• Hopp til primær menyen
  • Hopp til hovedinnhold

Finnmarkshilsen

Hilsen fra Finnmark

  • Hjem
  • Reportasje
  • Nyheter
  • Oppbyggelse
  • Kommentar

Redaksjonen

Norges sjøforsvar heiste homoflagg

14. juni 2021 By Redaksjonen

Kystvaktskipet Tor med homoflagg. (Foto: Kystvakta)

Av Vidar Norberg

Forsvaret i Norge opptrer stadig mer underlig. Det seneste tiltaket var da sju av Sjøforsvarets skip og båter deltok i en homomarkering på byfjorden i Bergen. På kystvaktskipet Tor vaiet det såkalte regnbueflagget.

–For det første er Sjøforsvaret vant til å kommunisere med signalflagg. Det har vi gjort i alle år. I dag kommuniserer vi at vi stiller oss bak denne kampen for mangfold. Det er viktig for oss å si tydelig fra at alle er velkommen til å tjenestegjøre i Sjøforsvaret, sa sjefen for Sjøforsvaret, Rune Andersen til NRK lørdag 12. juni 2021.

Med på seilasen i Bergen var også KNM Hitra,  KNM Olav Tryggvason pluss to skolefartøy og to lettbåter.

Det norske forsvaret blir stadig mer sært. Nå drøfter de spørsmål om brukte truser, tisserør for kvinner i felten, hvordan menn og kvinner kan få det bedre på samme rom, levekår, velferd, klima og annet som ikke har stort å gjøre med et militært forsvar av Norge. Man trenger ikke å vær sterk kar og bære tungt som norsk soldat. Det er nok å bruke hodet. Men det er vel akkurat det Forsvaret i Norge ikke gjør.

Det ene tiåret selger Forsvaret en atomsikker ubåtbase i Troms. Senere leier Forsvaret den tilbake etter at Russland etter sigende har brukt den som opplagssted for trålere. Et tiår avvikler de militærforlegningene i Finnmark, et annet tiår ruster de opp. Forsvaret er som en værhane. Enhver må vel se at ikke alt er helt bra på «velferdsstasjonene» som skal forsvare Norges grenser i krig. I et skarpt møte med fremmede disiplinerte og udisiplinerte soldater kan det nok bli en helt annet opplevelse. Der kan endog voldtekter av norske kvinner stå på programmet. Verre saker også.

Nå er Forsvaret i Norge glad for at amerikanerne viser styrke i nord, når militæret i Norge ikke synes særlig avskrekkende. Men man skal huske på at amerikanerne vinner ikke kriger. De trekker seg som regel ut. Nå er de lei av at de ikke får skikk på Afghanistan. I Irak skulle det ikke mer enn noen rakettangrep fra iranskstøttede terrorister utenfor Bagdad før amerikanerne pakket og reiste til utkanten av Syria. Der er amerikanske soldater tryggere i skyggen av Russlands militære styrker. Noen har sikkert forhåpninger om at USA skal komme å redde Nord-Norge i en gitt situasjon, men den forhåpningen kan bli en fattig trøst. Tror noen at USA vil risikere en atomkrig for å komme Norge til unnsetning når de ikke en gang tåler noen raketter i Bagdad? Amerikanske ubåter vil kanskje bare ha et hyggelig ferieopphold ved kai i den arktiske ishavsbyen Tromsø.

Til all hell har hverken Sovjetunionen eller Russland gjort noe for å erobre Nord-Norge. Så det norske forsvaret kan jo leke med sine homovimpler. Det klarer de, akkurat som de klarte å kollidere fregatten Helge Ingstad med et tankskip.

Krigen mot en stormakt er for Norges del trolig tapt før den kommer ordentlig i gang fra de norske velferdsstasjonenes side. Russiske raketter kan på kort tid ta ut de få norske sentraliserte forsvarspunkter i nord. Og skulle det gå tregt for russerne, har de bittesmå amtomladninger for slike oppgaver.

Bibelen forteller med all tydelighet at homofil praksis er synd. Gud utslettet Sodoma med ild og svovel på grunn av sodomittiske synder. Norges forsvar ligger tynt an om de ypper seg mot selve Guds skaperordning. Dessuten forteller Bibelen at når folk begynner med sodomittiske handlinger, går vettet ut.

Derfor overgav Gud dem til skammelige lyster; for både deres kvinner forvendte den naturlige bruk til den unaturlige, og på samme vis forlot også mennene den naturlige bruk av kvinnen og brente i sin lyst efter hverandre, så at menn drev skjenselsverk med menn, og fikk på sig selv det vederlag for sin forvillelse som rett var. Og likesom de ikke brydde sig om å eie Gud i kunnskap, så overgav Gud dem til et sinn som intet duer… (Rom 11, 26–28)

Filed Under: Kommentar

LYNGMOs FOTO-MINNER: Ødegårdstuen i Kvitkirka

14. juni 2021 By Redaksjonen

Gunnar Helge Ødegårdstuen og tolk Johan Anders O. Eira i Kvitkirka i Kautokeino. Ødegårdstuen arbeidet flere år i Indremisjonsselskapet i Finnmark. Ødegårdstuen ble med i Det evangelisk-lutherske stift i Norge. Han betjente valgmenighetene i Balsfjord og Tromsø. Ødegårdstuen er pensjonist og bor i Tromsdalen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Oppbyggelse

Regneling i Hammerfest

14. juni 2021 By Redaksjonen

Regneling i Hammerfest mandag morgen den 14. juni 2021. Det ventes sol på ettermiddagen med rundt åtte grader. Frisk til laber bris fra sørvest, melder yr. (Foto: Hurtigruten Kong Harald)

Filed Under: Bilder

OPPBYGGELSE

12. juni 2021 By Redaksjonen

Et teppe av vakre stemorsblomster ved Valbergsveien. (Foto: Mette Wright Larsen)

Alt har sin tid. Både til å fødes og å rykkes bort. I denne tiden må man løpe slik at man kan vinne den uforgjengelige seierskrans som er evig liv. Trykk på oppbyggelsesspaltens bilde av stemorsblomster og les mer om dette løpet. (Foto: Mette Wright Larsen)

Filed Under: Bilder

Løp så du vinner kransen

12. juni 2021 By Redaksjonen

Et teppe av vakre stemorsblomster ved Valbergsveien. (Foto: Mette Wright Larsen)

(OPPBYGGELSE): Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt som skjer under himmelen. Det er en tid for å fødes og en tid til å rykke opp det som er plantet, sier Predikeren i kapittel 1.

Dette er en alvorlig påminnelse fra Skaperen om å bruke sin tid rett her på jorden. For før man vet ordet av det, vender ånden tilbake til Gud som gav den (Pred. 12, 7). Her ligger menneskets dype alvor. Derfor skriver Predikeren: «Tenk på din Skaper i din ungdoms dager før de onde dagene kommer og det lir mot de år da du må si jeg har ingen glede av dem.»

Det er en avgjørelse alle mennesker må ta. Vil man følge Gud og ved utgangen av sitt liv gå inn til evig salighet, eller vil man kanskje ikke ta noen avgjørelse om å bli en kristen. Det er også et valg som fører til evig fortapelse uten at man trenger å gjøre noe som helst.

Paulus’ første brev til korintierne 25, 24–27 sammenligner livet med en som løper på idrettsbanen. Han sier man må løpe slik at man vinner seierskransen. Og her er det ikke snakk om en laurbærkrans, medalje eller pokal som støver ned. Paulus kaller det som venter for en uforgjengelig krans. Hedningenes apostel forteller selv at han har stridd den gode strid, fullendt løpet og bevart troen. Så ligger da rettferdighetens krans rede for ham, den som den rettferdige dommer skal gi ham (2. Tim. 4, 7–8).

Sommerdag ved Heimerdalsvatnet. (Foto: Mette Wright Larsen)

Paulus var en nidkjær mann som forfulgte de kristne. Men en dag, da han var på vei til Damaskus for å arrestere kristne så han et sterkt lys, så sterkt at han falt til jorden. Han hørte en stemme si: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg» (Ap.gj. 22, 6–7). Dette møtet med Jesus fikk Paulus til å tenke seg om. Det var påminnelsen til Paulus om å tenke på sin skaper. Han endret hele livskursen og ble hedningenes apostel og gikk inn i løpet om den uforgjengelige krans. Hans livsmål ble at alle skulle vinne denne evige seierskrans.

Denne oppfordringen må alle mennesker tenke igjennom. Det er en himmel å vinne, et helvete å unnfly. Jesus forklarer reglene for dette menneskelivets løp, for at hver den som tror på Ham, skal ha evig liv.

«For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.» Den lille bibel står skrevet i Johannes 3, 16.

Så er det nok for et menneske å bekjenne sine synder for Jesus. Tro at Han renser oss fra all synd (1. Joh. 1, 9) ved sitt blod som ble utgytt for alle mennesker til syndenes forlatelse. Det er dette valget man må ta for livsveien. Det er så enkelt at man knapt kan gå feil. Det er dette Predikeren dypest sett sier man skal tenke på.

Det er også en advarsel i Hebreerne, 3, 7–8: «Derfor, som Den Hellige Ånd sier: I dag om dere hører Hans røst, da forherd ikke deres hjerter…».

Det er ikke sikkert at kallet kommer igjen.

Den som kjenner kallet, men føler at man ikke helt forstår dette, tal med Gud om dette. Paulus sier at Han er ikke langt borte fra en eneste av oss (Ap.gj. 17, 27). Man kan også snakke med en kristen og få veiledning til å starte løpet slik at man kan vinne seierskransen til evig liv.

V.N.

Heimerdalsvatnet så blankt som et speil. (Foto: Mette Wright Larsen)

Jeg råde vil alle i ungdommens dage At de dog i tide må tenke seg om. Man kan ikke kalle de dage tilbake, Man kan ikke vite når Gud holder dom.

Kor: Når lyset blir utslukt, Og himmelens dør blir lukt, Når dagen er omme, Og natten vil komme, Da er det for sent til å tenke seg om.

I dag når du hører den kallende stemme, Han drage deg vil inn i Faderens favn. Ja, titt i din sjel du Hans røst vil fornemme, Han lokker deg ømt og Han nevner ditt navn.

Se tiden den skrider, og dagen den lider, Og solen alt rødmer mot tidenes kveld! Det gjelder for alle å Herren påkalle, Det gjelder å gripe den salige del.

Ja, måtte vi vandre i hånd med hverandre, Og haste med flid imot himmelens land! Det gjelder å bede og holde seg rede, Skal vi kaste anker på salig-hets strand.

V. 1 Mads Ingebrigtsøn Rø (?) , før 1853. V 2–4 Einar Skaatan, 1935.

Utsikt mot Lofothavet. (Foto: Mette Wright Larsen)

Filed Under: Oppbyggelse

LYNGMOs FOTO-MINNER: Lohkan – samling

12. juni 2021 By Redaksjonen

Lohkan – samling i Den lutherske kirke i Kautokeino. Kirken ble vigslet siste søndag i kirkeåret 2007 av biskop Børre Knudsen. (Foto: Olav Berg Lyngmo)

Filed Under: Oppbyggelse

Den første turistgruppen kom til Israel

12. juni 2021 By Redaksjonen

(27.5.2021)Første turistgruppe etter koronapandemien på Ben-Gurion flyplass (Foto: Michael Dimenstein GPO)

Den første turistgruppen til Israel siden utbruddet av koronapandemien ankom Ben-Gurion flyplass den 27. mai.

Den vaksinerte gruppen på 12 teologistudenter fra Concordia Seminary i Missouri i USA ble ledet av pastor Tom Zelt fra Prince of Peace Church. Før de ankom terminalen, ble de møtt med blomster av representanter fra Turistministeriet som ledet dem til PCR-test som kreves av alle som ankommer Israel.

–Dere er de første av det som jeg er sikker på vil bli mange turister som kommer tilbake til det hellige land, sa turistminister Orit Farkash-Hacohen.

Israel ser på måter for å tillate enhver vaksinert turist til å besøke landet, forklarte hun.  

Turen skal vare til 10. juni. Flere grupper var planlagt å komme i kommende to uker.

Artikkelen er fra papirutgaven av KARMEL ISRAEL-NYTT

Abonner og les mer – e-post. karmelin@netvision.net.il

Filed Under: Oppbyggelse

Måsegg var matauk og sport

11. juni 2021 By Redaksjonen

En krykkje ligger på redet på Røst. (Foto: Jon O.)

Å sanke måsegg var både matauk og en sport før i tiden. Eggene duger i all slags bakst. Laks med måsegg og god kokekaffe var en favoritt i gamle dager. Trykk på nyhetsspaltens krykkjebilde og les mer. (Foto: Jon O.)

Filed Under: Bilder

Å sanke måsegg

11. juni 2021 By Redaksjonen

En krykkje ligger på redet på Røst. (Foto: Jon O.)

Av Vidar Norberg

En av vårens gleder før i tiden var å sanke måsegg. I Mehamn var Lille Kamøy nærmeste «fuglereservat». Det kunne være bra med egg der, selv om øya er liten.

Litt lenger ut i Mehamnfjorden ligger Store Kamøy eller Kamøya. Der er det nok flere måser som hekker.

Et av dem som samlet måsegg på Lille Kamøy, var Andreas Andersen i Vevika. Med spissbåt og påhengsmotor dro man av sted.

Noen måser lettet nok når man kom ut og til redene. Egg var der. Det var bare å ta av seg hua og legge egg etter egg i den. Ellers er jo en bøtte ganske hendig når man skal på eggsanking. Enkelte har kanskje litt gress eller noe mykt i bøtta. Da knuses ikke eggene om det skulle være sjø på vei tilbake.

Det er kanskje noen som lurer på om ikke måsen blir sint og farlig når man kommer for å røve eggene. På Lille Kamøy var den ikke farlig. Måsen så nok at overmakta var for stor.

Det gir en god vårfølelse å komme hjem med måsegg. Der kan man ha et helt lite lager av egg til frokst, til bakst og annen matlaging. En av favorittene i gamle dager var brødskive med laks og måsegg som var delt i to og god kokekaffe til.

I dag er det kanskje ikke like stor rift om eggene som før i tiden. Nå foretrekker vel folk flest vanlige egg fra høns, ferdilagt i pakker som kan plukkes eller sankes når man går i butikken.

Kanskje er det ikke så mye måse som før heller. Havna i Mehamn er ikke lenger full av slog, lever og annet måsegodt, ettersom fiskeriene har avtatt og grakse ikke kastes på havet lenger. Dessuten skal visst også den økende bestanden av ørn føre til at måsene går tilbake.

Andreas Andersen i Vevika i Mehamn var en av dem som sanket måsegg. (Foto: Vidar Norberg)

Måsegg

Mest vanlig er det kanskje med egg fra gråmåse, svartbak, fiskemåse og stormåse.

–Krykkjeegg er et velsmakende produkt. Eggene av denne renslige, pertentlige fuglen har ikke den strenge smaken som måsegg generelt, skriver Willy Bertheussen i Gamvik Museums og Historielags årskrift fra 1987.

Han vokste opp på Omgang og sanket egg i «Stauranbergan» eller «Stauran» mellom Omgang og Finnkongkjeila på Nordkyn.

–Vi hadde et godt merke når hekketiden i fjellet nærmet seg. Når krykkja begynte å fly med dott, da var det tid til kontroll. Dott var når fuglene samlet redemateriell, gressstrå sammen med annet bindemiddel fra naturen. Dette ble kalt for dott som ble plassert i nebbet for transport til Stauran.

­­Bertheussen skrev at hekkingen var avhengig mat i havet og værforhold. De første eggene fant han omkring 12. til 15. mai, men vanligvis startet eggleggingen mellom 20. og 25. mai.

Om det skulle være opp til tre egg i redet, så brukte man å ta samtlige. Etter et par dager ble det friske egg i de samme redene. Andre lot et egg ligge igjen når det var tre.

«Lillekamøya» sett fra Vevikneset. (Foto: Vidar Norberg)

Stroppent

Hvordan skal man så vite om egget er ferskt og ikke inneholder blod eller kyllingfostre, er stroppent. Hvis det er flere egg i reiret, kan man bruke disse tommelfingerreglene:

Egg som har rusk og gress fra reiret klistret på, er som regel helt ferske. Eggene som er lagt sist, er lysest i fargen.

Bruk også «vannprøven». Legg eggene i en bøtte kaldt vann. Hvis eggene flyter opp i den butte enden, er det «stroppent», det vil si at kyllingen har begynt å utvikle seg, og egget er uspiselig, skrev Hasvik kommune på sin nettside.

Måsegg serveres som regel hardkokt. Kok måsegget i 15–20 minutter.

Ellers er måsegg kjempefine i bakverk, både i sukkerbrød, vafler og pannekaker, skriver Hasvik kommune på nettsiden.

Store Kamøy sett fra Skittenfjorden. (Foto: Vidar Norberg)

I Nordkynfolkets historie skriver Bjarne Lillevik at på Sydvestnesset nær Markeilfjorden er det en flate hvor måsen hekker, og hvor det i gamle dager ble samlet en del måsegg.

Måsen vet å passe seg og sine egg for ville dyr. Derfor er redene oftes på øyer og i bratte fuglefjell hvor eggene får være i fred.

Skittenfjorden og Kamøya ut mot storhavet. (Foto: Vidar Norberg)

Filed Under: Nyheter

Ap satser på infrastruktur i Finnmark

11. juni 2021 By Redaksjonen

Runar Sjåstad (Ap) (Skjermklipp fra Stortinget 10.04.2018)

Av Runar Sjåstad, 1.kandidaten til Finnmark arbeiderparti

Arbeiderpartiet har en plan for Finnmark. I den nylig framlagte Nasjonal transportplan for 2022-2033) har Arbeiderpartiet ambisiøse planer for Finnmark.

Vegene skal rustes opp. Korridoren fra Hammerfest til finskegrensen, Kivilompolo, skal utbedres.  Det betyr at riksvei 94 fra Hammerfest til Skaidi skal ferdigstilles. Kløfta skal rassikres og utbedres, og Sennalandet skal utbedres slik at vinterregulariteten øker.

I åtte år har Erna Solbergs regjering knapt gjort noe på denne strekningen. Pr. i dag er det kun ett prosjekt i Finnmark; Skarvebergtunnelen.

Finnmarksentreprenørene skal få jobb igjen, fordi Arbeiderpartiet ønsker å dele opp kontraktene slik at ikke bare store kontraktører kan få oppdragene.

Det er satt av midler til opprusting av fylkesveger, og ikke minst midler til rasutsatte områder.

Erna Solbergs regjering har overført utbygging av fiskerihavnene til fylkeskommunene, uten at penger har fulgt med. Det har vært full stopp i utbygging av fiskerihavner. Det ønsker Arbeiderpartiet å gjøre noe med. Vi har i vår Nasjonale transportplan satt av 1, 8 milliarder kroner som fylkeskommunene kan søke på for å få fart i ut bygging av fiskerihavner langs kysten.

Sittende regjering har foreslått en del innseilingsmidler til Kystverket, noe vi støtter fullt ut. Det blir utbedring av molo i Vardø, oppstart av fiskerihavna i Kjøllefjord og mindre tiltak i Gamvik og Kamøyvær. I tillegg til dette kan flere kommuner nå starte søknadsprosess mot Troms og Finnmark fylkeskommune for å få realisert sine prosjekt.

Veger, havner og flyplasser er viktig i Finnmark. Vi har verken tog eller trikk, så for oss er vegutbygging, gode flytilbud og effektive og funksjonelle havner det som gjør at Finnmark kan videreutvikle sine fortrinn og styrke sitt næringsliv.

Arbeiderpartiets forslag i Nasjonal transportplan vil bidra til det.

Pressemeldingen her hentet hos Radio Nordkapp.

Filed Under: Kommentar

  • « Go to Previous Page
  • Gå til side 1
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 325
  • Gå til side 326
  • Gå til side 327
  • Gå til side 328
  • Gå til side 329
  • Interim pages omitted …
  • Gå til side 626
  • Go to Next Page »
Finnmarkshilsen, redaktør Vidar Norberg, e-post: Finnmarkshilsen@gmail.com, telefon: 90082017, konto DNB: 1214.01.69100. Copyright Finnmarkshilsen.no