Oppbyggelse

Av Olav Berg Lyngmo

(OPPBYGGELSE): I årenes løp fra 1987 ble det mange besøk hos kautokeinofolk på deres sommerboplasser ved kysten. I ordentlig vær og kanskje også med midnattssol ble det mange gode minner. Det ble holdt «lohkan» i hytter, hus og lavvoer, selv om det kunne nærme seg midnatt. Slik ble det en gang vi var samlet vel 20 mennesker, voksne, ungdommer og barn i en større lavvo på Baddereidet. Vi følte og merket at Guds Ånd var til stede og rørte ved manges hjerter.

De gamle snakket ofte om «vandringsstaven», ordet om syndenes forlatelse. Det fikk vi oppleve der i lavvoen. Det var og er frigjørende ord, til trøst og oppmuntring! Det står skrevet i Salme 23 av David: «din kjepp og din stav de trøster mig». I den gamle samiske oversettelsen fra 1895 står det: «din kjepp og din hyrdestav de trøster meg!» – Det ble en sterk stund der i lavvoen.

Her kommer hele Salme 23:
”Herren er min hyrde, mig fattes intet. 2 han lar mig ligge i grønne enger, han leder mig til hvilens vann. 3 Han vederkveger min sjel, han fører mig på rettferdighets stier for sitt navns skyld. 4 Om jeg enn skulde vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt; for du er med mig, din kjepp og din stav de trøster mig. 5 Du dekker bord for mig like for mine fienders øyne, du salver mitt hode med olje; mitt beger flyter over. 6 Bare godt og miskunnhet skal etterjage mig alle mitt livs dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom lange tider.”

Den gamle samiske oversettelsen fra 1895, etter nyeste rettskrivning, Salme 23:
1. Sálbma Davidis. Hearrá lea mu báimman, ii mus váilu mihkkege. 2. Ruonas gittiide son livvuda mu, vuoiŋŋadusa čáziid lusa láide son mu. 3. Son áhpásmahttá mu sielu, son doalvu mu vánhurskkisvuođa bálgáid mielde su namas dihte. 4. Jus mun velá vádjolivččen jápmima suoivvana leagis, de in mun bala bahás. Dasgo don leat mu mielde, du soabbi ja du báimmansoabbi, dat jeđđeba mu. 5. Don rahkadat munnje beavddi aitto mu vašálaččaid čalmmiid ovddas. Don vuoiddat mu oaivvi oljjuin, mu juhkanlihtti golgá badjel. 6. Aivvefal buorre ja árbmugasvuohta galgá mu doarridit buot mu eallenbeivviid, ja mun galggan ássat Hearrá viesus guhkes áiggiid čađa”. (Sámi Biibal 2016: ISBN 978-82-998823-0-9).  

“17. Derfor, dersom nogen er i Kristus, da er han en ny skapning; det gamle er forganget, se, alt er blitt nytt! 18. Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med sig selv ved Kristus og gav oss forlikelsens tjeneste, 19. fordi Gud i Kristus forlikte verden med sig selv, så han ikke tilregner dem deres overtredelser og har nedlagt i oss ordet om forlikelsen. 20. Så er vi da sendebud i Kristi sted, som om Gud selv formante ved oss; vi ber i Kristi sted: La eder forlike med Gud! (2 Kor 5,17–20).

Av Vidar Norberg

(NYTT): Israel er som en verden i miniatyr. Det er snø på Hermon-fjellet, blomstring i Jerusalem og badetemperatur i Eilat ved Rødehavet.

Israels president Reuven Rivlin valgte onsdag 10. februar snøen oppe på Hermon-fjellet. Der møtte han Forsvarets alpinister og snakket med soldatene som vokter grensen mot Syria.

–Hermons topper har ikke snø året rundt, men trusselen er alltid til stede. Vi må alltid være rede for ethvert scenario for å beskytte våre grenser uansett vær. I vår historie har vi blitt overrasket mer enn en gang. Vi må være klar for alt. Fjellpatruljen er en eliteavdeling og ansvarlig for et for et følsomt område med grense til både Libanon og Syria, sa Rivlin.

Presidenten var nok begeistret for snøen på fjellet.

–Vi jerusalemitter venter på snøfillene hele året. For oss er det noe utenom det ordinære. En unnskyldning for å feire, men for dere er det arbeid, sa Rivlin.

Israels president reiste fra et Jerusalem hvor nesten nyplantede mandeltrærne mellom Jerusalems byvei og Korsets dal sto i full blomst. Det gav en nordmann assosiasjoner til blomstringen i Hardanger. Hvite trær på rekke og rad. Folk stanset opp for å se. Andre tok barna med inn blant de blomstrende mandeltrærne for å fotografere.

Kveldene i Jerusalem har vært vakre de seneste dagene. Rød og oransje himmel. Når man ser skuddene på andre treslag, forstår man at sommeren er på vei. Det viser også gradestokken med 20 grader i Jerusalem. Tel Aviv ved Middelhavet hadde 23 varmegrader onsdag. Dødehavet 26 og Eilat 27 varmegrader. Det skulle bety at en nordmann nok kunne tatt et bad i alle disse sjøene og i tillegg fått med seg snøen på Hermon.

En verden i miniatyr

–Israel er en verden i miniatyr. Det er Guds museum over hele verden som man kan se i løpet noen timer, sa turistguide Amir Orli i Israel i et intervju med KARMEL for mange år siden.

–Gud skapte verden på seks dager. Han så ned og så at det var såre godt. Det var stor variasjon på landskap, vekster og dyr. Men jorda var så stor at et menneske kan ikke sette pris på alt sammen på en gang.

–Dersom du bor i Holland, vet du knapt noe om fjell, og bor du i Himalaya, vet du ikke mye om lavland. Bor du i Chicago, vet du ikke om stort annet enn innsjøer, og i Saharas ørken er det vanskelig å forestille seg at det kan regne nesten hele året. Jeg tror at Gud ville vise menneskene en verden i miniatyr som de kunne sette pris på. Han måtte skape en liten verden. Israel er en verden i miniatyr med litt av alt. Vi har en liten innsjø som er Genesaretsjøen. Vi har Salthavet, både fjell med snø, ørken og lavland, sa Orli stolt.

I Israel kan man starte med et morgenbad i Middelhavet før man reiser opp til Hermon-fjellet for å stå på ski. På vei ned fra det frodige jordbrukslandet på Golan kan man svinge innom Genesaretsjøen og ta en ny dukkert før man kjører gjennom Jordandalen, ørkenland og flyter på ryggen i Dødehavet. Kvelden kan avsluttes ved Rødehavets strand i Eilat. Da skulle man ha fått med seg hav, tindene og jordens lavest punkt. Alt i løpet av en dag. I Israel.

«Det er et land som Herren din Gud bærer omsorg for. Alltid hviler Herren din Guds øye på det, fra årets begynnelse til dets ende.»

5. Mos. 11:12

Av Odd Eivind Høyvik

(NYTT): Vinterstevnet i Kautokeino fortsetter med møter også denne uka. Det er Aslak Anders Siri fra Den luthersk læstadianske menighet og Anders M. Sokki som taler på møtene. Møtene tirsdag kl. 19.00, onsdag kl. 18.00 og torsdag kl. 18.00 blir direkteoverført på Radio DSF.

I tillegg vil det og bli overført andakter og taler direkte fra Lutherske kirke i Kautokeino på formiddagen. Her er det Nils Borge Teigen og en gruppe elever fra Fjellheim Bibelskole i Tromsø som deltar med tale og andakter som blir tolket til samisk. Radio DSF er sentrale i dette stevnet, da det er så få som kan komme til møtene.

NSM er svært takknemlige for om noen vil sende en gave til Radio DSF eller en gave som kan være med å dekke kostnader NSM har med stevnet. 

• Tirsdag 9.           kl. 19.00: Kautokeino kirke    
• Onsdag 10.        kl. 12.00: Mieron grendehus
• Onsdag 10.        kl. 18.00: Maze kirke
• Torsdag 11.       kl. 12.00: Lutherske kirke Kautokeino
• Torsdag 11.       kl. 18.00: Lahpoluoppal kapell
• Fredag 12.         kl. 12.00: Maze kirke
• Fredag 12.         kl. 18.00: Lutherske kirke Kautokeino
• Lørdag 13.         kl. 12.00: Lahpoluoppal kapell

Av Olav Berg Lyngmo

(FOTO-MINNER): Asbjørn Flokkmann (1908–1992) var fra Tjøtta på Helgeland. Etter cand.theol. examen i 1932 tok han «presteeksamen» i samisk og finsk og var deretter innom Vestre Moland, Karasjok og Norges Samemisjon, før han ble sokneprest i Tana i 1936 og Vadsø 1947. Deretter Tromsø. Så var han sokneprest i Lyngen fra 1964 til 1978, og prost i Troms prosti fra 1969 til 1978. Her i nord kom hans språkkunnskaper til sin rett. Ikke minst i Finnmark! Han hadde kontakt med mange samisktalende, og kontakten var også over riksgrensen til Finland og Sverige. – Sápmi har ingen grenser!

Slik jeg ser det, var det prostiet omkring Flokkmann i Troms som sto lengst i kampen mot liberalteologien. Det var ikke enkelt for makthaverne i Dnk å innføre med tvang ny gudstjenesteliturgi i 1977. Den var ikke oversatt til samisk! Søndagsmenighetene i de dager var langt større enn i dag. De gammeltroende ville beholde 1920-liturgien (botens liturgi) som også kunne benyttes parallelt på begge språk.

Mange av viddas folk så frem til å treffe slekt og venner i løpet av sommeroppholdet ved kysten. Høydepunktet var å møtes til stevne og samisk-norske gudstjenester i Lyngen. Flokkmann besøkte også utflyttede samer som bodde et stykke sør i Nordland. Han kjørte gjerne langs E6, fra Balsfjord og nordover mot Finnmarks grense, for personlig å invitere dem til samiske kirkehelger. Her ble det knyttet mange kontakter.

Jeg var med på en slik tur. Jeg ble kjent med mange ansikter fra vidda under forskjellige besøk i Lyngen. Flere av dem møtte jeg igjen da jeg kom til Kautokeino i 1986. En av dem var Berit Anne Siri. Hun hadde sommerboplass på Spåkenes, like ved kommunegrensa mellom Kåfjord og Nordreisa. Hun passerte 96 år i desember 2020 og døde i januar 2021. Hun fortsatte å være på Spåkenes i mange år til utpå 2000-tallet, lenge etter at de andre hadde sluttet der på 1980-tallet. For mange tiår siden var det mange flyttsamer å se med sine salgsboder langs hovedveien i nord. De er blitt adskillig mindre i antall med årene. Tradisjonen ser ut til sterkt å avta.

Flokkmann døde i 1992 og fikk heldigvis ikke oppleve splittelsen i Lyngen-retninga det året. Han ble også spart for homofiliteologiens harde kamp, der tre biskoper i april 1995 fikk aksept av sine embetsbrødre til å arbeide for homofilt/lesbisk samliv, også i norske prestegårder. Den kampen vant de homofili liberale på Kirkemøtet 30. januar 2017, med vedtak av vigselsliturgi og forbønnsliturgi for likekjønnede. Dnk er blitt en skjøgekirke!

Det står skrevet: «For det skal komme en tid da de ikke skal tåle den sunde lære, men efter sine egne lyster ta sig selv lærere i hopetall, fordi det klør dem i øret, og de skal vende øret bort fra sannheten og vende seg til eventyr. Men vær du edru i alle ting, lid ondt, gjør en evangelists gjerning, fullfør din tjeneste!» 2. Tim 4, 3–5.

Det lille er ikke smått
for det er en del av mere.
Ofte var det som ble nok og godt,
kun litt fra en eller flere.

Det lille er ikke smått.
Iblant ble store til skamme,
mens mindre en hadde fått,
gav gnist til den gode flamme.

Det lille er ikke smått.
Barnesmil kan oss bevege.
Fra store ord har mange gått,
mens liten hjelp kunne lege.

Det lille er ikke smått.
Frøet har usett evne.
Hva har som det har formådd
livets mysterium nevne?

Det lille er ikke smått,
det burde alle vite.
Mye gjør oss glad og godt,
selv om det er ganske lite.

Axel Remme

(FOTO-MINNER): Børselv kirkeforening i Porsanger besøkte Finnmarksvidda i juni 1996. Bildet er tatt på trappa til Rødkirka i Kautokeino. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Bakerst fra venstre: 
Alfred Wilhelmsen, Josef Josefsen, Egil Wilhelmsen, Agnar Johnsen, ukjent.

Foran fra venstre: Anna Johnsen, Amalie Josefsen, ukjent Agnes Wilhelmsen, Lydia Wilhelmsen, Signe Josefsen.

Av Vidar Norberg

–Be for oss, vi trenger deres bønner. Hele verden er stengt. Korona har skapt problemer for alle. Jeg tror Gud straffer verden fordi de ikke vil følge Ham. Vi får bare håpe at det blir bedre tider når vaksinen kommer, sier skredder Sami M. Barsoum i Jerusalem.

Han har den sjeldne tittelen «mukhtar» eller borgermester for den syrisk-ortodokse samfunnet som tilhører Den syrisk-ortodokse kirken i Jerusalem.

Han har drevet sin skredderbutikk siden 1959. Til tross for at det fortelles at han er over 80 år, er butikken åpen, men det er nesten ingen mennesker i Sankt Markus gate som kan handle. Han viser rundt i butikk og skredderverksted. Der er bilder av mange besøkende, kongelige fra Storbritannia, prelater, prester og biskoper fra mange retninger som er representert i Midt-Østen.

Han peker på et bilde av patriarken av Antiokia som har sitt sete i Damaskus.

–Det er min biskop, sier Barsoum.

–Arameisk er mitt språk, forteller Barsoum.

Det er et nesten utdødd språk som tilhører de semittiske språk og er beslektet med hebraisk og arabisk.

Det var språket på Jesu tid.

Barsoum leser Fadervår på arameisk.

–Er kirke åpen?

–Ja, de renoverer den nå, forteller mukhtaren.

KARMEL rusler litt nedover bakken, runder et hjørne og finner kirkedøren på klem, skyver den inn. Det er tomt. Steiner ligger utover. Det er tydelig at det pågår arbeid der. Informasjonsdesken er stengt. Døren til kirkesalen er lukket. Det er bare å vende tilbake.

Idet man passerer skredderbutikken og kaster et blikk gjennom glassvinduene, sitter Sami M. Barsoum bøyd over sin symaskin igjen.

Artikkelen er tidligere trykket i papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – 500 kroner i året

E-post: Karmelin@netvision.net.il

Av Axel Remme

(OPPBYGGELSE): «Og det er ikke frelse i noen annen. For det finnes ikke noe annet navn under himmelen, gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved.» Ap. 4,12.

Dette er et av de best kjente og mest siterte bibelord. En perle i Skriften og en stjerne i evangeliet. «Fylt av Den Hellige Ånd» forkynte apostelen Peter på en så mesterlig måte dette hovedpunkt i frelsesbudskapet. Den som hører og tar imot, får her avgjørende veiledning om Guds frelse. Sann åpenbaring og kunnskap som rettleder tanken og troen.

Med dette skriftord viser Gud deg det som er ditt absolutt største og viktigste behov.

Det er ikke at du blir religiøst tilfredsstilt ved en eller annen slags menneskeskapt tro, tanke, følelse eller opplevelse. Menneskets religiøse søken, som det ofte tales så tilfreds om, går helst i andre retninger enn den dette apostelord viser. Mye er en søken inn i seg selv, i sine følelser og tanker. Den trygghet og fred en finner i sin egen indre verden, kan nok tilfredsstille noe for en tid. Men den er et bedrag fordi den mangler basis i Ham, som «er veien og sannheten og livet». Og den mangler erkjennelse av menneskets viktigste behov.

Ditt absolutte største behov er frelse. Fremfor noe er det dette du trenger. Sann kristen forkynnelse har frelse som hovedsak og mål. Peter og Johannes hadde fått være Guds redskap ved helbredelsen av en lam mann. Det var stort og ble et mektig vitnesbyrd om Jesu nærvær og makt. Men i denne situasjon, hvor folk var opptatt med helbredelsesunderet som hadde skjedd, lot apostlene seg ikke hindre i å forkynne det som var viktigere enn menneskets helse. Fremfor alt var det frelse. Det vil si: Redning fra skyld og synd, og fra Guds vrede over den. Frelse er utfrielse fra noe og tilknytning til noe annet. En frelses fra synden, djevelen, sin egen onde natur og dødens makt, til livet i Guds samfunn for tid og evighet.

Vi trenger igjen å få frelsesbehovet vårt opp på dagsorden i forkynnelsen. Denne hovedsak forsømmes ved fornektelse og fortielse. Gode ting som påminnelsen om nestekjærlighet, omsorg, rett forvaltning, nødhjelp m.m. tales det stadig om. Men når det gjelder forkynnelsen om frelsesbehovet og «om omvendelsen til Gud og troen på vår Herre Jesus Kristus», er den ofte både dempet og sjeldnere. Det fokuseres mye på helse, men stadig mindre på frelse. Apostlene siktet inn på hovedsaken, målet for Kristi gjerning, som er menneskets frelse. For ingen blir godt nok hjulpet som ikke blir frelst. Og Gud har ikke nådd sitt mål med det mennesket som Han ikke har fått frelst inn i sitt rike!

Men dette bibelord viser også vår eneste mulighet for å få realisert livets viktigste sak.

De som først fikk dette budskap, mente nok at deres gudsdyrkelse med oppfyllelse av lovgjerninger, slik det var innstiftet i Den gamle pakt, var redningen. De så sin åndelige mulighet i det de kunne makte å yte selv. Men dette lar seg ikke ordne ved egne handlinger. Med Jesus avvikles Den gamle pakts offerhandlinger. Her og ellers i Det nye testamentet avvises det at det er frelse ved gjerninger. Derfor forkynte apostlene så radikalt og sterkt frelsen ved Jesus alene. Han er eneste mulighet for vår frelse! Det finnes ikke alternativ til Jesu frelse, som er den samme, fullkomne og tilstrekkelige frelse for alle.

Avgjort og konsekvent meddeles denne sannhet, som et ufravikelig faktum ingen kan rokke ved. Dette skal vi tro, holde fast ved og forkynne. Vår og alle menneskers eneste frelsesmulighet er Jesus, «Han er verdens frelser». «Han og ingen annen».

Dette er Guds eneste ordning for vår frelse. Jesu komme til jord, Hans liv og gjerning, død og oppstandelse er Guds frelsesplan for oss falne og fortapte mennesker. Hans eneste mulighet for å redde oss fra syndens følger og inn i sitt rike. Når det gjelder frelsen, kommer det bare an på hva slags ordning Gud har for oss. Ikke hva vi selv ønsker eller mener er mulig. Vår himmelske Far har ingen annen frelsesvei for mennesket enn Jesus Kristus, Hans stedfortredende liv og gjerning.

I møte med religionene og verdslige tanker må vi huske på dette og bekjenne slik som apostlene gjorde: «For det er én Gud, og én mellommann mellom Gud og mennesker, mennesket Kristus Jesus.» (1. Tim. 2, 5–6) ”Han som ga seg selv til en løsepenge for alle”. I Joh. 1, 12 forkynnes samme sannhet: «Men alle dem som tok imot Ham, dem gav Han rett til å bli Guds barn, de som tror på Hans navn.»

Midlet som mennesket kan bli frelst ved, er ikke noe mindre enn den guddommelige personen, Jesus Kristus og Hans navn. Derfor peker Bibelen og den kristne forkynnelse mot Ham og navnet Jesus. Dette gjorde Peter og Johannes, uten å ta hensyn til hva det ville føre til for dem. De trosset menneskers og myndigheters ønsker og meninger og forkynte frimodig Jesu navn. Budskapet deres handlet om frelse og om Frelseren.

Dette er hovedsaken i Bibelen og skal være det i forkynnelsen og misjonsarbeidet. Det er en påminnelse også til meg og deg, og til alle mennesker! Derfor lyder kallet på nytt: Tro på den Herre Jesus Kristus, og påkall Hans hellige navn! Det eneste navn «gitt blant mennesker, som vi kan bli frelst ved». Skriften sier det slik tre ganger med samme ord: ”Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst.”

–Nå er Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino i gang, tross korona’n. I år blir det ikke husmøter, men mange små møter i kirker og forsamlingshus, skriver daglig leder Leif Halsos i Norges Samemisjon.

Her er det møte i Mierojávri grendehus onsdag 3. februar. Møteleder Anders Sokki sitter fremst til venstre. Mathias Sunde fra Bibel- og formidlingsklassen på Fjellheim Bibelskole og tolk Klemet J.O. Hætta forkynner Guds Ord.

Mierojávri (Mieron) er et lite sted med spredt bebyggelse, ca. 15 kilometer. fra Kautokeino kirkested i retning Alta (E45). Folket er forsiktige når tilreisende kommer, på grunn av koronasituasjonen.

Samemisjonens vinterstevne i Kautokeino avholdes fra den 2. til 28. februar. Her er møtelisten:

MØTELISTE FOR VINTERSTEVNET

2.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
3.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
3.2. Kl. 18.00 Mieron grendehus
4.2. Kl. 12.00 Máze kirke
4.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
5.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
5.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
6.2. Kl. 10.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
6.2. Kl. 14.00 Máze kirke
7.2.Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell
7.2.Kl. 11.00 Máze kirkegudstjeneste
7.2.Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino

8.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
9.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
10.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
10.2. Kl. 18.00 Máze kirke
11.2. Kl. 12.00 Lutherske kirke Kautokeino
11.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
12.2. Kl. 12.00 Máze kirke
12.2. Kl. 18.00 Lutherske kirke Kautokeino
13.2. Kl. 12.00 Láhpoluobbal kapell
13.2. Kl. 17.00 Mieron grendehus
14.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirke gudstjeneste
14.2. Kl. 11.00 Šuoššjávri kirke
14.2. Kl. 17.00 Maze kirke

VINTERSTEVNE
i Kautokeino 2.–28.2.2021
18.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
19.2. Kl. 19.00 Kautokeino kirke
19.2. Kl. 18.00 Suolovuopmi fjellstue
20.2. Kl. 12.00 Jotka fjellstue
20.2. Kl. 17.00 Máze kirke
21.2. Kl. 11.00 Láhpoluobbal kapell gudstjeneste
21.2. Kl. 11.00Lutherske kirke Kautokeino
21.2. Kl. 17.00Mieron grendehus

26.2. Kl. 18.00 Láhpoluobbal kapell
27.2. Kl. 12.00 Mieron grendehus
27.2. Kl. 17.00 Lutherske kirke Kautokeino
28.2. Kl. 11.00 Kautokeino kirkegudstjeneste
28.2. Kl. 11.00 Máze kirke

VIPPS 600500