et godt forhold mellom Norge og Russland, at området med grensestasjonen i Sør-Varanger kommune må være et fredens sted.
–Vi ber om vekkelse i Kirkenes og Russland med Nikkel, Zapoljarnyj og Murmansk, at det må bli mange som får oppleve Jesus, lød det fra de bedende.
–Det var en fin opplevelse å be ved grensen mot Russland, sa Steinar Sætermo i en e-post til Finnmarkshilsen.no
Besøk i kirkenes
I Kirkenes møtte Steinar Sætermo utenriksminister Anniken Huitfeldt på gata. Hun var i Kirkenes i forbindelse Kirkeneskonferansen og talte den 23. februar.
– Selv når verden ser mørk ut og spenningen er høy, så må vi hegne om de kanalene og de møteplassene vi har. Slik som Kirkeneskonferansen, sa utenriksminister Anniken Huitfeldt da hun talte til årets konferanse.
–Vet dere, at etter kong Haakon Vs død i 1319 ble det inngått en fredsavtale – og foreslått en ny grenseoppgang – mellom Norge og Russland. Eller fyrstedømmet Novgorod, som det het den gang.
–Fra russisk side sa man da følgende: «Delingen selv overlater vi til Gud og Norges konge. Han dele som han vil». Det var datidens Russland. Datidens realiteter.
Hennes russiske kollega, utenriksminister Sergey Lavrov meldte avbud, og sendte i stedet den russiske ambassadøren i Norge. Han skal leste opp en tale fra Lavrov.
Besøk i Alta
Teamet fra Søgne Misjonskirke besøkte også menigheten Betesda i Tverrelvdalen i Alta. Der ba de for Ukraina og Russland. Videre ba de om at Russlands president Vladimir Putin må bli frelst.
–Vi ber om fred i Ukraina. Trøst folket som har det vondt. Vi ber for Russland og Putin. Vi ber om at du som er «Fredsfyrsten», må komme inn i menneskers liv, ba Gunvald Eikeland.
Gudstjenester med 1920-liturgi i Kautokeino og Alta
Av Olav Berg Lyngmo
Biskop Torkild Masvie i Den lutherske kirke i Norge besøker Alta og Kautokeino i tiden fredag 11. til søndag 13. mars 2022.
Fredag klokken 19 er han i Elvebakken kirke og taler over tema: «Bibelens ord om krig, endetid og Ukraina-krigen!»
Han forretter nattverdgudstjeneste (med tolk) etter 1920-liturgi i Kvitkirka i Kautokeino søndag kl. 11, og klokken 19 etter samme liturgi (bare på norsk) i Elvebakken kirke.
Russlands krig mot Ukraina jager jøder på flukt til Israel
Den russiske angrepskrigen mot Ukraina førte til at 400 jødiske flyktninger ankom Ben-Gurion flyplass den 6. mars.
Flyktingene ble mottatt av blant annet fungerende leder av Jewish Agency, Yaakov Hagoel, og minister for aliyah og integrasjon, Pnina Tamano-Shata, som delte ut flagg og ønsket dem velkommen. (Foto: Aliya- og integrasjonsdepartementet).
Les saken i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT.
KARMEL trykkes hver måned – koster 500 kroner i året
e-post: karmelin@netvision.net.il