Hilsen fra Finnmark
De siste dagene har det vært kaldt på Nordkapplatået. Torsdag ble det mål i underkant av to grader, mens fredag formiddag var det fire grader, skriver Radio Nordkapp.
–Noen turister kjører faktisk etter været, for dem er dette ikke bra. Andre oppsøker det eksotiske Nordkapp, og det som følger med av vær og vind, sier driftsdirektør Sten Marvin Olsen på Nordkapphallen, til Radio Nordkapp.
Av Geir Adelsten Iversen, Sp.
Hvorfor utnytter ikke Norge den store tilgangen på fiskekvoter til oppbygging av en livskraftig industri på kysten?
I stedet konsentreres de store grunnrenteverdiene som fiskekvotene representerer, på stadig færre rederier som tildeles eksklusive fiskerettigheter uten den plagsomme EØS-avtalens konkurranseregulering.
Foredlingsleddet i fiskens produksjonskjede er etter EØS-avtalen fullt ut konkurranseutsatt med fiskeforedlingsindustrien i resten av Europa med tilgang på billigere arbeidskraft. Deler av fiskeindustribedriftene har imidlertid tilgang på eksklusive fiskerettigheter som gir dem også store grunnrenteinntekter. Dette oppnår de gjennom tildelte torsketråltillatelser med leveringsplikt. Tillatelsen er gitt foredlingsanlegg i kommuner fra Lofoten og nordover med dispensasjon fra deltakerlovens § 6 om at det kun er aktive fiskere som kan eie fiskebåter og tildeles kvoter. Formålet etter forskriftene er «å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel fra torsk».
Hvordan kan det da ha seg at mindre enn 10 prosent av de kvotene som tildeles de leveringspliktige trålerne anvendes til formålet om å sikre anlegg som bearbeider fisk stabil råstofftilførsel? I stedet for å styrke norsk fiskeforedling, har disse fiskeindustrirederne med fiskerimyndighetenes støtte funnet det mye mer lønnsomt å eksportere fisken ubearbeidet til utenlandsk fiskeindustri med betydelig billigere arbeidskraft.
Det oppsiktsvekkende er at dette har skjedd og uformelt godkjent av alle fiskeriministrene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet helt siden tidligere fiskeriminister Svein Ludviksen i 2003 omdefinerte den fysiske leveringsplikten til en tilbudsplikt. Det vil si at fiskeindustribedrifter som har fått tildelt konsesjoner på dispensasjon fra deltakerloven for å sikre sine anlegg råstoff for foredling, kan komme seg unna leveringspliktens formål med å tilby råstoff i frosset tilstand til en pris som gjør foredling ulønnsomt. De bryter da selve formålet med leveringsforskriftene og innkasser hele grunnrenta gjennom trålerselskapene. Taperne er alle de lokalsamfunn fiskeindustribedriftene spiller en avgjørende rolle for sysselsetting og bosetting.
Den manglende politiske oppfølging av intensjonene med leveringsforskriftene blir godt illustrert av den sittende fiskeriministeren Odd Emil Ingebrigtsen. I Nordlys 15.07. skriver han at den leveringspliktig trålerkvoten (Kerak-kvoten) som opprinnelig er tildelt tre bedrifter i Vardø for å sikre stabil råstofftilførsel, «kommer tilbake til Vardø om man får etablering av ny industri i Vardø». Og det sier altså fiskeriministeren etter at fiskeindustrien i Vardø er sanert som en følge av at de verdiene som kvotene representerer er fjernet fra Vardø.
På hans bord ligger blant annet en søknad fra Vardø kommune om tilbakeføring av denne kvota til fordeling til den kystfiskeflåten som faktisk leverer fisken til lokale fiskeindustri og mottak og derved tilfredsstiller leveringspliktens formål. Fra fiskeriministeren har ordføreren i Vardø fått det svar at dette ikke lar seg gjøre.
Samtidig sier Ingebrigtsen at han etterlever Riksrevisjonens anbefaling om å «følge systematisk med på hvordan endringer i kvotesystemet påvirker landingsmønsteret og fiskeriaktiviteten i kystsamfunnene». Bakgrunnen for anbefalingen fra Riksrevisjonen var deres analyse som viste at flertallet av fiskerikommunene systematisk har tapt arbeidsplasser og folketall etter 20 år med strukturering og konsentrasjon av fiskerettigheter, stikk i strid med sentrale målsettinger nedfelt i fiskerilovgivningen.
Jeg følger dette opp – skriver fiskeriministeren, ved å reise rundt personlig og har møter med folk på kysten. Konkrete handlinger er imidlertid ikke synlige for å rette opp avvikene mellom fiskerilovgivningens intensjoner og praktisering som Riksrevisjonens rapporterte – støttet opp gjennom Stortingets behandling.
Å reise rundt å snakke med folk uten handlekraft, sikrer ikke stabil råstofftilførsel til anlegg som bearbeider fisk. Det krever praktisering av forskrifter om at kvotene som tildeles til leveringspliktige torsketrålerne skal leveres til de tilgodesette fiskerikommunene etter de opprinnelige intensjonene med ordningen.
Men vi må vente på neste fiskeriminister for at dette skal kunne skje. Senterpartiet er klar til handling så fort vi kommer inn i regjeringskontorene.
Artikkelen er sakset fra Sagat uten forespørsel.
Da Olav Berg Lyngmo kom til Finnmark som prest var det gudstjenester og kasualia (embetshandlinger utenom kirketid). Etter hver som de gamle går bort, blir søndagsmenigheten mindre. Den norske kirke og Samisk kirkeråd er blitt mer liberale etter hvert. Det blir sikkert verre, skriver Lyngmo om kirkelivet før og nå. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde fra Masi og les kirkekommentaren.
Av Olav Berg Lyngmo
(KIRKEKOMMENTAR): Interessen for kirkehistorie og samisk språk i nord gjorde at tjenesten ble i Finnmark. Det var også en kjent sak at Den gamle norske kirke (Dnk) i de to nordligste fylker svært ofte måtte ty til feltprester på grunn av prestemangel. Nå kan man derimot bli prester nesten uten skolering, sammenlignet med gamle dager. I min tid var studietiden og praktikum satt opp til en varighet på syv og et halvt år. Mitt beste praktikum som virkelig var verdifullt, hadde jeg hos gamle prester i nord. Det var visstnok etter at Gunnar Stålsett (Sp) ble Oslos biskop etter en politisk «hestehandel» i Bondevik regjeringen i mars 1998, at utdannelsen til prester i Dnk ble kraftig redusert.
Det mest verdifulle da vi bodde i Lakselv, var tjenesten utenom Forsvaret, særlig i Karasjok og Porsanger. Det var gudstjenester og kasualia. Det skulle senere bli fast tjeneste i Nordkapp. Den lengste og rikeste tiden ble i Kautokeino, stedet jeg fortsatt besøker. Der har Skriften og Den evangelisk-lutherske bekjennelse vært grunnfestet nesten frem til i dag. Etter hvert som de gamle går bort, blir søndagsmenigheten mindre. Dnk og Samisk Kirkeråd er blitt mer liberale etter hvert. Det blir sikkert verre! Hvis en person søker på en prestestilling og er politisk korrekt, blir søkeren tilsatt. I gamle dager var det en teologisk kandidat som fornektet jomfrufødselen. Kandidaten ble dermed ikke ordinert av en bibeltro biskop. Kandidaten ventet bare til ledelsen i Dnk ble liberalisert, så ble han ordinert, og vedkommende er fortsatt i tjeneste i Dnk.
Tana kommune meldte torsdag at de har fått en positiv test på covid-19. Vedkommende bor sørpå, men har vært på besøk i Tana. Smittesporingsteamet melder at det er fire nærkontakter, som nå oppholder seg i Båtsfjord. Nærkontaktene har testet seg, og følges opp der. De isoleres også i sin hjemkommune, skriver iFinnmark.
En israelsk medisin som inhaleres en gang per dag i fem dager, kan ta knekken på covid-19.
Behandlingen som tidligere statsminister Benjamin Netanyahu kalte for mirakelmedisin, er nå godkjent for andre og tredje testrunde. Der skal 152 personer i moderat og alvorlig tilstand få medisinen. Dette vil bli sammenlignet med pasienter som får et virkningsløst medikament, skrev nettavisen Yisrael Hayom.
Den nye medisinen hemmer cytokinstorm, som betyr at immunsystemet blir overstimulert og løper løpsk. Det kan bli livstruende for pasienten. Professor Nadir Arber ved Sourasky Medisinske Senter sa til Jerusalem Post at fem til sju prosent av pasienter med covid-19 utvikler cytokinstorm innen fem til sju dager.
Forsøkene fra februar viste at 29 av 30 pasienter eller 96 prosent ble friske innen noen dager og utskrevet fra sykehus.
Den nye medisinen bruker eksosomer – små bæreposer som trafikkerer mellom cellene – for å levere proteinet CD24 til lungene.
–Dette proteinet ligger på overflaten av cellene og er viktig for å regulere immunforsvaret, forklarte forsker Shiran Shapira ved Arbers laboratorium til Times of Israel.
–Om alt går etter planen, kan medisinen bli tilgjengelig for sykehusene i slutten av 2021, sa Arber.
XO-CD24 er uten bivirkninger, sa Arber i februar.
Hellas forsker på dosering av medisinen fra Israel.
Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL
Abonner og les mer – 500 kroner i året – trykkes hver måned
e-post: karmelin@netvision.net.il
Av Jørgen Høgetveit
(KOMMENTAR): Sett deg ned med Bibelen og fryd deg over alle profetiske løftene som oppfylles i vår tid. Det styrker deg i troen og håpet. Glem ikke at Bibelen pålegger oss å skjønne oss på TIDEN. Både folkene i 1. Krøn. 12, 32, – av Issakars barn menn som forstod sig på tidene, så de visste hvad Israel hadde å gjøre; –» var slikt folk. De kom til David på flukt for Saul. Glem heller ikke at Jesus refset fariseerne fordi de ikke ut fra profetiene så at det var Jesus de hadde foran seg. Paulus minner om det samme i Rom. 13, 11: «Og dette må vi gjøre, da vi kjenner tiden, at timen er kommet da vi skal våkne op av søvne; –» Og nok en sak. Ordet sier i Sakarias 3, 7 at Gud har åpenbart oss alt som skal skje, og profetene gjorde det vi skal gjøre – ransake Skriftene som du kan lese om det i 1. Peter. 1.
Men så til Ordene hos Esaias som har gledet meg nå noen dager. De står i kapittel 49, og vi bør gjøre som profeten, Guds trette tjener, starter med:
«Hør på mig, I øer, og gi akt, I folk fra det fjerne! Herren har kalt mig fra mors liv av, Han har nevnt mitt navn fra min mors skjød. 2 Han har gjort min munn til et skarpt sverd og skjult mig i sin hånds skygge; Han har gjort mig til en blank pil og gjemt mig i sitt kogger. 3 Og Han sa til mig: Du er min tjener, du er Israel, på hvem jeg vil åpenbare min herlighet. 4 Men jeg sa: Forgjeves har jeg arbeidet mig trett, og til ingen nytte har jeg fortært min kraft; men min rett er allikevel hos Herren, og min lønn hos min Gud.»
Neida, det var langt fra forgjeves.
«5 Og nu sier Herren, som fra mors liv har dannet mig til sin tjener, for å føre Jakob tilbake til Ham og samle Israel for Ham, og jeg er æret i Herrens øine, og min Gud er blitt min styrke – 6 Han sier: Det er for lite at du er min tjener til å gjenreise Jakobs stammer og føre den frelste rest av Israel tilbake; så vil jeg da gjøre dig til hedningenes lys, forat min frelse må nå til jordens ende.»
Riktignok sagt ca. 750 år f.Kr. – men sanne og veldige Ord om når Gud samler Sitt folk «forat min frelse må nå til jordens ende.» Merk deg og gled deg ved at det er dette som er hensikten med samlingen vi ser i dag. Merk deg særlig det lille FORAT. Derfor raser verden og satan.
Så lever denne vidunderlige profeten seg inn i Jesus på korset – Israels gjenløser
«7 Så sier Herren, Israels gjenløser, Israels Hellige, til Ham som er foraktet av hver sjel, til Ham som vekker folks avsky, til Ham som er herskeres tjener: Konger skal se det og reise sig, fyrster skal se det og kaste sig ned, for Herrens skyld, som er trofast, for Israels Helliges skyld, som utvalgte dig.» Nå er tiden kommet og de forstår!
Nå er tiden inne for en ny paktslutning med jødene
«8 Så sier Herren: På den tid som behager mig, bønnhører jeg dig, og på frelsens dag hjelper jeg dig, og jeg vil bevare dig og gjøre dig til en pakt for folket, forat du skal gjenreise landet og utskifte de øde arvelodder 9 og si til de fangne: Gå ut! – til dem som er i mørket: Kom frem! På veiene skal de beite, og på alle de bare hauger skal det være beitemark for dem. 10 De skal ikke sulte og ikke tørste, og hverken det glødende sandhav eller solen skal skade dem; for Han som forbarmer sig over dem, skal føre dem og lede dem til kildevell, 11 og jeg vil gjøre alle mine fjell til veier, og mine ryddede veier skal bygges høiere.»
Godt 5 millioner er kommet — og minst 6 millioner til kommer. Herren trøster nå
«12 Se, de kommer langt borte fra, nogen fra nord og nogen fra vest og nogen fra Sinims land. 13 Juble, I himler, og fryd dig, du jord! I fjell, bryt ut i frydesang! For Herren trøster sitt folk, og over sine elendige forbarmer Han sig.»
Jødene klager – forståelig nok, men ikke «Jeg er» – sårmerkene minner Ham
«14 Sion sa: Herren har forlatt mig, Herren har glemt mig. 15 Glemmer vel en kvinne sitt diende barn, så hun ikke forbarmer sig over sitt livs sønn? Om også de glemmer, så glemmer ikke jeg dig. 16 Se, I begge mine hender har jeg tegnet dig, dine murer står alltid for mig.»
Nå samler «Jeg er» jødene for siste gang
«17 Dine barn kommer i hast; de som brøt dig ned og ødela dig, de skal dra bort fra dig. 18 Løft dine øine og se dig omkring! De samler sig alle sammen, de kommer til dig. Så sant jeg lever, sier Herren, du skal iføre dig dem alle sammen som en prydelse og binde dem om dig lik bruden; 19 for dine ruiner og dine øde steder og ditt herjede land – sannelig, nu skal du være for trang for innbyggerne, og dine ødeleggere skal være langt borte. 20 Ennu skal du få høre barna fra din barnløshets dager si: Plassen er for trang for mig; flytt dig, så jeg kan få bo her! 21 Og du skal si i ditt hjerte: Hvem har født mig disse barn? Jeg var jo barnløs og ufruktbar, landflyktig og jaget bort. Og hvem har fostret disse? Jeg var jo enslig tilbake. Hvor var da disse?»
Pass dere – dere hedningefolk – ikke klokt å slåss med «Jakobs Veldige din gjenløser.»
«22 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil løfte min hånd til hedningene og reise mitt banner for folkene, og de skal komme med dine sønner ved barmen, og dine døtre skal de bære på skulderen. 23 Og konger skal være dine fosterfedre, og deres dronninger dine ammer; de skal kaste sig på sitt ansikt til jorden for dig, og dine føtters støv skal de slikke, og du skal kjenne at jeg er Herren, og at de som bier efter mig, ikke skal bli til skamme. 24 Kan vel nogen ta hærfanget fra en kjempe, eller kan fangene slippe fra den som de med rette tilhører? / 25 Ja! For så sier Herren: Både skal fangene tas fra kjempen, og voldsmannens hærfang slippe unda, og med din motpart vil jeg gå i rette, og dine barn vil jeg frelse. 26 Og jeg vil la dine undertrykkere ete sitt eget kjøtt, og av sitt eget blod skal de bli drukne som av druesaft; og alt kjød skal kjenne at jeg, Herren, er din frelser, Jakobs Veldige din gjenløser.»
* * *
Les gjerne også Ap.gj. 15 v. 13 ff., og Rom. 11 – og har du litt tid til overs, så klikk deg inn på www.Kommentar-Avisa.no og la deg informere om de «To hovedlinjer…» Slik oversikt i Bibelsk lys er godt å ha med seg i disse tider.
Artikkelen er fra Kommentar-Avisa.no
Av Bengt Fasteraune (Sp)
Regjeringen Solberg med FrP som regjeringspartner og støttehjul, vil bli husket for en rekke reformer. Regionreform, kommunereform, jernbanereform, «nær»politireformen, osv.
Nettstedet Wikipedia definerer en reform slik: «En reform er i politikken en betegnelse på forandring til det bedre. Dette skal skje lovlig, planlagt og fredelig, i motsetning til en revolusjon som skjer raskt og ofte med hjelp av makt. Reform er en som er, eller er ment å være, til det bedre.» Med dette som utgangspunkt må en ta høyde for at regjeringen Solberg og Frp har hatt en intensjon om at reformene skulle være til det bedre for det norske folk.
Jernbanereformen har vært omtalt som en stor suksess av regjeringen og FrP. Reformen skulle organisere jernbanesektoren slik at konkurransen om persontogtrafikken skulle skje på like vilkår. Togpassasjerene skulle få et bedre togtilbud og bruken av skattepengene våre skulle bli bedre. Og ikke nok med det: Reformen skulle føre til mer innovasjon, mer penger til vedlikehold og antallet offentlig tilsatte skulle bli mindre. Konsekvensen av reformen er at seks ulike jernbaneselskap har tatt over det som før var NSB. Antallet direktører har økt fra 11 til 49, og de seks toppsjefene tjener i snitt over 3,2 millioner kroner hver.
Tidligere samferdselsminister Jon Georg Dale fra FrP har sagt at det er viktig med så mange selskaper og direktører fordi staten, altså skattebetalerne, tjener på en slik konkurranseutsetting. Antallet offentlig tilsatte i jernbanesektoren har økt fra 17.063 til 18.394. I stedet for en reduksjon har det blitt en økning på over 1300 offentlig ansatte, ifølge en reportasje i Aftenposten.
Fire år etter at jernbanereformen ble vedtatt er det på tide å gjøre opp status. Har jernbanereformen til regjeringen Solberg, med en prislapp på over én milliard kroner og 50 direktører med millionlønninger, blitt en reform til det bedre? Har staten, skattebetalerne og passasjerene fått et bedre jernbanetilbud? Ifølge Aftenposten, er det ingen som kan svare på dette. Det er faktisk ingen som har sjekket hva pengene har gått til og det er ingen som har evaluert hva som fungerer og ikke fungerer. Vi kan fastslå at billettprisene ikke har gått ned, det har ikke blitt flere togavganger og vedlikeholdsetterslepet på jernbanenettet har ikke blitt mindre. Vi vet og at mange tidligere ansatte i NSB, som renholdere, konduktører og lokførere, har fått redusert pensjonsrettighetene sine. De har ikke fått det bedre med jernbanereformen.
For Senterpartiet er det viktig at det så fort som mulig blir gjennomført en grundig evaluering av jernbanereformen. Det er lett å vedta at en reform er en suksess som regjeringen har gjort. Å undersøke om det faktisk er slik, er noe annet. Erfaringsmessig er det lite rasjonelt å ha en organisasjon som er så pulverisert som det jernbanesektoren har blitt. Det gir dårlig gjennomføringsevne, uklare ansvarsforhold og lite kompetansebygging. Hvem har egentlig ansvaret for hva? Direktørveldet som har fått utvikle seg er selvfølgelig lukrativt for de gjelder, men det vil ikke føre til en bedre jernbane i Norge. Det var tross alt det jernbanereformen skulle føre til.
Bengt Fasteraune (Sp) er stortingsrepresentant for Oppland og medlem av Stortingets Transport- og kommunikasjonskomite.
Ungdomsskoleelevene i Hasvik kommune skal nå gå på én felles skole. Det vedtok kommunestyret i juni. Trebarnsmor Charlotte Hustad mener kommunen har gjort en dårlig høringsrunde før vedtaket. Nå frykter Hustad at vedtaket kan bidra til fraflytting, melder NRK/Troms og Finnmark.
