Oppbyggelse

Av Vidar Norberg

(NYTT): Den 10. mai ble Olav Fykse Tveit vigslet til biskop og preses i Nidaros. Så kom den norske kirke med sterk kritikk av Israels planer om anneksjon av det bibelske Løfteslandet i Judea og Samaria.

Preses sa ifølge pressen at Israels «okkupasjon» er et stort problem og dette kan føre til at fred blir blokkert for lang tid fremover. Biskopene er bekymret for at Israel skal annektere land i Judea og Samaria. Aftenposten skrev at biskopene ikke lenger er Israels beste venner.

–Preses har vært ganske negativ overfor Israel. Det var applaus da han ble utnevnt, for Fykse Tveit er populær. Nå kan man skjønne hvordan det er i Den norske kirke. I Nidaros er det mye antisemittisk stemning. Dette er trist, sier Israel-venn Bjørn Røstum i Bosberg i Trondheim til KARMEL.

–Jeg er heldig som vokste opp i en annen tid hvor folk var opptatt av Israel. Jeg minnes småbruker Ole M. Berg fra Byneset som skapte interesse for Israel.

–Da Berg ble en kristen, ble han det til gangs. Han sa at «da døde jeg». I dag er det ikke mye syndenød. Men det setter sitt preg på mennesker som har opplevd det. Nå skal man ikke snakke om oppgjør og bot, men ha en såkalt human kristendom.

Røstum forteller at Ole Hallesby alt i 1910 advarte mot utglidning. Røstum påpeker at nå har man gått bort fra tjenestedeling som biskop Bo Giertz sa var et testspørsmål, og homofili er akseptert i kirken.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netviision.net.i.

Av Jostein Sandsmark

(KOMMENTAR): Leiar for Sabeels venner, Hans Martin Haugen, har i avisa 1.7. eit innlegg om den påtenkte annekteringa av Jordandalen. Artikkelen er velskriven og god – ut frå hans ståstad – men føresetnadene som argumentasjonen hans byggjer på har ikkje berekraft.

Hovudpremisset i tankebygningane hans er OKKUPASJON. Denne situasjonen brukar han i argumentasjonen sin heile tre gonger. Men faktum er at det er ingen okkupasjon – og har heller aldri vore det!  

Då Jordan i 1948 ulovleg okkuperte delar av Jerusalem, Judea og Samaria – og kalla det «Vestbredden», vart erobringa fordømd av eit samstemt FN og av Verdssamfunnet.  Men då Israel i ein forsvarskrig  i 1967 frigjorde området og tok sitt eige land tilbake, vart det fordømt av alle – endå det ikkje kunne kallast ein okkupasjon. Kven hadde tidlegare hatt godkjend suverenitet over Judea og Samaria? I fredsavtalen mellom Israel og Jordan i 1994 sa Jordan frå seg alle krav på dette kjernelandskapet til jødane.  Så kven skulle Jerusalem, Judea og Samaria vera okkupert av, røva, stole frå – slik som vulgærpropagandaen frå palestina-arabarane  hevdar?

Men i alle dei 50 åra etter denne overtakinga av «Vestbredden» – erobringa av Judea og Samaria – har FN, EU, Verdssamfunnet og media kverna på ordet «okkupasjon, okkupasjon» og «ulovleg okkupasjon».  Folk flest veit ikkje om noko anna, og framståande politikarar får seg til å seia – når dei vert pressa til det og går til kjeldene for dei folkerettslege vedtaka som gjeld: «San Remo er historie, FN-resolusjonane, EU-vedtak og Verdssamfunnet er nåtid».

Sabeels venner, Palestinakomiteen  og dei andre av Israels-uvener og fiendar mister heile fotfestet dersom dei skulle ta innover seg den innlysande jussen i gjeldande Folkerett:  DET ER INGEN OKKUPASJON.  Det ville vore full kapitulasjon og ført til avvikling av organisasjonen!

HMH kjenner seg uvel av å bli kalla palistinist, erstatningsteolog og antisemitt. Det bør han så absolutt vera – når han med tyngd brukar det sterkt negative begrepet okkupasjon  på stoda mellom arabarar og jødar – og som motiv for sine aktivitetar. Når han dertil sluttar seg til erstatningsteologien  – vil han støtta oppvigleriet hos palestina-arabarane – og bera karakteristikkane med rette.

Erstatningsteologien har iført seg ny drakt – oppfyllingsteologien,  – og antisemittane kallar seg antisionistar – utan at det har nedfelt seg i mildare sinnelag mot Israel.

Antisemittismen har sitt opphav alt frå Ismaels dagar, og fekk stort påfyll i den første pavetida. Sidan har det vore auke både i utbreiing og intensitet.

«Oppfyllingsteologien» finn si einaste teologiske støtte i pauliordet slik det står i 2 Kor 1,20 – der han skriv: «For så mange som Guds lovnader er, i Han har dei sitt Ja og Amen». Men å leggja dette ut som eit bortfall av landlovnadane til jødane kolliderer med ei rekke andre pauliord;  og tek ein for seg Jeremias kap. 32, 33, 42, 46 og 50, finn ein minst tolv stader der landlovnadane til israelsfolket blir omtala og bekrefta – ikkje fjerna. Og desse orda kan ikkje omstøytast av ei tvilsam tolking av eitt Paulus-vers. For desse versa hos Jeremias er eintydige, konkrete, fysiske, geografiske nemningar som ikkje kan  åndeleggjerast til berre å gjelda det kristne samfunnet.

«Palistinist» er ikkje så uhøveleg på den som samstemmer med Kairosdokumentet frå 2009. Andreas Johansson – Israelsmisjonens representant i Jerusalem – har skrive ei ni siders vurdering av skriftet og oppsummerer: «Kairosdokumentet er mangelfullt faktamessig, teologisk og moralsk». Det framstår med nært slektskap til islamistane sin vulgærpropaganda – men pent pakka inn i kristelege talemåtar. Når HMH – leiaren av Sabeels venner mister dei berande føresetnader for sin agenda  – står han tomhendt tilbake og blir avdekka som ein av dei mange Israels-uvenene.

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Det er vel ingen som ikke skulle ønske å være uten bekymring. Noen lever med en konstant bekymring, mens andre igjen møter den til forskjellige tider etter som livet arter seg lett eller vanskelig.

Går det an å slippe å bekymre seg uansett hva som måtte møte? Ville ikke det være å leve et ansvarsløst liv?

«Vær ikke bekymret!» møter vi to ganger i teksten vår. Det står ikke som et tilbud, men som et påbud. Men det står noe mer: «Søk først Guds rike og Hans rettferdighet.» Og så kommer det et løfte: så skal dere få alt det andre i tillegg. Løftet gjelder altså de som søker Guds rike først. Det samme gjelder også påbudet om ikke å være bekymret.

Guds faderomsorg er så grenseløs, at den som våger å stole på Gud, heller aldri har blitt skuffet, eller vil komme til å bli det.

Hør dette, du som i dag er nedtynget av bekymring! Legg bekymringen over på din Far i himmelen, og takk Ham for at Han i sitt ord har lovet å ha omsorg for deg også i dag!

«Ingen kan tjene to herrer; for han vil enten hate den ene og elske den andre, eller holde sig til den ene og forakte den andre; I kan ikke tjene Gud og mammon. Derfor sier jeg eder: Vær ikke bekymret for eders liv, hvad I skal ete og hvad I skal drikke, eller for eders legeme, hvad I skal klæ eder med! Er ikke livet mere enn maten, og legemet mere enn klærne? Se på himmelens fugler: De sår ikke, de høster ikke, de samler ikke i lader, og eders himmelske Fader før dem allikevel. Er ikke I meget mere enn de? Og hvem av eder kan med all sin bekymring legge en alen til sin livslengde? Og hvorfor er I bekymret for klærne? Akt på liljene på marken, hvorledes de vokser: de arbeider ikke, de spinner ikke; men jeg sier eder: Enn ikke Salomo i all sin herlighet var klædd som en av dem. Men klær Gud således gresset på marken, som står idag og imorgen kastes i ovnen, skal Han da ikke meget mere klæ eder, I lite troende? Derfor skal I ikke være bekymret og si: Hvad skal vi ete, eller hvad skal vi drikke, eller hvad skal vi klæ oss med? For alt slikt søker hedningene efter, og eders himmelske Fader vet at I trenger til alt dette. Men søk først Guds rike og Hans rettferdighet, så skal I få alt dette i tilgift! Vær altså ikke bekymret for den dag imorgen! for den dag imorgen skal bekymre sig for sig selv; hver dag har nok med sin egen plage.» Mat. 6, 24–36 

Av Vidar Norberg

(NYTT): Arkeologer fant ti maskingeværmagasiner i en cisterne under lobbyen til Vestmurens tunneler.  Det er trolig jordanske soldater som har kastet ammunisjonen fra seg da Israel frigjorde Jerusalem for 53 år siden. 

  –Dette setter oss i stand til å anerkjenne miraklene fra Skaperen av universet, het det i en uttalelse.

–Det var en overraskelse som ventet oss da vi undersøkte en cisterne. Der lå ti fulle magasiner for Bern-maskingevær. Det var også to bajonetter for den britiske riflen Lee Enfield. Vi finner vanligvis saker som er tusen eller to tusen år gamle. Men denne gangen fikk vi et glimt av de begivenheter som fant sted for 53 år siden. Det var frossen tid i denne vanncisternen. Dette er tilsynelatende et ammunisjonslager som ble skjult med forsett av Den kongelige jordanske armé under seksdagerskrigen, kanskje da Israels forsvar frigjorde Gamlebyen, sa arkeologene Barak Monnickendam-Givon og Tehila Sadiel som leder utgravningene på vegne av Israel antikkmyndighet.

Det var Assaf Peretz i Israel antikkmyndighet som identifiserte ammunisjonen. Han opplyste ifølge pressemeldingen at den er produsert av fabrikkene Greenwood og Batley Ltd i Leeds i Yorkshire i Storbritannia i 1956.

Vanncisternen nær Vestmuren forsynte bydelen Moghrabi med vann. Dette området er i dag borte og er nå plassen foran Vestmuren.

–Sammen med andre storartede funn fra vår nasjons fortid fra det andre templets tid så er vi også glade for funnet fra den forrige generasjons tilbakekomst til hjertet i den jødiske nasjon som er stenene i Vestmuren. Dette funnet er et privilegium for oss for det setter oss i stand til å anerkjenne miraklene av Universets skaper på dette sted, skrev Vestmurens arv-stiftelse i en pressemelding.

Den nå avdøde nordmannen  Torbjørn (Reuben) Aarstein deltok i kampene om Jerusalem. Han fortalte om en forferdelig skuddveksling mellom jordanerne på Oljeberget og israelerne i Jerusalem tirsdag 6. juni 1967. Utover natten stilnet det av.

–Ved soloppgang onsdag var det bare spredte skuddveksling på Oljeberget. Der skjedde det et under. Da vi kom frem til et hus med de jordanske soldatene, var det ikke en levende sjel der. Bare skoene som de hadde sparket av seg og forlatt. Jeg vet ikke om det er sant, men vi hørte at muslimer ikke skal dø med sko på beina. Det ble også sagt at de løper fortere uten sko.

Aarstein marsjerte onsdag fra Gehenna-området til Sions berg. En port ble sprengt opp. Aarstein var blant de første som kom til Tempelplassen og Vestmuren den 7. juni 1967.

–I dag er det skrevet ny israelsk historie. Vi er kommet tilbake til vårt helligste av hellige steder for aldri å bli skilt fra det, sa forsvarsminister Moshe Dayan ifølge Aarstein.

–Det minnet meg om et bibelsitat, sa Aarstein.

«Og Jerusalem skal ligge nedtrådt av hedninger inntil hedningefolkenes tider er til ende.» (Luk. 21, 24)

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR – 02.07.2020): Vatikanet i Roma innkalte onsdag den 1. juli 2020 ambassadørene fra Israel og USA inn på teppet for å protestere mot Israels planer om å annektere deler av Judea og Samaria som Trump-planen legger opp til, meldte nettavisen Times of Israel.

Vatikanets utenriksminister, kardinal Pietro Parolin, holdt separate møter med Israels ambassadør Oren David og USAs ambassadør Callista Gingrich. Den romersk-katolske kirke uttrykte sin bekymring over at ensidige handlinger kan skade de videre forsøk på fred mellom israelere og palestina-arabere.

–Den apostoliske stol gjentar at staten Israel og staten Palestina har rett til å eksistere side om side og til å leve i fred og sikkerhet med internasjonale grenser, het det i uttalelsen fra Vatikanet.

–Den apostoliske stol appellerer til partene om å gjøre alt som er mulig for å gjenåpne prosessen med direkte forhandlinger, med basis i relevante resolusjoner fra De forente nasjoner, og med tiltak som kan gjenopprette den gjensidige tillit slik at de kan ha modighet til å si ja til sammenkomst og nei til konflikt. Ja til dialog og nei til vold. Ja til forhandlinger og nei til fiendtligheter. Ja til respekt for avtaler, nei til provokasjoner. Ja til oppriktighet og nei til dobbelthet, het det i sitatet fra pave Frans’ oppfordring til fred for Det hellige land i 2014.

Vatikanet mot Israel

Den romersk-katolsk kirke har alltid hatt et mer eller mindre uheldig forhold til det jødiske folk. Nå virker det nesten som om Vatikanet under pave Frans følger i fotsporene til pave Pius XII. Han var pave under den andre verdenskrig og ble beskyldt for å ha gjort lite for jødene, enda det hevdes at han visste om holocaust. Hans holdninger skal ha vært motivert av det som var til beste for Den romersk-katolske kirke.

Den gang levde jødene for det meste som uønskede individer i diasporaen og ennå uten en egen jødisk stat. I 1948 inntok jødene deler det gamle bibelske Løfteslandet. I seksdagerskrigen i 1967 og yom kippur-krigen i 1973 fikk Bibelens jødefolk litt mer av sitt land, Judea og Samaria hvor patriarkene vandret. Her ligger de hellige bibelske stedene Jerusalem, Hebron, Betlehem, Sikem (Nablus), Beit El og Jeriko. Flere av disse byen er alt kontrollert av frigjøringsorganisasjonen PLO. Det er en frukt av Oslo-avtalene som hadde sin opprinnelse i Norge.

Man skulle forvente at paven og hans kardinaler hadde lest og forstått Bibelen. Men i forholdet til det jødiske folk virker det som om deres øyene er dekket til. Vatikanet kan ikke se at det jødiske folk kommer hjem til sitt eget land. De kan ikke forstå at det er Gud som fører folket fra alle verdens land og dermed oppfyller Bibelens profetier. Istedenfor snakker de som verdslige anti-israelske representanter om at landet skal deles. At jødene skal drives ut av Judea og Samaria. For det er dette tostatsløsningen handler om.

Kampen om Himmelens gunst

Karmel-Instituttets tidligere formann Halvard Rui skrev en gang en bok om erstatningsteologien som han kalte «Kampen om Arven og Himmelens Gunst». Man kan vel si at erstatningsteologien er et forvillelse som også driver Vatikanet. De opptrer som om løftene til Israel er overtatt av Den romersk-katolske kirke. Med en slik holdning må det gå galt. Kirken kommer i et motsetningsforhold til det jødiske folk. Pavene kjemper om førsteplassen i Det hellige land og i forholdet til Gud. Det er blitt slik at da Tempelplassen i Jerusalem lå øde og nedtrådt av hedninger var dette et bevis på at jødefolket var forkastet av Gud. I dag ser alle denne påstanden var en løgn.

I denne moderne tid virker det som om at Vatikanet er mer fornøyd med at terroristorganisasjonen PLO styrer Betlehem enn at Jesu brødre etter kjødet gjør det. Det kan være en av årsakene til at Vatikanet kaller både Israels ambassadør og USAs ambassadør inn på teppet for å advare om at Israel annekterer det landet de er lovet i Bibelen. Det et klar tegn på at antisemittismen ikke er borte, men har antatt en ny, litt penere drakt. Kirken tør ikke være direkte mot jøder, men retter nå sin uvilje mot staten Israel. 

Denne uviljen eller manglende forståelsen for jødefolkets tilbakekomst til sitt bibelske løftesland har nok dels også sitt utspring i hvordan man leser Bibelen. 

Har Gud virkelig sagt

Da pave Frans besøkte Israel i mai 2014 benyttet man muligheten til å spørre direktør Frederico Lombardi i Vatikanets pressetjeneste et par spørsmål som berører Den romersk-katolske kirkes bibelsyn på Israel.

–Ser Den katolske kirke på staten Israel som oppfyllelse av profetier i Det gamle testamente, slik protestanter gjør?

–Nei! For Den katolske kirke er det ikke en fortolkning av en politisk realitet som en oppfyllelse av en profeti, nei. Vi leser profetien i en religiøs betydning normalt, ikke i en politisk betydning, sa Frederico Lombardi ved «Den hellige stol» etter pressekonferansen på Mamilla hotell i Jerusalem.

–Så staten Israel har ikke noe å gjøre med de gamle profetiene i Bibelen?

–Det er ikke slik jeg leser Bibelen, sa Lombardi.

Svaret gir en forklaring på Vatikanets politikk og manglende glede over at profetiene oppfylles.

Det sies at det ved det forrige århundreskiftet var røster som mente at Den romersk-katolske kirke burde ha sitt sete i Jerusalem. Flere har ytret ønske om at dette skal være en internasjonal by. Det vil gå på bekostning av jødene som har regnet Jerusalem som hovedstad etter kong David i 3000 år.

Profetiene oppfylles

Det mer overraskende var at den sekulære, daværende israelske turistministeren Uzi Landau klart imøtegikk uttalelsen og sa at Bibelens profetier oppfylles på det jødiske folk i Israel.

–I dag er det Jerusalem-dagen. Det er 47 år siden Davids hovedstad, Jerusalem, ble frigjort og forent. Her er det jødiske folk igjen, slik det står profetert i Bibelen. Vi er tilbake til våre røtter i fullt mål. Vi ganske enkelt fortsetter vårt folks arv. Du kan se at folket kommer tilbake fra jordens fire hjørner til sine gamle røtter, sa Uzi Landau i 2014.

–Theodor Herzl var far til den moderne sionismen som er den nasjonale frigjøringen av det jødiske folk. I januar 1904 møtte Herzl pave Pius X i Roma. Herzl spurte om støtte fra Den katolske kirke til at det jødiske folk kunne få vende tilbake og Jerusalem bli en jødisk by. Herzl ble totalt avvist av paven. De seneste 50 år har fire paver på rekke og rad kommet til byen. Og den siste har lagt ned krans på graven til Theodor Herzl. Pavene møter sjefrabbinerne, Israels president og statsminister. Det er det beste svar vi kan gi til Lombardi. Sionismen er på alle veier, sa Uzi Landau.

Av Sara Rivai

(REISEBREV): Litt nordvest for Safed finnes det et lite økologisk sted som heter Kadita, som på arameisk betyr hellighet.

Kadita ble grunnlagt på midten av 1980-tallet med det formål å være et økologisk sted, så langt som mulig. Inntil for ti år siden hadde de ikke elektrisitet eller rennende vann. Nå har de det, men de har fikset det selv, uten hjelp fra staten. Det finnes ikke asfalterte veier på stedet. På natten er det veldig mørkt å gå omkring for det er ikke noen belysning.

Det bor cirka 200 mennesker der. En del familier er religiøse og en del ikke. Det er også noen unge som ikke er gift ennå.

Noen har dyr, og en del driver med jordbruk og dyrker sine egne grønnsaker. Her finnes det hester, kyr, geiter og lam.

Det er en synagoge oppe på toppen som kalles for «Pshita» som på arameisk betyr enkelt. I nærheten er det begravd rabbinere som bodde i området for 2000 år siden, en av dem var rabbiner Tarfon.

Det er også noen gjestehus som man kan leie. Det var det jeg og Hanna Nylund fra Finland leide i to netter. Det var veldig avkoblende, men hunder gjødde på nettene. 

Kadita er et sted som anbefales om man vil ha en annerledes opplevelse.

---

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

Av Jørgen Høgetveit

(KOMMENTAR – 27.06.2020): Siden nestformann i Ap, Edvard Bull (1923) har vi visst hvilken hedensk retning sosialistene vil drive undervisningen fra grunnskolen – og nå etter hvert barnehagene i. Nå følger en avkristnet høyreside etter. Dette forteller Bjarne Hareide oss klart i «Skal kristendommen ut av skolen» – en ideologi de fikk fra Frankfurter am Main samme året de dro i gang sitt ideologiske «giftsenter» i byen. Det har nå smittet ut store deler av den vestlige sivilisasjon. I starten gikk det tregt med de revolusjonære programmer i Norge, men de tonet ned i det offentlige rom, og etter krigen vinner de innpass, og allerede i 1948 slår de ulovlig kloa i Indremisjonens lærerskole i Oslo. Så har det gått slag i slag med angrep på kristendommens innflytelse i det norske samfunn – ikke minst i utdannelsen og oppdragelsen av barn og unge. De har fulgt oppskriften til deres sentrale filosof: Gramsci som anbefalte dem å innta institusjonene. Angrepene kommer på mange måter og vinkler. Nasjonal-sosialismen ville også ha tak i barn og unge – men møtte prestene og «Kirkens Grunn.» Hva møter makten nå?

Bare kort nevner jeg to animasjonsfilmer som blir vist i en del barneskoler og som ikke avverger noe av det de sier seg å skulle gjøre. «Sinna mann» skremmer vettet av barn og stigmatiserer far i barnesinnet – og skal liksom avverge «vold». «Trøbbel» er en noe lignende film som formannen i Kirke- og undervisningskomiteen i sin tid sa om pornoen i magasinet Der Stern: «Grov og sjofel pornografi, det rene griseri». Her kan man se en naken mann i to pedofile scener med ei lita jente. Protesterer du, får du fort mistenkelighetens lys fra skolens ansatte og så Barnevernet på deg. Dette skal svelges til «Barnas beste» – selv om det er ødeleggende for barnesinnet – men viktig del av kvinners likestillingskamp mot mann og far.

Men nå nevner jeg en ganske fersk sak en har observert, et utspørringsskjema med snoking i privatliv og hjemmenes fred med tåkete og udefinerte spørsmål. Alt selvsagt til «barnas beste», men man aner hensikten og blir forstemt. Man aner igjen Edvard Bulls ideologiske klo. Dette er ikke hjelp til familiene som er nasjonens basis, men et opplegg for opplysninger som fort havner i Barnevernet og deretter hos politiet som marsjerer inn i hjemmet på tunge støvler. Det minner meg om da jeg som 4-6 åring opplevde en tysk tropp marsjerende inn på gården Høgetveit.
«My home is my castle» het det før. Nå inntar ikke statsmakten bare utdannelsen og makten – men de bruker den klart til å forandre barnesinn med liten respekt for barnas tilhørighet og trygghet. De burde heller sjekke opp de mange dommer staten og Barnevernet/Bufdir./Rettsinstanser har fått mot seg i Strasbourg, og traumatisert og «knust familier» (adv. Kvilhaug) av et «svik satt i system» (stortingsrep. og lege Toppe.)

Det er tusenvis av barn og mangfoldige hjem å starte på – og det kommer – folket våkner, og makten må stå til ansvar – for makten utgår fra folket. Det gryr i Samnanger – der mot Barnevernet  –  og rundt i Norge et opprør mot vandalisering av norsk natur med vindmøller. «Makten må holde seg til den rette, frihet og orden og lover bygd på den, og deretter la lovene regjere og ikke menneskene.» (Falsen).

Se nå på hva et barn i 8 kl. skal svare ja eller nei på når det er samtale med helsesykepleier/helsesøster:

Navn:_______________________         Dagens dato:_________

Fødselsdato:_________________                              

1.       Har du erfaring med vold på noen måte, har du selv har vært utsatt for vold eller overgrep?

2.       Har du selv noen gang utøvd vold?

3.       Er du noen gang redd hjemme eller når du sammen med andre?

4.       Har det skjedd at noen gjentatte ganger har gjort narr av deg, ydmyket deg, ignorert deg eller fortalte deg at du ikke fikk til noen ting?

5.       Har du noen gang blitt dyttet, lugget, slått eller på annen måte blitt utsatt for fysisk makt?

6.       Har du noen gang blitt utsatt for noe ubehagelig som har med sex å gjøre?

7.       Har du noen ganger vært bekymret for at andre har blitt utsatt for vold eller overgrep?

8.       Har du noen gang sett at andre (søsken, venner, foreldre) har blitt slått, sparket, angrepet fysisk eller har blitt utsatt for noe seksuelt de ikke ønsker?

9.       Har du noen gang hørt eller sett at en av foreldrene dine har skjelt ut eller brukt fysisk makt mot den andre?

10.   Er det noen i familien din som får deg til å føle at du er viktig eller betydningsfull for dem?

Nå bør også de kristne friskolene sjekke både den moralske siden av å invadere barnesinnet og hjemmene på denne måten – og minst like grundig bør de sette seg inn i lovligheten av tilbud og pålegg fra statens ideologer for barn og familie. De siste ukers Stortingsoppgjør om biotek. setter en betimelig ramme og sette også dette stoffet inn i. Bl.a. bør de studere grundig følgende bøker:

1. «Meldeplikt for Barnevernet» (nok å være bekymret?) av Bente Ohnstad og Ylve Gudheim

2. «Vi vant over Barnevernet» Av Ådne Bratthammer og Turid Vesterheim

Hvis de ikke har fått med seg dette – havner de nå fort i retten som kan ende i Strasbourg og store erstatnings krav.
En kan også legge til at brudd på taushetsplikten har en strafferamme på 6 mnd. fengsel.

La meg understreke: Hvis de ikke er seg sitt ansvar bevisst for familiene og barna – og tar kampen mot inntrengningen – kan de fort komme i samme oppgjør som nå Samnanger kommune tar med sine tilsatte i Barnevernet med ordfører og kommunestyret og toppjurist Elden i spissen.

Artikkelen er hentet fra Kommentar-Avisa.no

Av Vidar Norberg

(KOMMENTAR): I Salme 122, 3 omtales Jerusalem som «du velbygde! Du er lik en by som er tett sammenføyd». Dette var en beskrivelse som ikke passet på Jerusalem på midten av 1800-tallet. Men nå blir Jerusalem stadig tettere.

Først fra 1859 til 1860 bygget velgjøreren sir Moses Montefioere fra England den første jødiske bydelen utenfor bymurene. Det var ikke mange som ville flytte dit før kolerapesten tvang dem.

Siden har byen ekspandert. Det er som det står skrevet i gjenreisningskapitelet i profeten Esekiel 36, 10.

«Og jeg vil føre en mengde mennesker opp på dere Israels hus. I byene skal det igjen bo folk, og ruinene skal bygges opp igjen.»

De bibelske profetiene oppfylles nå i Israels land. Derfor er det interessant å følge med den tørre statistikken som hvert år kommer ut. Nylig ble Statistisk årbok fra «Jerusalem Institute for Policy Research (JIPR)» offentliggjort. Den viser at Israels hovedstad er Israels største by med 919.400 innbyggere. Det er dobbelt så mange som i Tel Aviv, og tre ganger så mange som i Haifa. Jerusalem er også den største byen med den største jødiske befolkningen, i alt 569.900 jøder og 349.600 arabere.

I år 2019 var det 8400 som flyttet ut av Jerusalem. 12.300 flyttet inn.

–Dette er oppmuntrende nyheter, sa borgermester Moshe Lion i Jerusalem.

Han fortalte til Jerusalem Post at de vil satse mer på unge familier og høyteknologiarbeidere samt bygge boliger, fremme økonomien, industrien og utdanning.

–Det er bare et spørsmål om tid før Jerusalem blir den mest attraktive byen i Israel, sa Lion.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – Karmelin@netvision.net.il

(NYTT – 29.06.2020): Ni ungdommer ble søndag konfirmert i Elvebakken Læstadianske Menighet i Alta av predikant Rolf Olsen. Konfirmasjonen skulle vært den 7. juni, men ble utsatt til høsten på grunn av koronapandemien. Torbjørn Thomassen, som forhørte konfirmantene, sa at når myndighetene åpnet for at 200 mennesker kan samles, valgte de å gripe muligheten. (Skjermklipp fra ELM)

Av Willy Gryting

(OPPBYGGELSE): Jesus forteller i Lukas 13, 6–9 lignelsen om mannen som hadde plantet et fikentre i vingården sin, som i tre år ikke hadde båret frukt. Han ber gartneren sin om å hogge det ned, men denne ber om utsettelse enda et år, slik at han kan få stelle godt med det – kanskje det ennå var mulighet for frukt.

Dette er en alvorlig tekst. Det var Jesu botspreken til datidens jøder, men den gjelder også oss. Hva betyr det når omvendelsens frukter uteblir? Da kan det heller ikke ha funnet sted noen omvendelse.

For mange er dette sannheten. De ene året går etter det andre. Jesu milde stemme kaller igjen og igjen uten å få ditt ja. Han ber Far i Himmelen om utsettelse med din fortapelse for at du kan omvende deg og bli frelst. Men en dag gjødsler ikke «gartneren» mer. Åndens milde stemme kaller ikke mer. Ordren er endelig: «Hugg det ned!»

En sangstrofe lyder: «De tenkte en gang å vende om, men…» Dette men er blitt de manges evige skjebne. Men det behøver ikke bli din. La dagen i dag bli din omvendelsesdag! I botens toner er det alltid et håp for den botferdige. Vil du gjøre bot i dag?

—

«Men Han sa denne lignelse: En mann hadde et fikentre som var plantet i hans vingård, og han kom og lette efter frukt på det, og fant ingen. Da sa han til vingårdsmannen: Se, i tre år er jeg nu kommet og har lett efter frukt på dette fikentre og har ikke funnet nogen; hugg det ned! Hvorfor skal det også opta jorden til ingen nytte? Men han svarte ham: Herre! la det ennu stå dette år, til jeg får gravd omkring det og lagt gjødning på, om det kanskje kunde bære til næste år! hvis ikke, da kan du hugge det ned.» (Lukas 13, 6–9)