I storm og stille med Mårøy
For 53 år siden ble det unge ekteparet Elin og Willy Gryting innbudt på sin første julemiddag på lokalbåten Mårøy som lå ved kai i Mehamn på julaften. I sommer fikk Gryting et gjensyn med båten i Hammerfest. Som predikant i Finnmark har han reist i storm og stille med lokalbåtene. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde fra Mårøy og les reisebrevet.
Et hyggelig møte med gamle Mårøy
Av Willy Gryting
(REISEBREV): Når en blir gammel, er det svært hyggelig å friske opp gamle gode minner. Det fikk jeg anledning til i sommer. For en tid siden fikk jeg vite at den gamle lokalbåten, Mårøy, som gikk i Tanaruta på slutten av 1960-tallet, da jeg var ungdomsarbeider for Indremisjonsselskapet i Øst-Finnmark, var restaurert og lå i Hammerfest. Jeg fikk da veldig lyst til å se henne igjen. Og den 8. august i år gikk ønsket mitt i oppfyllelse.
Jeg hadde en ukes ferie i Alta og fikk, etter eget ønske, bo på Alta Bedehus. Det som før hette Bossekop bedehus. Der bodde og sov jeg på mitt tidligere kontor fra 1975–80, i andre etasje, og laget meg mat på kjøkkenet. Utsikten utover fjorden var ikke så god som før, på grunn av flere nye bygninger, men fint var det likevel. Jeg fikk låne sykkelen til Ommund Heggheim for å komme meg rundt for å besøke gamle venner. Det gav meg samtidig god trim. Det var forresten tredje gangen jeg lånte sykkelen hans, og den var like god.
EN FIN VAREBIL
Allerede før jeg reiste til Alta, hadde Per Alf Andersen satt meg i kontakt med en i familien som var med blant entusiastene som hadde ansvaret for båten, Stein Ivar Pedersen i Hammerfest. Han holdt meg orientert om når båten skulle ligge ved kai i Hammerfest. Gamle Mårøy var på den tiden en tur til Lofoten, og det viste seg at hun skulle være tilbake i Hammerfest søndag 8. august.
For å komme meg til Hammerfest var det flere muligheter, men jeg hadde noen andre viktige oppdrag i byen, og jeg trengte egentlig en bil. Men å leie bil sist sommer i Finnmark var svindyrt. Siste gang jeg undersøkte på nettet, kostet det omkring 17.000 kroner for ei uke. Så den utgiften hadde jeg ikke råd til. Men jeg hadde bedt til Gud om en bil. Onsdagskvelden var jeg borte og besøkte min sønns gode venn, Kai Olsen. Jeg hadde også kjent ham siden han var liten gutt, og bodd hos ham tidligere år på ferie i Alta. Sammen med kona Kari og en nabo hadde vi en hyggelig prat på verandaen. I samtalens løp fortalte jeg at jeg ville en tur til Hammerfest. Plutselig sier Kai: «Du treng vel en bil du?» Og det måtte jeg jo svare bekreftende på. «Ja, vi har så mange biler her», sa han, «du kan sikkert låne Ask sin.»
Ask, eldste sønnen var snekker og hadde en stor flott treseters kassebil. «Æ skal gå inn å spørre han», sa han. Etter ei lita stund kom han ut igjen og sa: «Det var i orden.» Ask ryddet ut sager og verktøy fra varerommet, og hans mor vasket, så da jeg kom for å hente bilen torsdag kveld, så bilen ut som den var kommet rett fra bilforretningen. Jeg fikk til og med låne en madrass, så jeg eventuelt kunne overnatte i bilen. Den ble likevel bare brukt til en hvilepause på turen hjem søndag. Jeg kostet heller på meg ei overnatting på Thon Hotell, som ligger like i nærheten av kaia hvor Mårøy pleier å ligge når hun ikke er på oppdrag.
Bilen til Ask ble til uvurderlig nytte. Jeg fikk meg også en tur til Forsøl, et sted jeg ikke hadde vært siden 1970, tror jeg. Da var jeg der med motorsykkel og solgte lodder eller julehefter. Vi bodde da i byen, og jeg var kretssekretær for Vest-Finnmark Indremisjonskrets. De andre oppdragene gikk også veldig lett, da jeg hadde egen bil. Til og med en trygg parkeringsplass utenfor Metodistkirken ordnet Herren for meg. Den fikk jeg låne av noen venner.
GAMLE MÅRØYS VENNER
Søndag formiddag var Mårøy kommet tilbake fra Lofoten, og kl. 12.30 møtte jeg min personlige guide, Stein Ivar Pedersen, på kaia. Han brukte god tid med meg og fortalte hvordan det gikk til at båten ble restaurert. Like før hun var i ferd med å bli hugget opp til spiker, kom riksantikvaren inn i bildet, og en møysommelig restaurering ble satt i gang, takket være entusiastiske «venner» av Mårøy.
Det var helt spesielt for meg å se båten igjen og komme om bord etter nesten 53 år. Interiøret var tatt vare på slik det var originalt. Den eneste forskjellen jeg så, var en stor tv-skjerm på en vegg i salongen. Oppe på brua fikk jeg også komme, der hvor jeg hadde stått en kveld og natt på vei til Skjånes, som jeg skal fortelle om. Det er rart hva år kan gjøre. Jeg syntes båten var blitt mindre nå, enn slik jeg husker henne fra slutten av 60-tallet.
Etter besøket er jeg også blitt medlem i en Facebook-gruppe som heter Gamle Mårøy`s venner, hvor jeg har lagt ut noen minner som jeg tar med et par av her.
TIL SKJÅNES I DÅRLIG VÆR
Jeg hadde kommet fra Kjøllefjord med hurtigruta og skulle videre fra Mehamn med Mårøy. Før vi gikk fra kai, kom skipperen ned i salongen og sa: «Han e dårlig vær. Æ vet ikke om vi klarer å gå, men vi skal forsøke.» Og vi forsøkte og klarte det, men da vi stampa oss rundt Slettnes var jeg redd mange ganger. Folket på kaia i Skjånes hadde ikke trodd at vi klarte å komme den natta.
Skipperen på den turen het Harald Nyborg. Han var en gild troende mann, som jeg kjente litt fra før. Vi hadde truffet hverandre på tidligere turer, og en gang hadde vi bedt sammen på lugaren hans. Så på turen til Skjånes fikk jeg stå på brua sammen med ham. Han hadde kommandoen og passet på kurs og fart, og ror-gutten stod ved rattet. Da de største brottsjøene kom, var det vanlig å bakke opp, men noen ganger da sjøene kom, var han på babord side og passet radaren og nådde ikke tilbake til spaken sin, så en gang tok rorgutten i den, og annen gang bakket jeg opp. Det var da jeg så disse svære sjøene kom, at jeg var redd. Men rorgutten sa en gang:
«Hun tar sjøan som ei gås!» Jeg fikk også høre at dette var siste turen før Mårøy skulle til maskinoverhaling. Hadde den stoppet i dette været, hadde det ikke vært noen spøk.
JULEMIDDAG OM BORD
Men det som gjør at jeg har fått et spesielt forhold til denne båten, er vel det som skjedde julaften 1968.
Elin og jeg var nygifte da, og vi skulle feire første jul for oss selv i leiligheten vår i huset til Anna Jakobsen på Hamneset, like ved dampskipskaia. Vi giftet oss 20. juli samme år.
Jeg var da ungdomssekretær for Indremisjonsselskapet. Det var ingen prest der da. Mehamn og Gamvik lå under soknepresten i Tana. I samråd med sokneprest Kåre Smeland skulle vi ha en julegudstjeneste i kirka og etterpå andakt på sykestua.
På forhånd hadde vi samlet inn noen julegaver til mannskapet på Mårøy, siden vi hadde fått vite at båten skulle ligge ved kai i Mehamn den jula. Vi hadde da tenkt å dele ut gavene julaften og samtidig synge litt og lese juleevangeliet for dem. Det hadde vi planlagt å spørre om før vi gikk til kirka. Men siden båten var forsinket, fikk vi ikke gjort det på forhånd, og da jeg kom om bord på vei hjem, traff jeg skipperen og maskinsjefen på en av deres lugarer, litt «påseilet». Men tillatelsen fikk vi, og vi skyndte oss hjem for å sette julesteika i ovnen.
Vi fikk beskjed om å møte alle i salongen. Da vi kom tilbake, kom skipperen ned, tok omkring oss begge, presenterte oss for mannskapet og sa: «Det e mine venna det her.»
Etter denne presentasjonen fikk vi både synge, lese og dele ut gaver til dem alle.
Men så kom den store overraskelsen: Skipperen ba oss på julemiddag. Fylt svinekam ble servert oss, og vi spiste sammen med hele mannskapet. Mens jeg skriver dette nå, synes jeg nesten å oppleve det om igjen, 53 år senere!
Som en slags takk for middagen ba vi hele mannskapet på julekaffe til 1. juledag oppe i leiligheten vår.
Dagen etter var vi jo spente på hvor mange som kom, eller om det kom noen i det hele tatt. Men skipperen kom, sammen med maskinsjefen. Det var jo hyggelig.
Jeg må også føye til at han som var skipper ved julemiddagen, ikke var den samme som på Skjånes-turen. Denne het Emil Corneliussen og var fra Langfjordnes i Tana, men hadde sine ord i behold da han sa at vi var hans venner, for jeg kjente ham fra turene mine med Mårøy, og jeg tror Elin hadde hatt ham som pasient på Sykestua.
Det hører også med det jeg hørte senere, at han var blitt gift med en kristen sykepleier som kom til Mehamn sykestue, og at han selv ble en kristen før han døde forholdsvis ung, på grunn av kreft. Så dette ble likevel, tross alt, en liten solskinnshistorie fra Øst-Finnmark.
Amedia overtar Sør-Varanger Avis
(Amedia pressemelding, 22.12.2021): Amedia blir majoritetseier i Sør-Varanger Avis i Kirkenes og overtar 51 prosent av aksjene. Avisinvestor Odd Reidar Øye er dermed ute av avisen etter fem år i Sør-Varanger Avis.
–Avtalen understreker vårt hovedmål som er å utvikle lokalavisjournalistikken og sikre mediemangfoldet i hele landet, sier Amedias konserndirektør Pål Eskås i en pressemelding.
Sør-Varanger Avis ble etablert i 1949 og har et godt fotfeste i Sør-Varanger kommune med kommunesenteret Kirkenes. Avisen kommer ut hver tirsdag, torsdag og fredag og har et registrert opplag på 2.500 eksemplarer. Trykkeriet til Sør-Varanger Avis inngår i Amedias overtakelse av selskapet.
– Som Norges største utgiver av redaktørstyrte medier er vi fornøyd med denne avtalen, fordi vi kommer inn i en spennende lokalavis i et viktig område. Vi har gode forutsetninger til å utvikle Sør-Varanger Avis videre sammen med de ansattes erfaringer og lokalkunnskap, kombinert med Amedias kompetanse og gode fellesløsninger. Vår ambisjon er å gi befolkningen i Sør-Varanger en avis med enda bedre innhold, og annonsørene en enda bedre markedsplass, sier konserndirektør Pål Eskås i Amedia.
– Vi mener det er riktig for avisas videre utvikling og behov at den nå blir en del av en større medievirksomhet. Det er vår vurdering at Amedia vil bli en god eier for Sør-Varanger Avis. Konsernet har bred erfaring med å utgi lokalaviser over hele landet og har både en organisering og tilbyr støttefunksjoner som vil innebære mange fordeler for Sør-Varanger Avis, sier styreleder Odd Reidar Øie.
Amedias inntreden innebærer at Odd Reidar Øie og hans selskaper nå selger seg ut av Sør-Varanger Avis. Øie ble største aksjonær i avisa for fem år siden i forbindelse med en reorganisering av selskapet.
– Prisen vi nå er blitt enige om, er fornuftig og gjenspeiler verdiene i selskapet på en god måte, sier Øie.
Amedias inntreden i Sør-Varanger Avis skjer umiddelbart. Sør-Varanger Avis er største aksjonær i avisa Østhavet, som kommer ut i Vardø, med 38 prosent av aksjene.
Hyrdene skyndte seg til Jesusbarnet
Hyrdene på Betlehemsmarkene gjorde det som engelen sa, og skyndte seg til Betlehem. Der fant de Jesusbarnet slik engelen hadde sagt dem. De var veldig glade og priste og lovet Gud. Mange kan vitne om frelsens under i sitt liv. Alt ble forandret da Jesus kom inn. Det kan også du erfare om du åpner ditt hjerte for Ham, skriver Willy Morten Nilsen. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av Englekirken på hyrdemarkene og les mer. (Foto: Heljä Norberg)
Han kalles Under
Av Willy Morten Nilsen
(OPPBYGGELSE): Profetiene om Jesus Kristus er mange. I en av dem ser vi at Han kalles Under. Vi leser i Jesaja 9,6: «For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herredømmet er på Hans skulder, og Hans navn skal kalles Under, Rådgiver, Veldig Gud, Evig Fader, Fredsfyrste.»
Det store og mektige budskapet om inkarnasjonens under griper oss hver julehøytid. Det er høytid over julens mektige ord. Vi blir aldri lei av å høre det og synge om Ham som kalles Under. Han er Under. Det var om Ham englene sang: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, i mennesker Guds velbehag».
Jesus er Under. Før verden og alle stjernene ble skapt, ja, før hele universet var til, var Han der. Vi klarer ikke å tenke så høyt, det går langt over vår forstand. (Ordsp.8,23ff)
Det er profeten Jesaja som forkynner det første juleevangelium. Han er kalt evangelisten i GT. Ca 700 år før Jesus ble født i Betlehem, forkynner han om Under som kom som et lite barn.
Og i Jesaja 7,14 forkynner profeten: «Herren selv skal gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn, hun skal føde en sønn og gi Ham navnet Immanuel.»
Dette skal vi feire på nytt igjen, slik de har gjort det i generasjoner til i dag.
Jomfru Maria fikk budskap fra engelen Gabriel hvem Jesus skal være. Det lød slik: «Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn. Gud Herren skal gi Ham Hans far Davids trone, og Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid, og det skal ikke være ende på Hans kongedømme.» (Luk.1,32–33)
I dette budskapet forkynnes evangeliets mysterium (hemmelighet). Det er skjult for menneskelig tanke og øye. (1.Kor.2,9)
La oss se på det som skjedde i Betlehem hin julenatt for over 2000 år siden. Stjernene blinket klarere enn før. Det var forventning i himmelen og på jorden. På markene utenfor Betlehem var det stille. Sauene hadde lagt seg til ro. Barna i byen sov trygt i sine senger. Et bål lyste opp der hyrdene satt.
I en liten stall satt et ektepar. Mannen het Josef og ved hans side var kona, Maria, som var høygravid med sitt første barn. Josef hadde gjort i stand «senga», en krybbe med halm og strå. Tenk, der skulle Han som er Under ligge den første natt i sitt jordiske liv.
Det står ikke slik, men vi kan jo bruke litt fantasi og tenke oss inn i det. De hadde gått hele veien fra Nasaret til Betlehem. Slitsomt var det, og Maria skulle snart føde gutten som engelen hadde sagt hun skulle få. I Betlehem var alle herberger opptatt, bare en liten stall fikk de leie. Under slike kummerlige forhold ble verdens frelser født.
Ute på marken hvor sauene sov, skinte plutselig et stort lys. Hyrdene ble forferdet og gjemte ansiktene. Noe slikt hadde de aldri opplevd før. Hva var dette? Da lød det en beroligende stemme: «Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket! I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids stad. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» (Luk.2,10–12)
Hvilket budskap! Himmelens sendebud kom med den største av alle nyheter! La det få senke seg ned over deg denne julehøytiden, og ta imot Ham som er Under!
Hva gjorde hyrdene? Jo, de gjorde det som engelen sa, og skyndte seg til Betlehem. Der fant de barnet slik engelen hadde sagt dem. De var veldig glade og priste og lovet Gud.
Han er frelseren som kom for å frelse syndere fra syndens dom. Når en synder vender om og tar imot Jesus, skjer det store under: du blir Guds barn. Det står: «Alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.» (Joh.1,12)
Mange kan vitne om frelsens under i sitt liv. Alt ble forandret da Jesus kom inn. Det kan også du erfare om du åpner ditt hjerte for Ham.
KVAD: Enda er budskapet kjært
(KVAD):
Enda er budskapet kjært,
stort og hellig, sant og nært.
Enda skal den høytid skinne
som velsigner fødselsminne.
Enda høres gledens kor
for Messias kom til jord.
Enda synger lovsangs skare
sangen som skal evig vare.
Enda funkler stjernens glans,
gleder sinn og styrker sans.
Enda leder himmellyset
letende til fødselshuset.
Enda minner Davids by,
om å tro, til Jesus ty.
Enda sier vi: Det store,
er det som Gud sendte, gjorde!
Axel Remme
Mehamn-gutt holdt julepreken i baptistkirke i Tennessee
Tidligere Mehamn-gutt Knut-Einar Norberg holdt julepreken Tennessee USA andre juledag. –Gud kan kalle på deg. Han ønsker ikke at noen skal gå fortapt. Gud sendte Jesus til verden for at vi skulle bli frelst. Det er den største gaven. Resten er bare lommerusk.
–Vi lever i postkristne samfunn. Verden er mindre opptatt av evangeliet, men de kan ikke kvitte seg med det. Selv om de ikke bryr seg om Jesus, så feirer eller markerer alle den kristne julen med pynt og lys. Også Kina og Nord-Korea, sa Knut-Einar Norberg i sin preken.
Han tok utgangspunkt i de kjente ordene fra Galaterne 4, 4–5:
«Men da tidens fylde kom, utsendte Gud sin Sønn, født av en kvinne, født under loven for at Han skulle kjøpe dem fri som var under loven, så vi skulle få barnekår.»
Norberg påpekte at Gud for rundt 2000 år siden så at nå er tidens fylde inne. Slik var det, da Jesus ble født. Dette fikk innflytelse på hele verden. Tiden ble heretter målt etter Kristi fødsel.
–Selv om noen har forsøkt å endre betegnelsene før Kristi fødsel (f.Kr.) og etter Kristi fødsel (e.Kr.), så er Jesu fødsel et vendepunkt for verden. Gud satte sitt fingeravtrykk på historien.
Feirer jul
Knut-Einar Norberg, som vokste opp i Mehamn, var ikke bare opptatt av Guds fingeravtrykk på historien. Han sa også til menigheten Bradley’s Creek Baptist Church i Lascassas utenfor Murfreesboro at Jesus kom for å frelse mennesker.
–Det er derfor vi er her for å feire julen.
–Det var Gud som ble menneske. Jesus tok på seg all synd, slik at vi kan bli frelst. Vi er født med synden i oss, men Gud tok den bort.
Videre sa Norberg at Jesu fødsel delte jorden. Nå står mennesket overfor et valg om man vil komme til himmelen eller ikke.
–Det er en himmel og et helvete. Du må velge en av dem.
Norberg oppfordret alle til å ta imot Jesus som frelser og sa at Gud ønsker ikke at noen skal gå fortapt
–Alt er gratis. Alt du trenger å gjøre, er å tro, akseptere frelsen i Jesus. Be om tilgivelse for dine synder.
Meham-gutten sa også at Gud har et formål med menneskers liv. Det er viktig å gå inn i Guds plan med livet.
Norsk-amerikaner
Knut-Einar Norberg ble født i Mehamn i 1964. I 1976 flyttet familien til Geilo, men tonefall og finnmarksdialekten røper fremdeles hvor han kommer fra, når han ikke snakker sørstatsamerikansk. Fra 1981 til 1982 var Norberg utvekslingsstudent i Amerika. I 1989 reiste han over igjen. Etter skolegang i Norge var han innom avisene Andøyposten, Sandnesposten, Stavanger Aftenblad, Dagen og Agder.
Amerika gav mersmak, og han reiste tilbake. For godt. Han kjører like godt i New York eller Los Angeles som mellom Gamvik, Mehamn og Kjøllefjord.
Til å begynne med var Norberg freelancerjournalist, blant annet for kristenlivsavisen Dagen, og reiste rundt i USA.
I flere år arbeidet Norberg både som journalist og redaktør med næringslivsjournalistikk som hovedoppgave.
Jul i Hammerfest
GLEDELIG JUL – Har du sett Hans stjerne i Østen
(OPPBYGGELSE): –I en av julesangene synger vi: «Stjernen ledet vise menn, til den herre Kristus hen. Vi har òg en ledestjerne, og når vi den følger gjerne, kommer vi til Jesus Krist.» Har du sett Hans stjerne? Du får se Ham i Bibelen, Guds ord. Det er Jesus som lyser for deg hele veien til Gud, skriver Willy Morten Nilsen i julaftens oppbyggelsesartikkel. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde fra Masi og les mer. (Foto: Are Turi)